HARDE FORHANDLINGER MELLOM EN OVERAKTIV HJERNE OG EN MOTVILLIG KROPP.

Kjedelig når porten er stengt oppe i hodet vårt

                                            

Samtale mellom hjernen og kroppen min en helt vanlig dag

 Hjernen= H

Kroppen =K

 

H: Kom nå, vi må ut og gå tur i dag og.

K: Nei, vil ikke.Jeg er sliten etter i går

 

H: Jo, vi er nødt til det skjønner du, vi må røre oss.

K: Nei, jeg vil ikke røre meg.

 

H: Du husker da vel hvor fint det gikk i går. Vi gikk 5 km.

K: Fint du liksom. Har du allerede glemt hvor mange ganger du var våken i natt fordi kneet ditt var vondt?

 

H: Vondt i kneet ja, såpass må vi da tåle. Litt smerter gjør da vel ikke noe.

K: Det kan du si det. Du tenker aldri på meg.  Tenker du noe på hvor mye jeg har slitt de siste 20 årene. Høy insulin, lavt stoffskifte, vondt her og vondt der, og for ikke snakke om alle kiloene. Er du klar over hvor tung du er, flere og flere kg hvert eneste år. Ikke en eneste takk har jeg fått fordi jeg har holdt ut. Du tar det bare som en selvfølge du at jeg skal finne meg i alt.

 

H: Jo da , jeg er klar over at du har hatt det tøft

K: Ja, ikke bare det, men plutselig  får du en fiks ide om at du skal bli frisk og tar fra meg igjen alle medisinene. I 10 uker nå, har jeg ikke fått annet enn en allergitablett og noen vitaminer. Jeg gikk rett i kjelleren jeg, og før jeg har fått stablet meg opp trappa igjen, så begynner du å mase om å gå tur.

 

H: Vi må ikke gi opp, du har godt av å få beveget deg litt. Det er ikke sunt å sitte på en stol hele dagen, slik du har gjort hele vinteren

K: Har jeg hatt noe valg da? Jeg vet da vel at det er ikke sunt, men hva skal en stakkars kropp gjøre da, når den ikke har krefter? Og bare pass deg, du vet hva jeg gjør hvis du presser meg? Da går jeg til streik, og du får ikke rikket på meg på dagesvis.

 

H: I dag er du kranglete. Jeg vet at du har det ikke lett, men vi må tenke positivt

K: Tenke positivt ja, det er det eneste du tyter om. Du tyter så fælt om den positive tenkingen, at folk blir dritt lei. Noen sletter deg til og med som facebookvenn fordi du ser for lyst på tilværelsen.

Stikk fingeren i jorda da , og skjønn at folk prater om deg,og det er ikke bare positivt, skal jeg si deg

H:Jeg har sagt deg 1000 ganger, at etter lange samtaler med sjelen har jeg  kommet frem til at så lenge jeg er snill med folk, må jeg få være som jeg er. Det ikke så nøye om folk prater om meg, det betyr ikke noe. Vil de slarve og prate bak ryggen min eller slette meg fra facebook, så la de det. Hva spiller det for rolle? De som er glade i meg, er det uansett de skjønner du. De som blir lei av meg, eller ikke liker meg, de må få lov til å kvitte seg med meg, og jeg har faktisk ikke bruk for dem, for de gir meg ikke det jeg har behov for. Det er ikke noe mål å bli likt av alle. Målet er å kunne slappe av og være meg selv. Det er best for deg og det, for da blir du friskere

 

H: Det gikk da så fint i går?

K: Jooo, det gikk ikke så verst i går, men jeg ble så irritert på den Endomondodamen du absolutt skulle dra med på turen. Hun kalte meg en skilpadde.

http://lillasjel.blogg.no/1336993263_har_du_hilst_p_endomo.html

 

H: Nå fokuserer du negativt igjen. Det var bare på den ene runden at du fikk skilpadde, har du glemt at du fikk hare på den runden du gikk fortest? Og tenk på hvor deilig det er med frisk luft, solstråler, alle de vakre blomstene og utsikten til fjellene og elven som suser

K: Når har du tid til å se alt dette da, du er jo langt borte i tanker om hva du skal skrive i bloggen din. Det er aldri fred på deg

 

H: Vi kan stoppe og meditere litt underveis. Det er satt opp en fin hvit benk  oppi Heinålia. Der kan vi sitte og hvile og meditere litt. Da roer jeg meg så fint ned vet du

K: Ja, det er nå den eneste gangen det er noenlunde stille oppe i topplokket ditt det, meditasjon liker jeg. Jeg får sitte i ro, og du er stille. Da er det fredelig du. Da får jeg faktisk den roen jeg trenger for å bli frisk. Jeg er faktisk litt friskere nå, stoffskifteprøvene blir jo sakte men sikkert bedre. Kanskje du ikke er så dum likevel?

 

H: Du skal få et varmt boblebad når vi er hjemme igjen så du får myket opp igjen de stive musklene dine

K: Det hørtes litt godt ut da.

 

H: Og du skal få mat.

K: Mat, ja nå snakker vi et språk jeg liker. Hva får jeg da?

 

H: Hva med et smørbrød med stekt haloumi(gresk grillost), tomat og skinke

K: Vi har ikke tomat for jeg nektet deg å gå på butikken i går.

 

H: Hva med hjemmebakt brød, stekt bacon og haloumi, litt purre, spinat, soltørkede tomater på glass, jo da, det har jeg, og litt av den deilige basilikumen som ligger i olje og hvitløk, på toppen?

K: Nam, nå frister du meg

 

H: Og hva med en kopp kaffe og 4 twist til dessert?

K: Okey, vi går

K: Men jeg bestemmer farten

 

Utrolig hvordan porten kan åpne seg hvis vi bare vil

 

Da ser det plutselig så mye lettere ut alt sammen

Reprise fra 15.05.2012

JEG SAMLER PÅ HJERTER – MENNESKEHJERTER.


 

Av og til må jeg le riktig godt av meg selv

En blogger har et innlegg der hun spør om hva vi samler på

 

Ja, jeg har jo blogget før om min sensitive hjerne som hele tiden jobber på høygir

I går sendte en av disse menneskehjertene mine, et nytt innlegg til meg om akkurat det

Det kan du lese hvis du klikker på denne linken:

Test deg selv: Er du høysensitiv? – Tara

Før var jeg så fortvilt over dette hodet mitt

Hvorfor skulle jeg være sånn

Tanker flyr i all retninger, jeg suger til meg alle følelser, gjør store ting ut av bagateller, vimser rundt både fysisk og psykisk

Etter å ha lest litt om at vi er mange som er sånn, faktisk 20 %, ja da ble det en fonøyelse

Nå ville jeg aldri i verden vært uten det forvirrede hodet mitt som midt i kaoset er en ekspert på å ta inn ord og bilder og sortere dem logisk

Jeg ville ikke vært uten alle disse signalene som dukker opp fra ingen steder

Det er så inspirerende

Og nå har jeg jo i tillegg tatt ordene i bruk, hurra, sier jeg

Nå kan jeg skrive ut noe av det som kommer seilende inn fra alle kanter

 

 
 

Ja, sånn er en høysensitiv hjerne, den flyr av sted på vinger

Hvor var vi

Jo hun spurte hva vi samler på

Uten å tenke en mikrodel av et sekund svarte jeg menneskehjerter

MENNESKEHJERTER

Nå er jeg ihvertfall blitt gal

Nei , jeg er ikke blitt gal, jeg er blitt glad

Jeg er blitt veldig glad, nærmest euforisk glad og ydmyk og takknemliig

Det er stor stas å få samle på menneskehjerter, for jeg elsker jo menneskemøter, eller sjelemøter som jeg liker å kalle dem

 

Så ja, jeg samler på menneskehjerter.

De blir sendt meg i møte i alle fasonger

I korte øyeblikk eller mange år

De kommer seilende inn, noen så forsiktig at jeg inesten ikke merker de

Andre kommer med dunder og brak

De kryper oppunder huden min og sniker seg inn i hjertet mitt

Ja, de som kommer med dunder og brak, de hopper jo rett inn uten å spørre en gang

Kaboom og de er på plass og velkommen til deg liksom

Der finner de seg vel tilrette sammen med alle de andre som er der fra før

Det blir aldri fullt, hjertet mitt blir bare større og strørre

Noen ganger svulmer det sånn av glede og takknemlighet at jeg lurer på om det vises utenpå

 

 
 

Det er ingen som forlater hjertet mitt igjen

Det kan være at jeg må velge bort noen av dem real life,  for det gagner meg ikke å ha dem rundt meg

Det vil ikke si at jeg kaster dem ut fra hjertet mitt

Der vil de likevel ha en plass til evig tid

Det de har betydd for meg, blir jo ikke borte, selv om vi ikke deler hverdag lenger på samme måten

 

Noen er igjen som svake minner, nesten en usynlig bit som jeg vet er der, men ikke får tak i

Det er minnet etter pappaen min som gikk bort når jeg var 11 år

Den biten er litt sår ,også for jeg husker så lite

Jeg husker han ikke

Jeg husker ikke hvordan vi hadde det sammen

Jeg fikk aldri sørget, jeg fikk aldri tatt farvel

I løpet av et øyeblikk var livet mitt snudd opp ned

Jeg tok på meg beskyttelsen min og krøp inn i skallet mitt og prøvde så godt jeg kunne å lukke hjertet mitt, for sorg er vondt

Det gikk mange år før jeg forstod at jeg måtte jobbe for å åpne det opp igjen

Jeg kunne ikke gå rundt og være redd for å miste lenger

Jeg måtte begynne å omfavne livet mens jeg hadde det

 

 
 

Livet er jo slik at man kan ikke bestemme alt

Man tusler så godt man kan avgårde på den veien som er ens egen

Så møter man mennesker i alle skikkelser som også er på reise

Noen møter du kun i ordene i sosiale media som facebook og blogg

Det betyr ikke at du ikke kan bli glad i dem

Du blir så inderlig glad i dem, de betyr så mye for deg, du kjenner gleden inni deg ved å tenke på dem

Du ønsker dem så vel, du skulle gjerne ha ryddet veien for dem, men du vet at du kun kan hjelpe innimellom med å holde opp lykta så de ser bedre i mørket

I tillegg har du alle rundt deg real life, de som du kan ta på, klemme på

Det å samle på hjerter, gjør en så glad innvendig

Det å være glad i noen er veldig viktig

 

Åpne hjertene deres

Tør å ta inn kjærligheten til de du møter på din vei

Det gir en større lykke enn du kan ane konturene av

Det må ikke være flest mulig

Det kan være nok med noen få

Det kan være nok med en liten pus

Men kjenn på kjærligheten i eget hjerte

Kjærligheten til hjertes eier

Kjærligheten til deg selv

I dag

 

 
 

Reprise fra 4.februar 2013