Lillasjel

 

Jeg har dalt ned i heimen etter å ha vært på reise

En reise langt nord i landet

En reise kroppen min nok har ventet på

Sjelen min har lengtet

Det var noen biter som skulle på plass

Bittesmå puslespillbiter som manglet i mitt eget bilde

Bildet som viser mitt liv

Bildet som rommer hele meg

Den jeg er skapt til å være

 

I mål kommer vi ikke

Vi er stadig i læring

Å gå veien er selve målet

Stadig i utvikling

På vei et sted vi ikke ser konturene av

Ikke skal vi se det heller

 

Men nå er jeg tilbake på plass

Jeg kjenner lengselen etter å få oppgaver igjen

Åndelige oppgaver

Allerede nå ligger noen og venter på at jeg skal ta fatt

Jeg kjenner det på kroppen

Energiene er sterke

De vil ha meg tilbake i min egen lille boble

Men jeg er ikke helt der enda

Jeg skal lande litt mer først

Finne tilbake til roen i det å være hjemme

Kroppen er fortsatt litt rastløs på reisefot

 

 

Jeg vet inni meg at mye er på gang

Forventningen ligger og bobler

Det vil bli endringer

Endringer jeg ikke helt vet hva det er enda

Men noe av det tror jeg at jeg vet

Jeg føler at skrivingen vil endres

Det vil bli mer åndelige tekster

Kanskje for noen litt sære, litt rare, litt de ikke helt forstår

For andre vil de gripes i hjertet og det vil føles riktig

Tekster på bilder vil og endres

Det har jeg også visst en stund

Jeg ser allerede at noen av de kunstnere jeg samarbeider er i endring

Bildene endres til å passe til tekstene som er på vei

Ja, jeg vet det høres rart ut, men sånn er det

Jeg lagrer de på maskinen min og bare vet at ordene vil komme

 

Det nærmer seg avreise Arthur Findlay Spiritual college

Det vil gi ny lærdom og mange dype, åndelige  opplevelser

Turen nordover har lært meg å blogge fra ipaden

Denne gangen vil jeg derfor blogge dag for dag

Jeg vil fortelle om øvelser vi gjør og menneskemøter

Aktiviteten hos Lillasjel øker

Den øker i takt med at kroppen blir friskere

Husrens, kanaliserte Lillasjelord, healing

Det blir en spennende høst

Jeg kjenner gleden boble i meg

I dag

Isfjorden

Dagens mål. Vi ser hjem. Takknemlig for at alt har gått så godt.
 

I natt har jeg sovet i min egen seng.

Det var deilig å lande der.

Den lange reisen er over og man er kommet hjem.

Jeg føler at jeg nå har gjort det jeg kan for å lukke fortiden.

Jeg bevarer de gode minnene og drar videre på ferden fremover i livet.

Mitt eget liv.

 

Vi starter på ferden hjem fra Mosjøen. Som dere vil se går turen gjennom et veldig varierende landskap og med skiftende vær.
 

Vi kjørte i går ca 70 mil og alt gikk fint.

Vi hadde alt fra nydelig sol og 20 grader til 11 grader og høljeregn.

Jeg gjorde meg opp noen tanker om været.

Vi har nemlig vært så heldig at det er mer som et mirakel.

Vi har ikke en eneste gang blitt stoppet av drittvær.

Det regnet i Brønnøysund så vi fikk ikke dratt til Torghatten.

Men hadde vi dratt dit, ville vi blitt så forsinket at vi jeg ville ikke nådd å møte Torill i Bodø.

Torghatten var heller ikke på listen over mål jeg følte jeg skulle nå, så det gjorde ikke så mye.

Vi fikk en strålende dag i Bodø fordi vi ikke nådde ferga,

Vi hadde sol og blå himmel, både i byen og på overfarten til Moskenes.

Vi hadde midnattssol og dagen etter sol når vi dro til Henningsvær og Svolvær.

Så skyet det over, men var ikke regn, og vi fikk sett alt vi ønsket å se.

Det regnet på vei til Sommarøya, men sluttet å regne mens vi kjørte.

I Tromsø begynte det å regne etter at vi kom ned fra gondolbanen.

Det er helt merkelig hvordan været var på vår side.

Vi fikk stille nok sjø og oppholdsvær og litt sol på Skognes.

Midnattsol i Øksfjord.

Og turen fra vest til øst i Finnmark og dagen i Vardø med midnattssol var eventyrlig.

Alt i alt var vi utrolig heldig.

Tenk hadde vi hatt øse pøse regn som vi hadde på turen hjem i går.

Da hadde bildene sett annerledes ut.

 

Namskogen. I starten av turen var det mye skog.
 

Bildene ja, det ble en faktor jeg ikke hadde regnet med.

De ble en del av gleden på turen.

Det å oppdage at det faktisk går an å ta fine bilder gjennom et lukket bilvindu mens bilen er i fart.

Jeg visste heller ikke at jeg hadde redigeringsmuligheter på iPaden.

Tidligere har jeg hatt vansker med å skrive blogg og laste opp bilder fra iPaden, men nå er det mye lettere, selv om det enda er en del utfordringer.

Det er kanskje noe som kan gjøres annerledes som jeg ikke kjenner til.

Jeg må innrømme at å laste opp ett og ett bilde har tatt tid og krevd mye tålmodighet.

Mange bilder har hatt reflekser og er ikke perfekte, men det tar jeg ikke så tungt.

De er mine ferieminner, som et album.

Det har og gledet meg at mange i familien har fulgt meg på reisen gjennom bildene, i tillegg til mine faste lesere

Bildene i går er preget av at det var dårlig vær.

 

Brekkvasselv 

 

Jeg hadde Ikke tenkt å ta med alle bildene fra hjemturen.

Men så slo det meg at det var nettopp det jeg skulle.

Bilder av både regn og sol. Det tunge og det lette.

Variasjonene vi har her i landet.

Jeg syntes det var så vakkert i Lofoten.

Men så møtte jeg en dame på ferga mellom Skarberget og Mosnes og hun spurte hva som hadde satt mest inntrykk på meg.

Det er faktisk hvor slående vakkert det var i Øst-Finnmark med fjordene og slettelandskapene og de spesielle fargene.

 

Harran 

Steinkjer

 

Vi har sett alle farger på vannet fra skinnende blått til lys grønn.

Vi har sett alle typer fjell og nettopp derfor er også Romsdalsfjellene med, selv om bildene ikke ble tipp topp.

Her er det annerledes fjell.

Det er som de er mer massive , som store kjemper.

Jeg forstår nå min mor som følte de kom ned i hodet hennes, de tynget henne så hun fikk ikke puste når tåka i tillegg senket seg nedover dem.

Jeg føler det ikke sånn for jeg er jo født her mellom disse fjellkjempene.

Det har vært en minnerik tur.

Det som har overrasket meg mest er hvor mye vi har kost oss under flyttetappene.

Jeg gruet meg litt for dem på forhånd.

Ja unntatt da bilen begynte å ule, ca 10 mil før Tromsø.

Men alt ordnet seg til det beste, med den også.

Reperasjonen måtte vi ha tatt uansett og når vi fikk leiebil på forsikringen, ble ikke turen ødelagt.

 

Dette bildet er tatt 12.42

Dette bildet er tatt klokka 13.
 

Det å få møte så mange av de som er min familie og ha tid til å være sammen, har vært herlig.

Nå har vi fått knyttet sterkere bånd.

Det har og vært fint å reise  sammen med min eldste bror og kone, for da har vi noen å mimre sammen med.

Vi har kjørt hver vår bil og ofte hver våre veier, men bodde sammen både i Lofoten og i Øksfjord og var på turer sammen i Tromsø.

Mens de valgte å ta hurtigruta et stykke sørover igjen fra Øksfjord, dro vi østover.

Felles opplevelser er fint.

Nå sitter jeg her i godstolen og jeg knoter fortsatt på iPaden selv om jeg kunne skrevet innlegget på en brøkdel av tiden, hvis jeg brukte pcen.

Det føles likevel riktig å avslutte på det verktøyet som har fulgt meg på hele reisen

Og når det føles riktig inni meg, så gjør jeg det selv om fornuften sier noe annet.

Det er jo nettopp det som er det aller viktigste for meg, nemlig gjøre det som føles riktig for akkurat meg.

Takk til alle som har fulgt meg på reisen min.

I dag

Trondheim

Ikke Finnmarksvidda, men Dovrefjell

Lesja

Lesja

Lesjaverk

Vi starter på siste etappe ned Romsdalen

Remmem 

Marstein 

Horgheim, her er fjellet Mannen 

The END 

Nest siste etappe, fra Tromsø.

I det vi starter, aner vi ikke hvor langt vi kjører.

Det er 150 mil hjem.

Været er skiftende fra grått og tungt til strålende, blå himmel og sol.

Underveis begynte vi å bli sultne, men ble aldri ferdig til å stoppe.

Vi så en ferge og med vår internhumor, fleipet vi med at den kunne vi ta.

Du verden hvor heldig vi var som nådde den, fleipet vi.

Vi rundet svingen og oppdaget at vi stod i en ferjekø.

Vi ble litt forvirret for ikke ante vi at vi skulle på båttur, så vi lurte på om vi hadde kjørt feil.

Det hadde vi ikke, ferge måtte til og med den flaksen vi har i kofferten, kom vi altså akkurat til riktig tid.

Mange biler som kom etter oss, måtte stå igjen.

Det var bra vi ikke hadde stoppet før, for da hadde vi tapt mye tid.

Nå spiste vi nista vår, i strålende solskinn over Tysfjord .

En hyggelig dame gjorde meg oppmerksom på et majestetisk Stetind, innhyllet i små, magiske tåkedotter.

 

Vi merker nå at vi er på vei hjem.

Vi er mer utålmodig, ikke i samme feriemodus.

Nå vil vi hjem liksom.

Vi overnattet på Hotel Milano i Mosjøen.

Et merkelig navn på et hotell her oppe, men et bra sted for hvile og mat.

Rommet var greit og maten i restauranten var aldeles nydelig.

Jeg kjøpte lam i reir.

 Lammekjøtt i biter, potetskiver under, løk, hvitløk, tomat, broccoli, tomatsaus, inn i ovnen og gratinert med ost.

Det var så godt at jeg kunne ikke drikke kaffe etterpå for jeg ville ikke gi slipp på de gode smakene.

Gode senger gav oss en god natts søvn og vi er klar for siste etappe.

Hjem

Det er regntungt i Tromsø i dag

Vi passerer Ishavskatedralen for siste gang denne turen

På dette tidspunktet tenker jeg at det blir ikke mange bilder i dag. 

Jeg synes steinundergangene i Tromsø var så fine. Ramfjordbotn 

Hmmm, ser ikke ut til å bli mye utsikt 


Tennevoll 

Her bygges den nye Hålogalandsbroen. Den åpner 2017 

Narvik 

Ballangen

Se hvor flott været er blitt.

Den høgste tiden er Stetind, gudenes ambolt 

Ulvsvåg

Innhavet

Fauske 

Lam i reir, Hotel .milano, Mosjøen, smakte himmelsk godt. 

 

Farvel Vardø

 

Denne dagen kjørte vi fra Vardø til Tromsø.
En liten svipptur innom for å sove og for å hente statoilkoppene våre som vi hadde glemt på Håkøya.
Ja, ikke bare for det da, jeg tuller litt nå. vi måtte jo hente bilen vår.
Vi kjørte 84 mil.
Vi stoppet kun en gang, i Karasjok, fylte diesel, spiste en pølse og tisset litt.
Det gikk kjempefint.
80 prosent av tiden så vi skog og vidder.
Jeg trodde ikke at det ble noen fine bilder men når jeg begynte å se etter var det noen fine denne dagen også.

På viddene igjen, så langt man kan se

Vi nærmer oss Vadsø

Merkelig steinformasjoner i dette området

Her er det ikke dyrene som gjerdes inne, men de gjerdes ute så de ikke får tak i gresset

Jeg har aldri sett så mange forfalne hus som i Finnmark. Mye fraflytting, det er trist i dette vakre landskapet

Vadsø

Annijoki, Joki er elv på finsk

Varangerbotn

Jeg trodde alle de rosa blomstene var revebjeller men det var det ikke, det var geitrams. Fine er de ihvertfall.

Istedetfor å kjøre ned til Tana bru, svinger vi inn i Finnland noen mil. Vi kjører langs venstre side av Tanaelven, mens E6 går på andre siden, norsk side

Mye fint å se gjennom bilvindu.

Vi svinger inn i Norge igjen, over Samelandsbroen.

Viddene etter Karasjok, ostebilen stod på Statoil. Det var eneste stoppet vi hadde fra vi startet til vi kom frem, 84 mil

Etter Kautokeino  kjørte vi på nytt inn i Finland. Vi kjørte der helt til vi kom inn igjen i Skibotn

Jeg syntes de finske buss-skurene var så fine.

Veien var uendelig, føltes sånn ihvertfall.

Nå kjenner vi oss igjen

Tromsø.

Nei, se hvem som venter på oss, gjensynsgleden er stor. 

Farvel leiebil,takk  for hjelpen. 

Vardø

 

Mange hadde anbefalt meg en tur til Hamningberg.

Vår eksellente guide og sjåfør tok oss med dit.

Det var ca 45 min å kjøre, 4,5 mil.

Veiene var smale, bilene var mange og fruen var til tider nervøs.

Det var noen engstelige utbrudd i baksetet.

Jeg må innrømme det.

Men turen var kjempeflott.

Veldig spesiell natur.

De som bodde på Hamningberg fikk kompensasjon for å flytte der fra, så det er ingen fastboende der lenger.

Nå er det bare hytter og feriehus.

Det er en kafé der også.

Jeg kjøpte fiskeburger og den var kjempegod.

Vardø

Neste innlegg, Dag 17, Vardø – Tromsø, 84 mil, 10,5 timer, 15 minutters pause

I dag har vi hatt sightseeing i Vardø og vi har kjørt til Hamningberg.

Bildene derfra kommer i neste del.

Vi starter med Vardø.

Som dere ser på bildet, hadde jeg en copilot  i dag.

Ja, der var ikke bare en, men to.

Bildet over er ett av flere av City-art.

Det er kunstnere som med ulike uttrykk forskjønner byen.

velvel. For meg hadde det nok vært mer forskjønnende om kommunen påla renovering av hus, for her var det mye som var forfallent.

Vardø har redusert innbyggertallet fra 4500 til ca 2000.

Det kan og være en del av årsaken.

Veldig trist for en liten by som kunne vært en liten perle.

Omgivelsene er jo som tatt rett ut av et maleri.

Men å være en del av et maleri er,sjelden nok til å gi befolkningsvekst, så her må det nok andre tiltak til.

Fanget fullt av gode hjelpere.

 

Her er husveggen malt før bildet er skjært ut, ganske så effektfullt

Vardøhus festning

I denne kassen ligger en trestokk som alle konger har skrevet navnet sitt,

Vardødrakten


Mannen som nektet å heise det tyske flagget.

Her er uniformen hans

Det eneste treet i Vardø. Før var det et stort tre her men når det døde, plantet barna i byen et nytt tre. Det så nå ganske så tørt ut så vi får håper noen husker å vanne det.

Heksemonumentet b, monument over 100 personer som ble brent som hekser, noen få menn men mest kvinner

En lyspære for hver heks. Skal være veldig virkningsfullt når det er mørkt ute

Jeg kom meg levende ut igjen heldigvis

Symbol for å snu flyttestrømmen, har visst ikke virket s

Hurtigruta snur og bakker inn til kaia. Det bruker den vanligvis ikke å gjøre

Stor forventning til flere retters middag

Gratinert kongekrabbe

Scampi asian way

Is til dessert måtte jeg bare stå over etter dette fantastiske måltidet

Jeg fikk tilbud om å bli kjørt for å se solen gå ned i havet men jeg var så trøtt etter dagen at jeg måtte takke nei til mer sightseeing

. Snork

Varangerbotn 

Vi så tusenvis av revebjeller

Og hvitkløver

Vestre Jakobs elv

Vadsø kommune

Vadsø

Krampenes

Jokl på samisk betyr elv, jervi betyr innsjø 

Vardø

Solen går ned

Solen går opp

Midnattssol i Vardø
 

Etter lunsj gikk turen videre.

Hvorfor har jeg aldri fått med meg hvor fint det er her oppe.

Man hører så mye om Lofoten og ja det er spektakulært der, men her er det nesten enda finere.

Det er så annerledes for det er så mye flatere, med vidder og vann og vakre fjorder.

Jeg er glad vi tok turen.

Mange steder lå det store områder med Stein, så her har det nok vært vann eller is en gan for noen tusen år siden

Børselv

Lebesby

I motsetning til Lofoten hvor vi ikke så noen få meter rundt neste sving, så vi her veien endeløs fremfor oss.

Noen samiske navn er lit vanskelig å uttale

Tana bru

Enda har jeg mange bilder før jeg er fremme i Vardø og siden dette blir min feriedagbok, klarer jeg ikke å utelate mange av de fine bildeminnene.

Derfor blir det en del 3 av denne dagen hvor vi kjørte over 60 mil.
 

 

Farvel Vassdalen for denne gang.

Farvel Øksfjord og Vest-Finnmark. Nå går turen så langt øst man kan komme i Norge, Vardø.

Da har vi forlatt Øksfjord for denne gang.
Vi har passert Alta og er på vei til Vardø, via Lakselv.
Vi tar en liten avstikker før vi henter bilen vår som venter på oss i Tromsø, ferdig reparert. 
Det er nok noe finnmarking i oss, for avstikkeren blir på 150 mil.
I Finnmark kjører de jo gjerne 60 mil for å spille en fotballkamp eller for å drikke kaffe sammen med venner.

Jeg har aldri vært i Vardø.
Det føles fint å dra til nye steder i dag.
Man kan ikke dvele for lenge ved det som har vært.
Det er nå vi lever.
Vi må selv stå ved roret på egen skute.
Vi kan ikke skylde på andre og la andre fortsette på male på våre blanke ark.
Uansett hva man har opplevd, må man ikke la de opplevelsene styre resten av livet.
Klipp trådene til det som har vært og sett kursen selv.

Derfor triller nå hjulene i leiebilen fra vest til øst i Finnmark.
Det blir ikke Kirkenes denne gangen for jeg må innrømme at også hjemlengselen begynner å vifte litt med ørene.
Hvis alt går som planlagt vil vi være hjemme igjen på tirsdag.
Men før den tid, skal vi nyte turen og dagen.
Solen skinner fra skyfri himmel
I dag 

Farvel Skogmes

Vi kjører først til Alta.

Over vidda, Sennalandet. Nydelig. Grønne sletter så langt men ser.

Ned til Porsangerfjorden. Allerede her er jeg overlykkelig fordi vi valgte å kjøre her. Aldri hadde jeg vel trodd det skulle være så vakkert her oppe. 

Vi stopper på Lakselv og kjøper grillet kylling og salat. Enkel og god lunsj.

Og vi kunne heller ikke klage hverken på temperatur eller utsikt.

Denne dagen var det så mye fin natur at det bare måtte bli en del to, Lakselv – Vardø

Da har vi pakket og er klar for Skognes.
Jeg kjenner det på kroppen.
Følelsene ligger allerede utenpå kroppen.
Tårene hoper seg opp der inne.
Det er som om de gjør seg klar til å bli et stort hav som svømmer over.
Da er vi på vei

Selvfølgelig er værgudene på vår side denne dagen.
I det jeg åpner iPaden på den andre siden, lyser tallene mot meg
11.11
For de som sysler litt med numerologi vet de at det er et sterkt bekreftende tall

Så sitter jeg her ved den lille elva.
Elva som fysisk renner på Skognes og elva av tårer.
En mor og en far, 12 barn, av dem to som døde som babyer.
Barna ble voksne og var her med sine barn.
Mange gode minner men også mindre gode.
For meg rommer denne plassen hele meg.
Det som har formet meg til den jeg er i dag.
Tårene mine rommer mye av det som aldri ble.
Savnet etter det som kunne ha vært, hvis ikke.
Min mors ryggsekk herfra var ikke bare fylt av de gode, kjærlige minnene.
Jeg ser alle steinene i elva.
Jeg ser for meg at jeg plukker ut de steinene en for en.
Noen er små, noen er større
Selvfølgelig kunne man ønsket at dette kunne blitt gjort for mange år siden.
Men vi kan ikke endre fortiden, kun forsone oss med den.
Ved at vi gjør det, vil energiene mildnes.
Vi vil falle mer til ro i oss selv
For til syvende og sist er det vår historie som former oss til den vi er.
Jeg lukker ryggsekken min, tar den på ryggen, den kjennes lett og god ut.
Jeg vandrer videre på veien som heter mitt liv.
Jeg skal fylle de blanke, hvite sidene med mine egne opplevelser.
Jeg klipper den røde tråden til fortiden.
I dag.

Kvelden før var vi og så på solen ved midnatt.

Ystnes, Øksfjord

Lopphavet. Dette er en av de siste dagene med midnattssol

Reinsdyrene går fritt her, også langs veiene og i hagene.

Der kommer skyssen vår. Tusen tusen takk for hjelpen.

Skognes

Der stod fjøset. Den er revet og materialene er brukt til å bygge hytte.

Hytta ble bygd etter at det var fraflyttet.

Fisken var veldig villig til å bite. Vi fikk masse fisk som vi stekte. Nydelig.

Da var turen vår over for denne gang.

Som en siste hilsen skinner solen med lilla stråler til Lillasjel.

Vi vinker farvel til skysskaren vår og er veldig takknemlig for at vi fikk denne dagen

Klokken er 21.30 og solen skinner fortsatt. Takk for oss Øksfjord