Det er ikke bestandig alt går som planlagt.

Ihvertfall ikke her hos meg.

Nå er ikke jeg den som feirer jul til advent og ikke pynter jeg mye, men litt gjør jo også jeg før jul.

Det har kanskje noe med farger å gjøre også, for jeg orker ikke tanken på å omgi meg med mye rødt akkurat nå.

Hvitt, sølv og blått ville nok passet meg bedre.

Men nå er jeg også av den litt gjerrige typen, jeg bytter ikke ut alt jeg har med nye ting.

Jeg velger heller å tone ned julestyret og stasj og tjohei.

Men det var en avsporing.

 

Ukesmenyen ble derfor slik denne uken:

Lørdag: Grandiosa, hjemmelagd type, med skinke, dog toppet med chorizo og tomater

 

Jeg bruker å begynne litt tidlig med det jeg skal gjøre, fordi jeg har en kropp som ikke bestandig vil være med på de tingene jeg ønsker.

Nå har jeg vært mye dårlig etter at jeg kom hjem fra Spania, så ting har blitt utsatt.

Jeg begynte imidlertid å dra meg til litt, skrev huskeliste over julens gjøremål og en plan over når det skulle gjøres.

Forrige fredag kom så feberen og halsbetennelsen, samt nesetetthet og hoste og slo meg i bakken.

Jeg liker ikke å syte over sånne syker som går over, men jeg må innrømme at jeg har stønnet og sytt denne uken.

Jeg tror jeg aldri har hatt så vondt i halsen noen gang, natt som dag.

Jeg dopet meg på så mye paracet at jeg begynte å få holdepine.

Det er et varsel om at du nå begynner å bli avhengig, så de ble satt på hylla.

 

Heldigvis hadde jeg en boks bacalao i kjøleskapet fra søndagen før.

http://lillasjel.blogg.no/1359124827_bacalao.html

Søndag: Bacalao

 

For første gang på 30 år tror jeg, måtte jeg be gubben kjøpe brød.

Det høres kanskje teit ut, men brødbaking er liksom veldig  viktig for meg.

Jeg tror nemlig det er sunt for hele legemet å spise hjemmebakt brød, fremfor kjøpebrød.

Jeg tror tarmene våre liker de langtidshevede brødene mye bedre og det er mindre salt.

Jeg hadde jo akkurat kommet i gang med skjerping av kostholdet, varierte grønnsaker, mer bønner og linser og for ikke å snakke om et minuttstrimmen min.

Det ble raskt blåst av banen.

For mine bloggvennner som vet at jeg blogger hver dag, har jeg altså skulket flere ganger denne uken.

Det har gått på gamle gjensyn.

Stor var overaskelsen når jeg føyk opp i over totusen lesere på grunn av et gjensyn med eggesalaten min.

http://lillasjel.blogg.no/1356258480_eggesalat_med_skinke_.html

Så i en uke jeg nesten ikke blogger, har jeg nesten åttetusen lesere.

Til meg å være, er det himlende mye, så takk for det, det har gledet meg.

Yr av glede la jeg også ut et gjensyn med mine hjemmebakte loff og vanlige brød
http://lillasjel.blogg.no/1356258464_hjemmebakt_loff.html

http://lillasjel.blogg.no/1360407296_kommunens_beste_brd.html

Mandag var det utrolig spennende å finne ut hva vi skulle spise. Jeg fant nemlig en umerket boks med noe diffust innhold. Jeg gidder jo aldri å merke bokser for jeg er hver gang sikker på at jeg husker hva som er innholdet. Det gjør jeg jo ikke. Jeg tenkte kanskje at det var koteletter i mojosaus. Jeg har markeringstape og tusj liggende for merking, men hva hjelper det, når det ikke blir brukt. Og jeg lærer det aldri.

Mandag: Kylling i mojosaus, ris og salat

(Mojosaus er saus de bruker på Kanaripoteter på Gran Canaria og jeg bruker å kjøpe med et par flasker)

 

Og kanskje er det nettopp et tegn på at alt går helt fint om vi stopper opp litt.

Det er bagateller det er snakk om.

Å være litt redusert en stund, selv om det føles fælt ut akkurat da, så gir det også glede og refleksjon.

Det å kunne glede seg over at verden ikke stopper opp.

Å vite at det går over, det er bare filleting, ikke noe alvorlig.

Man blir frisk igjen og kan gå ut i verden og smile takknemlig.

Julen blir ikke avlyst, den kommer som den bruker.

Jeg når å gjøre de tingene som for meg er aller viktigst med juleforberedelser.

Hjemmelagd syltaflesk og hjemmebakt flatbrød, første kommet i fryser, baking utsatt noen dager, men det blir.

http://lillasjel.blogg.no/1387298216_syltaflesk_hjemmelagd.html

Lagd kun med svineribbe. Noen få minutters arbeid, resten koketid

Jeg skal rydde litt, vaske litt vinduer og kose meg.

Jeg kan senke skuldrene og tenke at jeg føler meg som verdens heldigste menneske

I dag

 

Tirsdag: Pølser og sliders med makaronistuing og potet

Jeg hadde et brett i fryseren fra grillsesongen, med pølser og sliders

Kjøpt for 20kr og kastet i fryseren.

Oppskriften på makaronistuing i linken under

http://lillasjel.blogg.no/1336903292_ovnsbakte_amadinepote.html

Onsdag: Torsk i karrisaus med løk og gulrot og poteter (uten broccoli og bacon, denne dagen)

http://lillasjel.blogg.no/1464780301_marianns_matkasse_nr_.html

 

Torsdag lokket gubben med en utflukt til Ålesund. Jeg følte at det kunne kroppen min klare. Han skulle på et møte som varte en time, så vi skulle ikke være så lenge borte og det var nydelig å komme seg litt ut av huset.

Torsdag: Kyllinglår fra Meny, spist fra posen i bilen hjem.

Det må dog sies at all det krydderet holdt på å ta pusten fra meg. Det var svinaktig vondt å spise med en hals som et åpent sår. Fysj, takke meg til mine hjemmemarinerte. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha så innmari mye krydder på. Det halve hadde vært akkurat nok.

Fredag: Stekte nakkekoteletter, løk, surkål, makaroni og poteter.

Kotelettene surres først på begge sider, deretter steker jeg løken med kotelettene på toppen. Jeg tar bestandig sånne snarveier som å ta opp kotelettene og legge de på toppen mens løken brunes. Det skal være enkelt for meg. Jeg gidder ikke å plukke de ut og legge de på fat, mens jeg surrer løk.  Fort og gæli.

På samme måte legger jeg surkålpakken på toppen av potetene, sparer en kasseroll.

Etter at løken er blank, tømmer jeg på litt vann og lar kotelettene stå og godgjøre seg mens potetene koker.

Da er uken over. Jeg har klart å få mat i skrotten, men det har blitt lite varierte grønnsaker. Man må gjøre det beste utav det, når man er syk, men samtidig er det veldig viktig å få i seg næring. Salt, fett, sukker, proteiner, vitaminer,  byggesteiner kroppen trenger for at du skal bli frisk igjen. Hvis vi ikke greier å spise,blir vi enda slappere. Det har vært veldig vondt å spise hele uken. Jeg har måtte bruke lang tid, men har ikke gitt meg. Jeg har fleipet med gubben om at det sitter sikkert noen med en sånn woodoodukke og stikker en pinne gjennom den for å ramme meg, for sånn har det kjentes ut. (bare tull ja)

Jeg har også lyttet til kroppen og spurt hva den ønsker å spise. Risengrynsgrøt spiser jeg sjelden, men det har jeg spist flere ganger denne uken og plutselig forstod jeg hvorfor. Kanel er fint mot betennelser. Youghurt med havre og blåbær har jeg også tydd til og blåbær er jo proppfull av antioksidanter. På denne måten forteller kroppen  deg hva den har bruk for. (neida, den ønsker ikke godterier )

Nå snegler vi oss igjen fremover og gleder oss til julehøytiden med gode venner, familie og god mat og late dager( Som om ikke jeg har late dager hele tiden)

 

 

I dag har jeg hatt en fin samtale.

En samtale med et menneske som har fått helt andre prøvelser i sitt liv, enn jeg har hatt.

Min tro er at vi tar på oss oppgaver vi skal lære av, før vi kommer til jorden.

De oppgaver som skal utvikle vår sjel, vår personlighet.

Hun jeg snakket med, har fått smake på mye av det vonde.

Jeg har seilet forholdsvis lett gjennom livet, selv om jeg har mine oppgaver.

Det som er så fint er at vi kan lære av hverandre, dele erfaringer.

 

Vi snakket mye om frykt og ondskap.

Det er et tema som er omdiskutert blant de som jobber med det åndelige.

Det er mye skremselspropaganda ute og går.

Mange blir skremt når de åpner opp, ofte ubevisst, og begynner å kjenne energier.

Hvis de bare forstod at det er ikke noe å være redd.

Det er min tro.

Jeg tror ikke på ondskap når vi går over til en annen dimensjon.

Men det jeg tror på, er ondskapen blant de levende.

Energiene av alt det onde som er rundt oss.

Energier blir ikke borte, de må endres.

Energier av alle vonde ting, som krangel, misbruk, vold, kriger, vil henge igjen.

Bor du i et område der det har vært mye ondskap, kan du føle dette på kroppen

Og for ikke snakke om frykten i seg selv.

Frykt er tung energi, lave frekvenser.

De kan kjennes på kroppen som en følelse av ondskap.

Vi er som magneter.

Det vi omgir oss med, suger vi til oss mer av.

Disse tunge energiene påvirker auraen vår.

De kan gjøre oss syke, påvirker tanker og kropp.

 

Men vi snakket om dette tunge som kan være vondt å kjenne på, dukket det opp et bilde i hodet mitt

Dere vet at over skyene er himmelen alltid blå.

Jeg ser en skikkelse klatre oppover en lang, lang stige, gjennom det mørke skylaget.

Det lyner og tordner og ser mørkt og tungt ut.

Det stormer rundt kroppen i det vedkommende passerer de svarteste skyene.

Pluselig ser jeg et hode stikke opp av skyene.

Solen skinner og man kan se ned på skyene.

Mennesket setter seg godt til rette der oppe.

Det lukker øynene, nyter øyeblikket.

Kjærlige, gode tanker blir sendt ned i det mørke.

Det blir bedt om hjelp til å rense dette området.

Alle gode hjelpere kommer til og sender høyfrekvente kjærlighetsenergier ned til det grå, tunge.

Sakte, men sikkert ser jeg at skyene av tung energi løser seg opp.

De blir lysere i fargen, mer gjennomskinnelig

Noen mørke skydotter, vil det nok bli igjen.

Det er ikke alltid energiarbeid er gjort i en fei.

Ondskap blant det levende menneske, hører nok til, siden vi har fri vilje.

Renselsen må kanskje gjentas mange ganger, hvis det er mye.

 

Det kan være at de som lett kjenner disse tunge energiene, er de som har oppgaven med å rense de.

Ved å fjernheale og rense, vil også egne energifrekvenser øke og dermed får vi selv healing.

Jo, høyere vi blir i frekvens, jo mindre vondt vil det mørke føles.

Etterhvert vil man ikke merke det på den samme måten.

Man vil vite at det er der, men det kjennes ikke så fysisk på kroppen og man blir ikke så påvirket av de.

Det er som når radiosignalene er på riktig frekvens, så er lyden fin, ingen skurring.

 

Takk for samtalen vi hadde i dag.

Ved å være så modig, åpen og ærlig, lærer jeg av deg.

Sammen kan vi samtale om ting og se hvilke svar som dukker opp.

Det er ikke sikkert vi blir enige om alt, men det gjør ikke noe.

I dag

 

 

 

Jeg ønsker meg en vidunderlig, vakker verden

En vakker verden, der vi kan leve i fred

Det betyr ikke at vi må være enige om alt

Men at vi behandler hverandre med respekt

Du kan få ha din mening men la meg få ha min

Ikke kall meg dum om jeg ikke tror på det samme som deg

Da skal jeg også respektere deg

Da vil jeg og lyte til dine synspunkter

Når du angriper meg og det jeg føler er riktig, da går jeg i forsvar

Så la angrepet ligge

Kom i fred med dine meninger

Da vil jeg lytte til deg

Visste du at vi hele tiden søker støtte for egne meninger i det vi hører og leser

Vi lytter svært lite, når noen vil fortelle oss noe annet

Vi går heller i forsvar

På den måten, stopper vi vår egen utvikling

Vi holder tilbake vår egen lærdom

Jeg er ikke nødt til å være enig med deg, om du forteller meg noe

Men jeg kan lytte, respektere at dette er viktig for deg

Og vi kan samtale i fred, som venner

De beste vennene er de vennene der vi kan enes om å være uenig

Hvor kjedelig ville det ikke vært, om vi hele tiden hadde samme mening

 

Så hjelp meg da, kjære venn

Hjelp meg til en verden der vi kan samarbeide i fred

Det må starte med hver enkelt av oss

Det skjer nok ingen radikale forandringer i denne generasjonen

Men man må begynne for å få noe til å skje

Vi kan se for oss at vi sår frø av kjærlighet, samarbeid, omsorg og glede

Strø de frøene rundt deg i møte med andre medmennesker

Da er du med på å gøre en god jobb

Ikke bare gjør du dagen bedre for deg selv, men også for alle de rundt deg

I dag

 

 

Når jeg skriver ord til noen, skjer det på ulike måter

Jeg kan ikke påstå at med sikkerhet hvor eller hvem det kommer fra

Det varierer fra gang til gang

Når jeg får ord fra åndeverden, vet jeg ikke om hva jeg skriver

Jeg må lese det etterpå for å vite

Jeg har en anelse selvfølgelig, jeg skriver jo ordene, men det skjer veldig fort

Noen ganger er det nok fra min sjel til en annen sjel

Jeg kan bruke begge teknikkene i en reading, både åndeverden og klarsynet, intuisjonen min

Kanskje begge delene er fra meg.

Jeg vil aldri være påståelig

For meg er det viktigste at det føles riktig for den som får dem

 

http://lillasjel.blogg.no/1464891896_02062016.html

 

Noen ganger setter jeg meg ned, får noen ord og så skriver jeg resten uten å tenke

Ofte kan jeg få en setning eller er bilde med en gang jeg får forespørselen

Andre ganger må jeg konsentrere meg mer

Jeg må lukke øynene og nøytralisere meg gang på gang, før jeg kan gå videre

Det kan det være ulike årsaker til

Noen er ikke så åpne av seg, det er vanskelig å nå inn

De er kanskje blitt mye såret, er redd for å åpne opp

Andre ganger har det med meg selv å gjøre

At jeg ikke er konsentrert nok, nøytral nok

Jeg går inn i lett transe når jeg skriver

Det vil si at jeg hører alt som blir sagt rundt meg

Jeg skriver jo og er tilstede, men samtidig er jeg litt fjern

Vanskelig å forklare, men du har kanskje opplevd det av og til

At det er som om du våkner opp igjen og ikke vet helt hvor du har vært noen sekunder

Du er litt forvirret

Det er en litt sånn tilstand

Jeg tenker ikke, men lar bare fingrene gå på tastaturet

Ofte takker jeg høyt for timene med maskinskriving jeg hadde som valgfag

Jeg skriver uten å se på tastene

Skriver jeg på ipaden, er det litt annerledes

Det rare er at når jeg skriver der, da er jeg i et litt annet modus

Da er jeg i en rytme inni meg

Det er som om jeg svinger litt, uten at kroppen rører seg

Fingrene danser, nesten som om jeg spiller piano

 

http://lillasjel.blogg.no/1466849045_25062016.html

 

Det rare er jo at jeg skriver om hvordan et menneske har det,uten at jeg kjenner vedkommende

Det kan og være elementer fra fortiden med

Noen ganger er det også med situasjoner som personen ikke har kommet til enda

Hvis ordene blir lest om igjen ved et senere tidspunkt, kan enda mer falle på plass

Mange føler også at det er healing i ordene, at det er noe som forløses

Av og til får jeg nerver

Redd jeg ikke får til

Da må jeg noen ganger gjøre noe annet først eller jeg mediterer

Men oftest hjelper det å skrive de første ordene som dukker opp i hodet

Da vil fingrene som regel skrive videre av seg selv

Det skjer også at jeg synes ordene er merkelige og er redd jeg har bommet

Det er spennende å skrive på denne måten

Men jeg liker det, for det gjør noe godt med hjertet mitt

I dag

http://lillasjel.blogg.no/1467024862_27062016.html

http://lillasjel.blogg.no/1467204164_29062016.html

Hvis du ønsker at jeg skal skrive til deg eller noen du er glad i, ta kontakt på http://Www.facebook.com/lillasjel

Eller SMS 9946 7178. Hvis du ønsker å gi bort ord i gave, husk at du må spørre om lov først. Jeg kan ikke gå inn i noens energier uten at de har gitt sin tillatelse.,

 

#reading #healing #husrens #energier #åndeverden #åndelighet

 

 

 

 

Jeg synes det er trist at Henning Mankell ikke er med oss lenger.

Han er en stor forfatter for meg. Jeg var så heldig å få møte han en gang der han fortalte om sitt forfatterskap.

Hvordan han blant annet var opptatt av at Wallander måtte være en folkelig skikkelse og hvordan leserantallet gikk opp etter at Wallander fikk diabetes. Jeg berømmet han også for hvordan han er så flink til å se inn i hodet til folk, og han sa at det var jo det en forfatter gjør, men ikke alle er like gode til nettopp det.

Mange blir overfladiske og lever seg ikke inn i historien de skriver og da faller de gjennom hos meg.

Han fortalte også at han brukte å sitte og smuglytte til andres samtaler og lærte veldig mye av det.

En av mine favorittbøker av Mankell er Italienske sko. Jeg gledet meg derfor men også følte vedmod til å lese Svenske gummistøvler som er en frittstående fortsettelse av Italienske sko.

Jeg ble ikke skuffet, Henning Mankell er en stor historieforteller og jeg savner han allerede.

Svenske gummistøvler bør leses av alle som liker å lese og er interessert i det vanlige mennesket. Det er og sårt å vite mens du leser boken og han skriver om døden, at han selv venter på den skal komme.

Tekster under bilder er hentet fra Bokklubben

Det er høst i den svenske skjærgården. Fredrik Welin tar som vanlig en sovetablett før han legger seg. Da han våkner, er det i siste liten, huset er overtent, og han får så vidt reddet seg selv og to venstre gummistøvler ut av flammene. Huset var hans verden, hans arv, hans stadig pågående prosjekt og hans tilfluktsted etter en stygg legetabbe han var ansvarlig for en del år før. Nå er absolutt alt han hadde borte. Det viser seg at brannen var påtent. Hvem kan ha villet ødelegge det vakre skjærgårdshuset? Eller drepe Fredrik? Det eneste han er (nesten) sikker på er at det ikke var ham selv, slik politiet og forsikringsselskapet tror.

 

Jeg har tidligere lest Jordmoren fra Venezia, Roberta Rich. Jeg tok nå fatt på Jordmoren i haremet som er oppfølgeren.

Dette er en dameroman, med litt spenning og romantikk og eventyr fra 1600 tallets Konstantinopel. Det som nå er Istanbul. Underholdende lesing, perfekt for solsengen. Gleder meg til neste boken av Roberta Rich, hvis det blir en. Minner meg om forfatter Marina Fiorata, og at jeg har en bok av henne jeg ikke har lest enda, nemlig Beatrice og Benedikt. Den må jeg ha med på neste ferie.

Jordmoren fra Venezia er tilbake i en ny og overbevisende historisk roman.
Denne gangen får hun hendene fulle i det største haremet i 1600-tallets Konstantinopel. Når Sultan Murat III plukker seg ut den jødiske jenta Leah til å bære frem hans arving, blir Hannah Levis omsorgsevner satt på prøve. Vil hun risikere livet for å hjelpe Leah som bare ønsker å flykte?

 

Jeg liker i grunnen ikke biografier, da jeg ikke liker å lese om personer som lever, blir ofte kjedelig for meg. Sikkert helt feil av meg, for nå hadde jeg kjøpt Krystallslottet av Jeannette Walls, som nettopp er en selvbiografisk bok. Forfatteren forteller fra sin egen barndom. Hun forteller enkelt og greit hvordan de hadde det, fra et barns synspunkt. Barn tar det jo ofte som det er og stiller ikke så store spørsmål med tilværelsen. De tror ofte at alle har det som dem, men Walls har helt klart vokst opp i en svært dysfunksjonell familie. Likevel forteller hun som om det var fiksjon ikke sannhet og det er jo nesten så man ikke kan tro det er sant hva man leser. En fantastisk bok å lese. Jeg er så glad jeg kjøpte den.

I Krystallslottet skriver Jeanette Walls om sin oppvekst med eksentriske og nomadiske foreldre. Faren Rex er alkoholiker, og moren, Rose Mary, er kunstner og lettere gal. Rose Mary prioriterer maling og litteratur høyere enn mer hverdagslige sysler:

“Hvorfor tilbringe en hel ettermiddag med å tilberede et måltid som forsvinner i løpet av en time, når man på samme tid kan male et bilde som varer for evig?” spør hun barna. Dermed er det duket for blant annet kattemat, meloner og popkorn til middag. Faren Rex er varm og kjærlig, men når han blir full, blir han destruktiv, upålitelig og til tider voldelig. Han er dessuten en travel oppfinner av en maskin som skal finne gull og gjøre familien rik.

 

Jonathan Odells bok, Helbredelsen var en bok jeg likte svært godt og jeg gledet meg til å lese Vida og Miss Hazel. Jeg føler at dette kunne vært en veldig bra historie, men på en eller annen måte virker det på meg som det er et hastverksarbeid. Mye kunne vært luket ut for å skjerpe historien. Ofte blir jeg sittende og tvile om det er sånn det var liksom. Det skifter fra jeg synes det er veldig bra og så blir det dårlig og så bra igjen. For meg kunne denne boken heller vært 50-100 sider kortere og historien skarpere. Den blir ok for meg, men ikke noe mer. Den er langt fra like god som Helbredelsen og andre bøker i samme sjanger, som Barnepiken, Bursdagsgaven, tilbake til Tall Oaks, Øya under havet , osv

Vida, Hazel og Johnny
Tre stemmer bærer likevel tydeligere enn alle de andre – to kvinner og en liten gutt, ufrivillig kastet sammen i et utrivelig fellesskap. Hazel, bilselgerens unge kone, innser raskt at de lokale kvinnene med gamle penger og gamle navn aldri kommer til å akseptere henne som mer enn en håpløs oppkomling. Hun begynner etter hvert å avreagere ved å kjøre fort, gjerne i lett beruset tilstand. Etter en fryktelig tragedie, blir drinkene flere og farten større, og etter et kræsj på sheriffens plen innser til og med den positive Floyd at kona må stagges. Hun sendes bort, dopes ned, og når hun kommer hjem igjen, regjerer hushjelpen Vida. Vida har sin egen grusomme bakgrunnshistorie og sin egen hevnlyst å pleie, og følger ivrig instruksen om å sørge for at husfrua er tilstrekkelig neddopa til at hun ikke kommer seg ut av senga og gjør skam på sin mann.

Den mest rørende skikkelsen er Hazels seks år gamle sønn, Johnny. En redd og rar liten gutt som iverksetter all verdens planer for å vekke moren og få henne opp av senga for å ta til motmæle mot den ubarmhjertige Vida.

 

Bøker blir jo ofte kjøpt på impuls av meg.  Denne siste boken i november lå på et utsalgsbord, i pocket, litt slitt i kantene , halv pris av halv pris og jeg tenkte skitt au, du skal få være med hjem. Stor var overaskelsen da jeg oppdaget at det var bok nummer to av Jeanette Walls. Hvem som hjalp meg med den utvelgelsen vet jeg ikke, men det var i så fall en merkelig tilfeldighet. Jeg oppdaget det ikke før jeg skulle plukke månedens bøker for lesing.

Sølvstjernen av Jeanette Walls. Nok en bok om oppvekst. Mye er nok tuftet på selvbiografien hennes, men den falt i smak hos meg. Dette er en forfatter jeg vil følge fremover. Jeg gleder meg allerede til den tredje boken hennes, Ville hester, som handler om forfatterens bestemor.

Bli med 12 år gamle Bean Holladay på hennes reise for å oppdage sannheten om familien, på hennes opprør mot håpløse oppvekstvilkår, og hennes triumf over voksen urettferdighet.

Året er 1970. Bean Holladay er tolv år, og søsteren hennes Liz er femten år gammel når den artistiske moren deres forlater dem for å finne seg selv. Den svevende moren, som alltid stikker av ved minste tegn til trøbbel, legger igjen nok penger til døtrene sine så de klarer seg en måned eller to.

Når Bean en dag kommer hjem fra skolen og ser en politibil uten for hjemmet sitt, hopper de to søstrene på første buss. De krysser kontinentet og finner veien til Virginia hvor deres onkel Tinsley bor i et forfallende gods, som har tilhørt familien i generasjoner.

 

Ps, for de som vil følge meg på facebook er adressen www.facebook.com/LIllasjel

 

Ord skrevet til en annen på bestilling 🙂

 

Noen ganger føler vi at vi stopper opp

Vi kommer liksom ikke videre

Det er som om det er et høyt gjerde foran oss

Vi ser ikke hvordan vi skal komme over

Ikke forstår vi helt hvordan vi har kommet dit heller

Det føles som om man står i en stor, svart skog uten å finne veien ut igjen

Det første vi da gjør er å sette oss ned å tenke litt

Vi kjenner etter inni oss

Hvorfor kom vi hit i første omgang

Hva var det vi lette etter

Hvorfor gikk vi inn i denne skogen i første omgang

 

Det vi kan se er at vi gikk dit selv 

Det kan ofte være det vanskeligste å oppdage

Vi har lyst til å skylde på alle andre

At vi er der på grunn av dem

Men til syvende og sist, er det vårt eget ansvar å ta vare på oss selv

Vi må ta kontrollen over egne følelser og handlinger

Vi må sette våre grenser for hva vi skal finne oss i

Og vi må finne veien dit vi skal selv

Du spør deg kanskje så, hva gjør jeg så

Hvordan kommer jeg meg videre

Hvordan kommer jeg meg over gjerdet

Har du spurt deg selv om du er nødt over akkurat der

Kanskje det er der, fordi den veien er stengt

Hva om du skal inn på en helt ny vei

En vei der du bestemmer 

En vei der du selv har kontroll

Så sett deg ned litt der i skogen

Spis nista di og tenk at her er jeg akkurat nå

Hva gjør jeg

Tenk nye tanker, nye muligheter

Kanskje kan du gå litt tilbake der du kom fra

Begynne på nytt

Muligens vil det dukke opp nye veier

Kanskje du har passert en bitteliten sti

En som var så liten og overgrodd at den nesten var usynlig

Var du så opptatt av veien du trodde var riktig, at du ikke så den, skal tro

Passerte du et veikryss for en stund siden der veiene delte seg

Var det der du skulle valgt annerledes

Uansett har du nå mulighetene foran deg

Det aller viktigste er at du ser at du må bestemme selv

Hver eneste steg du heretter skal ta, skal du ta av egen fri vilje

Du skal legge veien du har gått, bak deg

Den har gitt deg mye lærdom og erfaring du vil ha god nytte av

Det vil du se etterhvert, at alt slitet har vært verdifullt

Det har nemlig vist deg hva du vil ha og hva du ikke vil ha

Hvordan du vil at ditt liv skal være

Det vil komme dager der du vil oppdage at noe er endret

Du lar deg ikke lenger styre av andre

Du har nå mer og mer kontroll selv 

Selvtilliten vil øke

Det vil og tilfredsheten med livet, med den du er som menneske

Du vil finne en annen ro

En fred vil fylle deg på en helt annen måte

Hva andre mener og sier, vil ikke være så viktig lenger

Du vil stå støtt i egen kraft

Stormene vil fortsatt rase, men du vil nå bare svaie litt, ikke la deg rive over ende

Du vil ha en helt annen trygghet i deg selv

La den reisen starte i dag

Vi ønsker deg alt godt og vi er glad for å følge deg på livets reise

 

Ps. Ønsker du å få skrevet “dine” ord, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjel eller på sms 99467178, kr 300,-

Ord skrevet på bestilling til en annen <3

 

Uansett hvor vakker en blomst er, så må den stelles

Den må stelles av den som eier den

Man kan ikke forvente at noen kommer innom og vanner og gjødsler

Den vil heller ikke blomstre fullt ut, hvis den ikke får nok stell

Den må tas hensyn til og gis kjærlighet

Gjemt i et hjørne, uten nok lys, vil den visne hen

Sånn er det med oss mennesker også

 

Det er opp til oss selv å ta vare på oss selv

Vi snakker ikke om vår ytre fasade, men vår indre

Det er fra det indre vi skinner

Det er der strålene kommer fra, når det lyser av våre øyne

Det er vårt eget ansvar å pleie vårt indre

Ta vare på alt det vakre sjelen vår rommer

Sette våre grenser enten det gjelder egen tid eller hva vi finner oss i

Det vil aldri komme noen andre inn i livet vårt, som er en vaktmester over vår sjel

I så fall noen prøver å lure seg inn, må vi være årvåken og passe på å få denne ut igjen

Vi må plante beina på jorda og stå  støtt i egen kraft

 

Det er også en selv som må sørge for å komme i full blomstring

Denne blomstringen vil vare livet ut, hvis vi bare steller fint med oss selv

Vi må se det vi rommer

Vi må se våre gode egenskaper og hva vi er verd

Vi må slutte å sette alle andre først

Tro at alle andre er så mye bedre, finere, flinkere

I en bukett med blomster, skal det være ulike typer

Dette fordi de utfyller hverandre

Slik er det med mennesker også

Vi må finne de vi samarbeider med

De som kan være våre venner i gode og onde dager

De som ikke plutselig går sin vei om noe er ubehagelig

I løpet av livet, vil venner komme og gå

Noen er der for en kort tid, andre lenge

Nye vil komme til

Noen dukker liksom opp fra det intet, enda de har vært der hele tiden

Vi har bare ikke sett dem enda

Så se deg rundt

Vær sosial

Gå ut i verden og vis deg frem

Ikke vær redd for å fortelle din mening

Om noen stopper opp og ser deg, så smil

Hei, her er jeg

Se deg i speilet og snakk med deg selv

Fortell deg selv gode ord

Se på hvor endret du er når du er alvorlig og når du smiler

Føler du deg litt lost, så prøv å se på ditt eget smil

Ta frem en liste med gode ord om deg selv

Du er verdifull

Det er noe i deg som ikke tillater deg selv helt å tro det

Du er redd for å sette deg selv først

Det skjer ikke hvis du ikke bestemmer deg

Du må selv ta tak

Ingen kommer og dytter deg fremover i køen

Du må ta være på deg selv og din egenverd

Du må ta vare på den vakre blomsten du er

Det var våre ord til deg

Rak i ryggen, se fremover mot horisonten

Si, her kommer jeg, her er jeg

Det er ikke så farlig som du tror

Bruk kreativiteten din

Lær deg noe nytt

Noe du har hatt lyst til lenge, men enda ikke kommet i gang med

Nå er tiden inne

Første steget er verst og første steget er å bestemme seg

Vi ønsker deg lykke til, du vakre sjel

Det går bra, mye bedre enn du tror

Du kan glede deg

 

Ønsker du at jeg skal skrive “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel på facebook eller sms 99467178,

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Avslappingsøvelse

Noen ganger under healing dukker det øvelser opp i hodet mitt.

De kommer der helt av seg selv.

Jeg visste at vedkommende i stolen hos meg, hadde hatt en stresset tid.

Nå var det tid for at hun skulle kunne la noe av det stresset gå ut av kroppen.

Å ha det travelt er ikke så farlig.

Det er når du drar med deg stresset i tankene, du blir sliten.

Da vil du og jobbe med det når du skal sove.

Du får ikke den hvilen du skal ha.

Avslappingsøvelser er derfor fint.

Men nå hadde ikke jeg planer om å gi henne det, det dukket bare opp.

 

Hun ligger i healingstolen min, øynene lukket og vi er stille.

Jeg sittter ved siden av, også med øynene lukket.

Plutselig ser jeg at noen løfter henne opp etter beina.

Akkurat sånn som vi bruker å gjøre med små barn.

De elsker jo dette å dingle opp ned.

Så der dinglet hun.

Jeg tenkte, hva i all verden, jeg kan da ikke si dette til henne.

Hva skal det nå dette være godt for.

Men så forstår jeg det.

Jeg forteller henne så hva hun skal gjøre.

Se for deg i hodet og kjenn følelsen av,  at du henger opp ned.

Beina dine er fast der oppe, du kommer ikke noe sted.

Det hjelper ikke å streve, for du kommer deg ikke opp.

Så hva skjer, jo, kroppen blir slapp.

Den blir tung og avslappet.

Det er umulig å stresse i denne tilstanden.

Ting du har i lommene, faller ut.

Du kan se for deg umulige kollegaer, vanskelige utfordringer eller hva som helst, slipper taket og faller i bakken.

Stresset renner ut av kroppen din som sand ut av en sandsekk

 

Så kan du åpne en luke i kronechakra på toppen av hodet.

Du kan be om påfyll av ny, ren energi.

Se for deg at den renser kroppen din.

Når du kjenner at du er helt avslappet, blir du så satt forsiktig på bakken igjen.

Kroppen er nå sannsynligvis blitt mye mer avslappet.

I dag

 

 

Jeg vil heller danse

Jeg vil svinge meg fra side til side

I min indre rytme

Min egen dans

Jeg vil heller skrive

Jeg vil la ordene danse seg frem foran meg

Det gir meg glede

Jeg elsker gleden

 

 

Jeg vil heller snakke

Jeg vil se deg inn i øynene og møte blikket ditt

Jeg vil høre hva du har på hjertet

Ha en samtale sjel til sjel

Det er ikke bestandig vi liker hva sjelen sier

Likevel er det ofte en kime til sannhet godt gjemt der inne

Sannheten kan være ubehagelig

Vi kan ha motstand mot den

 

Sjel til sjel, møter vi ofte denne sannheten

Den sitter dypt der inne

Kanskje er den rød, kanskje er den gul

Den kan føles som en rund, hard klump eller kanskje den er kantete

Alt dette vet sjelen

Du lytter bare ikke godt nok

Hjernen din lurer deg trill rundt

Derfor er det fint å samtale sjel til sjel

Menneskemøter er fint

I dag