Dette er et bilde av Inger M. Lefstad. Jeg har brukt dusinvis av hennes bilder. Jeg er svak for det litt diffuse, for det setter fantasien i gang hos meg. Jeg er svak for tårene, for de setter følelsene i gang. De to elementene sammen, skaper for meg ord fra sjelen. De trollbinder meg og det er noe som går igjen på mange av de bildene jeg er mest glad i. Denne teksten kom til etter en samling jeg var på, der vi satt mot hverandre, to ukjente mennesker, som akkurat hadde møtt hverandre. Vi skulle se hverandre inn i øynene og lese hverandre. Vi så begge ren ubetinget kjærlighet i hverandres øyne, vi speilet hverandre. Vi visste vi kjente hverandres sjel. Det var nok et av de sterkeste  menneskemøtene sjel til sjel jeg noengang har hatt. Det var ubeskrivelig vakkert. To mennesker ser hverandre inn i øynene og tårene renner av gjenkjennelse. Et minne jeg bestandig vil bære med meg. Og for de som ikke har møtt denne type kjærlighet,så er det en kjærlighet fra sjel til sjel, har ikke noe med parforhold eller forelskelse  å gjøre:)

 

Jeg har jo denne siden på facebook

Lillasjelsiden min

https://www.facebook.com/Lillasjel

Den er blitt hjertebarnet mitt rett og slett

Den gir meg sykt mye glede

I starten delte jeg bilder fra andre nettsider, men så lærte jeg å legge tekst på dem selv

Jeg låner bilder av hobbyfotografer og malere og setter tekst på dem

Jeg låner tekst, mange av Geir Ålien, jeg plukker fra bøker eller jeg skriver selv

Jeg lager dem fra mitt eget hjerte, det jeg selv synes er vakkert

De som for meg er aller vakrest, er ikke nødvendigvis de som slår best an hos andre

Jeg vil nå gi dere noen av de som jeg er aller mest glad

Eller rettere sagt, kun noen få av dem, for det er mange jeg setter stor stor pris på

Jeg håper ingen blir fornærmet over ikke å bli nevnt, for her handler det egentlig ikke om hva som er vakrest

Jeg samarbeider med mange mange flere enn det jeg her har vist, men måtte velge ut noen av de

Det handler om det som griper meg mest

Derfor liker man heller ikke de samme bildene

Det som for meg er veldig vakkert, synes du er helt ok, men ikke mer

Og omvendt

Det er det som griper oss av en eller annen grunn langt inn i sjelen

Det blir det aller vakreste

I dag

 

For meg symboliserte dette bildet av Inger M. Lefstad behovet vi har for å få ut de følelsene vi bærer på. Alt det vonde som blir fortrengt, det skaper blokkeringer i kroppen vår. Det er viktig å få de ut og legge ting bak oss.

 

Dette bildet, nok en gang av Inger, var et av de første bildene som virkelig grep meg. Det symboliser for meg hvordan vi lukker hjertet, så vi ikke skal bli såret. Det var det første jeg selv jobbet med når jeg startet på det åndelige. Jeg måtte åpne hjertet mitt etter at jeg lukket det som barn, da jeg som 11 åring mistet brått min far og aldri fikk sørget. Livet ble snudd opp ned i løpet av et øyeblikk og morgendagen som før var spennende ,ble nå utrygg. Dette bildet for meg, rommer alle disse følelsene.

 

Dette er et av de nyeste bildene og et av mine første av Lill Beate Bru Flensborg Hun har så mange sykt nydelige bilder at sjelen min hopper. Dette bildet er ett av de som inspirerte meg til den serien blogginnlegg som kom om det å være god nok. Et tema som nok er det som opptar meg aller mest, og som jeg selv har jobbet mest med. Det å tørre å gå min egen vei, det å gjøre det som er riktig for meg, har vært utrolig viktig for min selvutvikling og ført meg dit jeg er i dag, når jeg har kommet ut av healingskapet og tar imot folk hjemme, i håp om å kunne hjelpe dem til å bli friskere og åpne noen hjerter.

Et fotografi, nok en gang av Inger M. Lefstad, med det litt diffuse, drømmende som setter tankene mine på gli. Og mitt yndlingstema, det å være god nok, akkurat som jeg er. Fuglen som flyr appelerer til min frihet. Det å tørre å kaste seg ut i ting, ikke bli stående på stedet hvil, men ha mot til å  gjøre de tingene en har lyst til uten å være redd for hva andre vil si.

En akvarell av Eva-Christin Hillestad

Hun har en enorm produksjon og jeg er veldig svak for akvareller. De har ofte dette diffuse, drømmende som jeg igjen og igjen faller for. Dette bildet representerer for meg en av de tingene som har vært banebrytende for meg, nemlig meditasjonen. Det å lære meg å gå inn i meg selv og finne fred. Jeg har et høysensitivt hode, som hele tiden bombarderes av inntrykk og gjennom meditasjon kan jeg finne ro og gjennom den roen har jeg fått mange svar, stor selvinnsikt kommer gjennom meditasjon. Jeg kan ikke lenger klare meg uten den roen.

Dette bilde av de to damene er Eva-Christin Hillestads signaturbilde og et av de aller første jeg brukte av henne. Jeg har de siste årene hatt veldig mange møter sjel til sjel, og det er noe av det vakreste jeg vet om, når man finner de menneskene som man ser inn i øynene og vet umiddelbart at dere kjenner hverandre fra før. Det er bare vakkert. Jeg er sikker på at mange har sånne møter uten å tenke over det.

 

Tone Veiulfsen har og mange fine bilder som jeg har brukt mange av. Akkurat dette betyr mye for meg, fordi både bildet og ordene ble gitt meg samtidig og på en sånn måte at jeg er ikke i  tvil om at det ikke var tilfeldig .Det symboliserer den måten jeg som oftest setter sammen bilde og tekst på, når jeg ikke skriver selv. Jeg lar meg lede fra hjertet inn på andres sider og da går jeg meg rett på match. Disse måtte bare høre sammen. Andre ganger kan jeg lagre et bilde og la det ligge og plutselig dukker teksten opp, eller omvendt. Mange ganger blir begge deler gitt meg på facebook midt i fleisen, jeg åpner facebook og der lyser de mot meg. Veldig ofte blir et bilde postet og i det jeg ser bildet, kommer ordene av seg selv. Det gir meg mye glede å sette sammen eller finne ord til alle disse vakre kunstverkene som bildene er.

Nest etter det øverste bildet, så står dette bildet, også av Inger M. Lefstad, mitt hjerte veldig nært. Jeg hadde nok en følelseståre i øynene, når det kom tekst på dette. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, kan ikke helt sette ord på det, men det går på dette å se det vakre fra øynene til sjelen. Fra vår innerste kilde. Jeg er jo et menneske med store følelser, så det er kanskje det bildet representerer. Jeg blir både veldig veldig glad og veldig veldig trist og skuffet og jeg griner for begge deler:) Ja, kanskje akkurat det. Jeg griner når det er trist men jeg griner og når det er vakkert.

Jeg liker også å lage bilder som drar frem det triste i oss. Vi er ikke bare lykkelige hele tiden. Alt er ikke like rosenrødt til enhver tid og noen ganger trenger vi  også noen ord som dekker det. Inger M. Lefstad igjen.

Svein Roger Reberg har mange fantastiske fuglebilder. Dette bildet falt jeg fullstendig for. Den lille blåmeisen som gjemmer seg så godt han kan under et frossent blad for å få litt varme og beskyttelse. Det minner meg om når vi er på det mest sårbare og bare vil gjemme oss og ikke vise oss frem for noen.

En av de nyeste samarbeidspartnerne mine er Kristin Børresen.

Jeg har ikke fått brukt så mange av hennes bilder enda, men det kommer etterhvert som tiden er inne

Dette er et av de bildene som lokker sjelen min frem i lyset. Det høres kanskje rart ut og er vanskelig å forstå, men det er noen bilder som griper meg inni meg på et vis. Derfor ble det også brukt i et innlegg som handler om min sjel, min innerste kilde, den jeg er

Dette bildet er også av Kristin Børresen.

Det gir meg den samme følelsen som bildet over, et bilde som taler til meg, fra mitt innerste. På et kunstnerisk vis ,viser det meg hvem jeg er. Det er jo ikke lagd til meg, har egentlig ikke noe med meg å gjøre, men sånn er det med kunst. Av og til er det noe som du tiltrekkes av, uten å helt kunne si hvorfor.

 

Dette bildet og denne teksten kom til meg en dag jeg stod litt fast. Jeg har så mange herlige venner, mange av dem har jeg aldri møtt real life. De gir meg inspirasjon og nye tanker og dytter meg forsiktig videre når jeg står fast. Ingen av dem påstår at de har rett, ingen sier at jeg må gjøre som dem, men med å hjelpe meg å stille de rette spørsmålene, leder de meg inn på rett spor. De lar meg få på en kjærlig måte følge min vei og det som er riktig for meg. Vi vil bestandig møte våre læremestre og da ofte i en form vi ikke liker, for at vi skal lære hvordan vi ikke vil gjøre ting, og så finne vår egen vei. Takk til alle som inspirerer meg og lar meg få være meg selv og er glad i meg som akkurat den jeg er

Dette bildet er et foto tatt av Eva-Christin Hillestad. Det viser for meg hvordan vi ser med hjertet. Det er faktisk en papptallerken med bilde av en sommerfugl, som er frosset fast i isen. Eva-Christin ser med hjertet og ser symbolikken og får foreviget dette vakre bildet. Her har jeg brukt ordene til Geir Ålien. Han har mange vakre dikt som jeg får benytte meg av. Her ble det for meg en sterk symbolikk i det vi tenker på larven som blir til den vakreste sommerfugl, men som er frosset fast i isen. Likedan med oss mennesker som kan være frosset fast av opplevelser vi har hatt og som Geir Ålien oppmuntrer oss i å lete etter. Finne ut hvem vi er inni oss.

Dette bildet av Inger M. Lefstad med tekst av Geir Ålien ble for meg en meget vakker match

Et bilde av Inger M. Lefstad som nok også gav tårer på mine kinn. Jeg ser det vakre, det såre, tårene, hvor gjennomsiktig og svak den er, men samtidig med lyset på er det en  guddommelig vakker blomst. Akkurat sånn er vi mennesker også.

Dette spesielle bildet er tatt av Svein Roger Reberg. Jeg liker godt annerledes bilder. Det er mange fine bilder av svaner, men å kunne se skjønnheten selv om du ikke ser hele bildet, det ble for meg veldig symbolsk og gav derfor momentant de ordene. Se på den vakre fjærprakten, det er som et mirakel.

Dette er et av de bildene jeg la tekst på for moro skyld . Det er igjen Inger M. Lefstad som har tatt det og det er hun som har satt øyne og munn på det. Jeg lagde teksten og la det ut og tenkte at haha, Mariann, dette er det nok ingen som liker, men det er faktisk et av de bildene folk har delt mest. Humor er på sin plass, vi kan ikke ta alt for alvorlig.

Dette bildet er  det bildet som er aller mest likt og delt. Det er også et bilde jeg likte godt, men ikke hadde tenkt at det skulle gripe folk så mye som det gjorde. Sissel Simonnes er fotografen og hennes bilder har jeg også brukt mye. Hun har sansen for de små detaljer, hun fotograferer fra hjertet og hun får lyset inn i bildene sine. Lyset er for meg veldig viktig. To noenlunde like bilder, et kan være nydelig og det andre kjedelig for meg, da kan det være at det ene mangler lys, det blir kjedelig for meg. Jeg er litt rar sånn.

Det var noen av mine favoritter fra facebooksiden min. De fleste av dem har dere kanskje også sett i blogginnlegg, i og med at jeg nå stort sett kun bruker egne bilder i innleggene. De er jo ikke mine bilder, men jeg får sette dem sammen og gjøre dem til litt mine likevel:) Jeg takker derfor alle som velvillig låner meg sine kunstverk, både ord og bilder. Uten alle dere, hadde det blitt en mye kjedeligere  Lillasjel.

For de som enda ikke har vært inne på Lillasjels side og klikket liker, er dere hjertelig velkommen. Jeg setter pris på hver eneste en.

www.facebook.com/Lillasjel

Tar du deg tid til å være frisk

Hva er det for slags spørsmål

Hva har vel det å ta seg tid,  noe med å være frisk å gjøre

Det har faktisk veldig mye med det å gjøre

Det å ta seg tid

Tid til å lytte til kroppen

Tid til å gjøre som den anbefaler deg

 

Høres det rart ut

Du har opplevd det, har du ikke

Du har opplevd at kroppen sier fra

Kroppen vår er nemlig veldig smart

Veldig veldig smart

Den vet når du bør ta det litt med ro

Hører du ikke etter, da sparker den faktisk bein under deg

Bokstavelig talt

 

 

Mange tror at kroppen, den går og går

Helt uten mål og mening står vi på

Det er et farlig spill

For det første lagrer kroppen vår på mye bagasje

Den har ofte gjemt den bagasjen så langt inne, at vi ikke ser den

Men den er der

I tillegg er den ikke en evighetsmaskin som går og går

Av og til må den stelles

Pusses og gnis og tas vare på

 

Hva skjer hvis vi ikke gjør det

Jo vi blir syke

Først kan det hende vi får en liten forkjølelse

Litt småfeber og tett nese

Det stopper oss ikke

Da kan den legge på med en senebetennelse eller en frozen skulder

Da blir vi kanskje litt redusert

Men stopper vi

Nei vi durer på som før, hele tiden ivrig på å vise at vi duger

Til det smeller

Da sitter vi der

 

 

Hvorfor tror du at vi ofte får ting igjen og igjen

Senebetennelser, vonde knær, kink i ryggen, bare for å nevne noen

Tror du ikke det er fordi vi skal stoppe opp litt

At kroppen ber om en timeout

Kanskje den trenger å puste litt

Ja, for du husker vel å puste så kroppen får oksygen

Har ikke tid, sier du , skuldrene i været, magen holdt inne, og peis på

Stakkars kropp

 

 

I neste omgang klager vi over at vi blir syke

Evighetsmaskinen vår spenner bein under oss

Av og til slår en tanke meg

Skal tro om de som har mye vondt, mye smerter, blir holdt tilbake med vilje

For hvis ikke hadde de tynt kroppen sønder og sammen

Ja, det er bare en tanke, det er ikke sikkert det er sånn

Men når jeg tenker litt på det, er det gjerne propellene som får sånne ting

De som er veldig ærekjære og kunne ha vært i aktivitet døgnet rundt

Hvis ikke noen eller noe hadde stoppet dem

Skal tro om det er noe i det

Jeg er jo selv blitt holdt tilbake

Kroppen min har begrenset meg

Nå er jeg i ferd med å bli friskere

Kanskje bør jeg huske på dette da

Ta meg tid til å være frisk

Jeg har faktisk en sånn “lytte til kroppen min” dag i dag

Jeg avlyser en del aktiviteter jeg hadde planlagt, for kroppen min skriker til meg

“Denne uken har du vært litt for aktiv i forhold til den tilstanden kroppen din er i , jeg må få tid til å hente meg inn igjen”

Jeg hører den roper og jeg lytter faktisk

Jeg vet at hvis jeg ikke hører etter, da blir mer avlyst senere i uken

 

 

Alle som har sykdommer som begrenser dem, kjenner til et fenomen

Har man en eller flere gode dager, ja da braker det løs

Da durer man avgårde

Man roper hurra og så prøver man å nå alt man ikke ellers har mestret

Se på meg, i dag klarer jeg alt

Hva skjer så

Jo, pang, vi er tilbake på start

Eller rettere sagt, vi kommer oss ikke til startpunktet en gang

Jeg tror ikke at jeg har møtt en eneste person, som mestrer dette

Mestrer å ta det med ro på de gode dagene

Vi vil jo så gjerne

Vi vil så inderlig gjerne så innmari mye

Kanskje det nå er på tide å ta seg tid til å være frisk

I dag

 

Cartagena i Spania var en spennende by

Det var store kontraster der, for det var tydelig at de pusset opp hele byen

Det var nyoppussede fasader på mange hus og det var flislagte gater.

Men i andre deler av byen var det riving av hus, så der var det mindre lekkert

Men en kjempekoselig by med en fin atmosfære og hit kan jeg tenke meg en annen gang også

Klar for nye opplevelser. Ligger til land i sentrum og kan bare spasere inn i byen

Se på de gatene da, alt er flislagt

Fantastiske gater, men skulle tro det ble veldig glatt når det ble vått. Tenk på den jobben da, med all den flisleggingen.

Ja, det var ikke riktig alt som var helt tipp topp da:)

Stakkars dame, det måtte være en kjedelig bok

Lekre butikkvinduer, med et avtrykk av en turist som speiler seg:) Han har jeg sett før et sted

Noen setter litt farge på tilværelsen

Ikke alle har det like flott.

Akkurat passe temperatur………..I skyggen

Hva med litt svensk krim på spansk?

Vet ikke helt hva disse to gjorde i bybildet

Her rives det bygninger

Utgravninger

Ja, det er lett å miste hodet i en sånn vakker by. Farvel Cartagena for denne gang, kommer gjerne tilbake

 

Greit når det er skiltet, da finner vi frem

Det er blitt så populært å bake rotgrønnsaker i ovnen og det måtte jeg prøve

Først skrellet jeg poteter

Jeg delte dem i båter, hadde dem i en ildfast form, tømte på olivenolje og krydret med salt og pepper.

Inn i ovnen 200 grader 10 minutter

Pastinakk, persillerot, sellerirot, søtpotet og løk, deles i båter og strimler

blandes sammen med potetene, som allerede har stekt 10 min. Stekes 30 min til

Krydrer med salt og pepperblanding

Jeg kokte også Quinea frø, som jeg blandet inn helt til slutt, da det er veldig sunt og de trekker til seg smak fra resten av maten og blir gode

Jeg hadde en falukorv som jeg delte i skiver og surret litt i pannen, kunne også hatt  pølsene sammen med grønnsakene de siste minuttene.

Dette ble usedvanlig godt, og skal gjentas.

 

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon

Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av

Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat

Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har

Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden

Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

 

Dette er en stein

En liten glatt sak, ca 5 cm

Fin å holde i , fin å ha i lommen

Denne vant jeg hos bloggeren Englas

Det er en takknemlighetsstein

 

 

Jeg er nemlig opptatt av ordet takknemlig

Det tilhører i gruppen som heter “Mine fineste ord”

Det rare med takknemlighet er at det skaper mer av det vi er takknemlig for

Et lite ord kan skape masse glede i hverdagen

Takknemlighet er et sånt ord

Det kan aldri brukes for mye

 

 

Hvis vi er takknemlig for det vi har, ja da skjer det noe magisk

Vi får mer å være takknemlig for

Det er nesten som en tryllestav

Hvis du ikke tror på det, da bør du prøve

Bruk noen minutter hver dag, gjerne morgen og kveld

Ramse opp de tingene du er glad for den dagen

Bare det å våkne opp, er faktisk ganske fint

Det er også den eneste betingelsen man trenger for å klare dette

 

 

En sånn stein er fin

Ha den i lomma, eller på nattbordet eller en annen plass der du ofte ser den

Når du ser den, tenker du på noe du er takknemlig for

Det å være takknemlig gir oss glede i kroppen

Det gir oss en bedre hverdag

Alt er ikke rosenrødt, det vet vi jo

Mange har tøffe tak, men det å være takknemlig for det som er bra, det er gull verd

Det gjør at det er lettere å komme seg gjennom det som er tøft

 

 

Alle har ikke en sånn stein

Det trenger du heller ikke

Du kan henge opp en huskelapp

På kjøleskapet, ved sengen, på speilet på badet

Det er mange muligheter, hvis du vil

Og jeg lover deg, det gjør hverdagen din bedre

Du vil nemlig etterhvert fokusere mer og mer på det gode

Det gjør at dagene blir bedre

Vi blir gladere

I dag

 

Det nærmer seg Raumarevyen 2014. Startskuddet har gått og vi skriver revynummer så krampa tar oss.

Hvem blir uthengt i år skal tro. Vi håper på fem fulle hus med publikum.

Når man samles hele dagen og hele helgen må man ha en matbit og jeg har tatt på meg rollen som matmor på disse samlingene.

Det skal være litt å bite i, men samtidig ikke så hyperavansert

Lørdag ble det derfor Gilde som stod for stekingen av karbonader, men jeg varmet dem

Deretter ble de lagret i en sånn Tupperware, som holder maten varm. Den har hjulpet meg mange ganger, når noe skal holdes varmt.

En grønn salat er godt til, vi må jo være litt sunn

Og hjemmebakt brød.

Det ser ut som om det falt i smak.

Hallonsola  malt under revyfestivalen på Høylandet for noen år siden. Raumarevyen deltar både der, på Gapskrattfestival og på revyfestival på Hemne

Her legges det slagplan, er det byplanlegging skal tro?

Søndag ble det en Pastasalat med kylling og bacon

Kyllingfiileter ble lagt i marinade to dager før, og stekt kvelden før, så det var bare igjen å kutte dem opp. Planlegging er viktig, både når det gjelder mat og revy.

Egg er godt i kyllingsalat.

Sprøstekt bacon får renne av seg litt fett på papir

Se der ja, dette skal vel mette 15 sultne latterarbeidere.

Kylling, bacon, pasta, egg,rødløk, paprika, tomat, agurk, mais, isberg og crispysalat

Olje, salt og pepper og litt hvitløksolje, som dressing. Servert med grovt brød.

Vi spiste nesten alt, det var igjen en skål til den sultne hjemmeværende mannen som ikke hadde fått foring:)

 

Jeg hadde gledet meg til Lisboa, for hadde hørt at det skulle være så vakker en by. Jeg ble innmari skuffet for jeg synes jeg så forfall overalt. Men kanskje var vi på feil plasser, ikke vet jeg

Når man er på cruise i Middelhavet, er det ikke akkurat havna som er så vakker

Veldig ofte legger skipet til ved containerhavner, og man må ha skyss inn til byene. Da går det som regel skyttelbusser

Vi lå ikke langt fra Vasco Da Gama broen

Vasco da Gama-broen, veibro over elven Tejo i Lisboa, Portugal, hvor den inngår i byens ringveisystem. Skråstagsbro med 147 m høye tårn, hovedspenn på 420 m og to sidespenn på 203 m. Broen er blant Europas lengste veibroer; den totale lengden er 16 750 m med tilstøtende viadukter over vann og saltvannsmarker. Åpnet 1988. (store norske leksikon)

Mange hus så sånn ut. Stor forskjell fra byene i Spania, Cartagena, Valetta, Vigo og Malaga, der det var mange renoverte flotte, gamle bygninger

Men noen hus var renovert, tenk hvor flott byen hadde vært, hvis den hadde sånne fasader. Økonomien er tøff i Portugal for tiden og det vises.

Vi var inne i kirken og der var det ingen nød. Alt gullet tyder på at Portugal har vært et rikt land. Lille meg foreslo jo at de kunne selge noen av verdiene de hadde, og bruke dem til å pusse opp byen. Jeg har ikke sansen for sånne overdådige kirker. Vi var og inne i et museum der det var verdisaker verd millioner på millioner.

Fatima møtte jeg på flere ganger underveis.

Det ble til et eget blogginnlegg. http://lillasjel.blogg.no/1379866791_fatima.html

Vi tok jo den berømmelige trikken. Vi tok den ned bakken, det er ikke lange biten, kun utsikt til taggete betongvegger

Det hadde sikkert vært bedre med å ta en av de trikkene som går  en rundtur i byen, men vi var med på en guidet tur og vi hadde kun 15 min på egenhånd. Vi kunne blitt igjen i byen og sett mer, men jeg blir sliten av varmen så det var nok for meg. Hadde kanskje opplevd byen på en annen måte hvis vi hadde god tid og kunne rusle mer rundt.

Men disse var henrivende da , barnehage på tur:)

Utsikt over byen fra parken der trikken starter sin tur nedover.

Til og med parken var betong, det var langt fra de grønne parkene i Malaga og Marbella

Moro var det å besøke Portvinmuseet, minner meg på at jeg har en flaske portvin stående derfra, den skulle vært smakt på.

Namnam, jeg klarte å lure til meg to glass jeg.

Da er vi klar til å forlate Lisboa og det var spennende, for da skulle vi under broen

Da er vi på vei, går det nå dette da.

Ikke mye klaring mellom broen og broen:) Ja broen og broen på skipet altså

Skipsbroen er passert og nå er det snart min tur

Hurra, jeg kom under jeg også

Farvel Lisboa, hjem og drikke portvin. Jaggu er den lang den broen

Disse ordene kom minuttet etter ordene i dette innnlegget Ord fra sjelen

De varer nemlig ikke så lenge disse øyeblikkene, ihvertfall ikke foreløbig

Bildet Inger M. Lefstad. Tekst Lillasjel

 

Steng meg nå ikke inne

Jeg har akkurat sluppet ut

Ut i friheten

Ut i lyset

Nå er jeg her

Ser du meg

Kjenner du meg

Endelig er jeg ute

Hvor har jeg vel lengtet

Lengtet etter denne dagen

 

Steng meg nå ikke inne igjen

La meg kjenne lyset

La meg få være den jeg er ment til å være

Det er du som sitter ved makten

Steng meg nå ikke inne igjen

Borte fra  livet ditt

Jeg er jo deg

Det er jo jeg som er deg

Den du er ment til å være

Jeg er sjelen din kjære

Steng meg nå ikke inne igjen

I dag

 

Bilde Martha Sofies Simonsen

Tekst Lillasjel

Bilde i dag er malt av Vigdis T. Mølmen

Klikk på linken så kommer dere til siden hennes og lik den gjerne

Kjære menneskebarn

Vi sier det om og om igjen

Fremelsk kjærligheten

Fremelsk det gode

Det gode i mennesket

Omsorg og varme

Bry dere om hverandre

Kjære menneskebarn

Dere er så kalde

Kan dere ikke heller varme hverandre

Se hvor hjertene deres banker

Det slår og slår

Taktfast slår hjertet

Det minner dere på at dere lever

Dere lever sammen

Sammen på jorden

Kjære menneskebarn

Fremelsk det gode

Det gode inni mennesket

De gode tankene, de gode ordene

Send det gode ut i universet

Ingen har utstedt dere til dommere over andre

Vær god mot de du møter på din vei

Sammen danner dere verden

Sammen er dere ett

Ett i kjærligheten

Kjære menneskebarn

Vi kan ikke si det for ofte

Det kan ikke gjentas nok

Vær god mot de du møter

Fremelsk det gode

Fremelsk kjærligheten til dine medmennesker

Ha forståelse, ikke fordømmelse

La de andre være som de er

De har sin lærdom å møte

Det er ikke din jobb å dømme

Fremelsk det gode

Send gode tanker ut i universet

Kjære menneskebarn

Det er kjærlighetens budskap

Det er dagens budskap

Bilde Kristin Børresen

Tekst Lillasjel

 

Dette er en av de dager

En av de dager

De dager jeg er mer tilstede

De dager jeg titter ut av min lille boble

De dager at jeg kjenner at jeg lever

At livet er der for meg

At det har ventet på meg

Ventet på at denne dagen skal jeg titte frem

 

Jeg skal kjenne vinden ihåret

Jeg skal kjenne vårluften i ansiktet

Solstrålene som lyser opp veien for meg

Det er en av de dagene

En av de dagene jeg kjenner at nå lever jeg

Nå er jeg jeg

Nå er jeg den jeg skal være

Jeg er meg

Helt og holdent meg

 

Tårene renner

Helt av seg selv

Nå er jeg der

Nå er dagen kommet

Dagen jeg har lengtet etter hele mitt liv

Nå er jeg her

Nå er jeg meg

Nå er jeg satt fri

I dag