Krana skal brukes i Mission Impossible filminnspilling, som foregår i området for tiden.
Ny læring, spennende opplevelser
Ny læring, spennende opplevelser for tiden.
Det er tydelig at skolen for utvikling av sanser, har startet for høsten .
Emnet er helt klart telepati.
Alle har vi vel opplevd det innimellom.
Dere sier det samme samtidig eller du tenker på noen og så ringer de.
Eller du føler på deg at noen trenger deg.
Det er jo ikke noe ukjent fenomen.
Jeg skulle ha venninnebesøk her om dagen.
Jeg hadde småsovet i tre dager, sittet i en stol og vekslet mellom transe og søvn.
Helt forunderlig syntes jeg, men nå forstår jeg, for i de transene jeg var i, var det nok åpning av sanser.
Energiene var så sterke at jeg kunne ikke holde øynene åpne.
Så “våknet” jeg da igjen og tenkte at jeg må holde meg våken, for de kommer snart.
Vanligvis drikker vi bare kaffe, men i ørska tenkte jeg at håper de har med sjokolade i kveld.
Så “tenker” jeg plutselig “hva? Kommer det en til?”
Jo da, jeg klarte å bli våken og jeg satte på kaffe.
Den første kommer og sier: Jeg skulle egentlig ha med meg ei dame, men hun trekte seg.
Så kommer den andre og jeg utbryter, “Hæ, har du med sjokolade?”
Ja sa hun, jeg fikk et innfall på vei hit, så jeg stakk innom butikken.
Ja, der var første leksjon.
Men det jeg ikke hadde forstått, var at jeg allerede hadde startet en ny leksjon og det er noe jeg aldri har opplevd før.
Jeg skulle etterrense et hus hos mennesker jeg ikke kjenner.
Det eneste jeg vet er hvilket område av landet de bor i.
Jeg renset der tidligere i år for barna var veldig urolige nattestid.
Nå skal det sies at det kan være mange grunner til at barn sover urolig, voksesmerter, tenner, traumer, med mere.
Men det er spennende å rense, for oftest etter rensing, sover de bedre.
Nå var det gått et halvt år og det var litt urolig igjen, noe som kan skje.
Jeg får ikke opp så mye, men ser en liten pike som sitter og leker.
Hun ser opp, hei, sier hun, jeg bor her.
Jeg spør derfor de som bor der om det hadde vært en ulykke med et barn.
Svaret var nei.
Jeg tenkte ikke så mye mer over det akkurat da, men følte meg ikke helt ferdig i huset, så jeg fortsatte en kveld til.
Da får jeg opp energiene av en mann, beskriver han og får bekreftelse på at han kjenner de.
Men så dukker denne piken opp igjen.
Hun sier hei, jeg liker deg jeg, vil du leke med meg?
Bildet jeg får har skarpe farger og det slår meg at piken har kanskje ikke gått bort.
Jeg klarer ikke gi helt slipp på henne og er så nysgjerrig at jeg må spørre om det har bodd ei jente der, men som fortsatt lever.
Jeg tenker at de klare fargene er læring for meg for at jeg skal forstå at dette er ikke noen som er gått ut av tiden.
De energiene vises nemlig ofte som bilder ettersom hvilken tid det er.
De er blasse i fargen, svart/hvitt, gulnet osv for å gi meg en pekepinn på når dette har funnet sted.
Jeg sender derfor spørsmål om en pike har bodd der.
Ja det har det.
Men så slår det meg plutselig som lyn fra klar himmel.
Jeg tror kanskje jeg har kontakt med hun som bor der nå.
Jeg forteller så dette at det er mulig at det er sånn det er.
Hun sier hun liker meg og vil leke med meg.
Da svarer vedkommende at de hørte hun ropte nettopp, men når de kom opp til henne, sov hun.
Jeg ble litt satt ut og tenkte at jeg leser jo energi, er ikke så rart om klarsynet mitt fanger opp det som skjer i huset.
Så må jeg spørre om hun har fått ny sykkel nylig eller om hun ønsker seg sterkt en ny sykkel.
Da får jeg til svar at hun fikk ny sykkel i august og det forteller hun til “alle” hun møter.
Da måtte jeg bare le.
Og om jeg og piken hadde telepatisk kontakt, i det hun sov eller om jeg leste energiene rundt henne, ja jeg kan ikke påstå hverken det ene eller andre,
Kanskje noen vil tro at det hele var bare tilfeldigheter.
Det tror ikke jeg.
Slike opplevelser er utrolig spennende.
I dag
Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning
Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning
Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing
Ingemar Modig fikk flytte fremover i lesekøen og det fortjente han.
De første sidene var jeg litt avventende og undrende på hva boken ville gi meg. Vi møter en mann med store psykiske utfordringer som sterk angst og han bruker tvangstanker for i det hele tatt å mestre dagene sine. Så møter han Dalia, som er fra Syria. Og plutselig blir han stilt overfor nye utfordringer.
Dette er en slik leseopplevelse som gjør at jeg tar meg i å tro at det er virkelighet. Jeg tror det er virkelige mennesker det handler om, selv om det er satt på spissen og ville vært litt mer nyansert i det virkelige liv. Det bryr meg ikke for jeg heier på Ingemar og jeg heier på Dalia og jeg tørker tårer når de gråter og jeg ler når de ler og jeg banner når Dalia banner.
Det er også tankevekkende det forfatteren selv skriver om sine utfordringer med angst og at han selv har tvangstanker og at bruker mye av seg selv når han skriver.
Sitat fra etterordet:
Det er Ingemar som hengir seg til å telle tall som kan deles med tre, men jeg har faktisk syklet meg sliten på vei til jobben i desember, på jakt etter et bestemt antall adventsstaker. (Obs!Bare elektriske og tente!) Alt for å unngå en katastrofe.
Sitat fra etterordet:
Det viktigste av alt er at jeg nå vet at tvangstankene mine bare er tanker, og ikke er farlige i seg selv. Jeg aksepterer dem, og derfor gjør de seg heldigvis ikke like gjeldende lenger. En fiffig formel.
Sitat fra boken:
Ja, jeg har vel litt flaks, sa han.
Og etter det svaret bestemte han seg for at han skulle prøve å overleve. Han skulle fortsette å telle, lide, kontrollere, plages av angst, rødme, bli redd for bakterier, for sin egen eksistens, og glemme, glemme, glemme. Men viktigst av alt. Han skulle slutte å gråte, siden det likevel ikke førte til noe. Det endret ikke historien, det gjorde bare alt verre. Og den innsikten hjalp ham på en eller annen merkelig måte å ta dagene som de kom.
Sitat:
De aller fleste kan likevel skifte tankespor etter en stund, men hos noen av oss blir tanken igjen som et dypt hjulspor i hjernen som man ikke klarer å komme seg ut av, hvis man ikke tenker eller gjør noe helt annet så intenst at det også blir et hjulspor i hjernen.
Jeg ser han har skrevet en trilogi med handling fra India, Delhis vakreste hender. Jeg må sjekke om den er gitt ut på norsk, hvis ikke må jeg lese svensk. For Bergstrand er en forfatter jeg vil lese mer av. Jeg føler bestandig det er mer gripende å lese bøker der mye er selvopplevd av forfatteren for det gjør ofte historien mer virkelig og nær.
En bok for alle som likte En mann ved navn Ove.
Hver morgen våkner Ingemar Modig søkkvåt av svette rett før klokkeradioen slår seg på. Hvis han ikke rekker å slå den av før alarmen begynner, kommer noen til å dø. Tvangstankene har tatt over Ingemars liv. Men så treffer han Dalia, en elleve år gammel jente fra krigsherjede Syria. Dalia er ikke bare fryktelig sta og en djevel til å banne, hun er i tillegg en veldig god fotballspiller og tar ikke et nei for et nei.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger
ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen.
Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg, i morgen du
Leseeksemplar fra oktober forlag.
Fremover flyttet denne seg også. Jeg gleder meg veldig til en ny roman av Skomsvold for hun er en av mine favorittforfattere. Det er bare så innmari synd at de er så tynne de romanene hennes, at jeg sluker de i en jafs. Hun bruker å male med ordene så det synger inni meg.
“Hele tiden er det som om jeg hører mammas hjerte som banker, ned gjennom gulvet hennes. Det er et sunt og friskt hjerte, hun vil leve lenge, kanskje lenger enn meg. Døden er ikke mindre urettferdig enn livet, men man får om ikke annet sin egen jordflekk til evig tid.”
Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt kirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren på. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.
Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?
Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vidunderlig roman om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Romanen er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.
Etter endring i lesestabel:
Lesestabel-endring i September
Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten
September frem til endring i lesestabel :
Joyce Carol Oates, Mitt liv som
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Lars Helle, Når stormen aldri løyer.
Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Sjelefred, indre ro, indre lykke
Skrevet etter inspirasjon fra følgere på Lillasjel
http://Www.facebook.com/Lillasjel
Sjelefred, indre ro, indre lykke
Kjært barn har mange navn, men det handler egentlig om det samme.
Noen river seg i håret og sier hallo, enkelt for deg som har rolige dager.
Hos meg er det konstant kaos.
Det er noen som krever noe av meg hele tiden.
Til og med når jeg er på toalettet, roper de etter meg.
Sånn er det hos meg også, sier en annen.
Den ene katastrofen etter den andre.
Det er kaos hos meg også, sier hun, men jeg har lært meg å finne indre ro, midt oppi kaoset.
Ja, for det går nemlig an.
Indre ro og lykke er ikke noe noen deler ut til deg.
Har du mye ståk rundt deg med mennesker som er vant til å kreve, er det å gi deg indre ro, det aller siste de tenker på.
Det er ikke deres ansvar.
De er vant til at du ordner opp.
Og hvem har lært de det, andre enn deg selv?
De handler i et innlært mønster.
Så hva gjør man.
Jo første betingelse er at man er klar for å gjøre slipp på andres avhengighet av en.
Det kan nemlig sitte langt inne.
Ofte måler vi nemlig vår egen verdi, i det å hjelpe andre.
Er det mange som maser på meg, ja da er jeg viktig.
Mest sannsynlig har man vært en hjelper siden man var barn.
Hvordan skal man da finne indre lykke uten dette behovet for bekreftelse om at man er viktig?
Svaret er veldig enkelt.
Å komme dit, kan være vanskelig.
Men første steget er å ønske dette.
Å forstå at det er noe man selv må gjøre.
Ikke gi noen andre skylden, for det er vi som tillater.
Som hun sa min gode venninne at når det er kaos rundt meg, fokuserer jeg noen minutter på det tredje øyet.
Jeg trekker meg unna, puster rolig og fokuserer på det lille stedet inni meg, der roen er.
Da kjenner jeg kraften og styrken inni meg og står støtt i stormen rundt meg
Og den roen jeg da får, ser jeg påvirker de rundt meg så også de blir roligere.
Så hvis du virkelig ønsker indre ro og lykke, må du forstå at du må skape det selv.
Ingenting blir gitt deg i hendene.
Og det må jobbes med konstant.
Indre lykke kommer ikke seilende og blir værende i havnen for alltid.
Den vil ha sine ankomster og avganger.
Det er ditt eget ansvar og det kommer ikke før du er blitt så glad i deg selv at du føler deg verdifull, uansett hva som skjer rundt deg.
Du må innse at din verdi måles ikke ut fra hvor mange som krever noe av deg.
Den måles etter hvem du er inni deg.
Og klarer du å sende ut indre ro og lykke via dine energier, da har du gjort en god jobb.
For det vil påvirke dine nærmeste så også de kan lettere bli roligere
Da vil de bli sterkere og forhåpentligvis lykkeligere og kreve mindre av deg.
Kort summert, indre lykke er ditt eget ansvar.
Det får du når du er klar for det.
I små øyeblikk hver gang.
Første regel er at du må være rede for å gi slipp på kontrollen.
I dag
Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten
Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg hadde funnet frem denne for den er litt fredeligere i det jeg skal sove. Det ble derfor lest to bøker samtidig. Denne var ikke med i leseplanen for september, så den så ganske så fornøyd ut, når den likevel fikk være med.
Jeg leste nemlig Skyggedanseren og den er for vond til at jeg ville lese den før jeg sovnet.
Damen med bysten derimot, den kan man lese på senga. Lettlest underholdning, veldig lett og småhumoristisk og totalt avslappende.
Det er nesten på grensen for meg til å bli for avslappende. Men jeg ser nå for meg de to gode venninnene som holder sammen i tykt og tynt og er veldig glad i hverandre. Koselig har de det.
Sitat:
Ella syntes synd på småfuglene om vinteren. De satt som små, lubne baller i trærne. En gang hadde en liten spurv ligget død på kjøkkentrappa hennes da hun kom ut om morgenen. Hun hadde først tenkt å vente til telen gikk ut av bakken så den kunne få en hederlig begravelse. Men hun ble så lei seg av å se den ligge der i kulden på trappa at neste dag kastet hun fuglen i søppelkassen.
– Ja ja sa hun til seg selv.Livet er hardt og urettferdig , akkurat som faren pleide å si når han spøkte.
Ny bok fra leserfavoritten Karin Brunk Holmqvist, mesteren i å skildre det store i det lille. I Hammenhög på Österlen bor Lovisa og Elvy, bestevenner og nære naboer. En av Lovisas kjæreste eiendeler er en statue hun har arvet. Bysten, som Lovisa kaller Helga Müller, er en stilig kvinne, og Lovisa pleier å prate med henne når hun pusler omkring hjemme. Da Antikkjegerne kommer til Simrishamn, tar Lovisa og Elvy med Helga Müller dit. Ifølge TV-programmets ekspert er bysten verdt syttifem tusen kroner, og Lovisa blir nærmest stum av forundring. I myldret som oppstår rundt TV-opptaket, smyger bedrageren Edmund seg omkring. Han innynder seg hos Lovisa og lover henne enda mer penger om hun lar ham selge bysten. Lovisa synes det høres forlokkende ut, men Elvy aner uråd. Og dette er bare noe av det som forstyrrer det ellers rolige livet i Hammenhög.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt nærmere 600 000 eksemplarer.
Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning
Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing
Ingemar Modig fikk flytte fremover i lesekøen
En bok for alle som likte En mann ved navn Ove.
Hver morgen våkner Ingemar Modig søkkvåt av svette rett før klokkeradioen slår seg på. Hvis han ikke rekker å slå den av før alarmen begynner, kommer noen til å dø. Tvangstankene har tatt over Ingemars liv. Men så treffer han Dalia, en elleve år gammel jente fra krigsherjede Syria. Dalia er ikke bare fryktelig sta og en djevel til å banne, hun er i tillegg en veldig god fotballspiller og tar ikke et nei for et nei.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger
ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen.
Lesestabel-endring i September
September frem til i dag :
Joyce Carol Oates, Mitt liv som
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Lars Helle, Når stormen aldri løyer.
Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Hvordan finne livsglede
Hvordan finne livsglede var ett av de forslagene jeg fikk når jeg ba om inspirasjon til bloggen.
Ps. Gjør oppmerksom på at ordene skrives ut fra at mennesker er friske, ikke har sykdommer som trenger annen tilnærming.
Hvordan finne livsglede
Livsgleden kan ligge godt gjemt
Det er som når man var barn og lekte gjemsel
Noen ganger er den godt gjemt og man må lete lenge
Kanskje må man lete både høyt og lavt
Man må flytte på ting som ligger i veien
For livsgleden kan gjemme seg godt
Men andre ganger er det som om den flyter forbi en
Det er som om man strekker ut hånden men vi når den ikke
Som om den svever akkurat for høyt til at vi kan få trukket den ned til oss
Som om vi strever og strever men den fyker forbi
Ja for livsgleden er som selve livet
Livet består av utfordringer og læring og ikke alt er av den lette sorten
For å erfare, vokse og modnes må vi smake hva livet innebærer
Hva hvis vi bare kunne godtatt det
Godtatt at det går litt opp og det går litt tyngre
Vi vil så gjerne det skal være så lett
Slik det kan se ut, er det de som har fått mest byrder, som også er mest takknemlig for de gode dagene
Kanskje må vi smake på det bitre for å fryde oss over søtsmaken av det gode
Hvis vi aldri mister noe, lærer vi heller ikke å savne det vi ikke har
Når man går på skolen synes de fleste etterhvert at det er kjedelig og tungt
Men vi går der for å lære
Sånn er det også med det å leve, vi skal erfare og vi skal modnes
Og i likhet med skolearbeidet, kommer det an på hvor flittig vi er
Hvilke fag har vi valgt å studere og hvor mye innsats legger vi i det
Livsglede er et fag
Som med andre fag, faller det lett for noen, tyngre for andre
Noen må ha ekstra hjelp mens andre får toppkarakter med liten innsats
Det som er helt klart er at det er ikke gratis
Jobber du for å skape dagene dine gode, vil du få mer livsglede
Det betyr ikke at du slipper unna utfordringer I livet
Men du vil lære deg å sette mer pris på de gode dagene
Unne deg glede når du kan
Være takknemlig for hver gang du bevisst leter og finner livsgleden som igjen hadde gjemt seg
Livsglede er som å være på jakt
Observere og finne byttet, liste seg frem, for så å innkassere premien
Heldigvis er det jakttid hele året
Man kan jakte alene og man kan jakte i flokk
Og gleden er enda større når man kan dele byttet
Og så er det å huske at noen ganger finner man ikke det man leter etter
Da vet man at det likevel er der
Man kan ikke gi seg, men finne styrken til å lete videre
Noen ganger har nemlig livsgleden funnet en plass å gjemme seg der den er helt usynlig
Da må vi være tålmodig og plutselig finner vi den igjen
La oss bestemme oss for at vi vil ut og lete
I dag
Vi skal holde hviledagen hellig
Vi skal holde hviledagen hellig.
Ja så sies det i kristendommen.
Jeg tenker å kopiere det i dag.
Jeg skal ikke gjøre noe annet enn å hvile.
Jeg får besøk i kveld, jeg skal lese ut boken min.
Jeg skal begynne på en my bok.
Utenom det skal jeg spille litt Candy Crush og Township og spise rester til middag.
Kanskje skrive noen utkast til blogger ut fra de forslagene jeg har fått på Lillasjelsiden min.
Jeg har hatt legetime PR telefon i dag.
Stoffskiftet er så bra som det er mulig å få det.
Jeg kan ikke øke mer på medisinene, for det stresser opp kroppen og da øker blodsukkeret og insulinet.
Derfor blir det fortsatt å gjøre mer på gode dager, gjøre mindre på dårlige dager.
Og jeg begynner å bli god på å forstå når kroppen trenger ro nå.
Det å lytte til kroppens behov er viktig.
Gjør du ikke det, vil det smelle før eller siden.
Den har nemlig sine knep hvis du ikke hører etter.
Derfor skal jeg gjøre dette til en kosedag.
Og for all del, skal du ha en hviledag, ha ikke dårlig samvittighet.
Du gjør noe bra for deg selv, så klapp heller deg selv på skulderen.
Du trenger ikke forklare deg eller forsvare deg.
Si bare at nei, i dag kan jeg ikke.
Husk at sier du nei til noe, sier du ja til noe annet.
Denne gangen til deg selv.
I dag
Kjærlighet er ikke åndeløshet, opphisselse… Det er ikke å uttale løfter om evig lidenskap.
Sitat Rita Hals Gentekos
https://www.facebook.com/Forfatter-Rita-Hals-Gentekos-244076469110079/
Kjærlighet er ikke åndeløshet, opphisselse…
Det er ikke å uttale løfter om evig lidenskap.
Nei, dette er bare å være forelsket, noe hvem som helst kan overbevise seg selv om at man er.
Selve kjærligheten er det som er igjen når forelskelsen er brent ut. Det er røtter som vokser mot hverandre under jorda når alle de vakre blomstene er falt av grenene. Når vi er ett tre og ikke to.
Heldige er vi som får oppleve dette. <3
Rita postet disse ordene for en stund siden og jeg syntes de var så fine.
Dette er dette vi opplever vi som har klart oss gjennom stormene et langt samliv innebærer.
Heldige er vi som får oppleve dette ja.
Jeg er en av de, 42 år har vi vært kjærester.
Det er ingen berusende kjærlighet etter så mange år
Men ting og ønsker endres etterhvert.
Man er ikke så opptatt lenger av at alt skal være perfekt, for når det er målet, ja da må man gi opp.
Man er to ulike personligheter som deler livet sammen.
Det finnes nemlig en annen type kjærlighet
Hvis man bare tillater det
Det handler om å være to
Å være to ulike personligheter
Å få lov til å være seg selv men likevel sammen
Det handler om respekt
Det handler om trygghet og godhet
Det handler om å ønske det beste for den andre
Det handler om de små nære tingene i hverdagen
Som å se en god film sammen
Som å slå av en dårlig intern vits og begge humrer og ler
Som å møtes med blikket i glede
Glede over det man har skapt sammen
Glede over det man får oppleve sammen
Kjærlighet er å kunne se på den andre og kjenne en varme inni seg
En stille, rolig godhet
Noe som bare er der, helt av seg selv
Ikke være så opptatt av merkedager eller alenetid eller dating
Det er ikke behov for den slags oppmerksomhet
Man roper ikke lenger opp om noe behov for å bli sett
Man er tilfreds med det som er
Man føler en indre ro
Man har ikke noe behov for ut og jakte
Man vet at det er ikke noe grønnere på den andre siden av gjerdet
Utfordringer møter man uansett
Da er det bedre å møte de sammen
For hemmeligheten er kanskje det å nettopp være sammen
Ikke handle som enkeltindivid
Men som to ulike, men likevel et team
Et team som utfyller hverandre, deler oppgaver
Og er bestemt på å leve i harmoni med hverandre
Det er kjærlighet
En dyp, god kjærlighet
Det er den aller beste kjærligheten
Den beste kjærligheten mens man er på jorden
Takknemlig er jeg som får oppleve den
Men jeg takker også for at jeg evner å se det
I dag
Lesestabel-endring i September
Noen ganger blir man så grepet av det man leser at man ikke har nok ord.
Etter å ha lest Skyggedanseren, ble noen av krimbøkene flyttet.
Jeg skal selvfølgelig ikke slutte å lese krimbøker.
Vi lever i en fredelig verden og vi liker spenning som kan få litt fart i adrenalinet vårt og selvfølgelig må vi skille mellom virkelighet og fiction, men jeg vil ha en liten pause.
Jeg beholder en krimbok til slutten av måneden pluss at jeg har planer om å lese en som e-bok på biltur i helga.
Jeg er ikke så glad i e-bøker men jeg synes de er ok i bilen, som passasjer vel å merke.
Derfor endrer jeg leseplanen for september.
Men det er ikke bare lettleste underholdningsbøker resten av måneden heller. Det venter sterke historier.
Jeg skal fullføre den jeg har begynt på ved sengekanten. Jeg kunne ikke ta Skyggedanseren med inn i natten, derfor måtte jeg ha noe lett.
Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg har funnet frem denne for den er nok litt fredeligere i det jeg skal sove. Det blir derfor lest to bøker samtidig. Denne var ikke med i leseplanen for september så den så ganske så fornøyd ut, når den likevel fikk være med.
Ny bok fra leserfavoritten Karin Brunk Holmqvist, mesteren i å skildre det store i det lille. I Hammenhög på Österlen bor Lovisa og Elvy, bestevenner og nære naboer. En av Lovisas kjæreste eiendeler er en statue hun har arvet. Bysten, som Lovisa kaller Helga Müller, er en stilig kvinne, og Lovisa pleier å prate med henne når hun pusler omkring hjemme. Da Antikkjegerne kommer til Simrishamn, tar Lovisa og Elvy med Helga Müller dit. Ifølge TV-programmets ekspert er bysten verdt syttifem tusen kroner, og Lovisa blir nærmest stum av forundring. I myldret som oppstår rundt TV-opptaket, smyger bedrageren Edmund seg omkring. Han innynder seg hos Lovisa og lover henne enda mer penger om hun lar ham selge bysten. Lovisa synes det høres forlokkende ut, men Elvy aner uråd. Og dette er bare noe av det som forstyrrer det ellers rolige livet i Hammenhög.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt nærmere 600 000 eksemplarer.
Mikael Bergstrand, Ingemar Modigs oppvåkning
Leseeksemplar fra Anemone forlag, Strawberry publishing
Ingemar Modig fikk flytte fremover i lesekøen
En bok for alle som likte En mann ved navn Ove.
Hver morgen våkner Ingemar Modig søkkvåt av svette rett før klokkeradioen slår seg på. Hvis han ikke rekker å slå den av før alarmen begynner, kommer noen til å dø. Tvangstankene har tatt over Ingemars liv. Men så treffer han Dalia, en elleve år gammel jente fra krigsherjede Syria. Dalia er ikke bare fryktelig sta og en djevel til å banne, hun er i tillegg en veldig god fotballspiller og tar ikke et nei for et nei.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.
Sammen forsøker de to vennene å finne en vei forbi plagsomme minner og kulturkollisjoner. Det de ikke vet, er at den avdankede journalisten Ludvig Nilsson legger
ondsinnede planer. Den fredelige tilværelsen i Borstafors kommer snart bare til å være et blekt minne.
Ingemar Modigs oppvåkning er en sorgmunter fortelling om ensomhet, vennskap og mot.
Oversatt av Inge Ulrik Gundersen.
Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg, i morgen du
Leseeksemplar fra oktober forlag.
Fremover flyttet denne seg også. Jeg gleder meg veldig til en ny roman av Skomsvold for hun er en av mine favorittforfattere. Det er bare så innmari synd at de er så tynne de romanene hennes, at jeg sluker de i en jafs. Hun bruker å male med ordene så det synger inni meg.
“Hele tiden er det som om jeg hører mammas hjerte som banker, ned gjennom gulvet hennes. Det er et sunt og friskt hjerte, hun vil leve lenge, kanskje lenger enn meg. Døden er ikke mindre urettferdig enn livet, men man får om ikke annet sin egen jordflekk til evig tid.”
Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt kirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren på. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år. Peter har ingen minner om faren, alt han har er et stort savn.
Denne fredagen spiser Peter som vanlig kveldsmat hos moren, slik han motvillig har gjort i årevis. Han vet hvilke spørsmål han må stille, men våger han? Og kan han våge å nærme seg noen andre?
Kjersti Annesdatter Skomsvold har skrevet en vidunderlig roman om ensomhet, påtrengende dødsbevissthet og om kjærlighetens frigjørende kraft. Romanen er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.
Bergsveinn Birgisson, Reisen til livsvannet
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Kritikerrost roman fra Island, så kritikerrost at jeg blir både skeptisk og nysgjerrig på en gang. Det er nemlig ikke alltid at jeg er enig med de som skamroser en roman.
Kritikerrost og spennende roman fra forfatteren av Nordisk råds-nominerte Svar på brev frå Helga.
Året er 1784. Et heftig vulkanutbrudd har vedvart på Island et helt år. I København vurderer styresmaktene hva som skal gjøres med innbyggerne, om de arbeidsdyktige skal overføres til Danmark for å jobbe i fabrikker. En dansk representant, Magnús Árelíus, er kommet til Island for å vurdere nasjonens tilstand, før beslutning blir tatt.
I opplysningstidens ånd skal han også måle opp Island med nytt måleutstyr.
Men ekspedisjonen tar en uventet
vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner.
vending når han blir kjent med islendingene og innser at virkeligheten kanskje er mer komplisert enn hans måleutstyr antyder – særlig i nord, på Strandir, der det hellige livsvannet renner.
Nominert til Nordisk råds litteraturpris. Utgitt med støtte fra Nordisk Råds Litteraturprissekretariat.
Susan Abulhawa, Nahrs siste dans
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har aldri glemt Morgen i Jenin, den forrige boken hennes fra Palestina. Det var en sterk og opprivende bok. Det hører jeg denne er også, så jeg får forberede meg på enda en sterk bok for jeg synes det er viktig å lese disse bøkene for å forståelse for hvordan de lever i de landene som fortsatt har er foreldet kvinnesyn og lever i konfliktområder.
Nahr sitter isolert i et israelsk høyrisikofengsel, på tiende året. Hun tilbringer dagene med å tenke over hendelsene som har bragt henne dit. Hun drømte om mann, barn, og en skjønnhetssalong, men ingenting ble som planlagt. Som datter av palestinske flyktninger kom hun til verden i Kuwait på syttitallet. Familien levde i fattigdom, og Nahr tvinges til å overskride sine egne grenser. Nahrs historie brenner, av sinne, kjærlighet, ømhet, hjelpeløshet og hat. Menneskene rundt henne strever og kjemper – for anstendighet, rettferdighet, normalitet – alt det vi andre, mer privilegerte mennesker tar for gitt. Nahrs siste dans er en roman om kjærlighet til en mann, til en familie, til et land. Og en bok som vil forandre folks måte å tenke på. «Viktig litteratur. (…) Helstøpt. Hovedpersonen virker sprell levende. Jeg leser en forfatter som virkelig vil noe stort, noe revolusjonært, nærmest, med litteraturen.» Katrine Judit Urke, Dagbladet (Terningkast 5
Libby Page, Kunsten å holde seg flytende
Kjøpt selv
Libby Page har kommet med en ny roman, Alltid åpent. Ny forfatter for meg og mens jeg venter på den nye, kan jeg lese denne som jeg kjøpte i sommer når jeg var på ferie og ikke greide å motstå bokhandelmagnetene.
Vi blir aldri for gamle til å få nye venner – eller skape en forskjell. Rosemary har bodd i arbeiderbydelen Brixton i London i hele sitt liv. Men nå er alt hun kjenner til, i endring. Biblioteket der hun jobbet er stengt, familiens grønnsakbutikk er gjort om til en trendy bar, og den elskede ektemannen George er død. Kate har nettopp flyttet inn og føler seg alene i en by som er for stor for henne. Karrieren som journalist i en lokalavis er på bunnpunktet, og hun er fast bestemt på å gjøre noe med det. Når det lokale friluftsbadet blir truet av nedlegging, forstår Kate at dette kan være hennes mulighet til å tre inn i rampelyset. Kate og Rosemary bestemmer seg for å kjempe for The Brockwell Lido, som er mer enn et sted å svømme – det er hjertet i lokalsamfunnet. Sammen viser de hva vennskap og samfunnsånd betyr, og hvordan vanlige mennesker kan ta vare på det som betyr noe for dem.
Kate Quinn, Alice-nettverket
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Denne boken har jeg sett mange fine omtaler om og gleder meg til å lese.
1947. Charlie St. Clair er gravid, ugift og i fare for å bli utstøtt fra familien. Hun bærer på et desperat håp om at kusinen Rose, som forsvant i Frankrike under krigen, kan være i live. Så da foreldrene sender henne til Europa for å ta hånd om «det lille problemet», stikker hun av til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med Rose.
1915. Eve Gardiner klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne. Helt uventet får hun muligheten da hun blir rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til Frankrike, der den sagnomsuste Lili har bygget opp et stort nettverk av hemmelige agenter like under nesen på tyskerne.
Tretti år senere er Eve en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet, helt til en ung amerikansk kvinne dukker opp og nevner et navn som Eve ikke har hørt på flere tiår …
Stig Sæterbakken, Gjennom natten
kjøpt selv
Denne boken la jeg merke til for mange år siden og har hele tiden tenkt at denne skal jeg lese. I det jeg lette etter noen andre titler på Platekompaniets tre for kr 250,- fant jeg den tilfeldigvis og nå er tiden inne
Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden. Man fylles og tømmes. Tusen ganger om dagen glemte jeg at Ole-Jakob var død. Tusen ganger om dagen husket jeg det plutselig. Begge deler var uutholdelig. Å glemme ham var det verste jeg kunne gjøre. Å huske ham var det verste jeg kunne gjøre. En kulde kom og gikk. Men aldri varme. Det fantes bare kulde og fravær av kulde. Som å stå med ryggen mot havet. Iskalde ankler, hver gang en bølge slo inn. Så rant den vekk. Så kom den tilbake. Tannlege Karl Meyer opplever sitt livs verste redsel da sønnen, Ole-Jakob, tar sitt eget liv. Det tragiske dødsfallet danner utgangspunktet for en mangetydig og rikt forgrenet roman som stiller grunnleggende spørsmål ved erfaringen. Hva gjør sorg med et menneske? Hvordan leve videre med smerten fra et uoverkommelig tap? Hvor langt kan en mann drives i sin fortvilelse og savnet etter et mistet barn? Gjennom natten er en mørk fortelling om sorgens og kjærlighetens uransakelige veier, med trekk fra drømmen, eventyret og skrekkromanen. Priser P2-lytternes romanpris Ungdommens kritikerpris
Mons Kallentoft, Se meg falle
Leseeksemplar fra Goliat forlag.
Jeg prøver på en krim igjen
Det er kjekt å kunne lese en Goliatbok igjen. De er veldig flinke til å gi ut gode krimbøker, blant annet Peter May og Wiiliam Shaw, som er blant mine favoritter.
Kallentoft har jeg to bøker av, men jeg tror de er en del av en serie, og jeg har ikke alle, så de er blitt stående der på vent. Dette er første bok i en ny serie så det blir spennende
En forsvunnet tenåringsjente. En pappa som aldri kommer til å slutte å lete. Et ukjent Mallorca – korrupt og hensynsløst. Tre år har gått siden Tim Blancks sekstenårige datter forsvant under en charterferie med venninner til Mallorca. Blanck har dårlig samvittighet siden det var han som overtalte ekskona til å la henne få dra. Han har lovet seg selv å aldri slutte å lete etter henne, et løfte som har slitt i stykker ekteskapet og fått ham til å flytte permanent til Palma
Paulo Coelho, Manuskriptet fra Accra
Kjøpt selv samtidig med Gjennom natten
Paulo Coelho var lenge en av mine favorittforfattere, men så falt jeg av, for jeg synes ikke han skrev like bra lenger. Jeg har derfor noen jeg ikke har lest og denne er en av de
1099. Mens Jerusalem forbereder seg på å bli invadert av korsfarere, invitereren gresk mann som er kjent som Kopteren byens innbyggere til et møte. Kristne, jøder og muslimer samles på torget til det de trorer en tale som vil oppildne dem til kamp, for alt tyder på nederlaget er nært forestående. Fienden er sterkere og langt bedre rustet enn dem.
Men Kopteren ønsker ikke å mane til kamp. I stedet ber ham sine bysbarn søke visdom i det livet har lært dem, og oppmuntrer dem til å snakke om sin hverdag. Og de stiller ham spørsmål: om virkelige fiender, nederlag, ensomhet. De har spørsmål om det å kjempe, om forandringer, skjønnhet, hvilken retning man skal gå i. De spør om kjærlighet, lojalitet, sex og eleganse, frykt, engstelse, visdom og om hva fremtiden bringer. Og Kopteren svarer. Selv etter tusen år er svarene hans gyldige.
Jón Kalman Stefánsson, Sommerlys og så kommer natten
Sommerlys har jeg kjøpt selv fordi jeg har sett så mange fine omtaler.
Det er mange tynne bøker blant de jeg har plukket ut nå, så kanskje blir det tid til denne.
Den har nemlig ventet lenge og vært med på minst en reise så det er på tide å lese den.
Dessuten har jeg fått lovnad fra Press forlag om å få den nyeste, Stjernenes knitring, så jeg er veldig spent på om jeg liker det denne forfatteren skriver.
Få forfattere har en like hengiven leserskare som Jón Kalman Stefánsson. Med den fantastiske trilogien om Gutten og de to prisbelønte Keflavik-romanene har islendingen vunnet over kritikere og lesere både her i Norge og internasjonalt. Nå kommer endelig Stefanssons store gjennombruddsroman på norsk: den vakre, vittige og vemodige Sommerlys og så kommer natten. Boka er et utrolig litterært portrett av en landsby på den islandske vestkysten og menneskene, drømmene og lengslene som lever der: En skildring av vanlige menneskers uvanlige liv – utført med Kalman Stefánssons uforlignelige blanding av ømhet, humor, skjønnhet og fantasi. «Vi skal ikke fortelle om hele byen, vi skal ikke gå fra hus til hus, det vil du ikke orke, men her kommer det helt sikkert til å fortelles om lidelsene som knytter dagene og nettene sammen, om en lykkelig lastebilsjåfør, om Elisabeths svarte silkekjole og han som kom med bussen, om Turid som er så lang, og så full av hemmelig lengsel – og om en enslig bonde og en fire tusen år gammel mumie.»
Imogen Kealey, Frigjøringen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, Feelgoodbøker
Ser ut til å være noe som faller i smak, basert på en sann historie
En medrivende historisk thriller basert på en av andre verdenskrigs mest fascinerende kvinner: den hemmelige agenten og heltinnen Nancy Wake. I sin tid befant hun seg øverst på listen over personer nazistene ville ha tak i.
For de allierte var hun en fryktløs frihetskjemper og superspion, en kvinne forut for sin tid. For Gestapo var hun et spøkelse, en skygge, verdens mest ettersøkte person. Hennes navn var Nancy Wake.
Nancy Wake er forlovet og bor i Marseilles da Frankrike blir okkupert. Som den fryktløse kvinnen hun er, blir hun trukket mot motstandsbevegelsen. Snart er hun beryktet, med kallenavnet Den hvite musen, og det utloves en en dusør på fem millioner franc til den som fanger henne.
Hun befinner seg øverst på nazistenes liste over ettersøkte personer da hun får vite at ektemannen er blitt arrestert for forrædersk aktivitet. I siste liten klarer hun å flykte til England, der hun får opplæring som spion, og hopper ut i fallskjerm over Auvergne i Frankrike. Der skal hun lede en styrke på syv tusen menn og kjempe mot tyskerne med alle midler. Hver kamp gjør at krigens slutt nærmer seg, men dette setter også hennes ektemann, som befinner seg i tyskernes fangenskap, i stadig større fare …
Filmatiseres med Anne Hathaway i hovedrollen.
“Hvilken fortelling! Og Imogen Kealey forteller den glimrende. Dette er mer enn en vanvittig spennende thriller: Nancy Wake er en heltinne av vår tid, like mye som i sin tid. Og det mest utrolige av alt, er at fortellingen er sann!” Andrew Taylor, forfatter
“En ekte pageturner, basert på en sann historie om en av andre verdenskrig største heltinner.” Ben Fergusson, forfatter
“Denne leste jeg fort, basert på den utrolige Nancy Wake, en ekte superheltinne. En forbløffende, pulserende og uforglemmelig fortelling, som er dyktig fortalt.” Jill Mansell, forfatter
“En sterk og modig beretning om en forbløffende kvinne i en utrolig tid, skrevet av en dyktig forteller. Levende, engasjerende og veldig gripende. En perle.” Robyn Young, forfatter
“En spennende debut (…) Med høyt tempo, levende beskrivelser og en troverdig heltinne. (…) dette er en filmatisk skrevet pageturner for de mange tilhengerne av krigsdrama.” Publishers Weekly
«Hennes utrolige historie har blitt fortalt før, men Kealey puster nytt liv i den ved å ta i bruk romanformen … spennende og velskrevet.» The Times
«Breddfull av nervepirrende spenning.» Sunday Mirror
«En superspennende og fullstendig fascinerende roman. Sett av nok tid til å lese, jeg ble helt oppslukt og nøt denne fantastiske boka.» Love Reading
«Dette er en spennende thriller fra andre verdenskrig, som er superklar for kinolerretet.» Booklist
September frem til i dag :
Joyce Carol Oates, Mitt liv som
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Lars Helle, Når stormen aldri løyer.
Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share
Sara Omar, Skyggedanseren
Sara Omar, Skyggedanseren
Leseeksemplar fra Aschehoug
Skyggedanseren har jeg bevisst skubbet foran meg. Jeg leste Dødevaskeren og vet at dette også er en sterk og vond historie, der man må legge følelsene igjen utenpå.
Sara Omar, Dødevaskeren
Derfor orket jeg ikke å lese den i sommer. Det samme har jeg gjort med Nahrs dans, men nå har jeg lagt begge på samme måned. Jeg har derfor bevisst lagt et par bøker mellom dem. Det er riktignok to krim, så kanskje bytter jeg litt når jeg nærmer meg, men de måtte jo legges slik for diktet sin skyld.
September-lesestabelen er ferdig
Det over her skrev jeg før boken var lest og det viste seg riktig at Skyggedanseren ikke skulle leses i sommer.
Etter at jeg nå har lest ferdig, tenker jeg at hele lesestabelen for september skal endres.
På dette tidspunktet kan jeg ikke forstå hvordan jeg skal kunne more meg med krimbøker når så mange rundt om i verden lever med overgrep mot kvinner og barn, som er så grusomme at mange ikke en gang greier å lese om de.
Jeg kan ikke pålegge noen å lese, men jeg mener bestemt det er vår plikt å gjøre det. Hvordan skal det noengang bli endring hvis vi stikker hodet i sanden og ikke vil vite hva som forgår.
Hvordan kan noen være så lite opplyst at de ikke forstår at en liten pike på åtte år, som slutter å snakke og spise og tegner voldsomme tegninger, ikke trenger djevelutdrivelse, men er utsatt for overgrep.
Hvordan kan et helt samfunn godta at hvis en kvinne/barn blir voldtatt, er hun uren og må bli utstøtt.
Jeg har ikke ord igjen, for jeg har ikke ord som dekker hva jeg føler.
Samtidig tenker jeg at vi må passe oss for ikke å fordømme religionen i seg selv. Alle de millionene med mennesker som finner det gode i religionene, enten det er Buddha, Allah eller Gud, eller hvilket navn som blir brukt.
Islam i seg selv har like mye kjærlighet i seg som andre religioner, men ett eller annet har gått helt galt og fått utvikle seg i en radikal retning der gamle bibelord, blir tatt ut av sin sammenheng og tolket så de blir ugjenkjennelige. Likedan som barn endret adferd ved overgrep, endrer de også adferd med å vokse opp med undertrykking og krig. Dette er noe vi i fredelige land, har vanskelig for å forstå.
Det ville nok ikke gått så mye bedre hvis vi begynte å leve etter de gamle reglene i det gamle testamente. Der er det akkurat like mye sykt som står, så vokt deg vel før du fordømmer en hel gruppe mennesker, sett under ett.
Sitat:
Den radikale islamismen var ikke bare opium, men en gift, en epidemi som nå la land etter land øde for frie tanker og frie mennesker. Et fengsel av tro. Et tempel bygd på hat og frykt. Ikke skapt av det usynlige fenomenet Allah, men skapt av maktkåte menn som ønsket lenker fremfor frihet, frisinn og likestilling for sine medmennesker.
Sitat:
Frmesk kunne ikke se ansiktene til publikum i det skarpe motlyset fra lyskasterne. Skyggen hennes kjempet for å komme seg vekk. Den strakte seg bakover som om den ville flykte. Hun presset hånden hardere mot brystet. Prøvde å snakke, men hadde ikke luft, ingen ord. I samme øyeblikk gikk lyset ut i salen og dro med seg skyggen hennes. Den gled rundt mellom de forreste radene, hoppet og danset som de unge danserne Like før. Så slo lyset tilbake. Samlet seg over henne. Hun var en kvinne i en liten flekk av lys i et endeløst mørke. Skyggen krøp inn i henne. La seg tilrette under huden. Hennes indre forvandlet seg til væske og rant ut gjennom øynene. Hun ante ikke hvor ferden skulle ende, men den begynte her. Og det eneste hun visste med sikkerhet, var at hun var ferdig med å krype og bli undertrykt. Hun løftet hodet.
Sitat:
Hvordan skal muslimske rettigheter noen gang bli forbedret hvis de ikke tar ordet selv der de kan?
Vg.
Sitat fra intervju med Sara Omar, som lever på hemmelig adresse
Det er jo noe galt: Vi er i det 21. århundre – og jeg er den første kvinnelige kurdiske forfatter. Jeg er den eneste med min bakgrunn som skriver om gledesekteskap, altså der en imam under Allah vier en jente til en mann bare for noen timer. Hvorfor har ingen skrevet om det før? Jo, fordi det er risikofylt.
«Sara Omars nye bok «Skyggedanseren» skildrer et helvete av et liv for en liten jente, så regn ikke med å sove etterpå.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)
I Skyggedanseren følger vi Frmesk fra Dødevaskeren videre i livet.
Kurdistan 1994. Frmesk har sluttet å snakke, og spise. Hun tegner voldsomme tegninger og lemlester dukkene sine. Besteforeldrene Gawhar og Darwésh kjemper for å gi Frmesk livsgleden tilbake. Gawahr søker tilflukt i troen og sender Frmesk til koranundervisning i byens store moské, hvor Frmesks onkel Muhammad er imam, uten å ane noe om overgrepene som venter henne. Morfaren tar opp kampen mot kvinneundertrykkelsen, han åpner en hamam kun for kvinner og håper at den hjertevarme atmosfæren der kan få lyset tilbake i Frmesks liv.
Danmark 2007. Frmesk holder seg for seg selv på universitetet. Selv om hun nødig vil utløse farens vrede trosser hun ham ved å gå uten tørkle og å skrive kritiske artikler om kvinners rettigheter. Hjemme steller hun leiligheten, lager mat og passer de to småsøsknene. Moren tilbringer dagene på sofaen med endeløse tv-serier fra Midtøsten. Foreldrene er skilt, men faren kommer hjem til dem hver dag og styrer familien med jernhånd. Ifølge ham er dikt skrevet av kvinner vulgære, og når han oppdager at Frmesk skriver dikt i smug for å bearbeide sine dype arr på sjelen, eskalerer volden. Hun ser ingen annen utvei enn å søke frihet i enda et fremmed land.
Skyggedanseren er en roman om en utsatt jentes ensomme, harde kamp for å unnslippe barndommens mørke og finne frihet i et nytt liv langt mot nord.
«Dramatisk roman om isolasjon og familievold. Her har vi en forfatter som har brukt litteraturen til å bryte ut av sin egen skjebne og bli en forkjemper for undertryktes frigjøring.» Ingunn Økland, Aftenposten
«Med en usedvanlig sterk fortelling bærer Sara Omar vitnesbyrd på vegne av alle voldsutsatte kvinner, (…) Omar har en usedvanlig sterk fortelling og et viktig budskap.» Astri Fosvold, Vårt Land
For oss som elsker bøker, vet vi at bøker endrer oss. Etter å ha lest Skyggedanseren, kan jeg ikke gå i gang med alle krimbøkene jeg har planlagt denne måneden.
Jeg har derfor lagd meg en ny leseplan for resten av måneden.
Den skal jeg presentere i et nytt innlegg.
Men jeg beholder noen og av de vet jeg at det ikke bare er lett lesestoff det heller. Jeg har til og med lagt inn en av de krimbøkene jeg hadde planlagt å lese, for livet går videre og i en fredelig verden, liker vi å lese spennende fiction. Men den blir lagt til slutten av måneden.
Nå skal jeg lese:
Jeg skal fullføre den jeg har begynt på ved sengekanten. Jeg kunne ikke ta Skyggedanseren med inn i natten, derfor måtte jeg ha noe lett.
Karin Brunk Holmqvist, Damen med bysten
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Jeg har funnet frem denne for den er nok litt fredeligere i det jeg skal sove. Det blir derfor lest to bøker samtidig. Denne var ikke med i leseplanen for september så den så ganske så fornøyd ut, når den likevel fikk være med.
Ny bok fra leserfavoritten Karin Brunk Holmqvist, mesteren i å skildre det store i det lille. I Hammenhög på Österlen bor Lovisa og Elvy, bestevenner og nære naboer. En av Lovisas kjæreste eiendeler er en statue hun har arvet. Bysten, som Lovisa kaller Helga Müller, er en stilig kvinne, og Lovisa pleier å prate med henne når hun pusler omkring hjemme. Da Antikkjegerne kommer til Simrishamn, tar Lovisa og Elvy med Helga Müller dit. Ifølge TV-programmets ekspert er bysten verdt syttifem tusen kroner, og Lovisa blir nærmest stum av forundring. I myldret som oppstår rundt TV-opptaket, smyger bedrageren Edmund seg omkring. Han innynder seg hos Lovisa og lover henne enda mer penger om hun lar ham selge bysten. Lovisa synes det høres forlokkende ut, men Elvy aner uråd. Og dette er bare noe av det som forstyrrer det ellers rolige livet i Hammenhög.
Karin Brunk Holmqvist bor i Tomelilla i Österlen i Sverige. I hjemlandet er hun ikke bare kjent som forfatter, men også som foredragsholder. Romanene hennes har hatt suksess i flere land. Bare i Norge er det solgt nærmere 600 000 eksemplarer.
Joyce Carol Oates, Mitt liv som
Ellen G. Simensen, Tro meg når jeg lyver
Lene Lauritsen Kjølner, Høyt henger de
Lars Helle, Når stormen aldri løyer.
Kelly Rimmer, Før jeg lar deg gå
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag for alle.
https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share