Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

 

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Jeg har lest alle Harmels bøker som er oversatt til norsk. Den første var, Så lenge det finnes stjerner på himmelen.  Feelgood er trolig den sjangeren jeg liker aller best, men det må være gode bøker. For meg må en perfekt feelgood, være for det første bra skrevet, helst en historie fra en tid tilbake, den skal være spennende, gripende og ikke være for mye lengsel, hjerte og smerte, for jeg er ikke så glad i for mye romantikk og gjerne basert på virkelige historier.

Harmel har igjen skrevet en bra bok. Romantikk ja, men også spennende å lese om vindyrkerne og champagnehusene som drev med motstandsarbeid under krigen.

Jeg leste nettopp Imogen Kealey, Frigjøringen. Den er basert på en sann historie om en kvinnelig spion i Frankrike under andre verdenskrig. Den spionen har nok også Harmel hatt kjennskap til, da også her blir de nevnt motstandforkjemperne, som bodde i skogene og sprengte broer og ødela for tyskerne.

Imogen Kealey, Frigjøringen

Vingårdens hemmelighet er en roman svært mange vil like. Jeg likte at det også er tatt med hvor naiv mange nok var. Det var ikke bare bare å drive motstandsarbeid. Det var nok også lett at man ikke forstod alvoret og dermed forsnakket seg.
Spør noen meg om feelgood, anbefaler jeg gjerne Harmels bøker og gleder meg allerede til den neste. Da håper jeg å ha en solseng og en paraplydrink til lesingen, fremfor nysnø i fjella.

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

Livet som var ment for deg

https://lillasjel.blogg.no/1501743921_bker_lest_juli_2017.html

 

Forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Der valmuene vokser er tilbake med en dypt rørende fortelling med handling fra champagnedistriktene i Nord-Frankrike under andre verdenskrig.

Champagne, 1940: Inès har nettopp giftet seg med Michel, eier av et velrennomert champagnehus, da tyskerne invaderer Frankrike. Michel begynner å skjule våpen for motstandsbevegelsen, og Inès går i konstant frykt for at de skal bli avslørt. For Céline, den halvt jødiske hustruen til vingårdens chef de cave, er risikoen enda større – det går allerede rykter om at jøder blir transportert østover til en ubeskrivelig skjebne.

New York, 2019: Liv Kent har akkurat mistet alt hun eier da hennes franske bestemor uanmeldt dukker opp. Hun inviterer Liv med seg til Frankrike, nærmere bestemt vingården Maison Chauveau, og tar ikke nei for et svar. Liv er skeptisk, men oppdager snart at hennes egen redning kan ligge i nettopp denne vingården.
“Kjærlighet og svik, tilgivelse og befrielse kombinert i en mektig fortelling … fantastisk!” Pam Jenoff, NYT bestselgende forfatter av Stjerner over Paris

“Hva er vel bedre enn en fortelling om champagne, hemmeligheter, løgner og historie, fra en forfatter som er så avhengighetsskapende som Kristin Harmel? Ikke gå glipp av denne episke og hjerteskjærende fortellingen fra andre verdenskrig!” Alyson Noël, #1 New York Times bestselgende forfatter av Saving Zoe

 

Nå skal jeg lese:

 

Jón Kalman Stefánsson, Stjernenes knitring

Leseeksemplar fra Press forlag

Jón Kalman Stefánsson er en forfatter jeg lenge har vært nysgjerrig på, fordi han får så fine omtaler. I september leste jeg Sommerlys og likte den godt. Det var på tampen av måneden så den fikk ikke egen omtale, men vil du lese den, finnes den her:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

 

 

Å være sju år gammel og miste moren sin. Å være sju år gammel på gulvet sammen med lekesoldatene, en hel verden alene, ingenting annet finnes. Å være sju år gammel og bo i en liten leilighet i Reykjavik sammen faren sin, han sier ikke mye, men han er der. Å være sju år gammel og se en dame du ikke kjenner komme ut av soverommet hans en morgen. Etterpå blir alt annerledes: Etterpå er dere tre. Hun koker havregrøt til frokost hver morgen, du kjenner henne ikke. Å være sju år gammel, å falle til ro i bestemorens stemme, fortellingene hennes, om mennesker du ikke kjenner, mennesker du likevel er bundet til – fortellinger som løfter deg vekk, bærer deg fram, fortellinger om drømmene de bar på lenge før du fantes, om hva det vil si å høre sammen. Det er ikke mange forfattere som er høyere elsket blant det norske lesende publikum enn Jón Kalman Stefánsson. Allerede med den bejublede historiske romantrilogien om Gutten og de påfølgende Keflavík romanene var det klart for norske kritikere og lesere at islendingen var en forfatter utenom det vanlige. Men sitt store kommersielle gjennombrudd her til lands fikk Jón Kalman Stefánsson med Sommerlys, og så kommer natten – som nå har ligget inne på bestselgerlistene for pocketbøker i over et år. Med Stjernenes knitring har Forlaget Press nok en gang valgt å gå tilbake i forfatterskapet: Romanen var Stefánssons siste før Sommerlys, og den som på Island for alvor etablerte ham som en av de fremste forfatterstemmene i sin generasjon. Stjernenes knitring er umiskjennelig Stefánsson: Flommen av fortellinger, språkets skjønnhet, varmen og inderligheten – kombinert med den burleske humoren og den overrumplende ironien. Som ofte ellers i forfatterskapet flettes fortid og nåtid sammen i et flertydig bilde av det islandske samfunnet. Men ingen andre steder i Stefanssons romaner finnes en barndomsskildring akkurat som i Stjernenes knitring: melankolsk, nysgjerrig, tilbakeholden og medfølende.

 

Oktober:

 

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Iben Mondrup, Tabita

Pauline Östgård, Melkeveien

Helga Flatland, Et liv forbi

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Fjernhealing

 

Når jeg sender fjernhealing setter jeg meg ned, lukker øynene og sier navnet til den jeg skal sende til

Sender jeg til mange, ser jeg for meg at disse samles i en gruppe

Jeg slapper mer og mer av og går litt inn i min egen verden

Tankene kommer og går som vanlig

Det blir aldri helt stille inni hodet men likevel er jeg fjern på et vis

Jeg ser for meg at gode tanker strømmer over til den som skal ha

Jeg ser for meg vedkommende frisk og rask og energisk og glad

Ofte kjenner jeg jo ikke personen så jeg ser han ikke for meg sånn, men mer som en skikkelse

Det er da det ofte kommer opp ting, ord eller bilder

 

Noen ganger kan jeg få opp et bilde av personen i en setting

http://lillasjel.blogg.no/1357739402_piken_i_blomsterengen.html

Andre ganger “ser” jeg en samhandling mellom meg og den jeg sender til, ser at vi snakker sammen

http://lillasjel.blogg.no/1359205159_healing_til_en_frosse.html

Her om dagen når jeg sendte til en god venn fikk jeg opp bilde av en svamp, en tørr svamp som liksom dro til seg alt den kunne av fuktighet

Vi lo godt begge to av det bildet

Først dagen etter slo det henne at hun hadde lungebetennelse og lungene er jo som en svamp

Svampet pustet jo når jeg så den, nesten som om vi klemte på den og slapp igjen, men jeg koblet det ikke til lungene før hun sa det selv

Noen ganger når jeg sender føler jeg inni meg at vedommende ikke tar i mot

Det er som om jeg sender til en vegg

Jeg oppnår ikke kontakt

Det er litt rart men det er som om kroppen til vedkommende stenger av selv om den har sagt ja

Det er jo egentlig ikke jeg som healer

Det er kroppen til det mennesket som får heallingen som må heale seg selv

Kroppen må sette i gang helbredelse av egen sykdom

Jeg bare setter i strømkontakten, jeg er transformatoren som tar ned energiene så de får jording

Selve jobben med å bli frisk må den kroppen som tar imot gjøre selv

Jeg kan ikke få påvirket det på noe vis

Ikke kan jeg bestemme hvor i kroppen healingen skal gå og ikke hvor godt den skal virke

Det er ikke opp til meg

Healingenergiene går bare gjennom meg ,det er det eneste bidraget mitt

 

I ettertid har jeg snakket med de som jeg har sendt til om akkurat dette,

Jeg tar det ikke opp under behandling for tankens kraft er sterk

Hvis de  føler at det ikke nytter, da er det lett for kroppen å resignere

Som regel så blir alle åpnere etterhvert og plutselig kjenner man at nå tar de imot og det er en fin opplevelse

Det kan virke som om de som stenger av, er personer som liker å ha full kontroll selv

De er ikke noe glad i å måtte ta imot hjelp

De vil helst ordne opp i alt selv

De er sterke personligheter som er vant til å fikse ting og å ta ansvar

Det føles på en måte som et nederlag, at de har tapt noe, hvis de må be om hjelp

Dette er ikke tanker de tenker bevisst

Det er ubevisste reaksjoner i egen kropp som man ikke er klar over

Det er da jeg spør meg selv

Hvor flink er vi til å ta imot hjelp fra hverandre

Vi er jo medmennesker

Vi er jo født til et liv i felleskap med andre mennesker

Hvorfor føler vi at vi skal klare alt selv

Du har dine sterke sider og jeg har mine

Hvorfor skal vi hele tiden være så sterk

Hvorfor skal det føles som et nederlag å innse at av og til har vi behov for hjelp

De fleste av oss liker jo å hjelpe andre, det gir oss en stor glede

Men selv skal vi klare alt

Dette funderer jeg på

I dag

Hei der Har du forstått at det er opp til deg selv

Symbolbilde, malt på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker ditt eget.

 

Hei der

Har du forstått at det er opp til deg selv

Rydd opp i malesakene dine

Kast de fargene som er tørket

Kast de du ikke liker noe mer

Riv i stykker lerret som er blitt ubrukelige

 

Bytt de ut med nye

Nye farger

Nye koster

Du er maleren

Lerretet er blankt og venter på dine penselstrøk

Mal i ivei

Bruk de fargene du liker

Skap det du synes selv er fint å se på

Mal hverdagen din

Mal den i dine yndlingsfarger

Ikke bry deg om de som ikke liker det du lager

Gjør det som gjør deg lykkelig

Det er du som er kunstneren

Det er ditt liv

Du skaper det du vil ha i ditt liv

Kast det gamle som ikke fungerer

Brenn det opp i peisen

Nå er tiden kommet for å være modig

Du brøler som en løve, du er sterk som en bjørn, ingenting kan stoppe deg lenger

Du vil du vil

 

Mal med hjertet

Ha mot til å følge drømmene dine

Stol å deg selv

Du kan skape magi i livet ditt hvis du bare tør

kast deg ut i det

Det er ikke så farlig som du tror

Livet er for kort til å sitte i en krok å se på

Hva har du tape

En to tre

Kast deg ut i ditt eget liv med all den glede og skaperevne du har

I dag

Gammeldags? Ja jeg er nok det


Når det gjelder mat, er jeg litt gammeldags.

Ja, ikke for det, jeg prøver nye ting også og er egentlig glad i mat fra alle verdensdeler.

Men jeg er gammeldags når det gjelder lam.

Nå når fårikålkjøttet selges til gi bort pris, kjøper jeg mange kg.

Mange kg, Kanskje 20 eller noe sånt.

Halvparten salter jeg for jeg elsker saltet lammekjøtt.

Det er en av mine yndlingsretter.

https://lillasjel.blogg.no/1508490257_nydelig_lam_til_en_billig_penge.html

Mange er ikke så glad i fårikålkjøtt for det er jo mye fett og bein, men jeg tror kjøtt med bein er bra for oss.

I morgen blir det derfor potetball her og jeg gleder meg.

https://lillasjel.blogg.no/1426253555_13032015.html

Fletteloff, enkel å bake

 

I tillegg baker jeg brød.

Det er også en av mine kjepphester når det gjelder ernæring.

Jeg tror på et variert kosthold.

I dag salter jeg derfor kjøtt og baker brød.

Det gir meg en god indre glede.

I dag

 

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

Leseeksemplar fra Anemone forlag

 

Jeg har til gode å ikke like en Anemonebok, så den statistikken håpet jeg fortsatte. Det så ut til å være en bok som er midt i blinken for meg og det var det. Lun humor og koselig. Savnet veldig en solseng i varmen og noe forfriskende i glasset, da hadde det vært perfekt.

Dette er en rolig, avslappende bok, kun til underholdning, men også tankevekkende i forhold til hvordan vi forholder oss til de som er eldre. Ja jeg sier nå det for i forhold til hovedpersonene i denne boken, er jeg jo rene ungdommen, selv om man i noen bøker registrerer at de over seksti er gamle mennesker. Jeg sier som min mor, vi er godt voksne.
Her er det ikke veldig vonde historier som det er i mange av de andre feelgood-bøkene jeg har lest, så dette er en bok for de som bare vil slappe av.

 

 

 

«Morsom, rørende og krydret med kloke observasjoner … en kommende klassiker.» Clare Mackintosh, forfatter av Jeg lar deg gå Det er tre ting du bør vite om Elsie. Det første er at hun er min beste venn. Det andre er at hun alltid vet hva hun skal si for at jeg skal føle meg bedre. Og det tredje … må jeg kanskje bruke litt tid på å forklare. 84 år gamle Florence har falt i leiligheten sin på eldrehjemmet. Mens hun ligger der og venter på at hjelpen skal komme, begynner hun å gruble over den nye beboeren. Han har et fremmed navn, men hvorfor ligner han på en prikk på en mann hun kjente som døde for seksti år siden? Dette får fram fjerne minner hos Florence, hendelser både hun og venninnen Elsie for lengst hadde glemt. Nå lurer Florence på om en fryktelig hemmelighet fra fortiden er i ferd med å komme for en dag.

 

Nå skal jeg lese noen jurybøker i Ulestkonkurransen til Bookis og etter det er jeg klar for denne.

 

Kristin Harmel, Vingårdens hemmelighet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm.

Jeg har lest alle Harmels bøker. Den første, Så lenge det er stjerner på himmelen, er nok fortsatt favoritten. Feelgood er trolig den sjangeren jeg liker aller best, men det må være gode bøker. For meg må en perfekt feelgood, være for det første bra skrevet, helst en historie fra en tid tilbake, den skal være spennende, gripende og ikke være for mye lengsel, hjerte og smerte, for jeg er ikke så glad i for mye romantikk og gjerne basert på virkelige historier. Akkurat nå leser jeg  Imogen Kealey, Frigjøringen. Den er helt perfekt. Bra skrevet, basert på en sann historie om en kvinnelig spion i Frankrike under andre verdenskrig, nesten umulig å legge fra seg. Den er også filmatisert. Jeg håper den nyeste Harmel, blir like bra.

 

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

Livet som var ment for deg

https://lillasjel.blogg.no/1501743921_bker_lest_juli_2017.html

 

Forfatteren bak den internasjonale bestselgeren Der valmuene vokser er tilbake med en dypt rørende fortelling med handling fra champagnedistriktene i Nord-Frankrike under andre verdenskrig.

Champagne, 1940: Inès har nettopp giftet seg med Michel, eier av et velrennomert champagnehus, da tyskerne invaderer Frankrike. Michel begynner å skjule våpen for motstandsbevegelsen, og Inès går i konstant frykt for at de skal bli avslørt. For Céline, den halvt jødiske hustruen til vingårdens chef de cave, er risikoen enda større – det går allerede rykter om at jøder blir transportert østover til en ubeskrivelig skjebne.

New York, 2019: Liv Kent har akkurat mistet alt hun eier da hennes franske bestemor uanmeldt dukker opp. Hun inviterer Liv med seg til Frankrike, nærmere bestemt vingården Maison Chauveau, og tar ikke nei for et svar. Liv er skeptisk, men oppdager snart at hennes egen redning kan ligge i nettopp denne vingården.
“Kjærlighet og svik, tilgivelse og befrielse kombinert i en mektig fortelling … fantastisk!” Pam Jenoff, NYT bestselgende forfatter av Stjerner over Paris

“Hva er vel bedre enn en fortelling om champagne, hemmeligheter, løgner og historie, fra en forfatter som er så avhengighetsskapende som Kristin Harmel? Ikke gå glipp av denne episke og hjerteskjærende fortellingen fra andre verdenskrig!” Alyson Noël, #1 New York Times bestselgende forfatter av Saving Zoe

 

Oktober:

 

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Iben Mondrup, Tabita

Pauline Östgård, Melkeveien

Helga Flatland, Et liv forbi

 

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Du er fri, døren er åpen

 

Symbolbilde tegnet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker ditt personlige bilde. Eneste jeg har bruk for er navnet ditt og et profilbilde der jeg ser øynene dine. Lillasjel på Facebook
eller SMS 9946 7178

 

Du er fri, døren er åpen

Ikke strev lenger med veien du går

Ikke prøv så hardt å være bra nok

Du er bra nok akkurat som du er

Det er som om du hele tiden strekker deg etter å være en annen

Se alle fargene dine

Ta dagene som de kommer

Noen dager er lette og fine og du er i flyt

Andre dager føler du døren lukker seg foran deg

Det er da du skal vite at den bestandig er åpen

Selv på de vanskelige dagene er du fri til å være deg

Både det lyse og det mørke hører livet til

Men døren er åpen så senk skuldrene dine

Faste rammer gjør deg trygg og rolig

Føler du at du ikke mestrer, tenk deg døren

Den har faste rammer du kan holde i

Du kan da stå der og se ut, til du igjen er klar for å gå ut i verden

Ingen mestrer alle situasjoner, det er ikke noe mål

Du er fri nå, døren er åpen

Vær deg selv lille venn, vær deg selv

Jeg har oppdaget noe ubehagelig- faktisk ganske skremmende

Jeg har oppdaget noe ubehagelig- faktisk ganske skremmende.

Jeg føler jeg mister taket på sannheten.

Hjernen vår er forunderlig.

To mennesker kan se samme situasjon og likevel beskrive den helt ulikt.

Selv om dette nettopp har skjedd.

Den oppfatter små fragmenter av det store bildet og pusler det så sammen til et mindre, så vi får en viss oversikt.

Og den oversikten formes etter hva hjernen har opplevd før.

Derfor kan mitt og ditt bilde, bli helt ulikt, selv om vi var vitne til den samme situasjonen.

 

Oppå der legger vi så tid og hukommelse.

Oftere enn før, sikkert på grunn av at jeg nå er en godt voksen, som min mor likte å si, legger jeg merke til alle uenighetene.

Jeg leste nettopp Helga Flatlands bok, Et liv forbi.

Helga Flatland, Et liv forbi

Der er ett av temaene hvor forskjellig mor og datter ser på datterens oppvekst.

Datteren føler hun nærmest måtte oppdra seg selv, mens moren følte hun var der for henne.

De husket hver sine situasjoner.

Dette er ganske så tankevekkende.

Boken bør forresten leses av mange, for den er også tankevekkende når vi opplever en av våre kjære blir alvorlig syk.

 

Ofte opplever vi at når vi mimrer, husker vi ulikt.

Jamen mamma, sier mine, du husker vel det.

Nei det er ikke sånn jeg husker det.

Jeg var forleden vitne til en mor og datter som hadde helt ulike minner om de samme situasjonene.

Og det har ikke kun med alder å gjøre.

Vi er nok alle til tider ganske så flink til ikke å ville se våre egne feil og derfor lager vi en ny versjon.

Helt uten at vi er klar over det, det skjer helt ubevisst.

Så hva kan vi gjøre med dette?

Tja, si det, vi får ikke skrudd tiden tilbake og se alt i reprise, som vi gjør når vi ser sporten på TV.

Men det vi kan  gjøre og som faktisk er veldig viktig, nemlig ikke være så skråsikker på at vi har rett.

I tillegg være ydmyk til at vi oppfatter situasjoner ulikt.

Og det viktigste av alt, leve i nuet, gripe øyeblikkene

I dag

Om igjen og om igjen må jeg kjefte

Om igjen og om igjen må jeg kjefte.

Ja jeg kjefter kanskje ikke, men en moralpreken må til.

Gjerne flere ganger i uken.

Jeg er avhengig av å tenke positivt.

Hvis jeg skal sitte her dag ut og dag inn og fokusere på det negative, ja da blir jeg så psykisk nedbrutt at jeg ødelegger dagene for både meg selv og de jeg er glad i.

Samtidig må jeg åpne ventilene og lufte hvis jeg skal være positiv og glad.

Å fortrenge er ingen løsning.

 

Det hender nemlig ofte jeg sier til meg selv at jeg er lei.

Jeg tenker på alt jeg har lyst til å gjøre som er ganske så umulig.

Mer aktivitet, gå turer og det å få reise selvfølgelig.

Dagene blir ganske lik her jeg sitter.

Nå går vi også mot vinter, noe jeg absolutt ikke kan fordra.

Både mørket og snø og kulde er ekstra utfordringer for meg.

Ok, så tenker jeg de tankene og at slik har jeg lov til å føle det akkurat nå.

Men når jeg så har fått tømt de ut, de dumme tankene, ja da må jeg snu.

 

Da må takknemlighetslista frem.

Jeg sender gode tanker til de som sliter med alvorlig sykdom, det gjør ikke jeg.

Jeg sender gode tanker til de som har mistet noen de er glad i.

Jeg sender gode tanker til de som sliter med store smerter hele døgnet, noe jeg også er forskånet for.

Jeg sender gode tanker til alle som bruker dagen for å skaffe seg mat og ikke vet om de finner det.

Jeg sender gode tanker til de som har havnet i klørne  rus og avhengighet.

Jeg sender gode tanker til alle som er psykisk syke.

Jeg sender gode tanker til alle som lever i frykt i land med krig og ufred.

Jeg sender gode tanker til alle som lever med vold og overgrep, små og store.

Jeg sender gode tanker til alle som har det vondt.

 

Når dette er gjort, har det skjedd noe i kroppen min.

Når jeg sender gode tanker, sender jeg healing.

Når jeg sender healing, får jeg healing og da setter jeg i gang gode prosesser inni meg.

Da kan jeg tenke på hvor heldig jeg er.

Varmt hus, skap fulle av mat, stabler med bøker, Internett, venner og familie.

Jeg er av de heldige  i verden, veldig heldig, for jeg har det godt.

Da har jeg gitt meg selv dagens moralpreken og kan nyte den nye dagen jeg har vært så heldig å få.

Og i dag skal jeg faktisk bokstavelig talt, bruke alle fargeblyantene mine.

Jeg skal fylle arket mitt med mange nydelige farger.

I dag

 

 

Helga Flatland, Et liv forbi

Helga Flatland, Et liv forbi

Leseeksemplar fra Aschehoug

Bok nummer tre i høstens leseutfordring.

 

Jeg må bare innrømme at jeg ikke har lest noen av Helga Flatlands tidlligere romaner, men hadde store forhåpninger etter gode omtaler.
Etter å ha lest boken, kan jeg bare bøye meg i støvet. Flatland skriver mesterlig.

Sårt, vondt, menneskelig og tankevekkende.

Men det er ikke noe glad og munter bok, den er faktisk ganske så deprimerende å lese, selv om den er aldri så bra. Jeg leser mange vonde historier men ofte tilhører de historien. Det at dette handler om familie og kreftsykdom, gjør det mye mer nært for det kan jo ramme oss alle.
Jeg er glad jeg har lest den, for den er glimrende skrevet,  men glad jeg er ferdig med den også, da den gjorde meg veldig trist. Det betyr vel at den var veldig realistisk og sår og gjenkjennende.

 

 

 

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden?

Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død.

 

Nå skal jeg lese

Joanna Cannon, Tre ting om Elsie

Leseeksemplar fra Anemone forlag

 

Jeg har til gode å ikke like en Anemonebok, så den statistikken håper jeg fortsetter.  Ser ut til å være en bok som er midt i blinken for meg og en som forhåpentligvis bringer det gode humøret mitt tilbake.

 

 

«Morsom, rørende og krydret med kloke observasjoner … en kommende klassiker.» Clare Mackintosh, forfatter av Jeg lar deg gå Det er tre ting du bør vite om Elsie. Det første er at hun er min beste venn. Det andre er at hun alltid vet hva hun skal si for at jeg skal føle meg bedre. Og det tredje … må jeg kanskje bruke litt tid på å forklare. 84 år gamle Florence har falt i leiligheten sin på eldrehjemmet. Mens hun ligger der og venter på at hjelpen skal komme, begynner hun å gruble over den nye beboeren. Han har et fremmed navn, men hvorfor ligner han på en prikk på en mann hun kjente som døde for seksti år siden? Dette får fram fjerne minner hos Florence, hendelser både hun og venninnen Elsie for lengst hadde glemt. Nå lurer Florence på om en fryktelig hemmelighet fra fortiden er i ferd med å komme for en dag.

 

 

Oktober:

 

Jeanine Cummins, Amerikansk jord

Anne Nyheim, Enkepalasset

Merete Junker, Lillemann, Ildebrann

Gaute Heivoll, Drøm om de levende

Iben Mondrup, Tabita

Pauline Östgård, Melkeveien

 

September:

Bøker lest september 20, 19 bøker, pluss 2 hemmelige fra forrige måned

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Er du en kranglefant?

En kranglefant som beskylder alle andre for å være kranglefanter, inspirerte til denne bloggen, for jeg er jo så fascinert av hvordan vi mennesker tenker og reagerer

Jeg leste  Alef av Paulo Coelho en gang  og der dukket det og opp et par gullkorn

Åndelig fremskritt går ikke alltid hånd i hånd med klokskap, Alef -Paulo Coelho

 

Kjenner du deg selv

Greier du å se deg selv

Beskylder du alle andre for å ha feil

Veldig mange er opptatt av å se hva andre gjør galt

Meg selv er inget unntak, jeg ser også lettere hvordan andre kan gjøre ting enn hva jeg gjør selv

Det er merkelig at vi aldri lærer dette

Vi greier ikke å finne fred i oss selv hvis vi kun er opptatt av hvordan andre er

Vi må prøve å se hvordan vi selv er

Det er ikke mange av oss som går rundt som noen helgener og er bare snille og gode

Vi må og akseptere at vi har andre sider som vi ikke liker så godt

Kanskje det er derfor vi ikke vil vedkjenne oss dem

 

Vi vil hele tiden belære alle andre

Samtidig vil vi ikke at andre skal belære oss

Hallo

Hvor teit går det an å bli

Når skal vi skjønne at hvis vi skjeller ut en annen person og kaller han en kranglefant  eller hva det måtte være, ja da er vi også en kranglefant

Hvis vi klager på at noen snakker bak ryggen på oss, ja da snakker jo vi bak ryggen på de

Vi kan ikke klage på at noen vil gi oss gode råd hvis vi selv gjerne deler ut gode råd til andre

 

 

Jeg er ikke noe bedre enn deg og du er ikke noe bedre enn meg

Vi har hver vår styrke og hver våre svakheter

Vi kan godt gå rundt og skjelle og smelle og kalle alle andre, men da er ikke v i noe bedre selv, for da gjør jo vi det samme

Vi må  forstå at den eneste vi kan belære med våre ord, det er oss selv

Jeg vet at jeg har en vei å gå som jeg ikke har kommet til endes på enda

Jeg ser ikke en gang hvor veien slutter

Egentlig tror jeg at jeg må gå på veien av selvransakelse hele livet

 

 

Når jeg blogger, skriver jeg egentlig for å lære meg selv

Jeg kan ikke lære noen andre

Jeg kan godt gi gode råd,, men jeg må også klare å se at jeg selv skal  lære av de samme rådene

Den eneste vi kan endre, det er jo oss selv

Den dagen vi kjenner oss selv bedre enn vi kjenner andre, ja da har vi det godt inni oss

Stikk fingeren i jorda

Vi trenger å gå i oss selv

Vi trenger å lære oss å se andre, men ikke dømme

I dag

 

Fra Alef av Paulo Coelho:

Alle mennesker som vi har hatt problemer med i “fortiden”, dukker opp i livet vårt på nytt, i det som mystikerne kaller for Tidens Sirkel. Ved hver gjenfødelse blir mer mer bevisste og løser disse konfliktene lettere.Når alle konfliktene til menneskene ikke finnes lenger, går menneskeheten inn i en ny fase.