25.des.2013
Jeg har tenkt at i julen skal jeg se litt tilbake på det jeg har blogget før
Det er mange innlegg som tåler et gjensyn og jeg har mange nye lesere som nok ikke har sett de
Blogginnlegget under er veldig kjært for meg, for det er det første innlegget der ordene kom dalende ned i fingrene, fra hjertet, som jeg bruker å si
Det ble publisert 23.05.12 og jeg hadde blogget kun en måned.
Det øverste bildet er tatt av Inger m. Lefstad men jeg har lagt på min tekst
Det å ha egne bilder er jo ganske nytt, i starten hadde jeg jo heller ikke Lillasjelsiden min på facebook
Alle disse vakre sjelene- Kan dere sjelespråket
I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å være dyp
Men det er så rart med disse ordene
De bare kommer dalende ned i hodet ditt
De trenger seg på så du får ikke fred
De sprenger seg ut
De sier: Alle dissse vakre sjelene
Det er så vakkert at det nesten ikke er til å tro at det kan være sant
Snakker dere sjelespråket
Vet dere hva jeg snakker om
De kommer til deg disse vakre sjelene
Du kan se dem overalt
På trikken, på flyplassen,ukjente, kjente
Til og med på facebook møter du dem
Med ordene
Du får møte sjelene deres gjennom ordene
Menneskemøter
Ser dere dem
Jeg følger med på Trinny og Susannahs program “What not to wear”
Du ser disse fortapte sjelene som gjemmer seg bak posete klær
De ber om unnskylding fordi de er til
De liker ikke kroppen sin
De liker ikke noe ved seg selv
De ser bare feil ved egen person
Så får de en makeover
Da kommer sjelens lys fram
Har dere sett det
Ser dere hvor det lyser av dem
Plutselig trår de fram i all sin stråleglans
Åh, hvor vakkert det er
Du kan sitte på en flyplass og se på menneskene som haster forbi
Noen ganger møter du blikk
Noen er flyktige, fester seg ikke ved deg
Men noen møter blikket ditt og du ser lyset i dem
De smiler
Smiler til meg, en helt ukjent
Du kjenner hvordan du liksom kjenner dem selv om de er ukjent
Jeg er så takknemlig for alle menneskemøtene
De siste årene har de strømmet på
Kanskje fordi jeg holder på å lære språket
De har jo vært der hele tiden men jeg har ikke sett dem
De gjør meg så ydmyk, så takknemlig
Disse sjelene som blir gitt meg i form av mennesker
Når de snakker så kjenner du hvordan varmen brer seg i kroppen din
Du tenker : Å ja, nå er jeg hjemme
Det er her jeg hører til
Det er så vakkert
Man kjenner man blir så engasjert
Man vil så gjerne dele
Man greier nesten ikke å være stille og lytte, for man blir så utålmodig
Man vil suge til seg alt
Ordene, varmen i stemmen, kilden bak ordene
Sjelen
Åh, det er så vakkert
Menneskemøtene
Hjertet mitt fylles opp av disse sjelene
Det blir ikke fullt, hele tiden er det plass til flere
Jo flere som kommer, jo mer lykkelig føler du deg
De hjelper deg få finne hjem
Finne deg selv inni din egen kropp
Kjenne din egen sjel
De beriker livet ditt på en helt uforklarlig måte
De fyller deg med kjærlighet
Ser du dem?
Bra skrevet !:)
Gjerne kommentere tilbake !:)
Ja,jeg ser dem ! ^^
Caroline <3
Så vakket.
Tusen takk 🙂 Dette var bare nydelig å lese 🙂 <3
Dette var så fint…så vakkert skrevet <3 Tusen takk for at du deler...og jeg er så glad for dine dalende ord 🙂
Ja, det ER vakkert å være til.
“Hjertet mitt fylles opp av disse sjelene. Det blir ikke fullt, hele tiden er det plass til flere” skriver du. Og det passer så fint med min egen innsikt;
Hjertet er stort og har plass til mange forskjellige kjærligheter, uten behovet for å endre dem til noe som er mer behagelig å føle på. Det er greit å bare la det være, selv om det kan være vondt. For kjærligheten kjenner ikke begrensning. Den er som vann – den finner alltid en vei videre, selv om det måtte ta lang tid.
Vakkert
Ka eh lah: Takk:)