Er du klar over at lageret i kroppen, der viljen din er lagret, kan bli tomt
At du føler den er brukt opp
Lageret er helt snusende tomt
Det kan skje
Hvis du strekker strikken hele tiden, bruker du viljestyrken din
Du tenker litt mer greier jeg, ikke noe problem
Å ja, det kom på litt mer, ja men det greier jeg
Jeg skal snart hvile
Men så kom det noe i veien med hvilen, den ble utsatt
Det går nok bra
Men så går det ikke så bra i lengden
Kroppen gir små varselsignaler som du gladelig overser
Det går nok over
Men så går det ikke over
Du bli mer og mer sliten
Du blir oftere syk
Hvor mye vilje hver enkelt har på lager, er individuelt
Så vi pusher og vi pusher
Det rare er at om vi så blir syk, så fortsetter vi å pushe
Vi skal jo bli frisk igjen
Men etterhvert begynner noe å skje
Det minker på lageret der viljen er
Man bruker opp viljestyrken på å gjøre de små tingene i hverdagen, som før var bagateller
Ting man nesten gjorde i søvne, som å dusje, spise, handle, vaske gulvet
Disse små gjøremålene blir til høye fjell du skal forsere
En tur med ærender, er som når du springer maraton
Du har ikke lenger mulighet til å presse deg på samme måte lenger
Strikken din er blitt bitteliten
Det er ikke noe elastisitet igjen i den
Utfordringen er at både strikken din og viljelageret er usynlig
Ingen ser det
Det eneste de har å forholde seg til, er dine ord
Men dine ord er jo endret
De har en helt annen betydning enn de hadde før
Når du før fortalte at du var sliten, da betydde det jo ikke noe
Da så de at du hvilte litt og så var du i full fart igjen
De forstår ikke at noe er endret
At betydningen ordet sliten er ikke det samme lenger
Kroppen er ikke lenger sliten, den er utmattet
Det er en følelse man må ha kjent på kroppen for å vite hva det er
Det tar ofte lang tid for en selv også, å lære hva det betyr
Vi har en indre drivkraft som vil videre og videre
Hele tiden vise hva vi er god til
Når viljelageret blir tomt, må vi omdefinere livet vårt
Vi må lære oss nye grenser
Når man så begynner å bli friskere igjen, dukker det opp noe nytt
Vi greier plutselig ikke å presse oss slik vi gjorde før
Kroppen setter bremsene på mye tidligere enn den gjorde før
Det er som om elastikken i strikken er blitt mindre tøyelig
Dette kan være svært utfordrende og det er ikke gjort i en fei å lære å forholde seg til det
Det er da du som er en venn eller familie, må passe deg
Følgende samtaler bør ikke finne sted
Du tror kanskje du oppmuntrer, men det du gjør, er å spenne ben
Hei, skal du være med på fest lørdag?
Nei, tror ikke det. Jeg er så sliten
Bli med da vel, det er jo flere dager til lørdag. Du er sikkert i form til da.
Eller
Skal du bli med på trening ?Det har begynt en kjempemorsom trening på onsdager.
Nei, desverre, jeg må stå over det foreløbig
Ja, men du må trimme litt vettu. Du må være i bevegelse, få opp pusten. Du blir ikke bedre av å sitte i ro hele tiden
Jeg var også kjempesliten i høst, men etter at jeg begynte å trene, har jeg fått masse energi
Eller
Skal du være med en tur på kafé og ta en latte?
Nei, kan ikke det nå. Er sliten etter å vasket stuegulvet.
Ja, da gjør det godt å komme seg ut litt blant folk. Man blir jo syk hvis man bare sitter hjemme. Hopp i skoa nå og bli med
Eller
Du har greid å komme deg ut litt og så kjenner du på kroppen at du må hjem å hvile
Skal du hjem allerede. Vi har jo akkurat kommet. Ta deg sammen litt da, du kan vel holde ut litt til
Er du en venn, tro på det som blir sagt
Ikke tenk ut fra egne grenser
Si heller fra at du er der og blir med når en greier en fest eller et besøk eller en spasertur
Kanskje du heller kan ta en kaffe hjemme med vedkommende
Se en film sammen eller bare prate litt
Si fra at du er der og at du respekterer en og tror på det en sier
Vær en rolig, behagelig venn som ikke skubber noen utfor kanten, men er velmenende tilstede
I dag
Lillasjel på Facebook, setter pris på at du liker siden min
http://Www.facebook.com/Lillasjel
