Bøker fra vikingetiden kan være fascinerende lesestoff. Handlingen er lagt til Norge, ca 1030. Vi er i brytningstiden mellom de gamle guder og kristendommen.
Jeg ble ikke helt sugd inn i handlingen i starten, da jeg lurte på om jeg hadde misforstått og begynt på en kjærlighetsroman av det lettere slaget, men slik var det heldigvis ikke. Starten var bare for at vi skulle bli kjent med hovedpersonene som ble viktig utover i historien og det var en underholdende og spennende bok. Jeg syntes det var litt morsomt at Klippenberg har fremhevet kvinneskikkelser, som de som stod bak og hadde ofte mye av kommandoen.
Jeg likte godt Ormebitt og anbefaler den gjerne til alle de som liker å lese romaner fra denne tiden.
Drap og lemlestelser hører jo denne tiden til, men jeg synes at forfatteren har ikke fråtset i blodige detaljer, så boken kan nok også leses av de som ikke liker de mest makarbre utbroderinger.
Fortellingen om den berømte bueskytteren Orvar Odd starter med Ormebitt. Det er en utrolig historie om en sagahelt som skulle gi navn til to eliteserielag i fotball, nemlig Odd og Rosenborg.
To skip er på vei langs kysten fra Trøndelag til Viken. De skal hente den store arven etter Harald Herse. Før han døde tvangssendte han datteren Lopthena til Ytre Namdalen for å gifte seg med høvdingssønnen Grim. Han står til rors på «Hugin». Bak ham seiler Torvald Båtbygger i «Munin». De to unge mennene har kjempet mot hverandre helt siden barnedagene på Ramstad. Nå er Lopthena gift med den ene, men elsker den andre.
Utenfor kysten av Rogaland må skipene søke nødhavn. Lopthena er høygravid og nå er fødselen i gang. På Berglyd føder hun sønnen Odd, den seinere så berømte bueskytteren Orvar Odd.
Norge i årene rundt 1030. De gamle gudene har mistet taket. Nå er det Kvitekrist som gjelder. Det er voldsomme tider i landet. Olav Haraldsson flykter til Gardarike. Erling Skjalgsson blir drept ved Bokn. Danskekongen Knut setter den udugelige sønnen sin til å styre Norge. Det nærmer seg et slag på et jorde utenfor Verdal som skal forandre alt.
Ormebitt er en roman om svik, hevn, heltemot og ikke minst kjærlighet. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en spennende og underholdende reise inn i den kanskje mest fascinerende brytningstiden nasjonen har gjennomlevd.
Arnt Olav Klippenberg er forfatter, kåsør og journalist. Han har sju bøker på samvittigheten, men det er første gang han skriver en roman og det er første gang han skriver fra vikingtiden.
– Klippenberg har skrevet en vikingroman som er både lett tilgjengelig, velskrevet og fengende. Historiske fakta og gode karakterbeskrivelser gjør Ormebitt til en sidevender som er fullt på høyde med Cornwells Uthred serie. Ormebitt er en femstjerners underholdningsroman som jeg vil anbefale på det varmeste.
Du verden for en roman. Dette må være Hislops beste. Jeg synes hun har skrevet både gode og dårlige romaner, men denne er helt annerledes. Dette er en fantastisk roman. Og tro bare ikke at det er noe feeilgood. Den er veldig sterk og veldig trist for det handler om Hellas historie fra før andre verdenskrig, frem til nyere dato.
Bestemor Themis bestemmer seg for å fortelle sin historie til to av sine barnebarn. De tror hun er totalt uinteressert i politikk og aner ikke at bestemoren har vært i motstandsbevegelsen under krigen.
Jeg likte godt at historien ikke hopper frem og tilbake i tid, slik bøker ofte gjør nå for tiden, men at Themis forteller hele historien i ett.
Jeg føler boken er så bra skrevet at det er nesten som om Hislop skulle ha skrevet fra eget liv.
Dette er ikke noe roman for den som kun liker underholdning og glamor. Det er trist å tenke på at vakre Hellas har hatt så mye krig og elendighet. En bok jeg anbefaler sterkt alle å lese. Vi som er bortskjemt med fred og lever et liv i velstand, har godt av å lese om at ikke alle har hatt eller har det sånn som oss.
Interessant er også det at i en søskenflokk på fire, kan man være veldig ulik og i denne familien kjempes det på hver sin side i konflikten, noe som skaper ekstra utfordringer.
Ny, frodig familiesaga fra Victoria Hislop. En nydelig historie om kjærlighet, splittelse og forsoning.
Athen, 1940. Themis er 14 år idet Tyskland okkuperer Hellas. Okkupasjonen lammer landet og fører til mat- mangel og store lidelser i befolkningen. Deretter splittes innbyggerne ytterligere av borgerkrig.
I Themis’ egen familie er de politiske motsetningene bitre og ødeleggende. Familiemedlemmene står på hver sin side i konflikten.
Themis slutter seg til den kommunistiske hæren. Innen hun blir tatt til fange og sendt i fengsel på øya Makronisos, har hun hatt et kort kjærlighetsforhold til kapteinen for den militære enheten. Hun oppdager senere at hun er gravid, og sønnen fødes i fangenskap. Hun får hjelp av Aliki, en kvinnelig medfange som fikk sin egen sønn fratatt etter fødselen. Themis forstår at de hjerteskjærende historiene deres er sammenfiltret på en måte som hun ikke en gang kan snakke om, og når Aliki dør, bestemmer Themis seg for å finne gutten Aliki mistet.
Victoria Hislop erobret bestselgerlistene internasjonalt med debutboken Øya, som utkom på norsk i 2007. Hun har senere utgitt flere bestselgende romaner. Forfatteren bor i England og på Kreta.
Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt i melding på Lillasjel på Facebook
Eller SMS 9946 7178 hvis du ønsker å få dine egne personlige ord. Du bestemmer selv om de kan postes her i bloggen etterpå.
Mye har skjedd de siste årene
Og mye vil ha mer
Og mer skal helst komme med en gang
Da er det lett å miste roen inni deg
Husk å ta ting litt med ro
Gap ikke over for mye på en gang
Det er som om du ikke før er i gang med et prosjekt så hopper du over på noe helt annet
Det er vel og bra, all lærdom er god lærdom, men husk å dvele litt med det som er, før du begynner på noe nytt
Det er som om du er redd for stillstans
Det må hele tiden skje noe nytt
Men hvor finner du da roen inni deg selv, hvis du ikke har tid til å kjenne etter
Av og til må du tillate deg at det går litt trått
For ofte er det da den største utviklingen skjer
Hvis du negliserer den tiden og hopper over på noe annet, kan du miste noe verdifullt på veien
Så vær ikke redd for de dagene når du føler du står fast
Bare vær der midt i de, la de bare rive og slite litt
Det er som om du bedømmer deg selv ut fra antall aktiviteter
Er det stillstand og rolig, ja da gjør du ikke ting riktig, føler du
Men slik er det ikke, rolige perioder midt i pensum, hører med
Du skal ikke være redd for å miste noe om du står litt fast
Det er i de mest stille periodene innsikten kommer lettest til deg
Det vil si hvis du lar være å gruble for å finne de
Gjør helt vanlige hverdagslige ting og åpenbaringer vil skje deg
Prøv å ikke å tenke at det er noe du må gjøre
Lær deg heller til å lytte til hjertet
Det vil gi deg de neste stegene
Det roper ikke opp om de store vyene, men leder deg forsiktig fremover
Det kan være til et møte med et menneske eller til ord du har nytte av
Det er aldri meningen at du skal kaste alt du har i hendene for å nå neste mål
Gi deg den tiden du trenger
Du har oppdaget at den du er, må du være
Du kan ikke være noen annen og du vil ikke være det heller
Du er nå mer fornøyd med den du er som menneske
Du kan se du har en gave i formidling og den bruker du mer og mer
Det er en del av din livsoppgave og det har du forstått
Det å la seg inspirere av hverdagen er viktig
Mange har behov for å bli oppmuntret men like mange har behov for å høre at det er naturlig å være nedstemt til tider
Slik er livet, slik er følelsene som rir kroppen
Det å finne medmennesker som godtar at man føler seg litt nede, det er viktig
Og et slikt medmenneske er du
Du lytter og du forstår, uten å dømme
Du prøver ikke å pushe noen som ikke er klar for det
Du forstår at alle trenger tid til endring og at de må gjøre det selv
Akkurat den biten er det mange som ikke forstår, så der er du unik
Du bruker din egen lærdom til å lære det videre
Det har mye større omfang, enn du er klar over
For det du lærer bort, lærer igjen andre videre
Påvirkningskraften din er derfor mye større enn du forstår
Husk også å ikke dømme deg selv de dagene du ikke greier det du har satt deg som mål
Du vil så gjerne så mye mer enn kroppen din greier å få til
Du må gi den hvilen den har behov for
Ikke bare stille krav til den, men dekke de kravene den har
Så å lytte til både kropp og hjerte, er viktige læringsoppgaver for deg fremover
Den venstre hjernehalvdel vil gjerne hele tiden fremme krav og analysere i forhold til hva som har skjedd i tidligere år, men det er da det er lurt å tenke at nå er pensumet nytt
Bruk heller mer den høyre, den kreative, den som ikke fokuserer så mye på kun det fornuftige
La deg flyte med uten noe krav om at ting skal være riktig, at du skal prestere
Være i nuet, gjøre det som føles riktig akkurat da, selv om det kan være det motsatte av det du tenkte minutter tidligere
Det er slik du lærer deg å lytte til hjertet
Og husk at hjerte aldri er fordømmende så være heller ikke det selv, om du ikke mestrer
Finn roen inni deg, finn fargene i sjelen din, vær deg selv
Det var våre ord til deg
Det virker som du ikke helt har akseptert at kroppen din trenger mer hvile enn når du var yngre
Det kan være fordi du skal ha tid til endring, tid til å annen lærdom
Den type lærdom du ikke kan lese deg til eller springe etter
Den som krever innsyn i ditt indre
Den som forklarer deg hvordan ting henger sammen
Så hold deg unna alt som skal skje i en fart
Øv deg på å bruke lang tid
Ikke anse noe som ferdig, over, men se at alt kommer i perioder
Så om noe ikke føles riktig akkurat nå, kan det være fordi det er mellom to pensum
Husk at du er like verdifull om du ikke har fullt program hele tiden
Det er en kunst å lære seg indre ro og det krever tid
Du lærer deg å være glad i deg selv, men enda er det litt utilstrekkelighet du kan gi slipp på
Når du innser at alt du gjør, er en del av en plan, da forstår du at også det å gjøre lite, faktisk er veldig mye
Du er en vakker sjel
Du setter spor etter deg
Senk skuldrene, senk tempoet og bare flyt med i dagen
Jeg simpelten digger bøkene til William Shaw. I går kveld oppdaget jeg at jeg satt stiv som en pinne i stolen min av spenning når jeg kom til slutten av boken. Jeg måtte ta meg sammen, dra pusten og slappe av. Det er jo bare en bok, ikke virkelighet, selv om jeg liksom tror det når det er som mest spennende.
Jeg likte godt plottet til boken, ny vri. Den er på et vis delt i to. To tenåringsgutter på vei ut på skråplanet, morer seg med å stjele mobiltelefoner. De stjeler en bag med en ny iphone, samt en eldre modell, som de ikke synes er så fancy, helt til de oppdager at de er forfulgt av eieren av telefonen. Så like spennende som selv drapssaken er å følge guttene, som man på tross av at de er noen rabagaster, gjerne vil det skal gå bra med, for de har det ikke så enkelt.
Jeg liiker også å følge hovedpersonene Alexandra Cupidi og datteren Zoe, samt naboen, politimannen som var med i de første bøkene til Shaw.
Underholdende, spennende og god krim igjen av William Shaw og jeg ser frem til den neste.
De to guttene i Kent passet aldri inn. Sytten år gamle, den verste alderen, ingen penger, ingenting annet å gjøre enn å røyke hasj. Men de har i alle fall hverandre. De stjeler en mobiltelefon fra en mann og stikker av på mopeden, klare til å feire gevinsten. Men det er ikke bare en mobil, og offeret er villig til å drepe for å få den tilbake.
På den mer velstående siden av Kent, står førstebetjent Alexandra Cupidi overfor sin merkeligste mordetterforskning i karrieren. En avkuttet hånd, gjemt i en vase på et kunstmuseum. Ingen tar det alvorlig, ikke engang de som eier kunsten. De later som de står over loven.
Cupidi sin sak blir alvorligere, og hun slites mellom politipolitikk og egne dilemmaer. Og hun blir bekymret for de to guttene som er på rømmen, og etterlater seg en sti av døde mennesker i ødelandet.