I Napoli har vi vært flere ganger. Det er en havn som er flittig besøkt av cruiseskip for det er så mye å se der. Tidligere har vi vært i Sorrento, Pompei og Capri. Vi har og sett at de har lagd hjemmelagd Mozarellaost og det var morsomt.
Denne dagen skulle vi rusle i land en tur. Den yngre feminine del av gjengen ville shoppe klær, den litt godt voksne feminine shoppet mat og herrene satt på Charlies Bar.
Om kvelden passerer vi Sicilia og ser Etna i det fjerne. Det lyser rødt inni fjellet, fascinerende
Vi ankommer Napoli. Etter en deilig, lang frokost rusler vi i land en tur
Motorsykkelparkering Napoli er en travel by, sterkt trafikkert. Nå har de heldigvis fått lysregulering så det er mulig å krysse gaten. Før var det mer som med livet som innsats. Det bygges mye i havneområdet så det blir nok enda bedre etterhvert. På bildet her har vi kommet så langt at vi ser opp i Spanskekvarteret. Der så det koselig ut, så det skal utforskes ved en senere anledning, må jo ha litt tilgode:)
På vei ned til skipet igjen, ser vi hvor små vi er i forhold til skipet ved siden av, RCCL sin Liberty of the seas. Obs vi er til høyre i bildet.
Liberty of the seas
Vi ser Vesuv. Jeg har vært i Pompei men ikke oppe på Vesuv, så det har jeg tilgode.
Ganske så fin utsikt når man er ombord. Det er deilig å bade og sole seg på disse dagene når alle andre er på tur og man har båten for seg selv.
Vi tar en tidlig middag og går på en av spesialrestaurantene, Teppanyaki
Fyldigere rapport kommer senere, en morsom opplevelse men ikke akkurat fabelaktig
Siden vi hadde en tidlig middag får vi en litt roligere ettermiddag og kveld og kan nyte utsikten.
Vi går på show om kvelden. Showene er veldig variable både i underholdningsverdi. Alt fra show med dans og sang, som en musical til tryllekunstnere, sjonglører, klassisk musikk og humor. Noe for enhver smak og deilig å sige ned i stolen med et glass med noe fargerikt i ,og la seg underholde. Det er jo livemusikk i flere barer men vi er ikke de største danseløvene så enten er vi tilskuere eller så finner vi oss en pianobar eller sitter ute og nyter varmen og utsikten. Vi er som regel så trøtte etter en dag i varmen at ved midnatt har Jon Blund kommet og tryllet oss inn i søvnen.
Endelig har jeg begynt på Dan Brown. Første bok i trilogien om Professor Robert Langdon.
Den var akkurat så spennende som folk har fortalt. Veldig kjekt å ha vært på de plassene i Roma som blir beskrevet i bøkene og nå blir det enda mer spennende å komme tilbake dit. For de som enda ikke har lest den, anbefaler jeg den hvis dere liker bøker med spenning. Jeg gleder meg til den neste, Da Vinci koden. Jeg har den i pocket så jeg har gjemt den så jeg kan putte den i kofferten når jeg skal til Spania i høst. Elsker å sitte på en balkong eller ligge i solen med en spennende bok. Det er toppen av ferielykke for meg. Rusle rundt om dagene, sitte på uterestaurant og se på folkelivet og deretter balkongen med noe godt i glasset eller en cappuchino og lese. Herlig.
En verdenskjent vitenskapsmann blir funnet brutalt myrdet med et mystisk symbol på brystet. Professor Robert Langdon finner ut at symbolet har tilknytning til broderskapet Illuminati, som er gjenoppstått for å fortsette sin vendetta mot erkefienden, den katolske kirken. I Roma jobber Langdon sammen med Vittoria Vetra, og de forsøker å finne ut av symbolene for å redde Vatikanet fra broderskapets planer. Dette er den første boken med Robert Langdon som hovedperson.
Den andre boken jeg tok fatt på var Karitas av Islandske Kristin Marja Baldursdottir. En bok jeg har sett anbefalt av veldig mange. Jeg ble ikke slått i bakken av denne boken. I starten synes jeg den var rett og slett merkelig skrevet, nesten som en serieroman. Jeg synes den tok seg opp litt etterhvert men den krøp aldri under huden på meg. LIkevel kommer jeg nok til å lese den neste boken om Karitas også, men mer av ren nysgjerrighet for hvordan det går med henne og kunsten hennes.
Vi følger Karitas fra hun flytter sammen med moren og søskene til hun finner kjærligheten og havner på en avsidesliggende plass der hun er mye alene, noe som går hardt utover psyken. Etter å ha mistet et barn og deretter født for tidligfødte tvillinger mister hun nesten vettet og får hjelp til å flytte. Hun lever og ånder for kunsten men får ikke levd ut de drømmene i den virkeligheten hun lever i.
Året er 1915. På Vestlandet på Island sitter enken Steinunn med seks unger og fattigdom så langt hun ser – og hun bestemmer seg: Barna skal få en utdannelse og en framtid, koste hva det koste vil. Ikke bare sønnene hennes, også døtrene, blant dem Karitas.
Jeg jublet når jeg fant den neste boken. Når himmelen faller ned av Jennifer Cody Epstein. Jeg likte veldig godt den forrige boken hennes, Maleren fra Shanghai og gledet meg til å begynne på denne. Du verden hvor skuffet jeg ble. For meg ble det en nedtur. Det er nesten så jeg tror jeg begynner å bli vanskelig, har møtt på flere bøker i sommer jeg ikke har falt for. Denne ble treg å komme igjennom og førte til at det ble lite lest. Den er rotete, den hopper mellom personene uten en egentlig for meg logisk sammenheng, selv om hun prøver å føre historiene sammen tilslutt så kjøper jeg det ikke. Jeg er et følelsesmenneske og liker bøker som kryper inn i sjelen min, får meg til å føle det de føler i boken men her skriver hun om masse uten at det går inn hos meg. Det er som om hun skriver en historie men får ikke frem nerven i det hun skriver, det blir mer som en historiefortelling, uten følelser. Jeg tror nok at mange kan synes dette er en bra bok, men den var nok ikke noe for meg, men jeg kommer til å følge henne videre likevel siden jeg likte så godt Maleren fra Shanghai
15 år gamle Yoshi er på vei hjem gjennom Tokyo en kveld i mars når bombene plutselig faller. På kort tid er halve byen og flere tusen av dens innbyggere utslettet. Yoshis liv og skjebne nøster seg sammen med tre amerikanere. Skillene mellom fiende og alliert, forbrytelse og straff, offer og overgriper blir utydelige. Dette er en historie om den skjebnesvangre skaden fiender kan påføre hverandre, de voldsomme feidene slik fiendskap kan vekke og den forløsende kraften som finnes i minner, kunst og kjærlighet, som kan bringe de bitreste motstandere tilbake til hverandre.
Selv om ikke alle bøkene falt i smak hos meg, tror jeg kanskje at det er jeg som er litt sær, for jeg tror nok mange kommer til å like dem, så jeg anbefaler dem likevel:)
Utallige små butikker i sidegatene både de vanlige turistbutikkene men også små smykkebutikker, klær, kunst, væsker og masse annet for de shoppegale. Vi fant til og med en liten butikk med to store rom med malte ikonbilder. Innehaveren fortalte at de var malt av både henne, faren og bestefaren. Ja, hvor mange tusen bilder det var der, tør jeg ikke å tippe en gang, det var smekkfullt.
Vi hadde en herlig dag i Mykonos. Vi kunne vært der mye lenger men som besteforeldre hadde vi tatt på oss oppgaven å være barnevakt om kvelden så vi fikk tusle oss ombord og spise middag klokken 18.. Dette var vårt andre besøk på Mykonos og vi kommer nok igjen flere ganger.
En hyggelig butikkeier vi møtte som klagde på den kalde vinden som vi syntes var aldeles herlig:)
Takk for oss for denne gang Mykonos, vi kommer tilbake.
Linken under er et blogginnlegg fra hele Mykonosdagen og forteller litt om en helt vanlig cruisedag
