I mange år strevde jeg for å holde meg i jobb.

Jeg prøvde arbeidstrening mange steder men med samme resultat.

Jeg ble syk med feber og infeksjoner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kroppen min tålte ikke lenger at jeg presset den.

Utallige infeksjoner og penicillinkurer fra jeg var liten baby, pluss mentale belastninger som sorg og utrygghet i hverdagen, ble for mye.

Overbelastet nervesystem, altså indre stress av ingenting, pluss et stoffskifte som heller ikke fungerte, gjorde det vanskelig å være i arbeid.

Jeg dyttet meg selv ned i kjelleren ved å prøve for hardt og skapte utmattelse.

Til slutt ba NAV meg om å slutte å presse.

Jeg ble ufør. Et forferdelig negativt begrep.

Mannen var mye borte på jobb, jeg satt der utslitt og alene mye av tiden.

Jeg måtte ha noe å holde på med.

Heldigvis hadde jeg allerede bloggen oppe å gå og det ble en god støttespiller.

Blogg, healingarbeid og bøker, gjorde jeg til min sysselsetting.

Jeg fylte bevisst dagen min med gode ting som gjorde meg godt.

Jeg forstod at dette var noe jeg måtte gjøre, selv om utgiftene til tider oversteg inntekten.

Bøker fikk jeg, men turer på bokmøter og healingkurs kostet skjorta.

Men for meg var ikke inntekten det viktigste for jeg hadde en mann i god jobb.

Det som var viktig var at han hadde ei kjerring som holdt motet og humøret oppe. På tross av utfordringer.

Nå har årene gått.

Jeg ser at noe er i ferd med å skje.

Jeg ser tydelig at endringer er på vei.

Jeg er ikke lenger hjemme alene.

Jeg bor sammen med en pensjonist.

Inntekten går ned, mens alenetiden er borte.

Jeg har mindre tid til å lese og blogg og lesing er nå blitt mer stress.

Jeg må frigi tid til mer bevegelse og mindre stress.

Det er nemlig ikke få timer jeg “jobber”.

Hver dag, også i ferier.

I løpet av neste år, vil jeg tone ned skrivingen.

Healing og reading er det jeg da vil ha igjen.

Jeg liker å jobbe med mennesker, så det er en glede.

Bøker vil jeg lese, men det vil bli færre.

Omtaler vil jeg skrive, om enn ikke i blogg, men som vanlige innlegg.

Det vil nok bli færre bokmøter.

Det koster ganske så mye å dra på møter når man bor langt unna der det skjer.

Biblioteket låner ut bøker gratis.

En bokinspirator vil jeg nok alltid være.

Dette skjer ikke over natten.

Fortsatt skal jeg ta livet med ro.

Slik det ser ut nå, vil jeg fortsette med mine femdagers dietter.

Vekta kryper nedover, prøvene bedres.

Hvis dette fortsetter, kan jeg etterhvert legge på mer belastning igjen.

Jeg må i gang med mer bevegelse før kroppen faller helt sammen.

Det er derfor et mål jeg må ha.

Den kreative siden av meg har jeg også lyst til å bruke mer.

Skrive, ja kanskje, men ikke kun blogg.

Tegne og leke meg med farger, ja.

Endringer skjer ikke over natten.

Men noen trøkk i trynet, har gitt meg forståelse for at en kursendring er på vei.

Derfor var det fint å finne disse ordene på Instagram i dag.

Etter hvert finner man ut at man er sitt eget puslespill.

Man må lete etter de bitene som passer for en.

Det er jeg ganske god til.

Men alt tar tid, jeg forhaster meg ikke.

I dag