Dere som følger min spirituelle reise, vet at jeg tror ikke på tidligere liv.
Jeg vet og respekterer at de fleste tror det, men for meg er det ikke logisk at en sjel skal vandre opp og ned, i ulike kropper.
Jeg tror sjelen har er liv på jorden, men lever evig i andre dimensjoner og med fortsatt læring i de ulike stadier.
Fasiten har vi ikke og jeg vet at jeg kan ta feil.
Det jeg tror er at energiene følger generasjonene.
At vi er bærere av tidligere generasjoners traumer
Egentlig skulle jeg til England på kurs denne uken.
20.09 er et sterkt bekreftelsestall for meg og at jeg skulle på kurs i eksperimentell transe den datoen, ja det hørtes riktig ut.
Igjen så er det jeg tolker og jeg tror og jeg tar feil.
Istedet skjedde noe helt annet.
Jeg fikk besøk av en slektning som aldri har besøkt meg før.
Vi har møttes noen ganger og vi har kjent en sterk tilhørighet til hverandre.
Hun visste bare plutselig inni seg at hun skulle hit akkurat nå og i og med at jeg var hjemme, var det bare å komme.
Vi sa begge nesten i kor, at vi visste dette var er viktig møte.
Vi skulle forløse mye gammel energi.
Vi snakket og vi gråt, om hverandre.
Selv om vi har vokst opp på hver vår kant av landet og har hatt lite kontakt, er vi jo bærere av den samme historien.
Hun reiste så hjem igjen med avtale at vi også skal møtes igjen snart.
Det er mer som skal “jobbes med “, men vi kan ikke ta alt på en gang.
Jeg ser vanligvis ikke TV midt i uken.
Dette fordi da vil jeg ikke få tid til å lese bøker.
Dessuten blir jeg mer sliten av å sitte foran skjermen.
Likevel begynte jeg å se en gammel serie på mandag mens jeg ventet på henne.
Skjærgårdsdoktoren.
Dermed har jeg blitt sittende og se på den, denne uken.
Jeg forundret meg litt over at det var noen episoder som hadde gått ut på tid, slik at jeg måtte hoppe frem 5 episoder.
Men slik jeg ser det nå, var heller ikke det tilfeldig, for hva skjer i dag?
Jeg vet at dette høres tullete ut for de som ikke tror det jeg tror på, nemlig at ting legges til rette og vi får det vi skal til riktig tid, når noe skal læres.
Jeg spiser frokost, drikker kaffe og med ett kjennes en utrolig lettelse i kroppen.
Det er som om noe tungt slipper taket og jeg føler nesten jeg kan fly.
Det er da de synger på TV, Deilig er jorden.
Slekt skal følge slekters gang og jeg begynner å gråte.
Nettopp det vi har gjort denne uken, forløsning av gamle energier.
Nærværet vi begge følte var tilstede fra alle de vi er glad i, de som har båret oss frem.
Nå skal vi hjelpe med å klippe tråder av energi, sette oss fri.
Det føles fabelaktig
I dag
ps
Senere på dagen leser jeg Susan Abulhawa, Nahrs dans
Det er tydelig at skolen for utvikling av sanser, har startet for høsten .
Emnet er helt klart telepati.
Alle har vi vel opplevd det innimellom.
Dere sier det samme samtidig eller du tenker på noen og så ringer de.
Eller du føler på deg at noen trenger deg.
Det er jo ikke noe ukjent fenomen.
Jeg skulle ha venninnebesøk her om dagen.
Jeg hadde småsovet i tre dager, sittet i en stol og vekslet mellom transe og søvn.
Helt forunderlig syntes jeg, men nå forstår jeg, for i de transene jeg var i, var det nok åpning av sanser.
Energiene var så sterke at jeg kunne ikke holde øynene åpne.
Så “våknet” jeg da igjen og tenkte at jeg må holde meg våken, for de kommer snart.
Vanligvis drikker vi bare kaffe, men i ørska tenkte jeg at håper de har med sjokolade i kveld.
Så “tenker” jeg plutselig “hva? Kommer det en til?”
Jo da, jeg klarte å bli våken og jeg satte på kaffe.
Den første kommer og sier: Jeg skulle egentlig ha med meg ei dame, men hun trekte seg.
Så kommer den andre og jeg utbryter, “Hæ, har du med sjokolade?”
Ja sa hun, jeg fikk et innfall på vei hit, så jeg stakk innom butikken.
Ja, der var første leksjon.
Men det jeg ikke hadde forstått, var at jeg allerede hadde startet en ny leksjon og det er noe jeg aldri har opplevd før.
Jeg skulle etterrense et hus hos mennesker jeg ikke kjenner.
Det eneste jeg vet er hvilket område av landet de bor i.
Jeg renset der tidligere i år for barna var veldig urolige nattestid.
Nå skal det sies at det kan være mange grunner til at barn sover urolig, voksesmerter, tenner, traumer, med mere.
Men det er spennende å rense, for oftest etter rensing, sover de bedre.
Nå var det gått et halvt år og det var litt urolig igjen, noe som kan skje.
Jeg får ikke opp så mye, men ser en liten pike som sitter og leker.
Hun ser opp, hei, sier hun, jeg bor her.
Jeg spør derfor de som bor der om det hadde vært en ulykke med et barn.
Svaret var nei.
Jeg tenkte ikke så mye mer over det akkurat da, men følte meg ikke helt ferdig i huset, så jeg fortsatte en kveld til.
Da får jeg opp energiene av en mann, beskriver han og får bekreftelse på at han kjenner de.
Men så dukker denne piken opp igjen.
Hun sier hei, jeg liker deg jeg, vil du leke med meg?
Bildet jeg får har skarpe farger og det slår meg at piken har kanskje ikke gått bort.
Jeg klarer ikke gi helt slipp på henne og er så nysgjerrig at jeg må spørre om det har bodd ei jente der, men som fortsatt lever.
Jeg tenker at de klare fargene er læring for meg for at jeg skal forstå at dette er ikke noen som er gått ut av tiden.
De energiene vises nemlig ofte som bilder ettersom hvilken tid det er.
De er blasse i fargen, svart/hvitt, gulnet osv for å gi meg en pekepinn på når dette har funnet sted.
Jeg sender derfor spørsmål om en pike har bodd der.
Ja det har det.
Men så slår det meg plutselig som lyn fra klar himmel.
Jeg tror kanskje jeg har kontakt med hun som bor der nå.
Jeg forteller så dette at det er mulig at det er sånn det er.
Hun sier hun liker meg og vil leke med meg.
Da svarer vedkommende at de hørte hun ropte nettopp, men når de kom opp til henne, sov hun.
Jeg ble litt satt ut og tenkte at jeg leser jo energi, er ikke så rart om klarsynet mitt fanger opp det som skjer i huset.
Så må jeg spørre om hun har fått ny sykkel nylig eller om hun ønsker seg sterkt en ny sykkel.
Da får jeg til svar at hun fikk ny sykkel i august og det forteller hun til “alle” hun møter.
Da måtte jeg bare le.
Og om jeg og piken hadde telepatisk kontakt, i det hun sov eller om jeg leste energiene rundt henne, ja jeg kan ikke påstå hverken det ene eller andre,
Kanskje noen vil tro at det hele var bare tilfeldigheter.
Ofte kommer det da opp episoder fra livet deres i hodet mitt, hvis det er noe viktig.
En spesiell hendelse som har preget dem senere.
Jeg ser ikke så mye bilder, innimellom når jeg renser hus og det er gamle situasjoner, men oftest dukker bare ordene opp i hodet mitt, som om jeg tenkte de.
foreksempel, barn, 7~8 år, skuffelse, sorg og jeg spør da om noe skjedde akkurat i den tiden.
Da kan jeg også få følelser, som at jeg blir avvist, føler meg usynlig, bare jeg er flink pike, osv
Skal vi se, hva mer har uken bydd på?
Fjernhealing av en katt, får se hvordan det går.
Dyr er fine å heale for de har ingen placebo, ikke barna heller.
Tegning av symbolbilder er på gang, der har det gått litt smått, da kroppen har vært litt for oppgiret.
Og ja så er det øving på endring av energier fra situasjoner.
Der fikk jeg en kjempegod tilbakemelding denne uken.
Man kan ikke jobbe med energier til mennesker som ikke har bedt om det, men man kan jobbe med energiene i situasjoner som har oppstått.
Prøv en gang å sende gode tanker hvis du gruer deg til et møte.
Det er ganske så spennende for ofte er møtedynamikken blitt helt annerledes.
Alt er energi, alle kan lære seg å arbeide med den og det er veldig spennende.
De ga meg inspirasjon for det er jo nettopp slik det føles innimellom.
Det er som om det samler seg drama rundt oss.
Som om alt rotter seg sammen på alle kanter.
Vi kjenner oss frustrerte og slitne og oppgitt.
Kan det ikke bare være fred liksom.
Vi er noen venninner som jobber med dette for tiden.
Vi sender gode energier til alle utfordringer vi møter.
Vi renser også energier tilbake i tid.
Det kan være mennesker som vi føler er plagsomme.
Ja stopp nå en halv, vi sender ikke healing til de menneskene.
Man skal ikke sende healing til de som ikke har bedt om det.
Men vi kan sende healing til de situasjonene hvor vi selv har vært involvert, sammen med disse menneskene
Er det storm rundt oss så er det ikke sikkert at alt kan fikses.
Men vi kan sende healing til at alt skjer på best mulig måte.
Jeg har mange eksempler på mirakler som har skjedd for de som har prøvd dette.
Møter de har grudd seg til, som har snudd til å bli full av optimisme og positivitet, mot tidligere kun negativt.
Mennesker som har brukt å være arrogante og nedlatende, som nå er åpne og imøtekommende.
Det var en som sa at nei, dette går ikke, for det som kommer til å skje nå, kan umulig bli til noe positivt.
Jeg sa at nei, ikke alt av utfordringer forsvinner, men vi kan be om og sende healing til at når først dette må skje, så la det skje på best mulig måte.
Ikke sant?
Vi kan ikke forhindre det, men la det skje på best mulig måte for alle involverte.
Jeg møtte vedkommende her om dagen og spurte hvordan det gikk.
Jo det så ut til at etter forholdene, ihvertfall nå, at det vil gå bra.
Det hadde til og med kommet noe positivt ut av situasjonen.
Vedkommende var svært lettet og også forbauset, for dette var utenkelig på forhånd.
Ikke alle klarer å tro på dette.
Det har jeg forståelse for.
Men hadde de enda ville prøvd noen ganger.
Gode tanker er bestandig tilgjengelige.
De er helt gratis.
Send noen gode tanker inn i stormen med ønske om alt det som må skje, skjer på best mulig måte.
Jeg kan jo ikke påstå at det er virkelighet, men hvem vet, alt er jo energi.
Og vi er jo magneter så det er kanskje mulig vi kan tiltrekke oss det vi ønsker.
Men det er ikke så lettvint at du ønsker deg å bli rik eller frisk av alvorlig sykdom.
Noe av det vi skal oppleve og lære av, tror jeg er uungåelig.
Men moro er det å forske på.
Vi sier jo det at noen bestandig er heldig eller uheldig.
Jeg føler meg blant de heldige.
Vi i venninnegjengen har det mye moro med dette.
Ei sa til seg selv at hun skulle hatt en varmeovn på jobb og få timer etterpå kom en kollega og sa at han hadde en panelovn, om hun hadde bruk for den?
Jeg bestiller ofte fint vær hvis det er noe jeg skal.
Er jeg på tur bestiller jeg at alt skal gå bra.
De siste årene er det som om alt manifesterer seg raskere.
Kanskje innbildning, men slik føles det.
Men…… ofte kan det følge med en egeninnsats.
Ei venninne sa det her en dag at kanskje hun og datteren kunne kjøpt seg en vaskemaskin sammen, siden de bor i samme hus.
To dager etter streiker vaskemaskinen Hennes og hun må kjøpe ny, sammen med datteren.
Selv føler jeg at jeg har hatt litt stillstand i læring en stund.
Men så kom de onlineforelesningene og jeg følte jeg kom inn på sporet igjen.
Her forleden kveld følte jeg plutselig en lettelse i kroppen.
For de som ikke er spirituell, vet jeg det kan høres teit ut, men for de er det meste jeg skriver om teit, så det er helt ok.
Jeg tenkte at her skjer det noe.
Og i løpet av neste døgnet skjedde det mye.
En rekke ønsker ble oppfylt som jeg ikke forutså.
Jeg hadde tenkt at jeg skulle hatt en bytur for å investere i litt undertøy.
Det er nemlig ikke så lett å finne i store størrelser.
Men en bytur passet ikke helt inn i planene til meg og gubben nå før ferien.
Plutselig tikker det inn en melding fra ei venninne.
Hun må innom sykehuset, vil jeg være med på bytur.
Hun som skulle være med, meldte avbud.
Ja svarte jeg sporenstreks.
Jeg fant 3 bh-er, noe som er sensasjonelt.
Det er nemlig sånn at ofte har de ikke igjen de store størrelsene for de får så få av dem.
De får mange S og M og noen L, men større får de kun noen få.
Og det er jo ikke bare jeg som er tykk her i verden så det er nok rift om de.
Bikini er en annen utfordring, der skal både truse og overdel passe,
Det er nesten umulig, men jeg fant 2 nye bikinier, fantastisk.
Og truser da, du verden hvor lenge jeg har letet.
Jeg begynte nesten å få panikk at jeg skulle bli gående truseløs.
Senest for 14 dager siden lette jeg uten å finne noen på KappAhl
De må være høye i livet og med tykke strikker, for når man har stor mage serru, er det ikke så enkelt.
Den store magen har det nemlig moro med å rulle ned sånne tynne strikker.
Men den dagen var trusehimmelen plutselig vidåpen.
Først fant Jeg 3 stk Sloggi, av de som egentlig er utgått og ikke fås inn igjen, og jeg har spurt i en rekke butikker etter de.
Og så hadde de tre av en ny type og tre av en annen og tre i en annen butikk.
Eureka, det var som om en tryllekunstner dro den ene trusen etter den andre ut av hatten sin.
Og for ikke å forglemme skoene.
Første butikken vi kom til, min venninne skulle se på sko og der stod de sandalene jeg har sagt jeg ønsker meg.
Blå Riekersandaler med strikk slik at de passer selv om beina hovner i varmen.
Jeg tenkte tanken i det jeg hadde på meg beige sandaler i de vi dro, at jeg skulle hatt blå.
Det stod de og glitret, på salg til og med, 400 kr for rieker, det er supert.
Et annet ønske jeg har hatt en stund er å få ryddet i kjelleren.
I og med at formen ikke har vært bra på lenge, har ikke det vært å tenke på, selv om det står på to do listen.
Gubben har skiftet tak på huset og har mye å styre med så han har ikke akkurat stått og hoppet av iver han heller.
Nå snakket vi Igjen, les: jeg, om at det måtte vi prøve å få gjort i sommer.
Det samme sa jeg i fjor sommer og sommeren før der og sommeren før der og ………….
Men så skjønner du, ringer min venninne fra Bergen, hun vi skal besøke.
De er en gjeng som skal gå Romsdalseggen i sommer, om de kunne låne huset?
Å ja, låne huset, 7 personer ja, ja det må jo gå bra.
Da må vi visst rydde kjelleren så de kommer frem til senga.
Og det har vi gjort i dag, vi er nesten ferdig.
Nå gjenstår bare litt rydding slik at det blir beboelig og så skal jeg vaske over gulvene.
Vi får ikke ryddet alt, men så mye at det blir lettere å ta mer siden.
Ja slik kan du få ønsket ditt oppfylt, men må selv gjøre en innsats.
Men det nest største ønsket ble oppfylt på veien hjem.
Det hadde vært pressekonferanse og i og med at jeg har en sånn hypermoderne venninne, (jeg henger litt etter når det gjelder dubbedingser), så så hun på klokka si på ferga og fortalte at nå åpner Norge grensene mot Europa.
Det er det nest største ønsket jeg har i år, nemlig å få reise på kurs i England, For det største er allerede oppfylt, tre turer for å besøke barnebarna, både i juli, august og september.
Da er det bare å håpe at skolen åpner til den tid.
Det spørs jo om de får studenter.
De kan sikkert ikke åpne opp for studenter fra hele verden.
Dette er neste tre måneder til, og jeg krysser fingrene og håper at også det ønsket blir oppfylt.
Det jeg ikke har problem med, det kan være at du ikke tør, og motsatt.
Jeg fortalte her forleden at jeg fulgte noen sendinger fra Snu, de som driver Arthur Findlay.
Jeg har betalt 21 pund, ca 250 kr, for å følge dem et år.
Da får jeg tilgang til en rekke forelesninger.
Det var jo det jeg trodde ihvertfall.
Men nå er jeg ikke helt stø i engelsk så det er ikke alt jeg forstår på timeplanen.
Jeg tror jeg skal se på demonstrasjon av mediumskap og oppdager at alle som er med bidrar.
I det jeg skulle koble opp, oppdaget jeg at jeg måtte lade og i full fart, fant jeg lader og fikk koblet meg på.
Jeg fikk derfor ikke med meg innledningen, men forstod at vi skulle meditere noen minutter for å koble oss på åndeverden.
Stor var derfor forbauselsen min når hun sa navnet mitt og jeg måtte ha på høytaler og da skulle de andre si hva de hadde fått inn til meg.
Jeg trodde de skulle gi såkalte “bevis”, det vil si ting som stemmer med den personen jeg følte var der.
Derfor sa jeg nei på det aller meste, for det stemte ikke.
Litt flaut var det derfor når jeg oppdaget at de det kom opplysninger om flere som hadde med meg å gjøre, barndom, osv.
Hadde jeg forstått oppgaven, ville det blitt flere ja.
Men det var mye der som jeg ikke kunne relatere meg til.
Oppgaven var altså at vi som var med skulle gi informasjon etter tur.
Det merkelige er at jeg får ikke panikk, jeg blir ikke nervøs en gang.
Jeg stotrer og stammer og roter med ord, men jeg ser at det er ikke bare meg, vi er mange fra mange land som ikke snakker flytende engelsk.
En av de tingene jeg fikk inn, var en sånn typisk husmor på 50-60 tallet med en grønn forklekjole med store blomster.
Men hva er forklekjole på engelsk?
Jeg kom ikke på hva knapper er heller, det er vel buttons.
Men det gjør liksom ingenting om jeg stotrer litt.
Neste seanse gjorde jeg det samme.
Meldte meg på noe jeg trodde var en demonstrasjon i Spirit art.
Ja jeg trodde jo vi skulle tegne, men jeg trodde vi skulle lære å tegne
Til min da enda større forbauselse, var det vi som skulle tegne selv.
Det rareste er at de to dagene før dette, har jeg vært dratt mot tegningen.
Jeg tok frem tegneutstyret søndag og skriblet litt.
Jeg kan ikke å tegne men jeg vet at det dreier seg ikke om det, jeg må bare la meg lede og se hva som kommer.
Og jeg ser at jeg får hjelp, det føles riktig inni meg.
Jeg får en god følelse selv om det ikke er kunstverk.
Før jeg visste at det var vi som skulle tegne, satt jeg og knotet litt mens jeg ventet på at det skulle begynne.
Jeg fikk for meg at jeg skulle bruke lys lilla, noe jeg ikke hadde.
Så viste det seg at jeg kunne bruke den mørke for når jeg drar den utover, ble den lys.
Jeg lot bare fingrene vandre og så at det kom frem hår og ansikt.
Jeg følte det skulle et anheng i halsen som hang litt ned.
Energien var så fin, som om den som var hos meg, var en varm, fin kvinne, rolig person, en som ikke hevet stemmen.
Så begynte demonstrasjonen og jeg oppdaget at vi skulle bruke litt tid på å tegne for så å vise det frem.
Forbløffet tenkte jeg at da har jeg jukset.
Tegningen var så nydelig helt til jeg skulle tegne på øyne, nese og munn og hele ansiktet ble ødelagt.
Stakkars dame så ut som et troll.
Men jeg oppdaget at noen av de andre hadde mye mindre tegnet enn meg.
Jeg meldte meg derfor ganske raskt før jeg nådde å bli nervøs.
Noen hadde jo nydelige portretter, men jeg konsentrerte meg om å se de som hadde bare noen strek, for at jeg skulle forstå at jeg ikke skulle bry meg med at jeg hadde tegnet troll.
En annen ting som var morsomt var at det var en som sa han følte en heks som var brent på bålet i middelalderen og jeg hadde jo akkurat lest ut boken om Barbro. Den er jo basert på en sann historie om Barbro som ble brent på bålet.
Jeg viste frem tegningen min og fortalte at jeg hadde en morsfigur.
Jeg sa hun var mild og snill og aldri hevet stemmen.
Jeg fortalte om smykket og jeg sa at jeg følte for å bruke light purple.
Læreren fortalte da at alt jeg sa stemte med hennes bestemor, men det var ikke light purple, men light lilac.
Selvfølgelig er det lilac som er lilla.
Akkurat den fargen var et viktig bevis på at det var bestemoren for det var et spesielt minne.
Jeg føler med dette at dagene mine har fått mer innhold.
Jeg får bruke evnene mine mer og jeg lærer.
Jeg ser over programmet hver dag og ser om det er noe jeg vil være med på og jeg finnes ikke nervøs.
Det er så merkelig.
Jeg stoler helt og holdent på at det blir riktig det som kommet.
Jeg vet også at jeg må øve på å tegne for under demonstrasjonen jeg fulgte i går kveld, satt jeg og tegnet mens hun demonstrerte.
Det mediumet syntes ikke jeg var noe flink.
Man lærer også mye av å se de som ikke er så dyktige.
Hun bommet veldig mye på fakta og hun jobbet mye mer synsk enn hun hadde kontakt med åndene.
Hun fortalte derfor mer fra hvordan vi hadde det, enn at hun tok ned bevis.
Men kanskje var det en uvant måte for henne å jobbe på, dette å ha alle på skjerm foran seg.
De trenger vel å trene på det de som demonstrerer også.
Til venstre ser dere den jeg meldte meg på i går, der jeg trodde vi skulle øve.
Det skulle vi jo men litt mer avansert enn jeg trodde.
I kveld skal jeg være med på en halvtimes fjernhealing klokken 19 norsk tid.
Deretter skal jeg se forelesningen om drømmetyding med Judith Seaman klokka 20.00.
Derfor er fjernhealingen jeg har på Lillasjel utsatt til klokken 22.00 i kveld.
Drømmetyding er noe jeg kan lite om og Judith Seaman er en jeg føler er veldig dyktig så dette er jeg spent på.
Hun har hatt et par demonstrasjoner der hun tar ned åndeverden, som har vært veldig spennende.
Hun hadde også en forleden om fysisk mediumskap forleden som var veldig interessant.
Så får vi se om jeg roter meg borti noe jeg ikke helt har kontroll over igjen.
Noen ganger er effekten stor, andre ganger ser det ut som det skjer lite.
Ikke alle er klar over at det ikke er lov å reklamere for healing.
Eller man kan tilby, men ikke love noe.
Jeg drister meg likevel til å vise dere noe.
Ei venninne er veldig plaget med leddgikt.
I det siste har det vært ille.
Hun har verket et par uker i strekk og verst i høyre hånda, som har vært hoven og betent.
Hun har ikke klart å bruke den.
Her en kveld var vi samlet noen venninner.
Vi lovte å sende healing til henne.
Hun var selv så sliten og hadde så vondt at hun orket ikke å komme.
Dagen etter fikk jeg disse bildene fra henne
Slik så hånden ut, hoven og rød.
Og husk at jeg påstår ikke nå at det er healingen som hjalp.
Men dette bildet fikk jeg og det er tatt morgenen etterpå.
Hevelsen har gått ned.
Smertene var så godt som borte.
Leddgikt er en kronisk sykdom og healing kan sjelden trylle den bort, så det er stor sannsynlighet for at det kommer tilbake, men det kan se ut som at healingen lindret i dette tilfellet.
