Dette innlegget er inspirert av serien innlegg som handler om å føle at en er god nok.

Dette innlegget fikk jeg inspirasjon av, fra en annen blogger i en kommentar til et av mine innlegg.

Jeg er glad for alle som byr av seg selv og dermed inspirerer så ordene kan komme.

Forrige innlegg var Oppsagt

De andre finner dere her:

Hvorfor kan vi ikke bare ta oss sammen

http://lillasjel.blogg.no/1392283554_du_er_god_nokmer_enn_.html

http://lillasjel.blogg.no/1392452131_hva_er_det_med_deg_kj.html

 

 

Når kroppen nekter flere nederlag, ja da streiker den

Ja, den gjør faktisk det

Det er heller ikke så lett å forstå bestandig

Det vil si hvis man ikke har følt det på kroppen

Det rare er at selv om vi har følt det på kroppen, så er vi likevel ikke klar over kroppens mekanismer

Vi er ikke klar over at det er den som spenner bein under oss, når den ikke vil mer

Den gjør det for å beskytte oss

 

 

 

Dette kan være veldig tydelig i skolesammenheng

Elever som sliter på skolen, kan ofte gi opp

Kroppen deres er så slitne av det å ikke få til, at den går til streik

De gir derfor opp å prøve noe mer

Mange forstår ikke dette

De sier at dere må prøve, ta dere sammen

Men hvordan skal man klare å ta seg sammen når kroppen ikke vil

 

Slik er det også i andre situasjoner i livet

Vi kan ha det i oss, allerede fra barnsben av

Nederlagene

Det å ikke få til

Kroppen husker hvert eneste ett av de nederlagene

Hver gang du ikke får til, så legger den en ny stein i ryggsekken din

Har du i tillegg noen som henger over skulderen din og brøler taper, ja da får du en enda tyngre stein

Til slutt, klarer du rett og slett ikke å bære flere steiner

Kroppen din nekter deg å bære en større byrde av nederlag

 

 

 

Det er ikke det at du ikke vil

Hvem er det i verden som ikke vil prestere

Alle vil vi være gode

Vi har alle et behov for å bli sett og anerkjent av de rundt oss

Vi vil alle føle oss verdifulle

Det er ikke viljen det står på

Viljen er ikke nok, når kroppen din sparker beina under deg

 

Hva gjør vi så

Setter vi oss ned og gir opp

I skolesammenheng er det viktig å se disse barna

Anerkjenne dem

La de få oppgaver de kan mestre

La de få se at de er betydningfulle likevel

Vi skal nemlig ikke alle sammen være like flnke til alle oppgaver

Vi har hver våre oppgaver, hver våre roller vi skal fylle

Alle har vi noe vi er god på

Se disse barna og lær dem at de er like viktige i samfunnet som alle andre

Da kan vi kanskje etter hvert få færre voksne som sliter med eget selvbilde

Dette gjelder selvfølgelig også alle som har med barn å gjøre

Både i hjemmene og i fritiden

La alle få forstå at ingen av oss mestrer alt, men alle mestrer vi noe

Og vi er gode nok

 

 

 

Har vi tatt med oss denne ryggsekken til voksen alder, da kan vi plukke ut steinene

Som barn er vi hjelpesløse ofre

Som voksen kan vi bearbeide og jobbe med oss selv

Vi kan lære oss å se hva vi er gode på

Vi kan gi oss selv den anerkjennelsen vi burde hatt som barn

Vi kan si opp vår indre kritiker som har hatt fast jobb med å trykke oss ned i skitten

Sakte men sikkert, kan vi plukke ut stein for stein

Kanskje trenger vi litt hjelp

Det er ingen svakhet å søke hjelp

Noen av steinene kan være for tunge

Vi klarer ikke ta dem ut av sekken selv

Noen ganger må man leie inn en gravemaskin for å flytte de tyngste steinene bort

Og en stor dumper til å kjøre dem bort med

Det er fint å kunne be om hjlep

 

Vi må på nytt lære kroppen at vi er verdifull

Gang på gang må den få høre det

Vi må overbevise den slik at vi aldri mer er i tvil

Vi er gode nok

Vi er mer enn gode nok

Akkurat som vi er

I dag