Dette bildet er malt av Torill Øines og jeg har selv døpt det Lillasjel

Da er dagen kommet

Jeg kommer ut av healingskapet

Jeg har pusset opp healingrommet mitt og er så klar som jeg kan bli, til å ta imot klienter

Jeg har ikke noe stilrent, moderne, minimalistisk rom

Jeg har et rom med et innhold som er nært mitt hjerte

Her er det alle slags stilarter og ikke noe rød tråd

Det er gaver jeg har fått, det er ting jeg har kjøpt og ting jeg har arvet

Ting som betyr noe for meg, som varmer hjertet mitt

Det er gamle pledd fra min barndom og hjørneskapet etter min mor

Det er en gammel kiste fra gamle tanter og bilder jeg har fått og kjøpt

Det rommer hele mitt liv

Derfor er dette mitt rom, mitt hjerterom

Her har jeg skrivekroken min og her skal jeg ta imot mennesker som vil prøve mine varme hender

Velkommen til alle

Jeg gleder meg.

 

Healingbehandling hos Mariann Sæther Tokle

En behandling varer mellom en halv time og en time. Jeg vet aldri på forhånd hvor lenge jeg vil holde på. Jeg formidler kun energi. Jeg er som et støpsel du setter i veggen og får strøm, en kontakt for jording av universelle energier. Healing gjør ikke vondt på noe vis.  Jeg kan ikke bestemme hvor healingen skal gå i kroppen eller hva healingenergiene skal gjøre. Noen vil ha god nytte av behandling, andre vil ikke få noe endring. Det er ikke noe overnaturlig med healing, det er kun energier som går i bølger likedan som lys og lyd gjør.

 

Det kan være en del reaksjoner under og etter behandlingen. Noen fryser mens andre blir varme. Noen kan bli trøtte, mens andre kan få mer energi. Noen kan få en forbigående  forverring av plagene , noen opplever at  vondtet flytter på seg, noen får rask bedring og noen kjenner ingenting. Noen kan bli bra, men verre igjen, noen kan bli gradvis bedre, noen kan bli kvitt plagene etter en behandling og noen blir ikke bra. Her finnes alle mulige kombinasjoner.

Det fører derfor ingen lovnader om bedring med behandlingen, heller ingen reklamasjon eller garantier. Det vil variere fra person til person.

 

Det er valgfritt om man vil sitte i en stol, ryggen kan legges ned, eller om man vil ligge på benk.

Hvordan jeg behandler, varierer fra person til person. Jeg bruker hendene intuitivt, dvs de lever sitt eget liv og jeg prøver å lytte til hva de vil. Jeg “ser” ikke hvor man har vondt så jeg lar hendene lede meg dit de vil. Vondtet kan være en blokkering som er på et helt annet sted på kroppen, enn der man kjenner smerten. Noen ganger behandler jeg uten å ta på kroppen. Mange liker ikke å bli tatt på og da er det viktig å si fra om det. Jeg gir også healing over avstand, fjernhealing.

Har man mulighet til å ta det mer ro den dagen man får healing, er det fint, men det er ikke et must.

Det kan og være lurt å drikke vann så kroppen får hjelp til å rense opp.

Jeg fokuserer ikke på at noen er syk. Jeg fokuserer kun på at jeg er et hjelpemiddel til å lede energi så din egen kropp kan gjøre jobben med å holde deg frisk. Jeg trenger ikke å vite hvorfor man er kommet, hvis man ikke føler for å fortelle om det.

Under behandlingen kan man sitte stille, man kan prate, man kan røre seg, men man må si fra hvis noe føles ubehagelig.

Jeg kan og få opp bakenforliggende årsaker til at kroppen plages. Jeg spør da om dette virker fornuftig eller gjenkjennende for det er det ikke opp til meg å vite. Man må heller ikke svare på noe, hvis man ikke føler for det. Er du i sorg, kan healing være veldig lindrende. Det tar ikke bort sorgen, den skal heller ikke bort, men den lindrer ofte det som er fysisk vondt. Man kan få mer ro i kroppen og dermed bli mindre utmattet. Likedan om du føler deg stresset i kroppen og har søvnvansker, så kan healing ha en beroligende effekt.

 

 

Nå i starten vil en behandling koste 300 kroner, uansett hvor lenge jeg holder på

En fjernhealing koster 200 kroner. Da avtaler vi tid

Jeg kan nås på flere måter

Telefon sms eller ringe, ved sms, oppgi navn, Tlf 99 46 71 78

Email: [email protected]

Facebook Mariann Sæther Tokle

eller www.facebook.com/Lillasjel

Og her er Lillasjels skrivekrok. Det er her ordene faller ned i mitt hode.

 

Dette bildet heter Tro. Det er et grafisk trykk, lagd av Hallvard Hatlen.

Det har jeg hatt i mange år og det betyr mye for meg.

Man må holde beina trygt på jorda, men samtidig tørre å slippe taket når det trrengs.

Hvis ikke kommer man ikke videre

Dette bildet er malt av Eva-Christin Hillestad og det kan du hvile øynene på når du sitter i stolen hos meg

Velkommen

Til helga kjøpte jeg meg en bukett tulipaner

Noen hvite og noen lilla

Liksom for å feire mitt nye Lillasjelrom

På mandag to dager etter innkjøpet, slår ordene inn

Det er forskjell på lilla og hvite tulipaner

Setningen kommer igjen og igjen

Sånn er det i mitt hode, noen ord bare kommer

De går rundt der og kverner, rundt og rundt

 

Ja,  men kjære,  jeg skjønner da det

Klart det er forskjell på lilla og hvite tulipaner

Jeg er ikke helt dum heller

Fargen selvfølgelig

Det er jo innlysende

Like pene på hver sin måte, uansett farge

Men det er ikke bare det

Ja, at man er like pen uansett farge

 

 

 

De vokser ulikt også

To dager etter innkjøp var de hvite 5 cm lenger enn de lilla

De var i utgangspunktet like lange

Det var derfor ordene kom

De kom for å fortelle meg at vi er ulik vi mennesker også

Noen vokser mer enn andre

Noen har forskjellig fasong

Selv om vi i utgangspunktet har samme levevilkår

 

Noen kan spise like mye som hester og holde seg like slank

Noen sliter med å legge på seg

De får gjerne høre at de ser syke ut, eller om de er anorektisk

Noen legger på seg nesten uten å spise

De kan være sunne i matveien og likevel bli god og rund

Er man for tykk, blir man gjerne sett ned på

 

 

Skal tro hvem som har fortalt oss at vi skal dømme andre mennesker

Dømme de og vurdere de ut fra utseende

Kan vi ikke bare være som blomstene

De står like fine de, uansett farge eller fasong

Ja, helt til de da blir visne og dør fra oss

Det skulle vi også gjort

 

Ja, la oss gjøre det da

Rette oss opp i ryggen og vise oss frem

Uansett kroppsfasong og farge

Vise oss frem som de blomstene vi er

Se hvor vakre vi er når vi blomstrer

Det blir en vakker blomsterbukett

I dag

 

Bilde: Lill Beate Bru Flensborg. Lik gjerne hennes side på facebook:

Lill`s Kunst og Foto

 

Livet er et lerret vi skal fylle

Har du tenkt på livet ditt på den måten før

Høres ikke det spennende ut

Tenk på hvor mye du selv kan påvirke ditt liv

Ingen andre har tilgang til dine pensler

De har du nemlig inne i deg selv

Kun du får tak i de

 

Jo da, de kan rive og slite litt i lerretet ditt

Kanskje fjerne noen hjørner eller lage noen hull

Likevel kan du skape noe riktig fint utav det

Moderne kunst kanskje, det er jo og noe

Du kan bruke skarpe farger, duse farger, svart eller hvitt

Du kan finne brede pensler og smale pensler

Eller kanskje en tynn liten gråblyant

 

Det er kun opp til deg selv

Mange lar andre styre livet sitt

Mange lar fortiden styre livet sitt

De lar det som skjedde før, også ødelegge det de har i dag

Det er så dumt

Det er jo fortid, det er over

 

Ja, klart det ikke er enkelt

Hvem har sagt at livet er enkelt

Ingen

Livet er et lerret du skal fylle

Det er ikke enkelt

Lerretet kan være kjempestort

Er det mye hull i det, kan det være litt vanskelig

Men det går an

 

Det viktiste vi må skjønne er at det er vi selv som har penselen

Det er vi som bestemmer hva vi skal gjøre

Det er helt opp til oss selv

Vil vi grave oss ned i det vanskelige

Vil vi se postivt på livet

Vil vi la andre styre oss eller vil vi ta kontrollen selv

Lerretet kan være fullt av sykdom, trumer,frykter, vonde ting

 

Er det det vi vil male

Eller vil vi male oss utav det

Sette våre egne farger på

Ta kontrollen selv

Skape oss så god hverdag som vi bare kan

Male med gode farger

Våre yndlingsfarger

Det vil jeg

I dag

 

Bilde: Kristin Børresen. Hennes side finner du her:

Kristin Børresen – Paintings

Eivor Johansen

 

Velger du dine venner

Velger du hvem du tilbringer tiden sammen med

Ikke det

Kanskje du skulle tillate deg det

Kanskje tiden er inne til det nå

 

Av og til må man faktisk velge bort noen

Det kan høres stygt ut

Ingen liker å bli valgt bort

Likevel må man innimellom velge

Det er som å luke i blomsterbedet

Noen blomster tar knekken på de som står rundt dem

Det hender seg at de sarte, de aller vakreste blir kvalt av de som er mer dominerende

Da er vi nødt til å luke litt

 

Er du selv en av de som er dominerende

Kveler du de som er svakere enn deg

Eller er du en av de som lar deg lett knekke

Tillater du at noen holder deg tilbake

Knebler deg og holder deg nede

Da er det kanskje på tide å ta noen valg

Ta noen valg for egen vekst

 

Det er ikke så ille som man skulle tro å luke litt

Kanskje skal den som blir luket bort, også lære noe i livet

Eller kanskje skal dere rett og slett følge ulike veier en stund

Læremestere kommer i alle forkledninger

Alle har vi noe å lære av hverandre

Det viktigste er å stå opp for seg selv

La ingen vingekutte deg eller holde deg nede

Da greier du ikke å komme i full blomst

Du blir liggende på bakken og streve for å overleve

 

Kanskje tiden derfor er inne nå

Tiden til å velge

Hvem gir deg energi og hvem tapper deg

Hvem løfter deg og hvem holder deg nede

Valget er helt og holdent opp til deg selv

Det er kun du selv som kan ta avgjørelsene

Velg med omhu

I dag

 

 

Jeg er så innmari glemsk at av og til husker jeg nesten ikke hva jeg har lagd.

Dette er en av de dagene når man plutselig får 4 personer ekstra til middag, og man får vite det en halv time før maten skal være ferdig

Jeg hadde ei pakke strimlet svinekjøtt, litt bacon, rødløk, champignon, paprika, gulrot, søtpotet, auberginer, poteter

Kutt bacon i biter, surres

Ha i det strimlede svinekjøttet og brun det også. Ha i krydder du selv liker

Så har turen kommet til grønnsakene som får være med i pannen i det gode selskap

Denne gangen prøver jeg noe nytt, jeg steker auberginene, potetene og søtpotetene flatt i ovnene

Jeg salter og peprer og drysser over med olivenolje og litt hvitløksolje og lar de kose seg i ovnen ca 30 min

Snu de gjerne halvveis

Jeg bruker bakepapir fra Chlas Ohlson, De brukes igjen og igjen og ingenting sitter fast på de

Ja, se der, da ble det nok til alle i dag også,  sånn er det når man lager mat uten planlegging:)

Man tar det man har

Jeg bruker å spøke med at jeg kan godt mette 5000 mennesker i ørkenen, bare gi meg 30 minutter

 

Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon

Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av

Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat

Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har

Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden

Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg

 

Jeg leste bare to bøker i januar

Den første var den fjerde i Jussi Adler-Olsens krimbøker om Carl Mørch, Journal 64

Jeg er fan av Adler-Olsen, stor fan, men denne fenget meg ikke på samme måte

Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er, den ble bare ikke så spennende for meg.

Jeg ble heller ikke helt fortrolig med at de plutselig ble så greie å ha med å gjøre de hjelperne hans.

I de første bøkene har jeg kost med med intrigene i kjelleren innimellom spenningen, men den godmodige komikken var nå borte.

Likevel anbefaler jeg selvfølgelig Journal 64, i likhet med alle andre av hans bøker, også den første Alfabethuset, selv om det ikke er en vanlig krim, men fra andre verdenskrig ,er også det en bra bok.

Det er jo en bra krimbok,  jeg ble bare så innmari hekta både av Kvinnen i buret, Flaskepost fra P og Fasanjegerne, at det skal noe til å leve opp til det.

Fra
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Ny bok i den populære serien om Avdeling Q. Etterforsker Carl Mørck og hans hjelpere står overfor en komplisert 23 år gammel sak som skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Helt fram til 1950-tallet ble nemlig “upassende” kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe – trodde hun. Men en dag innhenter fortiden henne. Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem er blitt sporløst borte. Da Carl Mørck endelig tror han vet hvordan tingene henger sammen, kommer en ny og svært kaldblodig morder på banen.

 

Så kommer vi til bok nummer to og det var en stor bok for meg.

Den usynlige broen av Julie Orringer

700 sider med for meg stor fortellerkunst. Når jeg kjøper bøker, kjøper jeg ofte etter hjertemetoden, hvis det er for meg ukjente forfattere. Jeg får et innfall at denne skal jeg lese og dette var en sånn bok som fikk bli med meg hjem fra handletur.

Og ikke angrer jeg på det. Dette er en bok jeg anbefaler til alle de som liker å lese.

Julie Orringer er for meg et nytt bekjentskap og jeg håper det kommer flere bøker fra henne.

Hun har fra før gitt ut en novellesamling, Puste under vann.

Fra
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(16861834)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe. Paris 1937: Andras Lévi, en ung arkitektstudent, ankommer fra Budapest med et stipend, en enkel koffert og et mystisk brev han har lovet å levere til en C. Morgenstern på rue de Sévigné. Her treffer han den unge enken og ballettdanseren Klara og forelsker seg hodestups. Men Klara bærer på en mørk hemmelighet, og da hun innvier Andras i den, tar livet hans en ny vending. Samtidig rykker krigen stadig nærmere Europa. Og mens Andras forsøker å skape en tilværelse i Paris, reiser hans eldre bror Tibor til italienske Modena for å studere medisin, og hans yngre bror slutter skolen for å følge kunstnerdrømmen om et liv på scenen. Da krigen bryter løs, blir de alle kastet ut i usikkerhet. Julie Orringer har skrevet en stor roman med en voldsom emosjonell kraft; en roman om familie, kjærlighet og krig. Den er fremragende konstruert, praktfullt skrevet og umulig å legge fra seg. Den usynlige broen er nok en bekreftelse på Julie Orringers posisjon som en av dagens mest imponerende unge, litterære stemmer.

 

Kjærlighet

 

Kjærlighet

Det vakreste ordet på jord

Kjærlighet

Det finnes så mange slag av den

Har du sett kjærligheten

Virkelig sett den

Sett den med øynene dine

Inne i en annens øyne

 

Har du speilet deg i en annens øyne

For der å se den ekte kjærligheten

Sjelens kjærlighet

Det vakreste som finnes

Det aller aller vakreste som finnes

 

Å se inn i en annen øyne og se kjærligheten lyse mot deg

Det er det vakreste som finnes

Vakkert er ordet

Egentlig er ikke det dekkende heller

Man skulle kanskje hatt et enda vakrere ord

Når du ser inn i noen øyne og speiler kjærligheten

Da speiler du livet

 

Du speiler det guddommelige i livet

Du speiler hvor stort alt er

Hvor ufattelig vakkert livet er

Sjelens kjærlighet snakker ikke om det å begjære en annen

Sjelens kjærlighet ser du i dine medmenneskers øyne

I øynene til en venn eller en fremmed eller et barn

Å se et medmenneske inn i øynene og se kjærlghet

Det er det vakreste som finnes

Det fører deg inn i ditt innerste kammer

Ditt innerste hjertekammer

Der ligger den store universelle kjærligheten

Den som speiler seg i øynene våre

Det er ubetinget kjærlighet

Sjelens kjærlighet

Sjelens kjærlighet som viser oss hvem vi er

Og viser oss at vi er ett

Vi er ett

I dag

 

 

Bildene i dag er malt av Vigdis T. MølmenKlikk på linken så kommer dere til siden hennes og lik den gjerne

 

Visste du at viljestyrken kan brukes opp

Ja, den kan det til en viss grad

Heldigvis fylles den også opp igjen

Vi hører ofte om alt vi burde gjøre

Når man har fysiske eller psykiske begrensninger , er det mye burde burde

Veldig mye burde burde

Noen får smake på det for en periode

Andre må leve med det livet ut

 

Mange oppgaver kan høres veldig enkle ut

Friske mennesker tenker helt annerledes enn de som har begrensninger

Det er ikke så enkelt å forklare bestandig hvordan kroppen motarbeider en

Har du begrensninger i livet når det gjelder fysikk, bruker du mye viljestyrke

I løpet av en vanlig dag er det mange hinder som skal forseres

Hindre som andre ikke legger merke til

De suser forbi de humpene i veien

De har solide støftdempere og merker ikke noe

 

For andre kan de humpene være vanskelig å forsere

Kanskje må man fysisk ned i dumpa hver gang for å komme over den

Man må manne seg opp alt man greier, og så slite seg ned i dumpa for så å dra seg opp igjen

Helt vanlig ting som husarbeid, matlaging og andre forefallende oppgaver

Mange gjør disse tingene uten å legge merke til det nesten

Det går på automatikken

For andre kan det være tøffe tak å gjøre den minste ting

Det å sette på en vaskemaskin, hente post, lage seg mat, til og med å dusje

Det kan være store hindre for mange som er utmattet, er psykisk slitne, har smerter eller andre ting

 

Det er det litt viktig å huske på

Ja, det er mange ting en burde

Som å gå en tur 30 min hver dag

Det kan vel stort sett alle gjøre, eller

Hva hvis du allerede har brukt like mange krefter som en times hard trim, flere ganger den dagen allerede

Eller du har en kropp som kjennes ut som den har influensa hele tiden

Eller som har kroniske smerter hele døgnet

Da kan man allerede ha vært gjennom en treningsøkt mange ganger allerede

Da er det ikke så lett å lete i den viljestyrken

Selv om det gjør godt for kroppen

For mange gjør det ikke godt en gang, for det vil føre til at de blir mer slitne, eller får mer smerter

 

 

Det er ikke enkelt å hele tiden skulle motivere seg

Mange ting kan høres så innmari enkelt ut, men er det ikke

Det vet alle som har fått smake på en tilværelse der kroppen ikke fungerer

Det er også en grunn til at mange får et annet syn på livet etter å ha vært syk

Samtidig så kan man aldri slutte å pushe seg

Man kan ikke gi seg

Man må hele tiden tøye denne strikken litt

Litt og litt, i forsiktig strekk

Ikke så lite at strikken blir stiv og hard og ikke vil mer

Heller ikke så mye at strikken ryker og man ikke greier mer

Man må lære seg å kjenne kroppen sin og sette sine egne grenser

Man må også lære seg å stole på seg selv

Det å stå i mot kravene fra de rundt deg, kan være en utfordring i seg selv

Man vil jo så gjerne, men man får det ikke til

Det å ikke la seg såre av andre, er en viktig ting å lære seg

Det å se at det kun er deres ord, ikke noe annet enn det

Veien dit kan være lang og tung, men det er en viktig vei å gå

 

Det er mange mennesker som sliter med kroppen sin

Ingen andre enn dem selv kan vite hvor mye de kan pushe

Noen klarer ikke noe, andre klarer litt, mens andre pusher seg for hardt

Det vi bør prøve på er å ha forståelse

Forståelse for at viljestyrken for mange kan være i bruk hele dagen

Den kan være i bruk for den minste ting som andre ikke tenker over

Det er så lett å dømme

Å dømme andre når man ikke har gått i deres sko, det er ikke noe lurt

Man vet nemlig ikke hvordan de har det inni de skoene

Tenk litt over det

I dag

 
 

Å lære seg selv å kjenne

Greier vi det noengang

Greier vi som menneske å se hvem vi er

Hvordan vi er

Kjenner vi oss selv så godt at vi vet hvordan vi reagerer

Uansett situasjon

Neppe

 

Vi liker nok å ha skylapper på innimellom

Kanskje trenger vi det også

Kanskje skal vi ikke se alt

Det er ikke nødvendig

For egen del gjør jeg stadig nye observasjoner

Jeg er jo en liten grubler

Jeg kunne latt være

Jeg kunne sagt at jeg gidder ikke å bry meg

Jeg er meg selv og ferdig med det

 

Men er jeg det

Er jeg tro mot meg selv

Er jeg den jeg er ment til å være, innerst inne i sjelen min

Jeg tror ikke det

Jeg er ikke der enda

Ja, jeg kunne latt være

Jeg er ikke nødt til analysere hvordan jeg er

Men det interesserer meg

Jeg liker å se på hvordan jeg selv er

 

Hvorfor jeg reagerer som jeg gjør

Særlig i situasjoner hvor jeg kniper meg selv i å være fordømmende

Da spør jeg meg selv

Hvorfor er du det

Hvem har satt deg i jobben til å dømme andre

Hvorfor er din mening så mye mer riktig enn en annens

Hvorfor tror du at du vet bedre

Og er du sikker på at du ikke gjør det samme innimellom

Eller har du prøvd å gå i de skoene der så du vet hva du snakker om

 

Jeg liker det

Jeg liker å reflektere over hva jeg selv sier og gjør

Jeg ser tydelig at jeg ikke er noe prakteksemplar av noe slag

Hvordan kan jeg da dømme andre

Hvorfor i all verden tror jeg at jeg vet bedre enn deg

Jeg observerer

Jeg godtar at jeg får ikke til alt i verden som jeg skulle ønske

Innimellom er jeg fortsatt fordømmende

Jeg vet ikke hvem som har ansatt meg i jobben med å dømme hva andre mennesker gjør

Er du ansatt der også

Kanskje skulle vi sagt opp begge to

I dag

 

 

Du lille fugl

 

Du lille fugl der ute i den store verden

Hvem er du

Vet du det selv

Er du bevisst din egen tilstedværelse

Din egen tilstedeværelse blant millioner andre

Du er unik

Er du klar over det

 

Er du klar over hvor vakker du er

Greier du å se det selv

Greier du å forstå det

Du har din egen tone

Du har din egen sang

Din spesielle klang

 

Hvor modig er du lille fugl

Du kaster deg ut av redet på dine vinger

Hvordan kan du vel ane om vingene bærer deg

Du må bare stole på at det går bra

Du må bare stole på at du er gitt de egenskaper du har bruk for

Ser du selv hvor sterk du kan være

Hvis du bare tør

 

Du lille menneske

Tør du

Tør du å kaste deg ut i verden

Ser du hvor sterk du kan være

Tør du å vise oss din egen tone

Tør du å vise oss hvor vakker du er

Ser du det selv

Ser du hvor enestående unik du er

Kun en av deg i hele den store verden

Det må da bety noe

I dag