Da har vi feiret 17.mai 2012
Verden har fortsatt ikke kommet til dommedag
Vi skal ikke dit heller
Frykten for at verden går under er vel snart over
Jeg håper ihvert fall det at de fleste nå har skjønt at det er ikke det vi skal bruke energi på å frykte

Hele tiden er det noe vi kan frykte
Er det ikke dommedag, er det askeskyer
Når vulkanen blåste ut sin vrede på Island, hørte jeg en dame på nyhetene som hadde avlyst alle sine avtaler fordi monsterskyen skulle komme. Da skulle asken legge seg i tykke lag og vi ville ikke få puste
Den kom ikke

Vi hadde ikke før avsluttet fugleinfluensapanikken før svineinfluensahysteriet kom. For all del, det er veldig trist at noen mistet livet pga influensa, det synes vi jo alle, men det hysteriet media og myndigheter la opp til skaper nok mer sykdom på lang sikt enn selve influensaen. De presterte å si på radio at halve Norges befolkning kunne dø. Alle sprang som gale for å få vaksinert seg med det til følge at mange har fått store plager i ettertid

Hele tiden er det noe å frykte
Tsunamier, jordskjelv,tornadoer,snøras, flått,osv

Etter 22.juli forandret verden seg for oss. Jo, vi hadde jo vært redd terror før og, med 11.09.01 friskt i minne, men nå kom det oss så nære.
Det ble så brutalt, og så mange ble rammet, og så mange unge liv.

Så skjedde da det merkelige som gjorde at lille Norge greide å vise verden at vi kunne snu hatet til en grusom mann til kjærlighet og samhold. Vi hånet ham med røde roser og barn av regnbuen. Det betyr slett ikke at vi ikke skal være sinte. selvfølgelig skal vi være rasende over sånne handlinger. vi må få gråte ut vår sorg. Men samtidig klarer vi å vise kjærlighet
Av og til i hvertfall
Når vi blir oppfordret til det 
Når media er med på det

Frykt gagner oss ikke.
Ja, klart vi skal være forsiktige
Men la oss ikke fokusere på frykten, det hjelper nemlig ikke å være redd
Det skjer ikke mindre vonde ting fordi om vi er redde
Frykten tapper oss for energi
Skulle det hende oss noe kunne vi ha bruk for den energien vi mister til frykten

Fokuserer vi derimot på kjærlighet og glede er det bare fordeler

Jeg har en bønn
Hva om vi klarte det i hverdagen, vise kjærlighet og glede og samhold
Ja,selvfølgelig klarer vi det ikke hele tiden
Men hadde vi kunne klart det bitte litt mer enn vi gjør
Kan vi koste på oss et ekstra smil til noen-selv om vi ikke liker vedkommende så godt. Vi vet jo ikke hvordan denne har det inni seg
Kunne vi snakke litt mindre stygt om andre bak deres rygg
Er vi nødt til å bli uvenner selv om vi har hver vår mening eller noen er litt dumme mot oss
Kan vi forstå at ingen av oss klarer å gjøre alt perfekt
Greier vi å se at kanskje vi selv ikke er så enkel bestandig heller
Kunne vi bytte bort litt hverdagsirritasjoner og skape litt mer hverdagsglede isteden.
Hvis alle hver dag skapte en god følelse inni seg, gledet seg over noe, der de ellers ville irritere seg
Enten det nå er 70kjøreren foran oss,eller sjefen som er teit, mor som ikke skjønner noe eller en sur ekspeditør på butikken. 
Hva om vi alle klarte en gang for dag å snu oss litt rundt og smile og tenke at det er bagateller
Være glad for å leve, glad for det vi har

Hvis vi alle klarte å gjøre det bare en gang mer enn før

Ja, da har vi startet med å gjøre verden bedre

For å forandre verden må vi greie å begynne i et lite hjørne og det er oss selv

Greier vi det

Bittelitt hver

I dag

En himmel full av stjerner.
Blått hav så langt du ser.
En jord der blomster gror.
Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

På T-banen fra Smestad i dag hadde jeg en opplevelse jeg vil dele med dere: En liten pakke ble liggende igjen i setet etter en ung jente med barnevogn. Jeg løp etter henne og lurte på om hum hadde mistet den. “Nei, jeg har lagt den der” sa hun med et stort smil! Bildet viser teksten utenpå esken, lappen som lå nedi samt gaven. Ord blir fattige…..Stjålet fra Jorunn Berland