Jeg har sett så mange fine omtaler om denne boken og gledet meg til å ta fatt, selv om det nok ringte noen alarmklokker også. De klokkene ringte høyere og høyere jo mer jeg leste, men jeg tenkte jo at alle de fine omtalene måtte bety at dette var en nydelig bok. Jeg glemte bare å ta i betraktning at jeg ikke liker for mye romantikk i bøkene jeg leser. Når jeg leser feelgood, liker jeg ja, litt romantikk, men bare litt, og så resten en god historie med menneskelige skjebner og historie.
For de som liker romantikk, romantikk, romantikk, ja da er dette boken for dere og jeg forstår nå at alle som har skrevet nydelige omtaler, elsker romantiske bøker. Elsker du gammeldagse kjærlighetsromaner, ja da er dette boken for deg.
Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant?
Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen.
Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack.
Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?
En dag i desember er den hjertevarmende og intenst rørende kjærlighetshistorien du har ventet på og ønsker å forsvinne inn i for alltid.
Josie Silver er en uforbederlig romantiker og er stolt over det! Hun møtte sin fremtidige ektemann da hun tråkket på foten hans på 21-årsdagen hans. Hun bor sammen med ham, deres to barn og en katt i en liten by i Midlands-regionen i Storbritannia.
Vi merket det godt nå når blogg.no gikk over til WordPress.
Mange holdt et øyeblikk på å gi opp hele bloggingen.
Særlig gjelder nok dette oss, som er litt oppe i årene, såkalt godt voksne.
Vi er ikke vokst opp med iPad i fanget fra vi var et år.
Det var ingen smarttelefoner når vi var små.
Vi hadde grå fasttelefon fra Telenor med ledning.
Den snakket vi i, det var det hele.
Det står derfor stor respekt av alle endringer vi har vært igjennom.
Og vi kommer etter når vi bare får litt tid på oss.
For min del, var jeg overlykkelig over å være ferdig med bildene fra havnene vi var innom i karibien.
Jeg ble flyttet i det vi hadde sjødag og da gadd jeg ikke sette meg inn i noe.
Dessuten var det ikke så viktig heller.
Om jeg blogger eller ei, har veldig liten betydning.
Jeg blogger jo mest for egen glede og utvikling.
Selv om jeg lyver kanskje litt når jeg sier det.
Jeg liker jo svært godt at andre også liker det jeg gjør.
Dette året pusset vi opp stuen.
I og med at jeg ikke er så glad i endring, gledet jeg meg ikke til den prosessen heller, i motsetning til mange som elsker å pusse opp.
Resultatet ble bra og jeg var stolt av meg selv.
Men det er mer en sommerlig stue, passer ikke så godt til julefargene.
Derfor måtte det endring til her også.
Denne endringen derimot, den koste jeg meg med.
Jeg har prøvd å holde meg til grått og sølv og hvitt, men bare små innsmett av rødt.
Vanligvis ville ikke jeg pyntet før julen er her, men jeg skal ha julebord i kveld, derfor tjuvstartet jeg.
Dessuten reiser vi bort juledagene så vi dropper juletre.
Jeg er ikke så glad i juleståket lenger, jeg føler det er oppbrukt.
Derfor blir det nå enklere i årene som kommer.
Så endring kan være så mangt.
Noen setter vi pris på, mens andre prøver vi å unngå.
Blir vi overveldet og føler vi mister kontroll, da liker vi sjelden.
Ofte er vi også redd endring, fordi det nye er ukjent for oss.
Til og med ved egen helse, kan man være redd endring.
At man er redd for å bli verre, kan en skjønne.
Men man kan også være redd for bedring, merkelig nok.
Derfor kan vi holde igjen ubevisst, for vi vet ikke helt hva som venter oss.
Vi vet ofte om endringer vi kan gjøre, som vil gi oss et helsemessig løft, likevel velger vi å la være.
Vi er redd for hvilke krav som da blir stilt oss og om vi mestrer.
Uansett endring, er det best å lene seg litt tilbake og ta livet med ro.
Det meste ordner seg når vi får litt tid på å omstille oss.
Jeg tenker ofte at det andre får til, ja det må det være mulig for meg å få til også.
Vær bare litt tålmodig med meg, så kommer jeg etter.
I dag
Pinnekjøtt og poteter står klar. Det er spleiselag, så gjestene kommer med svineribbe, kålrabistappe,surkål, rødkål, gløgg og dessert, med premie til riskremen. Bordene er dekket. Vi er klar til å ta imot gjestene.
Ei venninne av meg fant et blogginnlegg der det var oppskrift på Syltaflesk lagd med sousvide. I første omgang tenkte jeg nei, for jeg prøvde meg på ribbe en gang i sousvide og syntes den ble for bløt.
Men i og med at formen for tiden ikke er noe å skryte av og syltaflesk er en av de få tingene jeg lager til jul, ja da ga jeg det sjansen og det var stor suksess.
Jeg delte ribba i to deler. Jeg hadde to ribber, en vanlig og en litt mindre, uten bein. jeg krydret. Jeg liker den best plain, bare salt og pepper og gelatinpulver.
Jeg la så bitene sammen og vakuumerte de.
65 grader, 20 timer
Ferdig.
Jeg åpner posene og legger litt press på, men egentlig trenger den ikke å presses så mye, for det er jo ikke mange biter som skal limes sammen, slik det var før i tiden.
Pakket og klar for fryseren. Billig og godt pålegg.
D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger
E for hvor Elegant Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv
F for FANTASTISK
G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi
H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far
I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav
J for Judas, se forræder
K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.
L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i
M for Menneskeverd
N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke
O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen
P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken
Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.
R for respekt for våre medmennesker
S for Simon Stranger
T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist, men også så inderlig vakkert skrevet
U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag
V for Viktigheten av å lære de unge om fred, nestekjærlighet og omsorg.
W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt
X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei
Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak
Z for Zero, for0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker
Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden
Ø for Ønske om fred i verden
Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Vinner av Bokhandlerprisen 2018!
Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?
Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.
I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.
Ikke bare skriver han vakkert, men han leser vakkert også. Jeg var så heldig jeg fikk høre han live under bokmøtet til Aschehoug nå i høst.
Greier du å ta livet med ro i denne tiden når alle er opptatt av jul.
Jeg prøver men det er slett ikke enkelt.
Det er nemlig ganske kaotisk rundt meg.
Vi kom hjem fra ferie lørdag.
Om natten gikk slimhinnene mine helt bananas.
Overgangen fra 30 varmegrader og 11 netter aircontition, en dag på flyplass, ni timer fly, 6 timer bil og minusgrader, 6 timers tidsforskjell, vel vel.
Med dårlig stoffskifte i tillegg, måtte det vel gå sånn.
Mandag dro vi til Halden, opp igjen tirsdag, nye 14 timer i bil.
Men forkjølelse er en bagatell og det går over.
Utfordringen er å sitte i ro når alle snakker om jul.
Ja det virker som om de fleste også har begynt på julen, mens jeg bare har kommet til den 12. Desember.
Lørdag skal vi ha julebord her, da blir vi 10 til bords.
Akkurat nå er det ganske så mye rot her og hauger med skitne klær.
Jeg tok meg en liten ryddeøkt når jeg stod opp, men så var det stopp.
Nå skal jeg sitte i ro resten av dagen, stort sett i hvertfall.
Jeg forstår vel egentlig ikke hvorfor julen skal være så viktig.
Hvorfor skal man bake mange sorter kaker og vaske i skuffer og skap.
Hvorfor pynter vi hele huset med julestasj.
Tradisjon sier du kanskje.
Ja det er tradisjon, men for meg er den oppbrukt blitt.
Jeg har ikke behov for det lenger.
Jeg vet jeg var så sint på min mor, som ikke ville ha julepynt lenger.
Akkurat som hun sa, forstår jeg det nå når jeg er eldre.
Og julen skiller veldig mellom fattig og rik.
Ikke enkelt i dag med all fråtsingen, hvis du har lite å rutte med.
Jeg spør meg om det er dette som er julens budskap.
Julepyntet hus fra tidlig i november.
Det er litt sånn julehysteri og julen er egentlig flyttet en måned.
Når den først kommer, ja da er den for de fleste over, merkelige greier.
Jeg håper å få lagd syltaflesk og flatbrød og brente mandler, kanskje i løpet av neste uke.
Og blir det ikke, ja da tror jeg det blir jul likevel.
Jeg har hennes siste bok på vent, Den fjerde kysten. Jeg liker best å lese en forfatter kronologisk, derfor passet det fint når jeg fant Tidlig en morgen, på salg hos min lokale bokhandler, Romsdal Libris. Kjøp en , få en til halv pris.
Jeg likte godt denne boken, men man må ha tunga beint i munnen når man leser, for her hoppes det i tid og person, i hvert kapittel. Litt nåtid og litt fortid. Sakte, men sikkert tråkles historien frem. Nok en historie om hvordan er jødisk barn, reddes fra Hitlers regime. Dog ville jeg nok ønsket å vite mer om hvordan det gikk med barnets familie. Men en fin historie om hvordan vår livshistorie former oss.
Jeg gleder meg til å ta fatt på Den fjerde kysten.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion folag
Tidlig en morgen
FOR DE SOM ELSKER ELENA FERRANTE
På en gate i Roma, en disig morgen i 1943, møtes blikket til to fremmede, unge kvinner. En av kvinnene, Chiara Ravello, er i ferd med å flykte fra den okkuperte byen. Den andre har blitt truet opp på planet av en lastebil med sin mann og sine små barn.
I løpet av et øyeblikk, før hun har tid til å tenke på hva hun gjør, tar Chiara en beslutning som forandrer livet hennes for alltid: Høylytt hevder Chiara at den ukjente kvinnens sønn er hennes egen nevø og krever hans umiddelbare løslatelse. Til hennes forbauselse frigis barnet. Først når lastebilene kjører bort og hun har barnet ved sin side begynner Chiara å innse hva hun har gjort
Dette er en episk roman med en uforglemmelig, rørende og inspirerende historie om kjærlighet, savn og krigens mange ringvirkninger.
