Måned: oktober 2018

Ildefonso Falcones, Jordens arvinger

Ildefonso Falcones, Jordens arvinger

Da har jeg hatt med meg Hugo på sengekanten i ukesvis. 900 tettskrevne sider, liten skrift og få avsnitt i typisk Falcones-stil og akkurat like fengende som de andre han har skrevet.

Noen har kanskje sett Havets katedral som går på en av filmtilbyderne for tiden. Boken begynner der Havets katedral slutter.

Arnau er blitt  en gammel mann. Vi får følge Hugo, en ung gutt Arnau har tatt under sine vinger.

Jeg må bare innrømme at jeg greier ikke å holde styr på alle landområder, grever og konger og slektninger og navn, men for meg gjør ikke det nå for handlingen får jeg med meg likevel.

Jeg har også lest Fatimas Hånd, en annen av Falcones bøker og den er like bra. Jeg har Barfotdronningen stående i hylla på vent men gleder meg til jeg får tid til å begynne på den også. De er jo så innmari tykke de bøkene hans.

Hugo Llor får et innholdsrikt og spennende liv og for meg ble ikke noe dødperiode i boken, det skjer noe hele tiden.

Omtale fra da jeg leste Fatimas hånd

http://lillasjel.blogg.no/1370273669_bker_mai_2013.html

 

Bilde og tekst er hentet fra Cappelen og dette er et leseeksemplar.

 

For 10 år siden tok Ildefonso Falcones verden med storm med debutromanen Havets katedral. I oppfølgeren Jordens arvinger, tar Falcones oss igjen med til det fargerike og dramatiske Barcelona på 1300-tallet.

Barcelona 1387: Klokkene ringer i alle byens kirketårn, og folk stimler sammen for å se hva som skjer. I folkemengden befinner Arnau Estanyol seg, sammen med 12-årige Hugo Llor, som Arnau har tatt under sine vinger. Arnau har jobbet seg opp til å bli en av byens mest ansette menn, og han har hjulpet Hugo til å få arbeid ved et byens store skipsverft.

Klokkene, som varslet kongens død, varslet også starten på en ny og vanskelig tid for byens borgere, og det går ikke mange dager før det nye regimet får skjebnesvangre konsekvenser for Arnau og Hugo.

Ordet kjærlighet betyr noe helt spesielt for deg

 

 

Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine ord. Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178

Lillasjel finner du her:

http://Www.facebook.com/lillasjel

 

Ordet kjærlighet betyr noe helt spesielt for deg

Du prøver nemlig å leve i kjærlighet

Med kjærlighet i hjertet, når du ut til dine medmennesker

Du prøver å holde stien din ren og gjøre det rette til enhver tid

Noen ganger glemmer du nesten at du er et vanlig menneske som vandrer på jorden

Det er lov å føle at det er ting man ikke får til

Det er som om du prøver å kompensere det du ikke har mulighet til,med å gjøre ekstra mye av det du får til

Du vil jo så mye, men så har du begrensninger som stopper deg

Derfor er det som om du vil gjøre enda mer av det som er mulig for deg

Da skjer det at du mister balansen, vektskåla tipper over og du faller

Legg merke til når du faller, hva som skjer i forkant

Prøv å finne balansen i det du holder på med

Selv om du elsker å være et lys i mørket, må du passe på å nøre oppunder flammen

Og du vet det så inderlig vel for du ser det hos andre

Det er bestandig lettere å se det hos andre enn seg selv

Viljen er sterk og da er det ikke så lett å stoppe når man føler man er i flyt

Men merker liksom ikke at flyten begynner å stoppe opp, før det er bomstopp

 

Selv om det kan være tøffe tak til tider, føler du at stort sett får du det til å flyte

Hovedoppgaven din for tiden er å være hos dine

Å være den trygge ballasten som skal få de opp og frem i livet

Sakte men sikkert utvikler du deg til nye oppgaver

Jo mer tid du får, jo mer vil du vokse inn i de oppgavene

Du er en leder, en lærer og det vil bli flere oppgaver etterhvert som det passer inn i hverdagen din

Du ser det selv også at det er veien du skal inn på

Det er særlig behov for deg hos de små

Barn som vokser opp nå i dag er så åpne

Men ofte har de foreldre som ikke forstår barnets verden

Å jobbe med barn og unge, blir viktig for deg

Du kan allerede nå begynne å tenke tanken

Hva gjør du i årene som kommer for å forberede deg

Ikke gruble på det, men la det komme til deg naturlig

Du vil bli gitt oppgaver underveis som er tilpasset deg og din læring

De vil komme så naturlig at du nesten ikke vil tenke over dem, før det går en stund

Da vil du se sammenhengen

Ikke bare jobbe med barna. men også lære opp barnas foreldre så de forstår hva barna snakker om

Barn er jo ofte mye mer åpne spirituelle enn sine foreldre

De ser ting og hører ting og så blir de møtt med skepsis av de voksne

I årene som kommer vil det bli viktig å lære foreldre og barn å kommunisere om åndeverden

Det blir viktig å lære dem om at det er trygt, ingenting å være redd

Lære dem om kjærligheten som kommer fra kilden og hvodan de best mulig skal leve i fred med seg selv og sin omverden

 

Du ser deg selv ganske godt

Likevel er du litt streng med deg selv

Du forventer så mye

Dette fordi du ønsker deg selvfølgelig, men vær litt snillere med deg selv

Løs litt på snippen, se mer gjennom fingrene med det du ikke får gjort

Ja, vi ser du prøver, men enda litt mer kan du gi slipp

Noen ganger møter du mennesker som ønsker å motarbeide deg

Gi de ikke noe fokus for da gir du dem bare mer energi

Send de gode tanker og la de bare være der uten å la de få noe fokus

De tiltrekkes lyset ditt men så er de ikke klar for det enda, så de føler motstand

Så gir de deg skylden for de ser ikke seg selv

Det er noen som tror at de vet mer og kan mer enn alle andre

De får da motstand mot læring og stritter imot

De tror de ser veien sin, men så vandrer de litt i mørke

Det eneste du kan gjøre er å holde deg nøytral og holde opp ditt eget lys

Det er ikke ditt ansvar å ta vare på dem eller advare mot dem eller verne noen mot dem

Alle må ha ansvar for sitt eget liv og egen væremåte, så la de gå, de du føler ikke er klar

De vil komme etter når tiden er inne

Kanskje er de der bare for å lære deg noe også

Så gi slipp på dem, la de gå, så vil tiden vise om veiene deres møtes igjen

 

LIkevel er det som du på noen felter holder deg tilbake

Du er ikke redd for å være synlig, men likevel er det noe du holder igjen på

Som om det ikke er alt du har lyst til å vise frem at du kan

Du tenker at du bør ikke si for mye heller

Nei, balanse er nøkkelordet der også, men samtidig stol på stemmen inni deg

Når noe kommer igjen og igjen, er det tid for å handle

Så er du i tvil, vent litt og se om det kommer tilbake

Du vet egentlig at du ser forbi fasader og skiller mellom ekte og falsk

Derfor bør du stole mer på deg selv i disse situasjonene

Hold litt avstand og føl inni deg hva som blir riktig

Da vil løsnngen komme til deg

Du har ofte fine løsninger på vanskelige ting, for du tenker litt annerledes

Derfor kan du finne fine måter å fikse konflikter på, uten at noen blir skadelidende

Du er et klokt menneske med god innsikt i både deg selv og andre

Du er en fin ambassadør for kilden i det å spre kjærlighet

Og du gjør det bare ved å være deg selv, det er det fineste av alt

Du prøver ikke å være noe du ikke er, du bare er deg selv

Det var våre ord til deg

 

Slipp ned skuldrene dine og pust

Av og til glemmer du deg selv og det får konsekvenser for deg

Du merker det på kroppen hvis det blir for mye, så være forsiktig

Du må fylle på kurven din, ikke la alt rase ut

Kurven din har en litt dårlig bunn, så ofte kan bunnen falle ut

Det er derfor viktig at du tar vare på deg selv

Åndelig utvikling krever også  perioder med stillhet og ro

Unn deg derfor egentid når du får det til, det er viktig for deg

Legg merke til de som kommer deg i møte i tiden som kommer

Både mennesker og situasjoner vil bli gitt deg for læring

Men husk å ikke stresse med det, for det kommer til riktig tid

Overser du noe, vil det komme igjen, det vet jo godt

Du er allerede en vakker, vakker rose

Du er i blomstringstid og det skal du fortsette å være

Du er et lys i mørket for alle du møter som har behov for det

Takk for det du gjør for alle rundt deg

Du gjør mye mer enn det du ser selv

For husk at du er ikke nødt til å møte mennesker fysisk for å være der for dem

Det vet du jo egentlig også, men glemmer det litt lett

Ved hjelp av energiene dine, når du mange allerede

Vi sier takk for jobben du gjør, du vakre sjel på jorden

 

 

 

 

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier og tro på det

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier og tro på det

Jeg er helt sikker på at det er en setning veldig mange av oss har tenkt.

I møte med helsevesen og trygdeetaten, ja også i utdanningssektoren.

Men også sammen med familie og venner.

Ja, hver og en av oss kunne sikkert blitt mye flinkere.

Jeg vet ihvertfall at jeg burde vært det, enda jeg selv er i samme situasjon.

 

Jeg gikk på en liten smell igjen, men denne gangen tar jeg det veldig rolig, i trygg forvissning om at det går over.

Det er disse usynlige grensene, vet dere. 

De vi ikke ser før vi har tråkket over dem.

Egentlig var de ganske synlig for meg denne gangen, men jeg lukket ørene når kroppen ropte. 

Igjen trodde jeg at jeg visste så mye bedre enn den. 

Jo, dere husker kanskje trappegåingen jeg gikk i gang med.

http://lillasjel.blogg.no/1539336521_den_ene_tingen_du_bestemmer_deg_for_i_dag_som_kan_gjre_en_stor_forskjell.html

Etter fire dager sa kroppen, ro deg ned.

Etter femte dagen ropte den og etter sjette dagen forstod jeg at  nå vil den ha pause.

Så langt, alt greit, men det jeg ikke tenkte på, var at jeg jo skulle tur retur Trondheim, med fullt program.

Spennende bokmøte, nydelige menneskemøter.

http://lillasjel.blogg.no/1539790395_hst_2018_aschehoug.html

http://lillasjel.blogg.no/1540206266_romsdalen_har_pyntet_seg_i_flomstor_elv_og_hsfarger.html

 

Alt gikk superfint, hjem igjen, flere menneskemøter og der forsvant både knær og krefter.

Veldig vondt i begge knærne og helt uten krefter.

Sånn at skal du sette på oppvaskmaskinen, er kroppen så sliten, at den greier ikke holde deg oppe.

Du må hvile før og etter.

Men nå tok jeg det med knusende ro.

Jeg har hatt noen dager med minimal fysisk aktivitet og sakte, men sikkert kommer kreftene tilbake.

Jeg vet at dette må jeg kanskje forholde meg til.

Legen min sier at han vet ikke om kroppen klarer å bli frisk, at jeg må lære meg å leve med det.

Og det godtar jeg.

Jeg føler meg heldig, for det er veldig mye jeg har mulighet til i livet, som mange andre må se langt etter.

Jeg har et innholdsrikt godt liv på alle måter.

De aller fleste av mine dager er gode dager, selv om noen av dem har begrensinger i seg.

Men det er utgangspunktet for overskriften i dag.

 

Hvorfor kan de ikke bare høre hva jeg sier, og tro på det

Jeg har selv kommet så langt i mine prosesser at jeg stort sett blir trodd.

Heldigvis både mine nære familie og mine venner lar meg selv sette grensene, uten å stille spørsmål.

Men ofte møter også jeg uforstand.

Og jeg vet dette er noe så innmari mange sliter med.

Det er en av de tingene som gjør det å ha en kronisk sykdom så vanskelig.

Mange sykdommer er usynlige.

Vi møter en bekjent og denne ser svært aktiv ut. 

Det kan være seg i et selskap, på teater eller hva som helst.

Vedkommende er blid og pratsom og dere har det kjekt sammen.

Dere snakker om hva dere gjør på og denne personen forteller deg hun/han er ufør.

http://lillasjel.blogg.no/1477913941_31102016.html

Du tenker at vedkommende ser ikke mye syk ut.

Kanskje dere møtes igjen en dag og personen ser like frisk og opplagt ut.

 

 

Det er da du må forstå at du får se glansbildet.

Det er glansbildene våre vi liker å vise frem til andre.

Alle vil vise frem sine gode sider, de vil nyte øyeblikkene, når kroppen er med dem.

De stundene kroppen spiller på lag 

Man vil kjenne beruselsen det er, når man kan få være den man egentlig er.

Disse øyeblikkene, de gode dagene, de er så verdifulle.

 

Du får ikke se når vedkommende ligger til sengs med store smerter på et mørkt rom i tre dager for å klare å komme seg opp igjen.

Du får ikke se frykten de bærer på inni seg, hver gang de skal på noe, for de er redd de må avlyse

Du får ikke se alle….. Nei, dessverre det kan jeg ikke bli med på, for jeg har allerede en avtale denne uken.

De vet selv at for å klare den avtalen, må de hvile både før og etter, mens det du ser er et smilende opplagt og engasjert menneske.

Slik kunne jeg forklart side opp og side ned, men vi skal komme til poenget.

 

 

Det er der du kommer inn.

Eller rettere sagt, det er i de møtene du ikke skal komme inn med……

-Ja, du må begynne å bevege deg mer, ikke rart du blir fort sliten, når du er så mye i to.

-Alle blir jo slitne når de trimmer, det går over etter noen dager.

-Man må være holde ut litt så blir det bedre.

-Hvis man er mye hjemme, kommer man seg ikke ut til slutt, så man må bare presse seg litt.

-Jeg kjenner noen som begynte å trene og de ble friske, så du må bare stå på.

-Har du tenkt over kostholdet ditt.

-Ta deg sammen litt du nå da for en gangs skyld, du trenger nå ikke å gå hjem enda.

-Jeg husker nå du fortalte du var på tur hele dagen, hvordan greide du det da hvis du ikke greier noe nå.

-I går når jeg møtte deg så du jo helt fin ut.

-Du må tenke positivt vettu, ikke tro på forhånd at du ikke får til.

 

Lytt til det som blir fortalt deg og tro på det.

Ja, gode råd kan være fine, men la det være opp til den enkelte å bestemme om det er riktig for dem.

Du vet ikke noe om hvor mye positiv tenking de bruker i en vanlig hverdag, for å klare de tingene de må.

De er ikke dumme.

De vet at bevegelse er viktig, at kosthold er viktig, at de ikke bør røyke, osv, men de har kanskje ikke krefter nok til å deale med alt, for de har så mye de må bruke positiv energi og krefter til.

Viljestyrken kan føles innimellom som den er oppbrukt.

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt

Du vet ikke at noen må bruke 14 dager med utmattelse og feber, der du hvilte et par timer og var OK.

Dette vet ikke du noe om, derfor skal du være forsiktig.

Og det mest viktigste er å tro på de som forteller det.

 

 

Det spiller ingen rolle om du ikke kan forstå dette.

Du er ikke nødt til å forstå, du skal bare lytte og tro på det som blir sagt.

Du trenger ikke innerst inne å tro det heller, bare du later som om du tror.

Bare du lar vedkommende slippe å forklare seg 

 

For når de forklarer, ja da kommer du med nye motargument.

Slik som jeg med trappegåingen, ja da burde jeg gått bakker istedenfor.

Da nytter det ikke at jeg sier at jeg må gjøre noe som er lett tilgjengelig. 

Dette fordi jeg ikke bestandig klarer å tvinge meg til det som er litt slitsomt.

Da kommer neste argument med at jeg må bevege meg, ja tror dere ikke jeg vet at bevegelse er viktig eller.

 

Er det noen som ikke har det sånn at det er ting de ikke klarer å ta tak i

Men som likevel forventer at andre skal klare det.

Greier du kanskje å gjøre alt du vet er riktig for deg, og hver eneste dag.

Har ikke du noe du ikke greier å endre, eller noe du burde sluttet med eller begynt med.

Jo  alle har det, men de som er kronisk syke, de har mye mer og de greier bare ikke med alt.

Når du bruker all din energi på ting som for andre er bagateller, ja da har du også brukt opp mye av viljestyrken den dagen, kanskje for flere dager.

Kan du ikke derfor bare lytte og si ok, jeg forstår du gjør så godt du kan

Ja, for det er tingen nemlig.

Vi gjør alle så godt vi kan.

Så hør hva jeg sier og tro på det

Eller ihvertfall lat som om du tror på det.

I dag

Er det å være ufør, mer som en ferie, del to

Sorg over kronisk sykdom

Bli frisk prosjekt ruller videre

Gode leveregler ved lavt stoffskifte

 

Romsdalen har pyntet seg i flomstor elv og høsfarger

Mandag 15. oktober skulle jeg ta toget til Trondheim på Aschehougs høstmøte. Fordi det var rødt farenivå ved fjellpartiet Mannen, var det buss fra Åndalsnes til Dombås istedetfor tog. Toglinjen ligger nærmere fjellet enn veien, derfor blir toglinjen stengt når det er rødt farenivå.

Romsdalen var svært vakker denne dagen så å bivåne den fra bussvindu var ikke noe ulempe. Selvfølgelig får man ikke topp kvalitet på bildene når man tar dem ut av vinduet i fart og ofte blir det gjenskinn i ruten, men bildene kan godt nytes likevel.

Der oppe i dalen ser vi Bispen, Kongen og Dronninga. Trollstigveien går halvveis opp i fjellet Bispen som vi kan skimte toppen på litt til venstre i bildet.

Romsdalshorn prøvde å gjemme seg litt når vi nærmet oss.

Vi nærmer oss Trolltindene

Trolltindene med Trollveggen, Europas høyeste loddrette fall på 1000 meter. bestandig like vakkert.

Men trolsk var det også å se nedover dalen der tåken lå igjen som små bomullsdotter

Fjellpartiet ved Mannen som man håper så inderlig snart vil rase fra seg så mye at det blir fred for de som bor der som gang på gang må flytte. Denne uken er det meldt regn hele uken så vi får håpe noe skjer, hvis det da ikke blir så kaldt at det snør,

Litt høyere oppe er dalen så trang at det er bare vei, jernbane og elv som får plass. Elva som bruker å være bitteliten på denne tiden, er nå flomstor.

Vermafossen. Her er det et kraftverk og det var enorme krefter i  vannet nå når fossen var så stor.

Kylling bru

Sukk, sier jeg, er det vel ikke vakkert.

#Romsdalen #Trolltindene #Mannen #Trollstigen #Åndalsnes #Romsdalshorn

Laura Lippman, Brent av solen

Laura Lippman, Brent av solen

Det står utenpå boken at Lippman er en av de beste romanforfattere som finnes. Washington Post står for det utsagnet. Jeg er ikke enig med Washington Post.

Flere krimforfattere har uttalt seg at hun skriver som en drøm og er en av de beste krimforfatterne i dag så det må være noe jeg har oversett.

Jeg fant ikke denne spennende og jeg synes mye av det var patetisk skrevet rett og slett.

Sitat: Han senker blikket og får øye på en flekk på skjorta, kaffe fra frokosten. Birdy ville aldri latt ham gå ut av huset slik. Det plager Irving at han har gått rundt med en flekk, selv om de eneste han har truffet hele formiddagen, er Susie og Pauline.

Sitat:

Kanskje han burde sette det smørbrødet på menyen. Ikke med tomater, de er ikke i sesong, men bacon og ost går aldri av moten.

Sukk, kan ikke ha tomater på smørbrødet, for det er utenfor tomatsesong? Hvorfor bry seg med å skrive om en flekk på skjorta når det har ingenting med hverken person og handling å gjøre, nesten som om det trengs litt flere ord for å fylle boken.

Det skal være en spenningsroman og mange liker sikkert denne sjangeren. Ikke noen blodige detaljer og sakte men sikkert får man vite mer og mer til det kommer en avslutning, men for meg, dette ble mer irritasjon enn spenning og glede.

Men jeg likte ikke Stoner heller, som millioner av mennesker skryter opp i skyene, så det kan være de samme millionene liker denne også.

Bilde og tekst er hentet fra forlaget Font sine sider og boken er et leseeksemplar.

Den amerikanske forfatteren Laura Lippman har vunnet et tyvetalls priser for sine glimrende spenningsromaner, og hun har Gillian Flynn og Stephen King blant sine største fans. Brent av solen er en psykologisk spenningsroman og en forførende og moderne krim-noir som får deg til å minnes mesterverket Postmannen ringer alltid to ganger.

Tobarnsmoren Pauline og selgeren Adam møtes på en nedslitt kro i den lille byen Belleville, et sted som virker «lappet sammen av andre byers levninger». Hun har tenkt seg vestover, og han hevder å være på gjennomreise. Likevel blir begge værende. I løpet av sommeren hengir de seg ubønnhørlig til et lidenskapelig kjærlighetsforhold. Men begge holder noe igjen fra den andre farlige, kanskje dødelige hemmeligheter. Så mister noen livet. Var det en ulykke, eller ledd i en plan? Adam og Polly er nå så fanget i hverandres liv og løgner at ingen av dem vet hvordan de skal unnslippe ikke engang om de ønsker det. Er kjærligheten sterk nok til å tåle sannheten, eller vil den ødelegge dem?

Du er klar for en liten kursendring

 

Lillasjelord skrevet på bestilling.  Ønsker du å få dine ord skrevet, ta kontakt på facebook på LIllasjel der, eller sms 9946 7178.

Det eneste jeg trenger er navnet ditt og et bilde hvis du har. Du bestemmer selv om de skal publiseres i bloggen.

 

Du er klar for en liten kursendring

Du er klar for å utfordre deg selv litt

Gjøre noe nytt eller mer av det du liker

Du har så sterke sanser og nå må du bruke de mer

Ny utvikling og læring

Gjerne på flere felt

Ikke bare de spirituelle sansene dine, men også kreativiteten, kan få blomstre enda mer

Du trenger å fly litt

Sveve avgårde i energiene

Oppleve de store lykkelige øyeblikkene, når du er i flyt

Ja, du vet hva vi snakker om, du har vært der

Men så gliipper de for deg og blir borte og så blir du motløs

Men de vil komme bare i øyeblikk, du må nyte de som ferskvare

Du må gi deg selv stillhet og ro for å finne de

Og du må se tegnene rundt deg

De er der, men du er litt for opptatt av å gruble på det trivielle og så ser du de ikke

Nå er tiden inne for deg til å la sjelen din fly avgårde

Uten at du skal kritisere eller stoppe den

Kreativitet, sang, musikk, farger, lytt til hva hjertet ditt sier

Du skal blomstre nå, du skal ta vingene fatt, du skal slippe deg løs

Nå er tiden her, din tid, tid til å være deg

 

Du er et vidunderlig vakkert menneske

Du har et varmt hjerte for dine medmennesker

Du er der for så mange, men nå skal du prioritere mer deg selv i en periode

Du skal brette ut kronbladene dine og tillate deg å blomstre

Ja, jeg prøver sier du

Nå skal du ikke bare prøve, du skal tillate

Det er litt der, det henger igjen for deg

Det er noe du har i bagasjen som stopper deg

Noe med at hvis du tar av på kreativiteten og spiritualitetens vinger, så vil du bli stoppet

Du hørte så ofte at nå må du roe deg ned

Du med alle dine fantasier, du er så annerledes, nå må du stoppe å filosofere

Nei, du skal ikke stoppe, nå skal du bruke alt av det

For det er så fargerik du er og når du tar i bruk alle fargene dine, så vil gleden fylle hele deg

Den gleden vil gi fantastisk strålende energier, som igjen når ut til alle

Noen dager vil det bli som om du svever på luftputer av glede

Du vil oppdage en storhet fra kilden, som du ikke har kunne drømme om

Du har fått en forsmak mange ganger, men nå vil det blir en større del av deg

Det gleder vi oss så veldig til å se

Det er derfor du er her på jorden

For når du gjør dette, setter deg helt fri, så vil nye oppgaver bli gitt deg

Nye spennende oppgaver som du vil elske

Det vil omfatte andre mennesker, både små og store, to og firbeinte

Det vil glede hjertet ditt og alt vil falle på plass

Du vil se at alt du har lært, har vært nyttig for deg og at du nå kan bruke erfaringen

Vi gleder oss sammen med deg og ønsker deg lykke til

Det var våre ord til deg

 

Du trenger bare å løfte vingene så er du klar

Det er bare et lite skritt igjen og det er å bestemme seg

Du må si jeg, jeg er her

Jeg er klar for å være et verktøy for kjærlighet

Jeg vil ut og spre budskapet til andre jeg møter på veien

Jeg vil omfavne meg selv og alle aspekter ved meg

Jeg vil elske all min styrke og all min svakhet

Det gjør meg til et helt menneske og jeg er verdifull

Nå er jeg klar for å være meg selv fullt ut

Tusen takk for at du er der og vier ditt liv til kjærligheten

Du verden hvor vakker du er og enda vakrere blir du når du lar stråleglansen vokse seg større

Vi gleder oss sammen med deg

Noen ord fra meg skal det bli

 

Dette er Lillasjelord fra noen som har gått bort, skrevet på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt på Lillasjel

eller sms 9946 7178

 

Noen ord fra meg skal det bli

Selv om jeg ikke er en som bruker store ord

Nei, jeg var et jordnært menneske som brukte ord når jeg måtte bruke de

Jeg slengte ikke rundt meg med ord som vakker og kjærlighet og alt som skal være så fint i dag

Jeg sa det som måtte sies og jeg kalte en spade for en spade

Å gå rundt grøten og smiske, det var bare ikke meg

Og jeg kunne ikke fordra de som gjorde det

Som brukte store ord for å innynde seg med noen

Som regel fulgte et falsk smil og falske løfter med på kjøpet

Nei, slik er ikke jeg, men ord skal det likevel bli, når du ber om de

 

Kjærlighet for meg er en naturlig del av det å ha barn

Kanskje var jeg ikke flink nok til å fortelle det

Jeg tok det kanskje som en selvfølge at dere skulle forstå

Jeg ser nok nå at jeg skulle kanskje åpnet litt mer opp

Vist litt mer av meg selv

Vist dere litt mer varme og kjærlighet

Det var jo ikke det at dere ikke følte det, men jeg var ikke en person som øste ut kjærlige ord og handlinger

Det er bare ikke sånn jeg er

Det betyr jo ikke at jeg ikke er glad i dere fordi

Det er jeg jo og du vet det også

 

Livet var et helt annet før

Det var mer hverdager

Gjøremål fra morgen til kveld uten de helt store utskeielsene

Ikke slik som de dag når folk drar på ferie hit og dit

Vi var nok ikke skapt slik, det var ikke vanlig

Det var fint folk som kunne holde på sånn

Å kunne sitte ute med en kaffekopp sommertid var jeg glad i

Å høre småfuglene kvitre i bakgrunnen

Gjerne sammen med en venninne mens vi bivånet ungene leke

Og diskuterte de siste begivenhetene rundt oss

Og det var jo ikke de store begivenheter heller etter nå tids dato

Men vi hadde det bra, syntes vi selv og det fikk være nok

Det var ikke solskinn hver dag, slik de forventer nå

 

Jeg var glad i å bake

Lefser og flatbrød og takkebakst

Da møttes vi flere og jobbet sammen

Det var trivelige dager når melet suste rundt ørene på oss og latteren hang løst

Jeg var mye sliten til tider og hadde da litt lite tålmodighet

Jeg hadde nok med det som måtte gjøres og fikk nok litt kort lunte

Å skulle ønske det annerledes, det nytter ikke

Det var slik det var, jeg gjorde det beste jeg kunne

Slik jeg ser det nå, skulle jeg nok ha unt meg mer hvile og hatt mer tid og ork til dere

Det var som om kreftene bare ble mer og mer bort ettersom årene gikk

Jeg var nok ikke så flink til å sette ord på det heller

Jeg skulle gjort noe med det på et tidligere stadie

 

Lekekamerater hadde du nok av

De føyk inn og ut dørene til stadighet

Noen ganger føyset jeg dere alle ut

Dere lekte gjemsel over alt og det var noen ganger jeg nesten snublet i dere

Da jagde jeg dere ut for leke

Så kom dere inn og var sultne og vi dekket på bord til alle

Kakao og nysmørte lefser var noe av det beste du visste

Fine minner er det fra dere var små

Man må dvele ved det som godt er og la det andre fare

Noen minner liker vi ikke og da lar vi de gå

Det har ikke vært så lett bestandig, det vet du også alt om

Men vi kom oss igjennom det også, du og jeg

Helskinnet også, og kunne legge det bak oss

Men det snakker vi ikke mer om, det er over

Slik var det og ferdig med det

Jeg orker ikke utbrodere det, som ikke er noe mer å snakke om

Det ble som det ble og nå er det ikke mer å dvele med

 

Det ble ganske lett å gå

Dere syntes nok det var noe tyngre enn det ble for meg

Det er nok sånn at man forsvinner litt før det hele skjer

Jeg fikk hjelp og det gikk helt greit

Jeg var ikke redd på slutten, så det skal du ikke tenke på

Ofte er det verre for de som er rundt en , enn det er for en selv

Det er slik jeg erfarte det så finn fred ved det

Jeg er mer opptatt av å takke for alle de gode dagene jeg fikk, enn å dvele med de vonde

Tøffe tak er noe alle må regne med i livet

 

De gode dagene for meg var som jeg sa, å sitte ute blant fuglene

Men også å være ved sjøen

Å kunne ta en biltur var bestandig fint

Da koste vi oss alle sammen, slik jeg husker det

Du ble litt lett bilsyk så vi måtte stoppe ofte

Noen ganger lurte du oss og sa du var syk, bare fordi du ville at vi skulle stoppe

Når vi så stoppet var du frisk og sprang lett bortover tuene

Særlig hvis det var et sted der de solgte iskrem, ja da ble du superfrisk på et øyeblikk

Ta vare på deg selv, kjære du

Ta ansvar for ditt eget liv og ikke la deg styre av noen

Du har en sterk indre styrke og du klarer deg godt

Vær ikke engstelig og bekymre deg, det er så bortkastet

Nyt heller dagene du får, de gode dagene,  la de veie tyngst på vektskålene

Når du ser småfuglene komme, da vet du at der er jeg blant dere

Og er det en liten en som pikker på vinduet ditt, så kan det jo være meg

Jeg er svært glad i deg, det skal du vite og det skal du aldri tvile på

Jeg er hos deg når du måtte ønske å ha meg der

Hvis det er noe du står fast i, så spør meg så kan det hende du kjenner at jeg napper deg litt i håret

Og det kan hende du får et svar også

Du skal ikke se bort fra det, for jeg vil bestandig være nær deg

Kanskje enda mer nå enn jeg brukte når jeg skulle vært der

Jeg sier bare, ha det bra så lenge, vi snakkes når du vil det

 

 

 

Gail Honeyman, Eleanor Oliphant har det helt fint

Gail Honeyman, Eleanor Oliphant har det helt fint

Når jeg la boken sammen, tenkte jeg at nå må jeg slutte å lese bøker. Nok en gang må jeg ta farvel med mennesker jeg blir så inderlig glad i. Familien i En lykkes dag, Ernest og Gracie i boken Kjærlighet og andre trøstepremier og nå Eleanor og Raymond i Eleanor Oliphant har det helt fint.

Foreløbig har jeg ikke sett noen som ikke har likt denne boken og jeg kan ikke forstå at det kan bli noen heller. Den er et mesterverk, hverken mer  eller mindre. Måten den er skrevet på er bare helt utrolig bra. Hvordan Eleanor ser seg selv og det hun opplever, med klokskap og innsikt og galgenhumor, men samtidig hvordan hun har gjemt de vonde minnene så langt inni seg at hun ikke finner de igjen og ikke vil finne de heller.

Vi forstår jo umiddelbart at det er mye som ligger bak Eleanors væremåte og sakte, men sikkert blir vi kjent med både henne og historien hennes og det føles som om vi får høre den samtidig med henne på et vis, at vi får være med i hennes prosesser.

Romanen er også lærerik for det omhandler menneskets følelser og hvordan man blir preget av det man opplever og hvordan man kan kjempe seg tilbake til den virkelighet som andre opplever, å leve, ikke bare å overleve.

Takk til Eleanor Oliphant at du har latt meg bli kjent med deg, jeg vil gjerne være din venn.

Det er drøssevis av nydelig skrevne sitater å plukke fra boken, men et knippe får dere her.

Sitat:
Jeg smilte til henne. Tenk å være mottager av takknemlighet og varm aktelse to ganger på èn dag! Jeg har aldri ant at små velgjerninger kunne utløse slik uforfalsket, sjenerøs respons. Det føltes som om en glød ble tent inni meg – ingen flammende ild, men mer et lite, stødig stearinlys.

Sitat:

Livet mitt, såpass skjønte jeg, var blitt helt feil. Fullstendig og fullkomment feil. Jeg burde ikke leve på denne måten. Ingen burde leve på denne måten. Problemet var at jeg rett og slett ikke viste hvordan jeg skulle ordne opp i det. Mammas måte var feil, det visste jeg. Men ingen hadde noen gang vist meg den riktige måten å leve livet på. og selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne i alle år, så visste jeg rett og slett ikke hvordan jeg skulle ordene opp i saker og ting. Jeg var et uløselig kryssord.

Humor er det masse av:
Jeg lengtet etter å komme ut i naturlig lys og frisk luft igjen. Skjønnhetspalassets forgylte rammer var ikke mitt foretrukne habitat. I likhet med høna som hadde lagt eggene til smørbrødet mitt, var jeg av den mer frittgående typen.

Sitat:

Han gikk med hendene i lommen på den lavtsittende dongeribuksen og hadde på seg en merkelig, stor ull-lue jeg ikke hadde sett før. Den så ut som noe et ondskapsfullt tysk troll kunne ha hatt på hodet på illustrasjonen fra et 1800-talls eventyr, kanskje et som handler om en baker som var slem mot barn og som fikk sin velfortjente  straff av en flokk med alver. Jeg likte den ganske godt,

Konklusjon: Alle som liker å lese må lese Eleanor Oliphant har det helt fint.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar.

Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg. Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse.
Bortsett fra, kanskje, alt.

 

Mer om nye tanker

 

 

 

Jeg snakket i går om det å tenke nye tanker.

http://lillasjel.blogg.no/1539851683_for__f_til_endring_m_man_tenke_nye_tanker.html

At vi ikke kommer videre, hvis alle bare er enige hele tiden,

Jeg er så heldig at jeg har venninner jeg kan være uenig sammen med.

Jeg har jo ofte noen ville ideer om hvordan ting kan henge sammen.

Mye av mine funderinger går på at jeg liker at ting har en logisk forklaring

At det spirituelle egentlig ikke er så mystisk, men kan forklares.

Derfor tror jeg også det kan bevises etterhvert

Ånd og energi er også nye tanker for meg som jeg føler er logisk

http://lillasjel.blogg.no/1520179305_nd_og_energi.html

 

Vi var noen som diskuterte det med energibaner her en dag.

Jeg har ikke tenkt så mye på det, så foreløbig kjenner jeg at jeg er litt skeptisk.

Nå skal det sies at jeg ofte er skeptisk når jeg hører noe.

Jeg må lære mer, føle på det, gjerne få noen svar i hodet, før jeg tar standpunkt.

Men også etter at jeg har tatt det standpunktet, er jeg veldig åpen for at det kan være feil.

Det er et område hvor jeg renser og renser og det blir ikke bra.

Da er det fint å høre at også andre som renser energi, møter på sånne områder.

Det er da jeg funderer på, er det noen som sier det er energibelter fordi de ikke får til å rense der.

Finnes der en annen årsak.

Men jeg grubler ikke på det, jeg tenker tanken og så får den svirre rundt i atmosfæren.

Kanskje dukker det opp et svar jeg kan føle er riktig, kanskje ikke.

Men jeg gir ikke opp enda, jeg fortsetter med det området for å se hva som skjer.

 

De andre nye tankene som kom her en dag var om sjelen vår.

99 prosent tror jo vi lever mange liv.

Så har man sånne rariteter som meg, som stiller spørsmål ved det.

Igjen fordi jeg ikke finner det logisk.

Jeg tror på en måte på tidligere liv, men ikke med den sjelen jeg har nå.

Jeg tror ikke en sjel vandrer opp og ned i generasjon etter generasjon for å bli opplyst og utviklet.

http://lillasjel.blogg.no/1455535134_hvordan_blir_sjelen_s.html

 

Jeg tror sjelen vår blir satt sammen til å passe det livet vi skal ha på jorden.

Eller kanskje det er tilfeldig hvordan den blir sammensatt.

Men jeg tror den blir satt sammen av energier fra tidligere sjeler.

Derfor kan vi lettere lese oss tilbake i tid til de som har hatt tilsvarende sjel.

Som om vi nøster i energitråder, på et vis, for å lage et bilde av det.

Så kom den nye tanken her en dag.

Når sjelen så har fått tilført lærdom her på jorden, særlig om følelser og kropp som mennesket har mye av.

Da går den tilbake til sjeleriket og løser seg opp igjen.

Da vil den lærdommen løfte hele sjeleriket så alle de neste sjeler vil nyte godt av den lærdommen.

Slik vil sjeleriket utvikles for hver ny sjel som har levd et liv og kommer tilbake.

En sjelevenn vil da være en venn der vi gjenkjenner mange av de energifrekvensene vi selv har.

Og en tvillingsjel vil være en med en sjel, som er veldig tilnærmet lik vår egen.

http://lillasjel.blogg.no/1421754629_sre_nye_tanker_dukker.html

 

Når jeg tenker disse tankene, føles de så innmari riktig for da får jeg svar på alle spørsmål som jeg før har følt har vært ulogisk.

Men om det er dette som er sannheten, ja det det aner jeg ikke.

Det er jo det som er så innmari spennende med disse temaene.

Skal jeg fortelle dere noe rart?

De vet det ikke de som har gått over heller.

Hvorfor ikke det spør du vel da, vet ikke de alt.

Nei, jeg gjør ikke det.

De kan se tilbake på livet sitt på en ny måte men de har ikke svar på alle spørsmål.

Det betyr at jeg kan nok gruble på dette i flere generasjoner fremover.

Hvis nå det ikke blir store gjennombrudd i forskningen

Det er så spennende synes jeg

I dag

 

Celeste Ng, Alt jeg ikke sa

Celeste Ng, Alt jeg ikke sa

Kanskje skulle den hett alt jeg sa og alt jeg ikke sa, for jeg ble rett trist av hva de sa og hva de ikke sa.

Det var en gripende bok, der vi ser hvor preget man blir av oppvekst og hvordan en overfører det til sine barn, selv om man prøver å gjøre det man tror er best for de.

Det er fælt å lese om hvordan barna blir ulikt behandlet og man kan si at det er en roman, men vi vet at dette skjer i veldig mange familier.

Dette er en bok som vil sitte i en stund hos meg og det rant noen tårer på slutten.

Hvordan man ofte rømmer fra det som er vanskelig, fremfor å snakke om det. Tenk på hva som kunne vært unngått hvis man hadde en god kommunikasjon, men ofte så er ting så såre, at man greier ikke å ta de opp. Man setter på seg skylapper, for man vil ikke se problemene. Man vil lulle seg inn i det man tror er bra.

Det eneste jeg ikke liker, er når en som har gått bort, forteller sin historie uten at vi får vite hvordan denne gjør det. Jeg liker de bøkene, når det finnes dagbøker eller historien blir fortalt til noen osv, men det er bare flisespikkeri, for jeg vet at det er en roman.

Det er en sår og fin roman og bør leses av mange og brukes til ettertanke.

Sitat:

Da det ble sengetid, pusset Nath og Lydia tennene sammen på badet. De spyttet ut etter tur og sa god natt som om det ver en hvilken som helst kveld. Det var for stort til at de kunne snakke om det, det som hadde skjedd. Det var som et landskap som var for stort til at de kunne se alt på en gang; det var som nattehimmelen, som snurret sakte rundt så de ikke kunne finne kantene. Det skulle alltid føles for stort. Han dyttet henne uti. Og så dro han henne opp. Hele livet skulle Lydia huske en ting. Hele livet skulle Nath huske noe annet.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar

Celeste Ng har skrevet en drivende, kritikerrost roman som er blitt kåret til årets beste av utallige medier i USA: Da seksten år gamle Lydia Lee forsvinner i nærheten av den lokale innsjøen, får familien hele tilværelsen snudd på hodet.

I kaoset som oppstår, blir de tvunget til å endelig konfrontere de fortrengte hemmelighetene som sakte har drevet dem alle fra hverandre. Hva har egentlig skjedd med Lydia?
Og hva har hun holdt skjult for sine nærmeste?