Vi mennesker er litt rare
Ja, de fleste av oss
Tror jeg
Vi går og vi går
Vi strever og vi strever
Vi holder ut
Vi tøyer strikken så den nesten sliter
Ja, noen ganger sliter den også
Før vi tar hintet
Vi vil jo så gjerne
Vi vil vise hva vi duger til
Vi vil bruke det vi kan
Vi vil være i aktivitet
Derfor lar vi oss lure
Av vår egen hjerne
Den forteller oss hva vi skal gjøre
Og den er ikke bestandig på parti med kroppen
Kroppen blir en liten statist som sitter i et hjørne og roper om hjelp
Men hører vi den
Nei da, vi lukker ørene
Vi vil ikke høre, vi vil ikke se, vi vil ikke kjenne etter
Og det rareste er at vi gjør det om og om igjen
For noen ganger må vi høre etter
Kroppen spenner ben under oss til slutt
Det er den eneste måten den kan få oss til å lytte
Da lytter vi bittelitt og så er det i gang igjen
Det er da en liten øvelse kan være på sin plass
Sett av en begrenset tid
Tillat deg så å kjenne etter hvordan du har det
Fysisk og psykisk
Ta en statusrapport, en eukontroll, som du ville tatt på bilen
Hvordan har du det egentlig
Lukk øynene og kjenn etter
Ja, jeg vet det kan være skummelt
Veldig skummelt, for du er redd for hva du kan finne
Men det kan være det som skal til
Kroppen vår er en maskin som trenger vedlikehold
Den er ingen evighetsmaskin som går uten tilsyn
Kanskje trenger den hvile
Eller skranter den på grunn av manglende aktivitet
Kanskje trenger den sosial omgang med andre mennesker
Eller alenetid
Kjenn etter inni deg
Alle svarene ligger der
Hvis du bare tør å ta deg tid til å kjenne etter
I dag
Ja, noen ganger er det skummelt å kjenne etter…lettere å gå på autopilot og stikke hodet i sanden. ….men kropp og sjel sier klart i fra hvis vi nekte rå lytte! Ikke bra når kroppen blir en statist som sitter i et hjørne.(Godt bilde).
karidansen: Nei, det er en komplisert og tricky sak den dialogen mellom kropp og hjerne
Rart med oss mennesker, vi leser og vet dette. Holder likevel på til kroppen roper i smerte og fortvilelse!! Så blir vi da også tvunget til å lytte og lære
Ja, og det rare er st det skjer om og om igjen
Magnhild Sandstad:
Et veldig godt råd, og jeg driver litt med det om dagen. Kjenner etter, for jeg må hvile litt mer innimellom øktene
Og det gjelder å kjenne etter 
Jeg har forsøkt å kjenne etter, og å gjøre det som føles riktig. Men enda føler jeg at strikken tøyes lenger og lenger…Og snart ryker den. Men jeg gir meg ikke…ikke enda!
Ha en fin helg <3
Eva:
Høres kjent ut 
Men jeg gir meg jeg nå 
Ha en fin helg du og 
frodith: Ja, det rare er at ofte er man redd for hva man finner hvis man kjenner etter