Hva ville du sett hvis du åpnet meg opp
Du ville nok sett kjærligheten flomme
Den fyller meg opp
Noen ganger så det nesten brister
Av lykke, omsorg, glede og godhet
Det vil nok bare renne og renne som en stri elv
Fosse over, umulig å stoppe
Du vil og se litt sorg og savn
Noe er igjen der enda
Noe av det jeg aldri har fått
Noe av det jeg har fått smake på, for så å miste
Det er et lite rom inne meg der savnet er lagret
Jeg tror det er lyseblått
Hvis du kan se det der inne
Det er nok også noe sinne der inne
Sinne over alt det vonde
Sinne over alle de som volder andre vondt
Det smerter meg
Jeg kan ikke forstå hva det skal være godt for
Når man volder andre vondt, får man og mer vondt selv
Det sinnet er i en rød boks, der borte i hjørnet
Jeg prøver å fylle opp med kjærlighet rundt
Som om jeg håper å mildne ondskapen med min kjærlighet
Fra den utømmelige kilden inni meg
Jeg rommer så mye
Det er ser du vel
Alle farger er der, alle følelser, de er ganske så store og mange
Alle tankene
Kan du se de
Millioner av dem
Heldivis er de fleste gode å ta med
Men det er og noen mørke grå bekymringstanker der
Jeg prøver så godt jeg kan å lyse opp den boksen, for jeg har ikke bruk for den
Du verden hvor sammensatt jeg er
Sammensatt av fysisk materie, sjel og ånd og hjerne
Alt skal fungere sammen
Ganske så fascinerende
Hvert et menneske, som et mirakel
I dag
En utrolig fin beskrivelse av det vi har inne i oss. Masse farger? Det er viktig å ha mye av det lyse..
Det var tungt når jeg var sint og trist. Da flommet alt det mørke over og kvalte det gode?.
Det å snu den bølgen var en tung oppgave, men målet i seg selv var verdt det. Godt å kjenne at det er mest lys i alle kroker og kriker igjen.:)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Så herlig å høre, glad på dine vegne <3
Ja det måtte til.
Noen farger bare forpester, og det er ødeleggende i lengden..
Har måtte lære meg å gi slipp? Det gagner ikke meg selv å tvile.:)
Å stå i sin egen kraft er ikke for amatører;-) Man må tørre å begynne et sted og så blir den sterkere og sterkere. Og ikke minst man får det bedre og bedre. 🙂
morsmiddag: Helt sant 🙂 Og man må øve hele livet 🙂
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: 🙂
Ja, tenk om man kunne se inn. Andre se inn i meg, hva som egentlig er der. Skummelt. Men viktig å reflekter rundt hva som bor inni en. ..:)
Tone: Ja, det er ikke så enkelt å se inn i seg selv heller til tider 😀
Det er det som er MEG, det jeg har inni meg. Litt av alt 🙂 Det som gir livet farger 🙂
Eva: Verdsett de fargene <3
Jeg rommer nok en del sinne – og sjølsagt også mange andre følelser. Sinne er ikke bra – det setter seg i ryggen min kjenner jeg……. og kommer når jeg er litt ekstra sliten, sånn som i kveld. Jeg tenker på sinne som rødt. Du kaller deg jo lillasjel…Jeg tenker på det som en hellig farge, nedtonet og behagelig! 🙂
karidansen: Sjelen min er kanskje nedtonet og behagelig , men jeg er nok litt mer variert ja. blir jeg ivrig i diskusjonen tror folk at jeg er sint, men jeg er sjelden sint. Jeg er ikke noe rolig, sindig person i det hele tatt 🙂 Ofte vet jeg ikke hva jeg har sagt før etter at jeg har sagt det 🙂
Kjenner meg litt igjen der. Er ganske impulsiv av natur jeg også….men jeg har blitt mer bevisst enn jeg var før. Jeg vet at jeg kunne ha en tendens til å være morsom på andres bekostning , uten at jeg egentlig tenkte over hva jeg gjorde. Det har med stammemønstre å gjøre, og akkurat dette stammemønsteret vil jeg kvitte meg med. 🙂
karidansen: ja, og hvordan gjør man det ?:)
Rett og slett ved å bestemme meg for å endre adferd. Stoppe meg sjøl de gangene jeg har “En festlighet” på tunga! 🙂
karidansen: Vi har ofte en sånn sjargong med mange, og da er det jo ok. Men ukjente kan jo godt misforstå og da blir det dumt 🙂 Så møter du meg, er det bare moro 🙂
Ja, en må se an….det er ikke alle vi “Treffer” med humoren – og motsatt! Og noen ganger kan jeg le godt av noe…..og en annen gang ikke. Alt etter hvor jeg “er” akkurat da…..:)
karidansen: Helt klart 🙂