Situasjonen i heimen i dag

 

Hvordan har dere det på nyåret?

Pus er litt fortørnet fordi juleputa hennes har kommet ut på gangen.

Mange er nok preget av det som skjer rundt oss.

Jeg var hellig overbevist om at alle kom til å være flinke så at viruset ville bre seg igjen etter sommeren, nei det ville ikke skje.

Men nå er det nå en gang sånn at alle ikke vil det samme.

Så nå sitter vi her igjen og stenger ned.

Jeg håper bare vi berger skolene så ikke barna må være hjemme igjen.

Men mange sliter, både unge og gamle.

I tillegg kom rasulykken i Gjerdrum, som er bare så trist at tårene renner når jeg tenker på det.

Så ble hele verden rystet av USA

Ja, vi blir berørt.

Verden kommer rett inn i stua vår.

 

Jeg har hatt feber og vært litt ute å kjøre denne uka.

Ikke krefter til noe som helst, annet enn å sitte og glo

Men til gjengjeld har jeg god trening i det og er ganske flink til det også.

Men jeg har ikke fått levert Lillasjelord jeg vet at folk venter på.

Jeg drar meg til igjen her, så denne uka blir nok bedre.

 

Men støvsuger og vasker gulv gjør jeg.

Jeg fikk nemlig dette mirakelet til jul.

Den støvsuger og vasker samtidig.

Det er bare amazing.

Jeg sitter på “hybelen” med iPaden og der er det en app.

Ja verden i dag består jo av apper.

Så trykker jeg clean og den starter opp på stua og gjør som fruen befaler.

Jeg har dog ikke fått kommandert den til å ta kjøkkenbenken eller trappene.

Ikke vil den vaske do heller.

Men ellers er den grei og snill.

Jeg ble litt frustrert når jeg ikke fikk kontakt med den.

Da tenkte jeg he…….s skit.

I mange dager grublet jeg.

Jeg klikket resett wifi 30 ganger men det var umulig å få klikket på next.

Helt til jeg oppdaget at over next, var det en liten hvit prikk.

Når jeg satte fingeren på den, ble den grønn og next knappen lyste.

Er ikke så enkel kombinasjon, 60 år gamle kjerringer og roboter.

Utenom det, elsker jeg den.

Jeg slipper å grue meg til å bruke opp kreftene mine på det jeg liker minst, gulvvask.

Ikke bare det men jeg har en slave på to bein også som flytter den dit jeg vil ha den.

Den lager seg kart, men det er litt dumt når den lager seg rute frem og tilbake over dørstokken.

Noen ganger er den uheldig og får et hjul på hver side av dørstokken og da roper den om hjelp.

Vi har derfor valgt å dele opp rommene.

Slaven bærer den til vaskerommet og jeg klikker Clean.

Bedre kan det ikke bli.

Den eneste skeptiske er den lodne dronninga, hun som ikke kan gå å spise eller legge seg uten at man følger henne.

I går hørte jeg: Vil du legge deg nå ja. Ja da skal jeg bli med og balle på deg jeg vettu, kom da.

Og jeg kan bare si, at det var ikke meg.

Men Roborock er hun foreløpig skeptisk til.

Hun ligger der og slapper av og plutselig begynner et dyr å røre på seg og fare frem og tilbake rundt henne.

De blir nok venner etterhvert

 

 

 

Ja slik går nå dagene her hos meg.

Litt svart, ser jeg på tilværelsen innimellom, men stort sett er humøret bra

Jeg klarer ikke helt å svelge at det skal bli et år uten reiser igjen.

Når jeg nå endelig er så privilegert at jeg har muligheten, går det ikke likevel.

Da må jeg ihvertfall håpe på et knemirakel, så jeg klarer å gå i skogen.

Hvis ikke, blir det balkongen.

Jeg er egentlig av de som ikke har lov å klage.

Jeg har det nemlig altfor bra til det.

Så skjerp deg kjerring, sier jeg til meg selv

I dag

Neida, jeg gjemmer meg ikke for det vesenet som farer rundt på stua. Jeg kontrollsjekker bare om du har lest alle bøkene du skryter av du har lest.

 

 

 

 

 

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

Det er nettopp på grunn av sånne flotte overraskelser, jeg elsker å bryne meg på bøker jeg tror ikke er noe for meg, slik som denne og også den jeg skal begynne på nå, Kristian Klausen, Anne F. Det er nesten som å være på skattejakt og ikke vite om man finner noe bra eller ei.

Jeg var derfor veldig spent, nå når jeg skulle lese Sindmakteren, men jeg likte den kjempegodt. Hun skriver drivende godt og du blir sugd inn fra første side. Man bør lese de fortløpende disse to. I bok en, Sjelemakeren, har Noah fortellerstemmen. I Sindmakteren er det kjæresten Casper. Dette er fantasy, men det er ikke så sært at jeg ikke synes det er spennende og interessant.
Og for meg som jobber med å “lese” mennesker og dermed finne ut hva de har opplevd og hvordan de har det, blir det ikke så rart for meg når Casper leser tanker og minner hos andre. Heller ikke når han bruker Sindmakten til å få ting til å skje. Energier er sterke og ved fysisk mediumskap, flytter jo ting på seg. Jeg har venner som har vært på kurs og sammen løftet bord uten å være i kontakt med det.
Jeg har rett og slett digget å lese disse to bøkene. Egentlig kunne jeg tenkt meg en tredje om Noah og Casper,  men jeg tror det er planlagt bare to.

 

Sindmakteren (Sjelemakeren #2)

«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»

Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne.
Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?

Anniken Steinarsdottir Fødested: Tromsø | Bosted: Tromsø

Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.

 

Jeg leser nå to bøker samtidig, en roman og en krim. Ja jeg gjør oppmerksom på at ikke helt samtidig da. Jeg legger fra meg den ene, mens jeg leser den andre, men det forstod du vel? Måtte bare forklare,  for jeg har en gubbe her,  som helt sikkert hadde mobbet meg, godmodig ja, hvis jeg sa jeg leste to bøker samtidig.

 

Geir Tangen, Vargtimen

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det jo fint han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.

Vargtimen er utgitt nå i disse dager.

Geir Tangen er gift med Agnes Matre, som også er krimforfatter. Han fortalte selv at det er flere ektepar rundt om i verden, som  skriver krimbøker sammen, men han og Agnes, er de eneste han vet om, som ikke skriver bøkene sammen, men hver sine bøker.

Tangen er også veldig flink til å fremme andre krimforfattere og har en fin blogg, der han skriver om andre krimbøker han mener fortjener å bli lest.

Han la ut en oversikt over alle de krimforfatterne han vet om, som kommer med ny bok i løpet av året. Den oversikten får du her:

https://bokbloggeir.com/2020/12/31/norsk-krim-2021-her-er-oversikten/

https://bokbloggeir.com/2020/09/20/10-favoritter-fra-2020/

 


Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.

Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.

For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.

 

Og

Kristian Klausen, Anne F

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

 

Denne romanen ser egentlig ikke ut til å være i mitt interessefelt, men nettopp derfor blir det spennende. Kanskje blir dette månedens positive overaskelse.

 

 

 

Anne Frank døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen våren 1945. Da hadde hun og familien holdt seg i skjul i øverste etasje av et forretningslokale i Amsterdam i over to år, inntil de ble oppdaget og deportert. Etter krigen ble hennes etterlatte dagbøker utgitt.

Romanen Anne F. skildrer Anne og hennes far, Otto, i Drammen. På samme vis som i den kontrafaktiske Døden i arbeid (2020) oppheves grensene mellom historisk materiale og fri diktning. Hva skjer når man flytter noen kjente biografiske skikkelser over til et nytt sted, og gir disse nye omgivelser, andre bakgrunner og en alternativ slutt?

Anne Frank er romanens naturlige sentrum, men det er gjennom hennes far at romanen fortelles. Det er Otto Franks Drammen som tegnes opp for leseren; han driver inntil krigsutbruddet en tobakkskiosk i Konnerudgata. Senere møter vi ham alene i Auschwitz, og på Drammen jernbanestasjon etter krigen, som den eneste overlevende. Det er Otto som mottar de etterlatte dagbøkene, og som begynner å leve i dem, finne mening.

 

Januar:

 

 

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Lars Mytting, Hekneveven 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Nye stjerner er tent på himmelen i det nye året

 

 

Nye stjerner er tent på himmelen i det nye året

Randi Lind postet dette bildet og denne setningen på sin instagramkonto

Jeg ble grepet og spurte om å få låne det og det fikk jeg.

Samarbeid er utrolig fint når man har tøffe tak

Ja nye stjerner blir tent hele året de, mange mister sine

Ofte brått og brutalt

Å være der for hverandre er det viktigste vi kan gjøre

Men ofte kan vi ikke gjøre noe som helst

Og det gjør oss så innmari hjelpesløse og fortvilte

Og da tror jeg det kommer noen ord om det, dalende ned akkurat nå

 

Nye stjerner er tent på himmelen i det nye året

Vi sitter der og ser

Vi gråter og gråter

Hjelpesløsheten graver seg vei inni oss

Hva kan vi gjøre

Ingenting

Ingenting kan vi gjøre, bare bivåne

Bivåne andres kamp for livet

Bivåne at nære og kjære blir revet bort

Uten kamp, uten forsvar, bare borte

Og vi gråter

Vi gråter for dem som er borte

Vi gråter for dem som står igjen

Vi gråter selv om vi ikke kjenner dem

Vi gråter fordi det er det eneste vi kan gjøre

Vi gråter

 

Så tørker vi våre tårer vi som ikke er berørt

Vi kan fortsette vår hverdag som om ingenting har hendt

Ja det gjør vi og det må vi

Det må vi tillate oss vi som kan, vi som ikke er direkte berørt

Men innimellom slipper vi tårene til igjen

Det eneste vi kan gjøre er å vise at vi bryr oss

Vi tenker på dere, alle dere som sorg har rammet

Vi sender dere all vår kjærlighet

Vi må sende den luftveien og med det håpe at den kommer frem

Det vet vi inni oss at den gjør

Den kommer frem

Men sorgen kan vi ikke fjerne, den vil smerte like fullt

Savnet kan vi heller ikke lindre

Når bunnen rakner under en, ja da er det ingen vei tilbake

Man må kjempe seg gjennom det, meningsløst som det er

Så får man klamre seg til minnene

Vite at man bærer sine med seg til evig tid

I hjertet vil de bo de kjære

I all evighet

I dag

 

 

Fremelsk lyset i sjelen

Kjære menneskebarn

Fremelsk lyset i sjelen

Det er lyset vi må fokusere på

Det er lyset som er viktig

Lyset og kjærligheten går hånd i hånd

Kjære menneskebarn

Sånn som dere lengter

Sånn som dere leter

Dere trenger ikke å lete

Det er der rett foran dere

Det er der inni dere

Dere leter på feil plasser

Kjære menneskebarn

Sånn som dere lengter

Sånn som dere leter

Dere leter på feil plasser

Dere leter i periferien

Dere leter i det ytre, i fasaden, i tingene, dere leter der det ikke er noe å finne

Dere leter kun der dere finner et blaff av noe dere tror er den lykken dere søker

Det dere leter etter er ro

Indre ro

Indre fred i sjelen

Dere finner ikke det hos andre

Ingen kan gi dere det

Dere må selv lete det opp

Inni dere

Kjære menneskebarn

Fremelsk lyset

Fremelsk lyset i sjelen din

Det er der lykken sitter, det er der du finner indre ro

Sjelen bærer på alle svar

De ligger der og venter på deg

Gå inn i deg selv

Det er der du finner fred

Det er dagens budskap

Lars Mytting, Hekneveven 

Lars Mytting, Hekneveven 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gledet meg veldig til å lese den.

Lars Mytting, Søsterklokkene

Det tar litt tid når du begynner på denne romanen også, slik som den første . Det er ikke lettlest, så ordene flyr forbi deg. Du må konsentrere deg og lese sakte. Så skjer da det fantastiske, at du kryper inn i fortellingen og vil ikke slippe taket igjen. Det er på et vis et eget univers Mytting skaper, som om du går tilbake i tid selv også, helt forunderlig. Og det er jo nettopp dette som gjør at vi elsker å lese gode romaner.

Jeg tenkte for meg selv når jeg leste,  at dette blir en serie som varer evig, dette blir klassikere, og vær så snill, få ut den tredje boken fortest mulig for jeg orker ikke vente. Jeg vil ha den nå.

 

 

Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

 

 

Anniken Steinarsdottir, Sindmakteren

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Jeg som vanligvis ikke liker fantasy, leste forundret første boken av Steinarsdottir og fant ut at jeg likte den godt. Jeg er nå klar for fortsettelsen og krysser fingrene for at jeg vil like den også.

Anniken Steinarsdottir, Sjelemakeren

 

Sindmakteren (Sjelemakeren #2)

«Sjelen min eide ingen ro, og hjertet tilhørte villmarken. Og nå tilhører det en gutt fra en annen verden, på andre siden av virkeligheten.»

Smaragdkongen i Elessos forsøker å kue et folkeslag som nekter å gi fra seg hjemstedet sitt. Sindmakt er utryddet i hans territorie, Viridius, men kanskje kan sindmakt være nettopp det han trenger for å tvinge det urokkelige folket i kne.
Casper sitter fengslet etter å ha drept en mann. Den endelige dommen er knusende, men alt håp er ikke ute, og hjelpen kommer fra uventet hold. Kan evnene hans være nøkkelen til frihet, ikke bare for ham selv, men også et fremmed folk, en kjær venn og nye allierte?

Anniken Steinarsdottir Fødested: Tromsø | Bosted: Tromsø

Jeg er forfatteren av Sjelemakeren og Sindmakteren, fantasy-bøker på norsk med innslag av vennskap, filosofi, eventyr, togreiser og en dose magi i et lhbt-vennlig univers. Jeg liker å skrive innen sjangeren fantasy, sci-fi og ungdomsbøker og planlegger utgivelse av flere bøker på sikt.

 

Januar:

 

 

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Vi seiler avsted i livet

 

Ja, det gjør vi

Vi seiler avsted i livet

Hvordan vi seiler og hvor vi skal det vet vi ikke

Vi har ingen destinasjon og ingen lengde på reisen

Vi vet ikke hvem vi skal møte eller hva vi skal oppleve

Vi er oppdagelsesreisende akkurat som Nansen og Amundsen

Det er mange som ser opp til dem som turde legge ut på sin eventyrlige reise uten å vite hvor de havnet

Tenk at det gjør vi også

Hver eneste dag seiler vi av sted

Noen har en sprukken gammel balje med hull i seilene

Noen ror og har hull i båten så de må øse for ikke å synke

Noen har store luksusyachter på mange fot med flybridge og helkopterdekk

Noen faller i vannet hele tiden og må karre seg opp i båten igjen

Andre har livbøye og rolig sjø

Felles for alle er at vi er på reise til ukjent måt

Vi aner ikke hvor vi skal

Kanskje håper vi å få et bedre fartøy med tiden

Et som går fortere eller er sikere

Vi håper vel alle på rolig sjø

Stormfulle høyder liker vi vel ikke, selv om vi er oppdagelsesreisene

Vi må også bli kjent med båten

Hva den rommer kan være så mangt

Den kan ha mange skjulte rom, kanskje flere dekk til og med, kanskje lugarer og tjenere eller kanskje bare en benk å sitte på

Vi håper vi har et sjøkart å manuvrere etter, men det kan og være mangelvare

Vi må ta bølge for bølge, følge havets dønninger så godt vi kan

Vi kan bare gjøre vårt beste

Kanskje seiler vi alene, eller kanskje er vi mange

Kanskje vi møter andre seilende vi kan hilse på

Tenk om det er sjørøvere ute der, man skal ikke se bort fra det

Eller store haier som er ute etter å ta deg

Vi må beskytte oss mot solens krefter så en solhatt bør vi ha, og litt klær så vi ikke står ubeskyttet

Vi trenger og mat og drikke så kroppen får det den behøver og kanskje en bok eller to å lese i

Eller et hefte med blanke ark og fargetstifter til, hvor vi får et nytt ark hver dag på reisen og kan fylle det med de farger vi vil

Det er mye vi må passe på, det er mange farer som lurer

Det er og noe annet vi må passe på og det er å nyte turen når sjøen er stille og solen skinner og vi kan legge ned årene og bare kjenne hvor godt det er å leve

Bare nyte den delen av reisen som er fin

Kjenne på hvert lykkelige øyeblikk når månen er full og stjernene skinner sterke og klare

Det er nok det aller viktgste vi kan gjøre på vår reise

Reise med gleden i sekken

I dag

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.

Du er så lys:

Bøker lest august 2020, 18 bøker

Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Jeg vil derfor lese mer av Renberg.

Jeg likte godt Tollak til Ingeborg. Den er mesterlig skrevet. Tollak er en spesiell mann og han vet det og innrømmer det også. Han har et ustyrlig sinne i seg men også mye kjærlighet. Han er glad i kona si og hun er glad i han. Han er også svært opptatt av å beskytte Oddo, pleiesønnen, som ikke er helt som andre. Men så er det det sinnet han har som han ikke greier å tøyle.

 

– VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2020 –

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.

Det er på tide å fortelje.

Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.

 

Nå leser jeg:

Lars Mytting, Hekneveven 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg likte veldig veldig godt Søsterklokkene og var svært takknemlig når jeg fikk oppfølgeren Hekneveven. Jeg gleder meg veldig til å lese den.

Lars Mytting, Søsterklokkene

 

 

 

Fra omslaget: Året er 1903, og tjueto år har passert siden sogneprest Kai Schweigaard kom hjem til Butangen med Astrid Heknes nyfødte sønn Jehans på fanget. Foran en velstelt grav utenfor nykirken på Butangen nages han av sitt gamle svik, som førte til dødsfall og til at to mektige kirkeklokker ble skilt fra hverandre. Klokkene var støpt til minne om to sammenvokste søstre i Astrids slekt, to myteomspunne veversker. Schweigaard blir besatt av å finne Hekneveven, en eldgammel billedvev som søstrene lagde, i håp om at den skal vise hvordan han kan bøte på sine misgjerninger og føre klokkene sammen igjen.

Jehans er blitt voksen og lever i små kår på en husmannsplass, utstøtt av sin egen slekt. Han søker seg i stedet mot fjellet, mot frihet, fiske og reinsjakt. En augustmorgen feller Jehans en mektig reinsbukk og møter i samme øyeblikk en gåtefull jeger.

Hekneveven er en storslått fortelling om et Norge på vei inn i en ny tid, om nyrydding og fåfengt slit, om temming av fossefall og det første elektriske lysglimtet i bygdenatta, og om den store krigen i Europa der bror står mot bror.

 

Januar:

 

 

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Holder du på å våkne

Holder du på å våkne

Ja ikke sånn etter å ha sovet, men din åndelighet

Begynner du å merke at noe skjer med deg

Er intuisjonen din blitt sterkere

Sier flere og flere at det er godt å være sammen med deg

Bare vet du ting uten at noen har sagt deg hvordan det henger sammen

Prikker det i hendene

Har du topper, sus eller piping i øriene

Får du gåsehud og tårer i øynene når noen forteller deg noe som du kjenner er sant

Blir du plutselig helt nummen i kroppen, nesten som om du har fått et par glass vin

Dette er bare små eksempel på hva som skjer i kroppene våre når vi åpner opp for sansene våre

Mange merker dette nå mer og mer

Noen blir litt engstelig, mens andre blir nysgjerrig, kanskje litt rådvill

Hva gjør jeg nå, hva skjer med meg, hvordan blir jeg

Mitt råd er først å lære deg å lytte til deg selv

Du får nemlig svar inni deg

Ofte blir du ledet uten å vite om det, dog på en god måte

Hvis du føler for å gjøre onde ting, da er du på feil vei, det er ikke din åndelighet

Du “slumper” til å se en film som griper deg om et emne du har lurt på

Det dukker en bok foran nesen din igjen og igjen

Plutselig møter du mennesker som tar opp temaer som du er nysgjerrig på

Ordene kan dale ned foran nesen din mens du sitter på facebook

For å velge hva du skal gjøre, så ta livet helt med ro

Gjør dine daglige plikter som før, men lytt godt

ikke stress, alt kommer til den tid det skal

Kanskje du leser om et kurs og det kjennes i hele kroppen din at dette skal du være med på

Har du ikke råd, eller har du ikke mulighet så slapp helt av

Skal du dit, så blir det en ordning, det dukker opp uventede penger, eller det du egentlig skulle, blir avlyst

Hvis det ikke ordner seg, da var det ikke denne gangen du skulle dit

Kanskje du bare skulle bli oppmerksom på temaet

Vær nysgjerring, men litt avventende

Kast deg ikke over alt du ser, vi skal ikke ha alt

Du trenger ikke få panikk og si at kjære vene hvordan skal jeg få tid til dette

Det kommer i små porsjoner eller i store porsjoner akkurat når det passer

Av og til blir jeg helt stum når alt bare legger seg til rette foran meg

Får jeg ikke jobben jeg søker på, så vet jeg inni meg at da skulle jeg ikke det akkurat nå

Det er noe annet som venter

Melder du deg på et kurs og du blir forhindret, ja da skulle du ikke dit

Det er så deilig

Man får akkurat det man skal og til akkurat rett tid

Utviklingen går i prosesser, i perioder

Noen ganger kan det være litt tøft for kroppen, man blir sliten

Det er mange ting som skal falle på plass, gamle energiblokkeringer som løser seg opp

De skal ut av systemet og det kan kjennes

Prøv å glede deg over det, selv om det kan være tunge tak

Kjennes noe ille ut, gå til legen og sjekk det, man skal ikke skylde kun på åndelig utvikling

Det kan være andre ting som og skal på plass og neglisjere det kan være dumt

Ha beina godt plantet på jorden

Tar du i bruk evnene dine, vær jordnær, ikke tro at du er et mirakelmenneske som kan frelse verden

Selv om evnene blir sterke ,du blir klarsynt, healer, klarfølg, medium, behold roen og bakkekontakten

Vær ydmyk

Ikke tro at du kan eller vet noe mer enn alle andre

Alle har evner, man har dem bare i ulik grad og det varierer hvilke som er ens sterke sider

Bruk evnene dine med glede

Jo mer du bruker, jo åpnere blir du

Healing går gjennom oss, ikke fra oss

Det er ikke noe energi vi gir fra oss

Den er i luften hele tiden men trenger jording for å fungere, derfor går den gjennom en kropp

Gir du healing får du derfor like mye som du gir, for det går gjennom din kropp

Fokuser ikke på at noen feiler noe, ha kun en intensjon om å gjøre dem godt

Det er vidunderlig å kjenne at det åndelige våkner til liv i en

Å kjenne at man har evner, å kjenne at man bare vet ting, at man ser hvordan alt henger sammen

Man blir mange ganger ganske så forbløffet når det man ser, viser seg å stemme med virkeligheten

Når du renser et hus og barnet slutter å våkne med mareritt

Når du legger hendene på en menneske og de blir kvitt en hoste de har hatt i flere år, eller en betennelse forsvinner, eller fingre som er følelsesløs, plutselig får følelsen tilbake

Det er da vi må tenke, at det er ikke vi som gjør det

Det er en kombinasjon av energien som får gå gjennom oss, sammen med kroppen som tar i mot

Hvis mennesket du møter ,ikke vil ha hjelp, da nytter ingenting, da kan du ikke hjelpe

Det er derfor viktig å ikke føle nederlag om healing ikke virker, for det er ikke opp til oss

Gled deg over å ta i bruk evnene dine

Vi mennesker kan mye mer enn vi har hatt mulighet til å fatte

La andre som ikke tror det samme som deg få være i fred

Prøver man å prakke sin mening på noen, vil de bare gå i forsvar

Det er ikke opp til oss å “omvende” noen annen

De skal gå sin egen vei

De har sin lærdom å ta vare på

Gå din egen vei, den som er spesialkonstruert for deg,men finn gjerne de du skal gå sammen med eller møte på veien

Å være sammen om energiene, å dele et felleskap, er givende

Vær obs på at lærere kommer deg i møte og det kan være gode møter men også vonde møter

Det er mye vi skal lære, av både godt og vondt

For min del føler jeg at for tiden lærer jeg om energier

Hvem skal jeg skygge unna, hvem liker ikke kroppen min å være sammen med og hvem kjenner jeg et godt nærvær av

Slik vil oppgavene og undervisningen variere

Velkommen til den åndelige verden

Vidunderlige oppdagelser venter

I dag

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Da er jeg klar for et nytt år og nye bøker. Hver måned vil få hvert sitt tema. Jeg har til og med planer om å la mine følgere plukke ut hva jeg skal lese en måned. Januar er temaet norske forfattere. I februar blir det feelgood/drama fra hele verden. Vi skal innom en rekke land og helt tilbake til Vikingetiden. Men først er det de norske forfatterne.

 

Arild Svendsen, Gresset på andre siden

Leseeksemplar fra forfatteren

 

Første bok ut er en bok Anne Lise, som har siden  Hverdagsnett, anbefalte.  Jeg leser bøker fra den andre verdenskrig i Norge, men har også lyst til å lese om utvandringen til Amerika. Jeg kjøpte en bok på biblioteket nå i julen,  Farvel Norge, som handler om utvandringen, men den har så mange sider, at den må vente litt. Da passer det bedre å begynne med denne, tenker jeg.

Gresset på andre siden, var en fin roman. Jeg koste meg, mens jeg leste. Svendsen har planlagt to bøker til og jeg gleder meg, for nå skal Josef Gahre, hovedpersonen, flytte på seg igjen og det liker jeg. Da får vi være med på en reise rundt om i Amerika og det er lærerikt.
Dette er rolige bøker, ikke hjerteskjærende og trist, selv om det også er tøffe tak.

Svendsen skriver også om barnevandring og det er noe jeg ikke hadde hørt om før

https://snl.no/barnevandring

Barnevandring, betegnelse på arbeidsvandringene på Sørlandet på 1800-tallet, der barn helt ned i sju-åtteårsalderen gikk til fots fra dalførene til rikere gårder for å gjete eller for å arbeide i byen.

 

Tenk at de måtte gå i dagesvis de små, for å komme frem til en gård der de skulle jobbe hele sommeren, før de måtte gå den lange veien hjem igjen. Og det kunne være tøffe tak på gårdene. Ikke alle var snille med disse fattige barna. Huff for et liv.

Jeg anbefaler Gresset på den andre siden. Jeg er sikker på den vikl bli godt likt av mange.

 

 

Arild Svendsen er barnevernpedagog og har arbeidet innen offentlige helse- og sosialetater. Han har tidligere gitt ut romanen Brevet (2017) og er representert i flere antologier.

Dette er den første boka om Josef Gahre som emigrerer til Amerika 18 år gammel. Etter at eldstebroren og faren druknet på fiske, bestemmer han seg for å ikke bli fisker, sjømann eller los, men det er få andre arbeidsmuligheter på hjemstedet.

På overfarten blir han kjent med Leif Blørstad som har vært barnevandrer og bærer på en mørk hemmelighet. De utvikler raskt et nært vennskap. I storbyen Chicago blir begge bygningsarbeidere og tjener godt.
Etter et par år fortsetter de over prærien til Sioux Falls i Dakotaterritoriet hvor Leif tar seg land.
Josef ser flere norske innvandrere som strever, og han reagerer på diskrimineringen av minoritetsgrupper. Han spør seg også om nybyggerne egentlig er helere.

Romanen «Gresset på andre siden. Landet fylt av melk og honning» handler om kjærlighet og vennskap, sorg og lengsel, og om tro og tvil. Den har gode karakter- og miljøbeskrivelser, og det historiske bakteppet og referansene er gjennomarbeidede

 

Nå leser jeg:

Tore Renberg, Tollak til Ingeborg

Leseeksemplar fra min lokale bokhandel, Norli Åndalsnes

Jeg har lest en bok av Renberg før og jeg likte den ikke helt.

Du er så lys:

Bøker lest august 2020, 18 bøker

Ikke fordi den ikke var bra skrevet, men jeg synes ikke om at man gjør en alvorlig psykisk sykdom, om til en skjult thrillerbok. Som om det var underholdning og spenning. Men jeg har ikke sett andre enn meg som har reagert på det. Alle omtaler er gode. Jeg vil derfor lese mer av Renberg.

 

– VINNER AV BOKHANDLERPRISEN 2020 –

Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.

Det er på tide å fortelje.

Tore Renberg er kjend for sine lysande portrett av vanlege og uvanlege menneske, og ikkje minst norske menn – den intense antihelten Jarle Klepp, den bisarre gjengleiaren Jan Inge, den høgreiste fastlegen Steinar i Du er så lys. Årets roman frå Tore Renberg fortel om Tollak, ein mann som har sterke krefter i seg – til arbeid, til kjærleik og til destruksjon.

 

Januar:

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Hvor vi enn går i verden møter vi motstand

 

Hvor vi enn går i verden møter vi motstand

Litt motstand eller stor motstand

Tøffe tak

Noen ganger så tøffe tak at en føler en kan kveles av dem

Man føler seg bastet og bundet på både hender og føtter

Det er sykdom, det er ulykker, det er lemlestelser, det er krig og det er elendighet

Media i dag er proppfull av negative hendelser

Vi tutes ørene fulle av alt vi skal frykte

Frykt styrer verden

Helledussan alt vi skal være redd for

Egentlig skulle vi vel gravd oss ned i tide

 Hvorfor gjør vi ikke det

Hvorfor graver vi oss ikke ned under dyna, så ikke en gang nesen vår stikker frem

Hvorfor tør vi hver dag å gå ut og stikke nesen ut i dagen og si at vi vil leve

Det må vel være noe bra her

Noe må vel holde motet oppe hos oss

Det høres trist ut det her

Gjør det ikke

Er det virkelig sånn det er

Skal vi grave oss ned i all frykten

Frykten for å leve

Hva er vitsen i livet da, hvis vi skal være redd for det

Skjer det noe mer hvis vi frykter

Skjer det noe mindre

Kan vi unngå alle farer

Hvordan lever vi hvis vi sitter i bomberommet vårt og ikke tør ut

Vi må tørre å leve

Vi må ta tak i frykten og kaste den veggemellom

Hvorfor skal vi holde fast i noe som ikke gagner oss

Man kan ikke bruke den til noe som helst

Frykt avler frykt

Stikker du nesen ut og prøver å være positiv, ja da får du så ørene flagrer

Mange liker ikke det

Nei, det er mye bedre å få klage og syte og grave seg ned i selvmedlidenhet

Uffa, ja, det er fælt ja, ja ikke sant, og så alt det fæle som skjer rundt oss, ja uffa meg ja

Noen ganger blir man lei av uffalivet

Kunne vi ikke kaste uffalivet på bålet nå til santhans

Se en etter en av uffaene brenne opp

Dra til bloksberg

Kan vi ikke heller feire det gode

Feire gleden, feire det vi har

Hurra, jeg har det så godt

Ja, klart at man har tøffe tak innimellom

Noen har umenneskelige tøffe tak

Støtter vi dem, med å grave i uffaene

Er det ikke bedre for dem også  at vi prøver med litt glede, glede over livet, glede over livet alle vi som kan glede oss

Hurra jeg har det så godt

I dag