Ja, som jeg så ofte sier, så er jeg kanskje litt rar
Jeg liker å være litt rar, tenke litt annerledes
Her om dagen kom noen tanker dalende
Jeg er jo veldig opptatt av det åndelige
Jeg tror mer og mer at energiene våre ikke blir borte, når kroppen vår ikke vil være med mer
Samtidig er jeg gruelig skeptisk også
Det høres litt rart ut kanskje, men jeg er det
Av og til får jeg readinger eller jeg leser kanaliseringer fra andre, eller jeg får ord selv
Jeg er åpen til det de sier til meg, men samtidig må jeg føle på det
Jeg bestemmer meg aldri for at yes , dette stemmer
Men jeg lar det ligge der som et kanskje
Akkurat nå er det tidligere liv, jeg spekulerer litt på
Det vil si, jeg grubler ikke, men lærdommen kommer liksom dalende ned på ulike måter
Det begynte med at noen fortalte meg om mine tidligere liv
Skeptikeren i meg hoppet jo av glede
Dette var god mat syntes den
Jeg spør meg så
Har vi virkelig levd flere liv
På vei på loftet for å hente en bok om lystemplene i Egypt, starter så noen ord å komme
Jeg går ned igjen og skriver:
Mens jeg hentet boken spør jeg meg,hvorfor skal vi lese om Egypt og jeg får til svar, for vi skal dele energiene. Det er og en grunn til at vi skal ha kontakt med hverandre og andre sjeler, for energiene utvikles, blir sterkere og det blir bedre for de neste som blir født og sammen skapes jorden
Derfor føles det og som om dere har levd før for de energiene er med dere og dere har tilgang til alt hele tiden, både før dere kom hit til jorden og når dere går over igjen
Dere har tilgang til alle mennesker og alle verdener, men dette kan og være farlig, derfor kan det ikke gis tilgang for alle, for det må brukes når du er klar for å bruke det i kjærlighet, ikke ondskap. Du har jo nå lært om hvor sterkt dere er medskapere, derfor må dere ha grunnleggende kunnskap før dere får tilgang til alt
Dere har og ulike oppgaver og derfor tilgang til ulike energier og hjelpere, guider, engler og mestere
Dere har og ulike målgrupper, noen skal være mer synlig mens andre mer anonym
Alt dere gjør er for utviklingen sin skyld, for at lysets energi skal kunne ta nye former, utvikles videre. På kloden som heter jorden har man forsket på ondskap og hva det gjør med menneskene. derfor er oppgavene til de sjelene som blir sendt til jorden, å omskape det mørke til ål bli lys igjen, dette er en viktig jobb hvis ikke vil ikke jorden bestå
Dere har ikke levd før i den form dere er nå, der er kun lys og energi, men denne gang i en menneskekropp, men de som har tillatelse får tilgang til energier i andre verdener og fra andre tidsepoker for å lære
Det å være medskaper kan være veldig ødeleggende hvis man ikke vet å bruke det riktig, for det må brukes i kjærlighetens navn, ikke hatet
Det ligger et mørkt energilag over jorden og det er det lyset nå er i ferd med å løse opp , derfor er rensingen så viktig, derfor tar dere inn andre sitt for å kunne filtrere dette og gjøre det om til lys, det kjennes fysisk på kroppene deres, derfor kan dere få det kun i små porsjoner ettersom hva dere kan tåle
Vær lys, vær kjærlighet, det redder verden og vær forsiktig og ikke la dere lede dit dere ikke skal
Så spør jeg meg, ja hva var dette da?
Selv om det er mine ord, er jeg fortsatt skeptisk
Men kanskje er det sånn at når vi kommer til jorden har vi en livsoppgave
Noen skal vise oss mørket og noen skal rense det med lys
Kan det være at vi får utdelt et sett med kvalifikasjoner og talenter og personlighetstrekk som vi har behov for i vår jobb som menneske på jorden
At sjelen vår blir satt sammen nettopp for dette livet vi lever nå
At vi tar ned andre energier fra de som har gått veien før oss, for at vi skal få hjelp og visdom
De vil gjerne ha begge sider, de forholdene som ble verre og de som klarte seg bra
Her er innlegget jeg skrev i juli 2013:
Når ungene flyr ut av redet
Mange som har barn gruer seg til de flytter ut
For mange er det en livskrise rett og slett
Barna holder oss i ånde
Masse aktiviteter, mye å følge opp, noen som har bruk for deg
I dag er det mange små familier, mor eller far og et eller to barn
Når da barna flytter ut, blir det en stor omveltning som mange merker godt på kroppen
Det blir som en sorg
Ja, man kan kanskje si at man kan ikke sørge, de lever jo i beste velgående, du har jo ikke mistet dem
Nei, man har ikke mistet dem, men man har mistet hverdagen sin og det kan være tungt for mange
Det var ei fbvenninne som inspirerte meg til dette innlegget
Hun skrev så fint:
“Det er som en livskrise når barna forlater redet. Men så våkner man opp, innser realitetene og søker etter en ny måte å leve livet på. Livet er her og det er mitt. Ergo må jeg leve.
Det er både vondt og godt.. En del av det å bli voksen med seg selv og ikke bare for alle andre…”
De ordene var så fine, for de var så dekkende
Plultselig skal vi bli kjent med oss selv på en ny måte
Det merkes nok ekstra godt for de som bor alene med barna, når ingen kommer hjem til middag noe mer
Ingen skal ha vasket klær og ingen går i dørene
Det er og ekteskap som ryker når barna flytter ut
Barna er blitt limen som holder det hele sammen og når de flytter, da rakner korthuset
Man kjenner ikke hverandre lenger, det man hadde felles er borte
Det er viktig å anerkjenne denne sorgen ved endringen
Kun ved å anerkjenne den, kan man snu den
Det er lov å ha sorgfølelser, dog selvfølgelig uten å gi barna skyldfølelse
De skal jo flytte ut
De skal lære å stå på egne bein, erfare livet
Vi kunne jo gjerne tenkt oss å beskytte dem livet ut, men det er umulig
For min egen del, syntes jeg det var godt når ungene flyttet ut
Jeg følte at jeg hadde gjort jobben min
Nå var det min tur til å få gjøre de tingene som er viktig for meg, utvikle meg
Jeg følte en frihet, nesten som når foreldrene dine er borte og du har huset for deg selv
Reise på ferie helt alene uten å ta hensyn til noen andre, gjøre akkurat det som passer en, ingen som maser, det var og godt
Det betyr ikke at jeg ikke liker å reise sammen med dem, nå har de jo familie og igjen kan vi reise på ferie sammen og det er kjempekoselig
Nå setter man nesten enda mer pris på det, når man ikke er sammen hele tiden
Alle følelser er riktig, det er viktig å se det positive med både alenetid og familietid
Nå er jeg så heldig at jeg har dem ofte på besøk, det blir nok annerledes når de er langt borte hele tiden
Det er viktig å ha en positiv innstilling på forhånd
Jeg hører mange går og gruer seg og fokuserer på det
Hvis man går i flere år og tenker at det blir fælt, ja da blir det fælt
Prøv heller å fokusere på det som blir bra
Egentid, egenutvikling, kunne gjøre det en har lyst til, bedre økonomi
Mange vil ikke tenke sånn, for da føler de at de ikke er glad i barna sine
For meg blir det helt feil
Jeg er så glad i barna mine at jeg er glad for at de flytter ut
Høres det rart ut
De skal lære å stå på egne bein, jeg vil ikke være engasjert lenger i alt de gjør, de skal få ha sine ting, sine erfaringer
De skal ikke være avhengig av mor eller far for å ta en avgjørelse, de skal jo bli voksne som oss
Av og til når jeg blander meg litt inn i livet deres, så slår det meg: godtok jeg dette fra min mor når jeg var like gammel
Nei, jeg gjorde ikke det, vi ville klare oss på egenhånd, vi var voksne vi fra vi var 20, ville ikke ha innblanding fra noen
Men å blande oss selv i våre barns avgjørelser, ja gjør vi gjerne selv om de nærmer seg 30
Merkelige greier, det er ikke lett å la de gå helt ,og det gjør man nok aldri heller
Er man en gang foreldre, så er man det for livstid, man vil så gjerne hjelpe
Hvis jeg møter min mor på gaten så kan hun fortsatt bekymre seg fordi hun mener jeg er for lettkledd, selv om jeg er 52 og hun 83
Fuglene flyr ut av redet når de er i stand til å holde seg på vingene
Det er da de har det best
De skal bli selvstendige inidvider
Men kan komme hjem til mor og få nystekt brød og hjemmelagd mat
Det er en glede å se de og være sammen med de
Samtidig er det og godt med alenetid
Det å finne ut hvem jeg er, som voksen
“Det er både vondt og godt.. En del av det å bli voksen med seg selv og ikke bare for alle andre…”
Jeg har nå funnet ut hvordan det er å være voksen med meg selv, og jeg liker det