Siste uka i januar var vi på Playa las Americas på Tenerife. Vi var fire par. Vi bodde på et hotell som het La Pinta. Vi fikk først et rom i underetasjen og der luktet det mugg og fuktig kjeller. Det luktet av klærne våre og sengklærne var fuktig, skrekk og gru. Vi klagde og fikk rom to etasjer lenger opp med to soverom og to bad, dobbel balkong og solsenger og hadde ikke lenger noe å klage over. Ja, det var meg og gubben som bodde der.
Før vi gikk ut og spiste om kveldene, hadde vi et lite vorspiel på balkongen. Da var det godt med et glass sprudlevann, dog av rimelig type men helt ok. I Spania koster en flaske sprudlende vin ca 3 euro, og det er jo en helt ok pris:) Den rosa cavaen var kjøpt på flyet.
Vi skulle spise litt senere den kvelden og defor passet det godt med noen enkle kanapeer å overaske gjestene med. Spansk Manchego, Serranoskinke, Salchiconpølse, cherrytomater og oliven, på loff. Kjempeenkelt og godt.
Skål 🙂
Etter vorspiel gikk vi til en Restaurant som heter Miguel Angel. Vi hadde fått anbefalt denne restauranten for de har god mat, ala carte, og god service. Og det fikk vi.
Det var kinesisk nyttår akkurat den dagen og vi ble påspandert sprudlevann
Jeg og gubben var også tilbake dit sammen med søskenbarnet mitt. Det var hun som hadde anbefalt denne restauranten. Da hadde de pyntet med ballonger
Som dessert fikk vi kake som mannen hennes hadde bakt til oss. Hyggelige kvelder sammen med gode venner og late dager i solen, stor lykke:)
Jeg er en stor fan av programmet til Eivind Hellstrøm, Hellstrøm rydder opp hjemme. I en episode var han hos Marie, som ble overmannet av angst når hun kom inn på sitt eget kjøkken. For mange kan det være vanskelig forstå, men det er forholdsvis enkelt. Marie har mange vonde opplelser fra barndommens kjøkken. Hver gang hun så trår inn på kjøkkenet og skal prestere, kaster kroppen hennes alle disse opplevelsene i hodet på henne. Man blir angrepet av fryktbaserte hendelser og blir helt hjelpesløs. Det er mange ute der som Marie. Mange som har angst og den manifesterer seg på ulikt vis. Blogginnlegget i dag er derfor dedikert til alle de som føler de ikke er gode nok, og spesielt til Marie, som hadde mot til å stå frem og vise frem frykten sin for hele Norge. Det står all respekt av det. Så rop hurra for henne.
For de som ikke har sett programmet, kan dere se det her. Det kommer et par reklamer først, og deretter kan programmet sees i sin helhet