Ingen skal få fortelle meg hva jeg skal føle.
Ikke hvilke reaksjoner jeg skal kjenne i kroppen heller.
Når vi nærmet oss 11.11.11, da var vi mange som var spent.
Nå var det store endringer på gang for alle.
Særlig for de som var spirituelle.
Vi skulle kjenne på utallige reaksjoner.
Jeg husker jeg sa på et kurs jeg var på, at jeg følte at det nesten så en følte seg forpliktet til å kjenne ting.
Sliten,trøtt, svimmel, energisk eller tom, problem med øre, øyne, hode, osv
Og ja, jeg tror det kjennes fysisk på kroppen, når man utvikler seg åndelig.
Men jeg nekter å gå rundt og fokusere på det.
For hvis jeg forventer å kjenne noe, er det stor sannsynlighet for at det vil skje.
Vi er nemlig mye mer skapende enn vi tror.
Nå er det seks år siden datoen da alt skulle endres.
Og hva har skjedd, jo det er mye, men…….. det er en pågående prosess.
Veldig mange er nå åpnere, tar inn mer, ser og hører og sanser mer.
Men det er individuelt.
Så kan man lese kanaliseringer om at i denne perioden skal det kjennes sånn og i neste periode skal det kjennes sånn.
Og når månen er hel eller halv eller kvart, da vil det skje og det vil kjennes sånn ut.
Men forteller du en gruppe mennesker at nå er tiden inne for at man skal ha hodepine,ja da treffer du sikkert veldig mange som har nettopp det.
Men de er i alle grupper, uansett hvordan de er i sin utvikling og hvilken periode det er.
Det er helt normale ting som alle kjenner på, til ulike tider.
Jeg vil derfor tenke litt på hvordan kan dette forenes.
For vi blir påvirket av både månefaser og åndelig utvikling, det tviler jeg ikke på.
Vondt i ørene i perioder, problemer med øyne, mer sensitiv, trykk i pannen og hode, osv osv
Men hvordan skal vi forholde oss til dette uten at vi skaper det før det har kommet.
Det er ingen enkel sak, for vi er et skapende menneske.
Veldig mye vi fokuserer på, blir til virkelighet.
Hele tiden kan vi velge hvilken vei vi skal gå.
Graver vi oss ned i utfordringen eller har vi fokus på lyset og løsningen.
Jeg har ikke noe fasitsvar, men dette er viktige spørsmål.
Jeg kan ikke tillate meg å sitte med en kalender og krysse av når jeg skal ha reaksjoner.
Jeg må leve i nuet, ha fokus på at alt går helt fint.
Som alle vet, så gjør det ikke bestandig det.
Da kan jeg analysere litt og si aha, å ja, er det det jeg er blitt påvirket av.
Jeg kan anerkjenne og så la det gå.
Men jeg kan ikke tillate meg å ta det på forskudd, før det kommer.
Det strider mot alle mine leveregler.
Ihvertfall de jeg har nå for tiden og som vi vet kan de bestandig endres.
Hva du vil ha fokus på, ja det er opp til deg.
Jeg har kun ansvar for meg selv.
I dag