Jeg ble faktisk litt trist jeg.

Jeg ble først glad, når jeg så jeg var på andre plass på bloggportalen.

Jeg måtte sjekke hvorfor.

Jeg så det var bloggen søndag.

Pån igjen for 11 gang og fortsatt nesten like tjukk

Da ble jeg litt trist.

Tenk at overvekt skal engasjere så mange.

At det å ha noen kg for mye, skal være så fælt.

Jeg har diverse tilstander i kroppen som gjør at vektnedgang er vanskelig.

Det er derfor jeg er ute av arbeidslivet.

Det er mange ulike grunner til fedme.

Jeg skal ikke begi meg ut på noen utbroderinger der nå.

Jeg har skrevet mye om det før.

Det er ikke alt som kan fikses i en håndvending.

Det er holdningene blant folk som er tristest, synes jeg.

Dårlig selvtillit når det gjelder egen kropp.

Mange synes de er tjukk om de ikke er det.

For å være tjukk er et nederlag.

Mange ganger når jeg leser bøker, gremmes jeg av fremstillingen av de som har noen kg for mye.

Jeg funderer på om forfatterne tenker over hvordan de beskriver folk.

Å være tjukk, ja da er man dum, helt talentløs

Vi glemmer den vi er på innsiden.

Hadde vi vært like opptatt av hvordan vi er inni oss ,som vi er på utseende, ja da ville verden sett annerledes ut.

Kanskje hadde vi da vært mer tolerant og snill med hverandre.

Og ja, man vet at fedme kan føre til livstilsykdommer.

Men det er ikke derfor de fleste er opptatt av at man må være slank.

Så da sitter jeg her med bøkene mine.

Jeg og pus.

Jeg så faktisk en mann her på balkongen, men han forsvant igjen brått.

Han så kjent ut og katten likte han.

Jeg er på min tredje dag av dietten.

To retter som jeg deler i 4.

Jeg raser ikke ned i vekt like fort som om jeg hadde tatt slankesprøyter.

Men jeg tror vanlig mat er best for meg i lengden og jeg går ned litt etter litt.

Jeg lever i troen på at nok mat er vesentlig for en god alderdom.

For å forhindre benskjørhet og demens.

Det er en av grunnene til at jeg ikke vil ha sprøyter.

Jeg vil ikke spise for lite,

Og jeg beveger meg så mye som kroppen tåler.

Gjør jeg for mye, da får jeg kroppsverk og utmattelsessymptomer.

Lytter jeg ikke, får jeg feber og blir dårlig i dagesvis.

Så litt og litt og litt, i akkurat passe mengde så kroppen ikke protesterer.

Derfor er jeg i ro, disse fem dagene, for ikke å tappe den mer enn nødvendig.

Slik er min hverdag.

Så tenk litt over hvilke tanker du gjør deg opp om deg selv og andre.

Ikke tro at du har alle løsningene.

Konsentrer deg om deg selv.

Gjør det som er best for deg og når du greier det, vær glad på egne vegne.

Ikke sleng med leppa til de som kanskje ikke greier å gjøre det riktige alltid.

Jeg har mitt og du har ditt.

Noen ganger gjør vi noe bra og noen ganger feiler vi.

Det heter å være et menneske.

La oss være snille med hverandre.

Det er det viktigste.

I dag