Isfjorden, Rauma Kommune, Møre og Romsdal. Der bor jeg 🙂
Jeg har en hovedprioritet akkurat nå
Jeg skal ut og gå en liten tur
Om ikke hver dag, så flere dager i uken
Det er viktig for meg å bevege meg og å få lys og frisk luft
Hvor langt jeg skal gå, vet jeg ikke når jeg starter turen
Kanskje bare til postkasen
Jeg prøver å være nøytral
Tenke at jeg lar føttene bestemme
Men så er det vel hjernen som styrer føttene
Det er viktig uansett hva man gjør, å ikke gjøre for mye
Da kan det gå utover mestringsfølelsen
Jeg kan gå et stykke oppover bakken, halve bakken, hele bakken, en liten runde, en større runde, en stor runde eller en kjempestor
Jeg har nemlig alle muligheter
Jeg har hele tiden et valg
I dag gikk jeg et stykke oppover bakken
Var veldig usikker på hvor langt jeg skulle
Det har kommet litt snø, men jeg har brodder
Jeg gikk oppover bakken til første kryss
Der blir kroppen og hjernen stående noen sekunder og diskutere
Tar vi til høyre og går en liten runde eller snur vi
De var ikke helt enig
Føttene tar til høyre mot runden
Ja vel tenker jeg
Jeg går et par hundre meter og så snur føttene og går tilbake dit vi kom fra
Det ble ingen runde likevel
Jeg med alle mine tanker spør hvorfor
Var det noen jeg skulle møte skal tro
Noen jeg ikke ville møtt hvis jeg gikk runden rundt
Var det henne som gikk over veien der
Var det henne som måket snø som jeg slo av en prat med
I det jeg runder svingen og skal gå ned til meg selv, kommer en bil
Det er en bekjent av meg
Hun smiler så fint til meg
Jeg kjenner hva det gjør med meg og jeg smiler tilbake
Kanskje var det nettopp det jeg hadde behov for i dag
Et fint smil fra et medmenneske på en helt vanlig hverdag
Tenk over det neste gang du møter noen
Selv om du ikke kjenner de
Et smil gjør veldig godt for en kropp
Så tusen takk for ditt vakre smil
Følg hjertet ditt og lytt til kroppen
Det er ikke bestandig vi vet hvor vi skal eller hva vi skal
Vi må bare ta et steg i gangen
I dag