En uke med stor læring

 

En uke med stor læring

Det har det sannelig vært.

Det har vært STORE opplevelser og ny forståelse.

Og det rareste er at alt kommer som det skal, når jeg bare følger stemmen inni meg.

Det er så merkelig.

 

Det begynte forrige helg tror jeg når noe ga slipp i meg.

En frykt jeg ikke var klar over, sa bare poff og åpenbarte seg og forsvant.

Det hender seg at vi i vår utvikling må vente med å gå videre, for vi venter på at andre skal bli klar for det.

Det høres kanskje merkelig ut og dette gjør vi jo ubevisst.

Det er likedan som når noen går ut av et forhold og går inn i et nytt for tidlig.

Det er ofte noe som bør bearbeides først.

Slik er det også med den åndelige læringen.

Jeg kjente på kroppen en stor lettelse og en indre fred.

 

Jeg har hatt en aktivitet på Lillasjel denne uken.

Stemmen i hjertet sa at nå skulle jeg trekke hver dag, noen som skulle  få Lillasjelord.

Drivkraften min rent rasjonelt, er å skape aktivitet, holde siden aktiv og for å få nye medlemmer.

Så viser det seg utover uken at det ligger så mye bak som jeg ikke aner noe om.

Ordene kommer akkurat til de som har behov for det og til akkurat riktig tid.

Noen ganger chatter jeg etterpå, hvis noen ønsker å snakke om noe.

“Tilfeldigvis” sier jeg at du ble trukket ut som nummer xx

Hmmm, sier vedkommende, det er noe ved det tallet.

Det viser seg å være et svært viktig tall, som har med det som står i ordene å gjøre.

Det kan bare ikke være tilfeldig.

Det er den eneste gangen jeg har sagt tallet som ble trukket ut.

På den måten kom et ekstra hjelpemiddel til å forstå ordene og situasjonen vedkommende var i.

Det er bare helt uforståelig at det går an.

Og enda mer uforståelig skulle det bli utover uken.

 

Det hender seg at jeg tilbyr meg å skrive til noen som ikke har spurt.

Det kan gå flere måneder fra jeg først tenkte tanken, til jeg tar kontakt.

Jeg kan være litt redd for å være påtrengende eller jeg føler selv at nei, ikke nå, eller det kan skje øyeblikkelig.

Jeg må jo først spørre om tillatelse.

I dette tilfellet var det en tanke jeg hadde for mange måneder siden, men som jeg da la fra meg.

Så kom den igjen nå, bare falt ned i hodet mitt at nå gjør du det.

Ja, det er det jeg tror, at jeg tenker dette selv.

Så viser det seg at det var akkurat nå, som var riktig tidspunkt.

Det var akkurat når ordene kom, at de skulle komme.

Dere tror kanskje jeg tuller nå, men jeg gjør ikke det.

Dere vet at jeg bruker å si det som er sant.

De kom faktisk akkurat på minuttet, når de skulle, for å treffe som de skulle.

Hadde jeg skrevet når jeg først tenkte det, ville nok ordene vært annerledes.

De ville heller ikke blitt tatt imot så sterkt som de ble.

Hvis jeg hadde prøvd å regissert dette, ville jeg ikke fått det til.

Og nei, jeg kan ikke forteller mer om situasjonen, for det er opp til den som fikk ordene.

Jeg har taushetsplikt og forteller ikke noe uten tillatelse.

Men å klare å sende avgårde ord til et menneske man aldri har møtt, på et tidspunkt som er akkurat på minuttet riktig, ja mer uforståelig kan det ihvertfall ikke bli.

Men jeg har opplevd det mange ganger før, at noen får ordene sine akkurat i det de har mest bruk for de.

De kan stå foran noe de har gruet seg til eller er i en vond situasjon.

Dette vet jo ikke jeg noe som helst om, når jeg skriver ordene og sender de.

For meg er det soleklart at her ligger det en regi bak, som er større enn noe.

Og en vanvittig kjærlighet og healing, for ordene forløser dypt i de som får dem.

 

Utover uken, slo det meg en tanke om at hmmm, ordene er blitt annerledes.

Jeg stusset litt over enkelte ord som kom og tenkte at noe er forandret.

Det kom nye ord, som jeg følte ikke hadde passet før.

Jeg vet ikke helt å forklare det, men tanken slo meg at noe var annerledes.

Vanligvis skriver jeg aldri i helga.

Helga er familietid og jeg sender ikke healing eller skriver Lillasjelord.

Men så fikk jeg alenetid på lørdag og tenkte at nå har jeg så mange å skrive at det hadde vært godt å få unna et par.

Men det ble bare en.

For det var så vanskelig å skrive, jeg måtte gang på gang konsentrere meg om å holde kontakten med ordene.

De daler jo ned i hodet mitt når jeg skriver.

Vanligvis fyker de ned så fort jeg greier å skrive dem.

Men nå slet jeg og jeg forstod det ikke, for i det jeg avtalte å skrive dem, følte jeg de allerede var på vei.

Det var flere dager siden og jeg trodde at dette skulle gå veldig greit.

Denne personen kjenner jeg litt og vet at vedkommende er åpen også, så denne skulle være lett å lese.

Ikke fant jeg sang og ikke fant jeg bilde, jeg strevde fælt før jeg kom i mål.

Jeg var utrollig spent når jeg sendte de.

For jeg følte heller ikke at jeg skulle skrive de om igjen.

Etter at jeg hadde skrevet, ble jeg brått veldig fysisk sliten.

For tro ikke at man ikke blir sliten av dette arbeidet, man kan bli både fysisk og psykisk sliten.

 

Så sier vedkommende de forløsende ord: Jeg føler de kommer fra min kilde, den kilde jeg selv bruker når jeg kanaliserer.

Det går etterhvert opp for meg at det har vært læringen denne uken.

De rare ordene jeg ikke kjente igjen og nå ordene fra dennes kilde.

Jeg har tatt ned ord fra andre kilder enn de jeg er vant til.

Derfor blir jeg ekstra sliten, det er nye frekvenser som kroppen ikke er vant til.

De gir meg ulike kilder når jeg skal skrive for at jeg skal lære det.

Det er bare helt fantastisk.

Det kan hende jeg skal lære noe nytt i dag også.

Jeg venter på noen som skal lære meg å lage youtubeklipp.

Jeg har planer om å lage meg en youtubekanal.

Og er det meningen, ja da blir det, så vi får se hva som skjer.

Så sier hodet mitt at resten av dagen skal jeg lese for å koble av.

Takk kjære åndeverden for en begivenhetsrik uke, sier jeg

Og tusen takk til dere som tar imot Lillasjelordene og deler med meg.

Uten dere, ville det blitt null læring.

Takknemlig, veldig takknemlig for alle som jeg får møte sjel til sjel

I dag

 

 

 

4 kommentarer

Siste innlegg