Det er mye snakk om høysensitivitet i dag
15-20 prosent av befolkningen har denne personligheten.
Nervesystemet er mer følsomt og man får stooore følelser.
Man reagerer på ting som andre ville bare ha ristet på hodet over.
Man blir sliten av mye lyd og lys og mennesker.
Ca 70 % av de høysensitive er inadvendte.
De liker seg best alene.
Jeg er selv en av de som er utadvendte og glad i å være sammen med mennesker.
Jeg har skrevet mye om høysensitivitet det siste året.
Det har vært fint å lære mer om det, for brikker faller på plass for en selv.
Etter siste innlegg fikk jeg en kommentar om hvordan det var som barn.
Jeg husker veldig lite fra jeg var barn.
Frem til jeg var 12, bodde jeg på et lite sted med bare 8 elever på skolen.
Jeg var mye alene og jeg vet at jeg oppsøkte mye voksenkontakt.
Jeg gikk på besøk til nesten alle hus i bygda.
Jeg vet og at jeg tok det veldig tungt når jeg ble misforstått eller urettferdig behandlet.
Jeg var veldig veslevoksen og forstod lett hvordan ting hang sammen.
Sta og egen var jeg også.
Jeg måtte liksom ha det på min måte.
Det er en ganske så fin egenskap, men bringer med seg utfordringer.
Jeg tror nok at blant de som utøver kreativitet, som kunstnere, musikere, dansere, skuespillere, osv, finner vi et flertall høyssensitive.
De har en høy evne til å kjenne på følelser og dermed leve dem ut i kreativiteten..
De er ofte mennesker som svinger lett i følelsene, glad i det ene sekundet og lei seg i det neste.
Hvert femte barn er høysensitiv.
http://www.denlilleklinikk.no/saerligsensitiv/saerlig-sensitivt-barn/
http://www.sensitiv.dk/srligt_sensitive_brn_og_unge
For dem kan det å måtte ha på seg den røde lua, fremfor den blå, føles som en katastrofe.
De kan sette himmel og jord i bevegelse fordi det føles så feil inni dem.
Hvis den ene lua føles behageligere enn den andre, har barnet vanskelig for å forstå hvorfor den må ha på den andre luen.
Overaskelser er ikke kjekt.
De liker å ha kontroll.
De liker å mestre det de skal gjøre.
De vil øve i ro og fred, ikke kaste seg uti noe.
Nederlaget blir veldig stort hvis de mislykkes.
Da kan det være at de skygger unna og vil ikke prøve mer.
Uventede endringer kan være vanskelig å takle.
Da er det fint med tid til gode forklaringer før endringen skjer.
De kan ha behov for alenetid.
Tid for å observere gruppen de skal inn i.
Ofte liker de derfor å ha litt tid for seg selv når de kommer til skole eller barnehage.
Deretter kan de gli inn i leken når de føler seg trygge.
Stress kan være vanskelig å takle.
Dette at man skal fyke ut om morgenen for å rekke ting.
Da er det gjerne også kaos rundt en og det er vanskelig å konsentrere seg.
Det kan være bedre for dem å stå opp litt før, så de har tid til å våkne opp og ha god tid, før de skal avsted.
De ser ofte urettferdighet, både for seg selv og andre.
De kan ha sterke reaksjoner på nettopp det, for de har ikke forståelse for det.
De har ofte stor empati for de som har det vondt og vil gjerne trøste og støtte.
De tar lett inn andres energier og derfor kan de bli sliten selv av å føle det andre føler.
Høysensitive barn er ofte veslevoksne.
De forstår lett hvordan ting henger sammen.
De har ofte lett for å lære og kan være forut for sin tid i barnehage og skole
De kan derfor ofte trives bedre sammen med eldre barn og voksne.
De kan ha et tidlig utviklet språk med stor ordforståelse og bruker ofte ord, som selv eldre barn, ikke har forståelse for bruken av.
Det er viktig at man ser disse barna og lar de få være som de er, ikke presse de inn i båser.
Man må la de få utvikle kreativiteten sin.
Det er og viktig at de møter forståelse for de sterke følelsene de har.
Det betyr ikke at de skal føyes i alt, men at de har behov for fornuftige forklaringer.
Får de tid til å forstå, går alt mye lettere.
Alle barn er forskjellig.
Alle har sin personlighet.
Det er mye snakk om de høysensitive for tiden.
Vi må ikke glemme at alle barn er like viktige.
Vi kan ikke overse de andre barna med andre personlighetstrekk.
De fortjener også å bli sett og få lov til å være som de er.
Kanskje det nå er på tide å slutte å putte alle barn inn i samme bås.
Regelen er liksom at alle skal være lik og er man ikke som alle andre, da er det feil.
Vi trenger alle typer mennesker, for da blir det et godt samarbeid.
Dette innlegget er mine refleksjoner.
Jeg har ingen faglig kompetanse så det er kun mine tanker, men les gjerne artiklene jeg legger ved.
I dag