Dette innlegget er inspirert av serien innlegg som handler om å føle at en er god nok.
Dette innlegget fikk jeg inspirasjon av, fra en annen blogger i en kommentar til et av mine innlegg.
Jeg er glad for alle som byr av seg selv og dermed inspirerer så ordene kan komme.
Forrige innlegg var Oppsagt
De andre finner dere her:
Hvorfor kan vi ikke bare ta oss sammen
http://lillasjel.blogg.no/1392283554_du_er_god_nokmer_enn_.html
http://lillasjel.blogg.no/1392452131_hva_er_det_med_deg_kj.html
Når kroppen nekter flere nederlag, ja da streiker den
Ja, den gjør faktisk det
Det er heller ikke så lett å forstå bestandig
Det vil si hvis man ikke har følt det på kroppen
Det rare er at selv om vi har følt det på kroppen, så er vi likevel ikke klar over kroppens mekanismer
Vi er ikke klar over at det er den som spenner bein under oss, når den ikke vil mer
Den gjør det for å beskytte oss
Dette kan være veldig tydelig i skolesammenheng
Elever som sliter på skolen, kan ofte gi opp
Kroppen deres er så slitne av det å ikke få til, at den går til streik
De gir derfor opp å prøve noe mer
Mange forstår ikke dette
De sier at dere må prøve, ta dere sammen
Men hvordan skal man klare å ta seg sammen når kroppen ikke vil
Slik er det også i andre situasjoner i livet
Vi kan ha det i oss, allerede fra barnsben av
Nederlagene
Det å ikke få til
Kroppen husker hvert eneste ett av de nederlagene
Hver gang du ikke får til, så legger den en ny stein i ryggsekken din
Har du i tillegg noen som henger over skulderen din og brøler taper, ja da får du en enda tyngre stein
Til slutt, klarer du rett og slett ikke å bære flere steiner
Kroppen din nekter deg å bære en større byrde av nederlag
Det er ikke det at du ikke vil
Hvem er det i verden som ikke vil prestere
Alle vil vi være gode
Vi har alle et behov for å bli sett og anerkjent av de rundt oss
Vi vil alle føle oss verdifulle
Det er ikke viljen det står på
Viljen er ikke nok, når kroppen din sparker beina under deg
Hva gjør vi så
Setter vi oss ned og gir opp
I skolesammenheng er det viktig å se disse barna
Anerkjenne dem
La de få oppgaver de kan mestre
La de få se at de er betydningfulle likevel
Vi skal nemlig ikke alle sammen være like flnke til alle oppgaver
Vi har hver våre oppgaver, hver våre roller vi skal fylle
Alle har vi noe vi er god på
Se disse barna og lær dem at de er like viktige i samfunnet som alle andre
Da kan vi kanskje etter hvert få færre voksne som sliter med eget selvbilde
Dette gjelder selvfølgelig også alle som har med barn å gjøre
Både i hjemmene og i fritiden
La alle få forstå at ingen av oss mestrer alt, men alle mestrer vi noe
Og vi er gode nok
Har vi tatt med oss denne ryggsekken til voksen alder, da kan vi plukke ut steinene
Som barn er vi hjelpesløse ofre
Som voksen kan vi bearbeide og jobbe med oss selv
Vi kan lære oss å se hva vi er gode på
Vi kan gi oss selv den anerkjennelsen vi burde hatt som barn
Vi kan si opp vår indre kritiker som har hatt fast jobb med å trykke oss ned i skitten
Sakte men sikkert, kan vi plukke ut stein for stein
Kanskje trenger vi litt hjelp
Det er ingen svakhet å søke hjelp
Noen av steinene kan være for tunge
Vi klarer ikke ta dem ut av sekken selv
Noen ganger må man leie inn en gravemaskin for å flytte de tyngste steinene bort
Og en stor dumper til å kjøre dem bort med
Det er fint å kunne be om hjlep
Vi må på nytt lære kroppen at vi er verdifull
Gang på gang må den få høre det
Vi må overbevise den slik at vi aldri mer er i tvil
Vi er gode nok
Vi er mer enn gode nok
Akkurat som vi er
I dag
Jeg tror man må være litt glad i seg selv for å kunne være glad i andre.
Siv Svanem: Ja, det er nok første bud:)
Kunne ønske kroppen ikke husket fult så godt som den gjør 😉
Kanskje det er bra den husker, så vi får lagt ting bak oss:) Bare så vanskelig å få det frem i lyset noen ganger:)
Kunne gjerne tenkt meg mer spist er spist, og da var alt helt borte. Om du kan forstå 😉
morsmiddag: Ja, det kan jeg helt klart forstå:) Tenk hadde det vært så lettvint:)
Hadde spart meg for noen bekymringer og våken netter ja 😉
morsmiddag: 🙂 Jepp