Ja, jeg er den djevelen.

Jeg innrømmer det gjerne.

Jeg er ikke noen engel, som bare går rundt med et smil om munnen og er enig i alt.

Jeg er ofte en oppvigler.

Jeg kan være den som sier alle i mot.

Og det er en grunn til dette.

Hvis alle er enige til enhver tid, blir det ingen utvikling.

Det blir ingen nye tanker, som hjernen kan få leke seg med.

Jeg har en hjerne, som liker å leke seg med ulike vinklinger.

Derfor kan jeg også sette frem tanker, som er helt i mot den almenne hop.

Nå for tiden tror jeg foreksempel ikke på at sjelen vår lever utallige liv, selv om nok 99 % av alle i bransjen, tror nettopp dette.

Det er derfor store sjanser for at jeg har feil, men hva så. 

Det er dette som føles riktig for meg akkkurat nå.

Da kan jeg la andre få tro det, men jeg vil tro det som føles riktig for meg.

 

En annen ting jeg også reagerer på ofte, er dette med å spå fremtid.

Jeg tror vi er skapende mennesker, dvs at det vi har fokus på, det har vi større sjanse til å få.

Derfor er jeg gjerne den djevelen som Gro Helen Tørum snakker om i innlegget sitt.

http://www.grohelentorum.com/blog/2018/1/23/en-dans-p-roser

Jeg har mot nok til å reise meg og si hva jeg mener, selv om alle andre tror noe annet.

Jeg nekter å la meg styre av frykt.

Den har styrt meg altfor lenge og for mye.

Nå vil jeg ha fokus på det gode som skal skje, de gode løsningener.

Og jeg ser at det fungerer.

Jeg ser at mye mer legger seg til rette som et tykt lag smør på brødskiva.

Står jeg overfor en utfordring, kommer hjernen min opp med ulike bilder.

Disse bildene representerer ulike retninger.

Er noen jeg er glad i ute og kjører bil, ser plutselig hjernen for seg, både det jeg ønsker skal skje og det jeg er redd.

Da velger jeg bevisst å ha fokus på den gode løsningen.

Jeg sier inni meg at jeg velger den retningen å gå, der alt går fint.

Hele tiden ser jeg for meg at jeg lever med paralelle veier jeg kan gå.

Selvfølgelig vil ting skje likevel, men i forhold til for noen år siden, går det så mye, mye bedre.

Veldig ofte står jeg fast i utfordringer som løser seg mirakuløst.

Jeg forstår derfor at noen innimellom føler at jeg kritiserer.

Men intensjonen min er aldri å komme med kritikk, bare innspill til andre tanker.

Håpet mitt er da at man kan vinkle ting mer allsidig, finne nye, felles svar.

Eller nye spørsmål for den saks skyld.

Det er nemlig mye fin utvikling i å undres.

Men man må tillate andre å gjøre det samme.

Man kan ikke tviholde på egen mening som sannhet.

Vær litt modig av og til.

Mener du noe annet enn de andre, noe som er viktig for deg,  så si det

I dag