Lillasjel

Det er på tide med et oppvaskmøte

Et møte der man legger alle kort på bordet

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg må være litt realistisk angående nåværende situasjon

Jeg skal ha et nav møte snart

Der skal vi ta stilling til hva vi gjør fremover

Jeg måtte derfor innkalle meg selv til et møte

Det måtte bli et møte der hjernen og kroppen samarbeider

Det møtet tok jeg i badekaret

Man tenker så mye lettere da, når man sitter der

Før møtet med Nav, ville jeg selv reflektere litt over  min situasjon

Det er jo meg det dreier seg om dette

Etter at febermåleren igjen var like under 40, gikk det opp et lys

4 ganger høy feber siden juni

80 pencillintabletter

Astma, halsbetennelser, magevondt, forkjølelse

Når skulle jeg vel erkjenne at nok er nok

Jeg må innse at kroppen min tåler ikke stort av belastning

Det som for andre er ingenting, er for meg mye

Immunforsvaret mitt svikter

Årsaken er stoffskiftet mitt

Det sparker ben under meg

Kroppen min vil rett og slett ikke være med på det hjernen ønsker seg av aktivitet

Har man lavt stoffskifte, har man lav stressmestring

Og akkurat stressmestringen er miin akilleshæl

Jeg er en tenker så både bevisste og ubevisste tanker stresser kroppen min

Jeg er avhengig av at stoffskiftet ligger helt riktig

Og da, ikke i forhold til det som er standard målinger, men til meg

Det svinger nemlig og det liker ikke min kropp

Når alt fungerer, da er jeg konge på haugen

Da kan jeg klare alt

Men av ulike årsaker, vil det svinge litt

Det kan være indre stress

Det kan være årstidene

For mye fysisk aktivitet

Ja, kom ikke og fortell at bare man trimmer så blir alt bedre

Trimmer jeg når kroppen er dårlig, ja da blir jeg dårligere

Når da nålen igjen peker i feil retning, faller alt sammen

Da er det som om du skal slepe med deg en hundrekgs sekk med mel hele dagen

Prøv å tenke deg det

Overalt skal den være med

Når du lager mat, når du går på jobb, når du ska trimme, sette på vaskemaskinen, også når du ser på tv

Den ligger oppå deg og trykker deg ned i gulvet

Det rare er at man blir litt vant til å ha den der, i tillegg til overvekten som er der hele tiden

Man subber seg avgårde med sekken på slep

Men på ett eller annet tidspunkt blir man for sliten

Det er da man må stoppe opp og tenke

Der er jeg nå

Dette må ta slutt

Utprøving av arbeidsevne må anses som over

Jeg kan ikke lenger innbille meg at jeg kan gå i vanlig arbeid

Det funker ikke

Det går på bekostning av livskvaliteten min

Når du observerer at mannen i huset setter på oppvaskmaskinen etter middag

Han drar ut på oppdrag og kommer hjem og rydder ut av den igjen

Mens du som har sittet på rævva hele dagen, sitter der fortsatt

Når han som bestefar drar på besøk til barnebarna og du velger å sitte hjemme fordi du ikke makter å være med

Da har det gått for langt

Å ikke ha krefter nok til å besøke de du er glad i

Det er vondt rett og slett

Det gjør noe med en

Ja, hvis situasjonen var sånn at det ikke var annen mulighet

Da må man innfinne seg med det

Men hjernen min er så smart at den vet at jeg kan

Min mor sa bestandig, la meg slippe, la oss ha det til gode

Hun sa det når vi ba henne være sammen med familien

Hun var så glad i oss, men hadde ikke ork til å være sammen med oss

Nå føler jeg at jeg er på vei dit

Det vil jeg ikke

Jeg hatet den setningen: La oss ha det til gode

Det går ikke an å ha tid sammen, tilgode, til en annen gang

De stundene kommer aldri tilbake

Jeg må få kreftene mine tilbake

Jeg må ut og trekke frisk luft

Jeg må bevege meg

Jeg kan ikke være så kraftløs at tårene renner av seg selv når noen sier ordet sliten

Men du verden hvor hjernen din ønsker å lure deg

Du hviler noen dager og så kommer inspirasjonen sigende tilbake

Da er du der på nytt

Du planlegger alt som skal gjøres

Du går i gang og gleder deg

Etter noen minutter, kanskje en time, kanskje en dag eller tre,faller du igjen sammen

Det var ikke noe der likevel

Bare innbildning

Nå kjære deg, kjære hjernen min

Nå må du lytte til kroppen

Ta dere tid innimellom til samarbeidsmøter

Dere må spille på lag, ikke motarbeide hverandre

Det skal jeg nå gi dere fred til å gjøre

Det er ikke synd på meg på noe vis

Jeg har et godt liv

Noen begrensninger har vi alle

Mine klarer jeg fint å skape et godt liv med

Jeg ser mulighetene , mine nye stier, åpenbare seg for meg

Jeg gleder meg til å gå dem

I dag

Paraplypiken

Hvem er hun, paraplypiken

Er det deg

Vil du så gjerne beskytte deg

Er du redd

Tar du paraplyen over hodet som en beskyttelse

Er du redd for selve livet

Morgendagen

Men lille paraplypike

Det vil ikke nytte

Du kan ikke beskytte deg mot verdens mismot

De dårlige dagene kommer om du vil eller ei

Du får ikke beskyttet deg mot dem

Du må ta dem som de kommer

Paraplyen din er ingen beskyttelse mot det som vondt er

Den verner deg ikke mot det du er redd

Den holder tilbake det som godt er

Den gjør at du ikke tør å åpne hjertet ditt

Du stenger det for alt som godt er

Det var vel ikke det du ønsket deg lille paraplypike

Jeg skjønner du er redd

Jeg ser deg

Du hutrer og fryser litt under paraplyen din

Den verner deg ikke likevel

La den fly til værs

Send den avgårde opp i luften

Kjenn at du med det setter deg selv fri også

Åpne nå hjertet ditt, søte deg

Åpne hjertet ditt

Se kjærligheten rundt deg

Se alt det gode

Nå kan vi andre også se deg

Ikke noe gir oss mer glede

Kom nå

Kryp inntil meg, så skal jeg varme deg

Da kan du få en bit av mitt hjerte å ta med deg

Det vil holde deg varm nok

Da klarer du deg uten paraply

Nå er du klar til å sette deg selv fri

Lille paraplypiken er bare en helt vanlig pike

I dag

Åh det er så kaldt
Jeg hutrer
Jeg dupper tærne i havet
Jeg hyler
Jeg er en liten pyse
Men jeg gir meg ikke

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kjenner det kalde slår mot beina
Jeg gisper
Likevel tar jeg et steg til
Kaldt, kaldt vann
Et steg til
Jeg vakler
Greier jeg eller gir jeg meg
Jeg liker ikke
Brrr, kaldt, kaldt, kaldt

Så tar jeg mot til meg
Jeg  trekker pusten og overgir meg
Overgir meg til det kalde
Det kalde vannet omslutter kroppen
Plutselig er det ikke så kaldt lenger
Jeg fryder meg
Nye følelser tar bolig i meg
Følelser av mestring
Følelsen av frihet
Jeg dupper opp og ned i takt med bølgene
Vannet river meg ikke overende noe mer
Jeg er blitt en del av det
Hvordan har det skjedd

Jo, jeg har overgitt meg
Istedetfor å stritte imot
Latt meg flyte med
Det er da jeg er mest fri
Når jeg flyter i vannet
Det er en berusende følelse
Følelsen av frihet
Av og til må vi bare overgi oss
Vi kan ikke hele tiden stritte imot
Da vil bølgene ta oss
Bryte oss ned
Jeg elsker å bade i havet
Jeg gleder meg til jeg skal til varmere strøk igjen
I dag

ps, Nei, ikke i dag, i dag er det for kaldt for meg, jeg er en pyse

2. oktober 2015, vi ankommer Kreta.

Vi skal til et område som heter Gerani, ca 30 minutters busstur fra Chania.

Vi er 12 personer og vi skal feire gubbens 60 års dag.

Vi gleder oss over at så mange ble med på feiringen.

De to første dagene var overskyet og det blåste, så vi dro på litt sighseeing.

Det var 1,5 km å gå fra  Atlantica Creta Paradise til Plantania.

Sånne strå var det overalt og de var så nydelige.

Typisk supermarket. 6 stk på 300 meter.

Angrer litt på at jeg ikke kjøpte keramikkskåler, men var litt bekymret for vekten på kofferten. På flyplassen i Chania, veide de også håndbagasjen og man kunne ha kun 20 kg, inkl håndbagasje. Vi hadde innsjekk på hotellet. Noe som var utrolig deilig og vi slapp også veiing av kofferter. Hadde jeg visst det, hadde det nok stått noen sånne på mitt kjøkken i dag.

Kafeer er det overalt og siden det var slutten på sesongen var det lite kunder. Skal tro om de har jobb på vinterstid, hvis ikke må det vel bli lite inntekt.

Ikke akkurat topp moderne avfallssortering

Forholdsvis nytt, men akk så kjedelig ferieleilighet

Vi kom oss aldri til sentrum av Platanias, altfor langt å gå for min del.  Det gikk busser hvert 20. minutt da, så vi hadde muligheten, men så kom jo solen og da ble det stranda istedetfor.

Om dette er et bolighus, er jeg sannelig ikke sikker på.

Her er det nok også bord ute om sommeren, for det var kafeer i hvert et hus, enten kafe eller butikk

Så kom jeg til dette huset som straks fenget min interesse.  Egentlig er det kanskje litt frekt å legge ut bilder av andres hus, men jeg var så heldig å treffe eieren.

Jeg ble så fascinert over at han hadde forskjellige bord utenfor huset, som arbeidsstasjoner.
Men jeg lurer på om han har det som utstilling, som en form for kunst

Når reisefølget gikk forbi hørte de at han satt og hummmet inne i huset. Meditasjon kanskje. Når jeg kom diltende noen minutter etter, jeg er jo så opptatt av bildene mine, så kom han ut. Når han så at jeg tok bilder, pekte han på utstillingen utenfor døra der han satt. Jeg viste han dette bildet, men han var ikke fornøyd, han pekte igjen på  utstillingen sin.

Jeg tok så dette bildet og da nikket han fornøyd og gikk og satte seg igjen. Det var tydelig at han var stolt av utstillingen sin og det var kjekt. Så der fikk jeg en ny venn. Jeg tror jo ikke at noe er tilfeldig så jeg takker for møtet. Jeg stakk og hodet inn og sa hei en annen gang vi gikk forbi.

Typisk gresk.
Hadde kanskje behøvd et malingsstrøk

Her er og typisk Hellas. Kortreist transport.

Jeg ble imponert over hvor fint mange hadde pyntet.  Høstutstilling

Og hvem fikk jeg se inne på en bar, joda her er Thomas og Harald 🙂

Mange hadde lagt stor flid i å få til fine utstillinger til sine restauranter. Det er nok kamp om kundene. Særlig på denne tiden, når det er lite turister.

Er det sitroner skal tro, eller er det lime, i veikanten.

Disse fine husene så vi mange av.

En pust i bakken, ja faktisk ble det flere, og hva er vel koseligere enn å sitte på uterestaurant og se på menneskene i gata. Mythos, gresk øl er godt. Til og meg jeg som nesten aldri drikker øl, måtte ha en flaske denne dagen.

Har du mange følelser inni deg

Jeg har tonnevis

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De hopper opp og ned som en jojo

Jeg lar meg berøre hele dagen igjennom

Tenk hva vi ville vært uten

Uten en eneste følelse

Det måtte være inderlig trist

Tenk hva jeg da ville ha mistet

Jeg ville ikke bli rørt over noe lenger

Ingen tårer for en vakker sangopptreden

For å se storebror gi lillebror en suss

Forventningene som danser i kroppen før en reise

Og for ikke å snakke om gleden

Gleden over solen og over de jeg er glad i

Kjærligheten til de alle sammen , som står meg nær

Takknemligheten over hva jeg har

Hvilken rikdom jeg lever i

Ja, jeg ville og miste noen såre dager

Dager jeg er lei meg

Sorg og smerte, som vi alle går igjennom

Et mørke som kan være vanskelig å finne veien ut av

Men hva ville det vært erstattet med

Likegyldighet

Ikke noe å bry seg om

Bare å være likegyldig, uten å reagerer på hverken kjærlighet eller ondskap

Uten smil og gode klemmer

Uten gleden

Hvordan kunne jeg klart meg uten den

Jeg tror jeg vil omfavne følelsene mine

Alle sammen, på hver sin måte, former de meg

De er en del av meg

Det er ganske så fint

I dag

Vi mennesker er litt rare

Ja, de fleste av oss

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tror jeg

Vi går og vi går

Vi strever og vi strever

Vi holder ut

Vi tøyer strikken så den nesten sliter

Ja, noen ganger sliter den også

Før vi tar hintet

Vi vil jo så gjerne

Vi vil vise hva vi duger til

Vi vil bruke det vi kan

Vi vil være i aktivitet

Derfor lar vi oss lure

Av vår egen hjerne

Den forteller oss hva vi skal gjøre

Og den er ikke bestandig på parti med kroppen

Kroppen blir en liten statist som sitter i et hjørne og roper om hjelp

Men hører vi den

Nei da, vi lukker ørene

Vi vil ikke høre, vi vil ikke se, vi vil ikke kjenne etter

Og det rareste er at vi gjør det om og om igjen

For noen ganger må vi høre etter

Kroppen spenner ben under oss til slutt

Det er den eneste måten den kan få oss til å lytte

Da lytter vi bittelitt og så er det i gang igjen

Det er da en liten øvelse kan være på sin plass

Sett av en begrenset tid

Tillat deg så å kjenne etter hvordan du har det

Fysisk og psykisk

Ta en statusrapport, en eukontroll, som du ville tatt på bilen

Hvordan har du det egentlig

Lukk øynene og kjenn etter

Ja, jeg vet det kan være skummelt

Veldig skummelt, for du er redd for hva du kan finne

Men det kan være det som skal til

Kroppen vår er en maskin som trenger vedlikehold

Den er ingen evighetsmaskin som går uten tilsyn

Kanskje trenger den hvile

Eller skranter den på grunn av manglende aktivitet

Kanskje trenger den sosial omgang med andre mennesker

Eller alenetid

Kjenn etter inni deg

Alle svarene ligger der

Hvis du bare tør å ta deg tid til å kjenne etter

I dag

Ingen kan fortelle deg noe bare du kan vite

Ingen kan fortelle deg hvordan du skal leve ditt liv

Ingen kan fortelle deg hva som er bra for deg

Ingen kan fortelle deg hvordan du har det

Ja, de kan lytte

Ja, de kan spørre

Ja, de kan foreslå

Men til syvende og sist, er det du som er sjefen

Du er sjefen i ditt liv

Du er sjefen over din kropp

Ja, kanskje lurer du deg selv

Ja, kanskje er det noe du ikke har forstått

Ja, kanskje er det noe du ikke vet

Ja, kanskje er det noe du ikke vil

Det spiller ingen rolle

Ingen kan fortelle deg hvordan du skal leve ditt liv

Livet er nemlig ditt

Kroppen er din

Din opplevelse av hvordan du har det, er det bare du som vet

Det er ikke mulig å klare å forklare

Ikke til noen som ikke vil vite

Ikke til noen som ikke kan forstå

Men du møter noen

Noen kan lukke øynene og bare føle det du føler

Noen har vært der og vet

Vet hvordan det er å være i en kropp som vil, men ikke får til

Ta kontrollen

Vær sjef for eget liv

Hva andre mener og tror, kan ikke styre deg

Du må vite og du må tro og du må kjenne

Deg selv

Det er kun du selv

Opp med hodet

Se rakt frem

Hit, men ikke lenger

Jeg bestemmer selv

Takk for at du er der

På mine premisser

Takk for at du prøver å forstå, selv om du føler det er vanskelig

Mer kan man ikke kreve det

Av noen

I dag

Lille venn
Lille,lille venn
Hvorfor skal du være så sterk
Hele tiden holde ut
Holde ut, holde ut
Bare gå på,
ikke gi deg

Lille venn, dette går ikke lenger
Det må du forstå
Nok er nok
Du skal ikke strekke strikken lenger
Du skal overgi deg
Forstå at alt går bra
Det er ok
Kampen er over
Nå er det tid for å leve
Viktige oppgaver venter på deg
Andre typer oppgaver
Oppgaver som er spesialdesignet for deg
For din livsoppgave

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slapp helt av
Ta det med ro
Alt vil ordne seg til det aller,aller beste
Du skal snu en ny side nå
En ny side i eventyret
Eventyret som heter ditt liv
I din livets bok
Nye ting venter, ny lærdom
Et helt nytt kapittel venter deg
I dag

Hvor er du hen i dag, lille venn
Er du lei deg
Har melankolien tatt deg
Jeg ser du stritter imot
Hvorfor gjør du det
Hvorfor er du redd
Det er bare følelser
De er bare en del av deg

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ønsk dem heller velkommen
Si hei til dem
Hei, som om det var venner som kom på besøk
Venner er ikke farlige, er de vel
Da kan du senke skuldrene litt
Forstå at alt går bra
Anerkjenn følelsene dine
De er en del av deg skjønner du
De er en del av deg
Uten dem, vil du miste litt av deg selv
Da vil du ikke være deg selv lenger
Det vil du vel ikke
Du vil vel være den du er ment til å være

Anerkjenn derfor det du føler
Det er bølger som kommer og går
Akkurat som tidevannet stiger og synker
En del av livets gang
En del av deg
Egentlig er det ganske så fint
Senk skuldrene nå, lille venn
Tørk tårene dine
Gi deg selv et klapp på skulderen og et smil
Vær glad i deg selv
Akkurat som den du er skapt
I dag

Steng det ute, sier de
Steng det ute
De skulle bare visst
De skulle bare visst hvor mye jeg prøver
Prøver å stenge ute
Stenge ute det hodet mitt ikke vil ha

Det er så vanskelig
Jeg suger til meg alt
Alle lyder, alle ord, alle bevegelser
Hjernen min er som et trekkpapir
Et sånt papir som suger til seg alt
Også det jeg ikke vil ha
Akkurat nå er der musikk
Musikk jeg ikke liker
Det er ikke min musikk, ikke min rytme
De forstår ikke at feil rytme er slitsomt for meg
De rister på hodet av meg
Steng det bare ute

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men hjelp meg da
Jeg finner ikke en av-knapp
Det er ikke en sånn knapp i mitt hode
Ingen bryter som jeg kan slå av
Ingen volumknapp heller
At de ikke kan forstå hvor hardt jeg prøver
Hele tiden må jeg tilpasse mitt kaotiske hode til omverdenen rundt meg
Uten volumknapp, uten av knapp
Av og til blir jeg så sliten
Da må jeg finne meg et stille sted
Der jeg bare hører meg selv
Noen ganger er nemlig alle mine tanker mer enn nok
For meg
I dag

,#høysensitiv