Jeg fikk også et annet spørsmål som er veldig vanskelig å  besvare. Er det flere som har spørsmål, så besvarer jeg de jeg greier å svare på.

Kan jeg spørre om det skjedde noe forut når du fikk varme hender? Er jo litt spesielt siden du ikke trodde, og til og med ignorerte..

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Spørsmålet kom fra: http://www.maikensnattblogg.blogg.no/

Healing for meg har vært noe jeg har hørt om, men egentlig ikke trodd på. Hvordan skal det være mulig da liksom.

Jeg har vært mye syk helt fra jeg var 3 mnd gammel, begynte med astma og så fulgte det på med luftveisinfeksjoner.

Jeg husker veldig lite fra min egen barndom. Jeg tror jo at vi alle har disse evnene,men at vi stenger de av som barn. Jeg var et veslevoksent og nysgjerrig barn som krevde mye oppmerksomhet. Jeg husker jeg kunne sitte oppe i skogen og reflektere over ting for meg selv. Når jeg stengte av eller om jeg hadde disse evnene når jeg var barn, vet jeg ikke.

Som voksen hadde jeg stadig nye infeksjoner og var mye sliten, dårlig immunforsvar.

Jeg søkte derfor hjelp til disse plagene men fikk ikke noe hjelp i det offentlige helsevesen annet enn pencillin hver gang.

Den gangen gav de villig ut antibiotika. En gang hadde jeg 4 kurer etter hverandre og fremdeles hadde jeg bakterier i halsen.

Jeg ble sendt til øre, nese hals og de anbefalte operasjon. Legen la til i en bisetning at blir du bedre, kan du jo kansellere operasjonen.

Etter det , forsvant halsbetennelsene og jeg har aldri hatt den operasjonen.

Det er en av de tingene jeg har fundert på. Gjorde jeg meg selv frisk fordi jeg ikke ville operere meg? Eller tok de plutselig slutt av seg selv? Var det selvhealing?

Selv om halsinfeksjonene tok slutt, var jeg mye sliten og jeg la på meg i vekt. Jeg fikk medisin for stoffskiftet  selv om legene ikke helt var enig i at det var det som var problemet.

Jeg hadde ei venninne som gikk til en healer. På en impuls sa jeg at jeg kunne bli med henne og slik startet min erfaring med en healer.

I en periode på et par år var jeg hos denne regelmessig og det var nok årsaken til at jeg åpnet mer opp for energiene.

Jeg ble ikke frisk, men jeg ble mentalt mye sterkere og kunne bearbeide mye gammel sorg og annet skrot jeg hadde lagret på, en viktig del i det å bli friskere.

Det jeg ser i ettertid er at jeg lærte også mye om hvordan en healer ikke skal være. Det er derfor jeg ofte sier at kanskje det er det motsatte av det jeg sier, som er riktig for en person, for denne personen skal lære seg hva som er riktig for en selv.  Man skal ikke bare slavisk følge alt en annen sier, ikke følge noen som en “guru”. Det var slik jeg lærte at det ikke skal gå til hodet på meg og jeg skal ta æren hvis noen blir frisk, for det er ikke opp til meg. Jeg skal ikke utbasunere alle som har vært hos meg. Jeg har taushetsplikt og det jeg forteller , har jeg tillatelse til å si. Jeg skal heller aldri love noen at de blir frisk for det kan ikke jeg vite.

 Så begynte folk å kommentere at jeg var så varm. For moro skyld ville de at jeg skulle legge hendene på dem så de fikk kjenne. Jeg sa imidlertid at jeg var varm på grunn av stoffskfitet mitt. Jeg var ingen healer. Jeg trodde heller ikke det.

 I 2009 var jeg på arbeidsrettet rehabilitering på Røros. 20.09 2009 lå jeg og leste på sengen min der når jeg plutselig ble helt matt  i kroppen. Jeg ble likevel ikke redd for det var litt behagelig. Jeg skulle til en healer dagen etter og plutselig tikket det inn en sms fra henne. Etter at jeg hadde lest den og svart, begynte det på igjen. Mens jeg ventet på gangen hos henne, kjente jeg det på nytt. Det var første gang jeg kjente energiene fysisk på kroppen.

Etter det begynte jeg å kjenne når enkelte tenkte på meg. Jeg hadde venninnner som drev med det samme og når vi undersøkte viste det seg at tidspunkt stemtte.

Noen bøker har også betydd mye for meg. Jeg er jo et søkende menneske og disse opplevelsene hadde gjort meg mer nysgjerrig, så jeg leste en del alternative bøker på den tiden.

Alkymisten av Paulo Coelho er favoritten min. Den handler om det å følge hjertet mot drømmene dine, bare for å oppdage at den egentlige drømmen er noe helt annet, men drømmene blir brukt som en drivkraft for å få deg fremover. Akkurat dette har vært veldig viktig for meg. Akkurat nå jobber jeg med disse Lillasjelbøkene mine, uten å ha noe anelse om de blir noe av.  Likevel gjør jeg det, for det føles riktig. Det er ikke sikkert at det blir noe av bøkene, men det vil likevel føre med seg ett eller annet, om ikke annet en erfaring om avslag. 🙂

Slipp kjærligheten inn av Anne Jones, var en åpenbaring for meg at jeg pga sorg hadde stengt hjertet mitt og sluppet frykten inn i kroppen.

Og når jeg leste Din indre healer av Eric Pearl, kjente jeg energiene i hendene fysisk for første gang. Det var som om man stikker hendene i vindussprekken og kjenner trekken der.

Alle disse tingene hadde drevet meg fremover, men den største endringen var vel når jeg var på en helgesamling sammen med andre og vi satt rundt leirbålet og sendte energier til hverandre.  I det jeg satte meg inn i bilen til hun som hentet meg der, viste klokken hennes 20.09. Det var et nytt sterkt vendepunkt. Akkurat samme tallene som når jeg kjente energiene første gang og da kan jeg også fortelle at 20.09 er bursdagen min.

Mens jeg var på den samlingen skjønte jeg at dette måtte jeg bruke. Jeg begynte derfor å øve. Jeg mer eller mindre kastet meg over både venner og bekjente for å få øve. Det gjør jeg også enda innimellom , for jeg har healingen kun som en hobby foreløbig, men ønsker å bruke det mer.

Jeg sa at jeg skulle ikke ta imot healingkunder og i neste øyeblikk hadde jeg kjøpt meg benk og en stol og innredd et rom hjemme. Det er det som er så rart med meg at jeg blir på en måte dyttet fremover.

Slik har det utviklet seg sakte, men sikkert. Det går i etapper. Plutselig kan jeg merke at nå har energiene tatt et hopp og jeg er enda åpnere på et vis, vanskelig å forklare, men jeg kjenner det mer fysisk på kroppen. Som en mer indre ro, en bedre kontakt med energiene.

Første gang jeg tok ned beskjeder fra den andre siden, vet jeg heller ikke. Det kom smygende det også. Plutselig begynte jeg bare å vite ting. Jeg deltok på et helgekurs hos Wenche Tømmervik og vi øvde på mediumskap og jeg ble hekta. Jeg søker spenning og utfordringer pg hele tiden ny lærdom og dette er noe jeg kan drive med selv om jeg har mine utfordringer fysisk jeg også. I høst var jeg derfor en uke hos Arthur Findlay spiritual college og etter det er det ikke tvil. Dette er noe jeg kan bruke alle mine egenskaper som menneske til og alt jeg har erfart tidligere i livet. Det er dette som er meg rett og slett, healing og mediumskap.

I går chattet jeg med ei som jeg spiller et spill sammen med. Eneste jeg vet om henne, er fornavnet. Jeg vet ikke en gang hvilket land hun bor i . “tilfeldigvis” kommer vi i prat om spøkelser og vi snakker om energier og jeg sier at hun har en onkel som var mer favoritt enn den andre og han brukte å nappe henne i håret. Hun forteller at ja den ene gjorde det. Hvordan skal jeg kunne vite ting om vilt fremmede mennesker hvis ikke de opplysningene blir gitt til mitt hode. Jeg må ta de fra et sted.

Så mitt råd til andre er at selv om du ikke tror på noe, så vær åpen for at du kan ta feil. En gang trodde man at jorden var flat. Man trodde ikke man kunne fly i luften. Nå i dag flyr de til og med i luften kun med en flaggermusdrakt på seg. Tenk på alle tekniske hjelpemidler. Det er mye man en gang ikke har trodd på. Så ikke vær så bombastisk men vær nysgjerrig. Vi har fått denne vidunderlige hjernen vår og vi bruker kun en bitteliten del av den. Hva om vi kan så mye mer enn vi tror. Det å lære nye ting er så spennende. Kanskje er det jeg tror på i dag, feil for meg om 10 år, men hva så? Så lenge det føles riktig i dag.  Jeg er egentlig en skeptiker selv. Det er veldig mye innen det åndelige miljøet jeg ikke tror på, det skal jeg love dere, men om noen år er jeg kanskje der også.

En ting er jeg ihvertfall helt sikker på. Vi åpner mer og mer opp alle sammen, enten vi vil det eller ei. Barna i dag stenger ikke av på samme måte og så fort som vi gjorde, så vær obs på dem. Ta de på alvor, lytt til dem, det kan være at de har mye å lære oss.

Tvilen er også nyttig, for uten tvil lærer man ikke nye ting, så vær skeptisk men åpen.