Norwegian Breakaway, 15. Juli, 2019, dag 2

 

Første frokost.

For gubben og meg, er dette et helt nytt skip. Vi er vant til Celebrity og Rccl og de skipene er jo bygd opp likt, så det er lett for oss å finne frem.

Her ombord blir jeg som en forvirret høne som kaklende følger etter sønnen, som har like stålkontroll og lav puls, som når han kjørte på seksfeltsvei i Miami, på kveldstid. Akkurat da var den kaklende høna litt stille, hun bare klukker litt når hun dro pusten ekstra dypt når det plystrer rundt henne og veisperringene vistes flere og flere på GPS-en.

Sønn hadde orientert seg og visste at det var buffetfrokost med uteservering på dekk 8,

Der var det helt rolig, lite folk og vi fikk bord ute. NYDELIG

 

 

Man blir nesten litt svimmel av å se ned.

Det er ikke alt vi har vært fornøyd med så langt.

Vi hadde betalt 99 euro for ei såkalt Free at sea pakke. Der var det premium drikkepakke og 250 minutts wifi, eller 1 GB.

Vel vel.

I drikkepakken kan man få drinker, vin og cognac med mere,

men…….

Ikke vann på flaske.

Ei flaske vann, 1l, koster 7 dollar.

Vi kan kjøpe ei pakke vann, 6 liters flasker for 18 dollar.

 

 

Nesten kunst det der. Vakkert.

Så var det Internett som er stort sett så tregt at jeg brukte 250 min bare for å få lastet ned bilder til bloggen i går.

Jeg måtte derfor, eller måtte er vel feil ord, jeg valgte derfor å betale mellomlegget på fri Internett, for å få lage reisebrevene mine.

Det er faktisk noe jeg liker godt å gjøre for da kan jeg se tilbake på de senere.

Og mange liker jo også å følge meg på turen og det er jo koselig.

Selv om jeg betalte 120 dollar for internett, som skulle være så bra at man kunne streame film, er det gruelig tregt.

Hvis jeg laster opp kun et bilde i gangen, ser det ut til å fungere bedre.

 

Da var klagene over og forhåpentligvis går resten av uke smooth.

Jeg elsker cruise.

Men jeg forstår at å komme ombord i et slikt stort skip, med så mange mennesker, kan virke veldig stressende.

Har man først reist noen ganger, vil man lære knepene.

Reiser man med samme selskap, lærer man skipene å kjenne.

Det er stort sett de samme restaurantene og de ulike elementene er på samme sted.

Man slipper å bruke mye tid på å finne frem.

Hvilket selskap man reiser med, er også veldig viktig.

Det er også stor forskjell på sesongene.

Sommersesongen er skipene mer overfylt av barnefamilier.

Vi liker best Celebrity Cruises, roligere, bedre service og mat.

Reiser man for første gang, kan det også være lurt å bestille hos et lite reiseselskap, der du får personlig service og kan stille spørsmål og få gode råd.

Vi liker å ha vår egen personlige Tove, hos Cruise & Travel.

Bestandig blid og behjelpelig hvis det er noe vi lurer på.

 

 

Da er cruisedronningen vel installert på et av de stedene hun koser seg som mest.

De mest observante vil se at hun enda ikke har fått lest ut boken fra tidligere innlegg.

Det betyr at det har vært travelt og fruen blir sliten.

Det tok noen dager å venne seg til at når klokken var 23 her, var den 05.00 hjemme.

Nå er vi på vei til Roatan, Honduras og har stilt klokka enda en time tilbake.

 

 

Mahimahiburger til lunsj, fiskeburger, etter en liten enkel cæsarsalat.

Sammen med et glass kald Hvite Zinfandel, som heter hvit men er rosa, nam.

Når vi kom opp fra lunsj litt etter gutta, fant vi lille vennen slik. Under håndklærne har han sekker og bøker. Det kom et skikkelig uvær med torden og lyn.

 

Vi tuslet ned på balkongen og noen minutter etter, var det sol igjen. Det er hurricaneseason i karibien nå. Den starter i begynnelsen av juni og varer ut november.

Man kan derfor risikere uvær denne tiden. Det har allerede vært mange runder med regn, men de varer ikke så lenge.

 

Røkt laksetartar

 

Parmesancrusted svinekotelett

Det ble en rolig ettermiddag i dag. Jeg leste ut boka mi og så ble det tid til en liten lur.

 

Veldig få sitter ute og det er jo bra for oss, for vi nyter å sitte ute etter middag.

Det er nok noe med oss nordiske som har bare en kort sommer, som ønsker å være mest mulig ute.

I natt stilte vi klokka en time tilbake og før vi når Roatan, Honduras, skal vi enda en time tilbake.

I kveld ville jeg på danseshow klokka 21.30, men jeg er så trøtt og sliten at jeg greier ikke, så gutta får gå alene mens jeg hviler kroppen.

Natta.

Norwegian Breakaway, Miami, 14. Juli 2019

Da ligger Norwegian Breakaway og venter på oss.

Den er stor ja.

 

Vi har sjekket inn og venter på å få gå ombord. Vi slippes ombord gruppevis og vi er gruppe nummer 13.

 

 

 

Da er vi i gang.

 

 

Vi er ombord.

 

Vi går direkte til lunsj. Vi velger restaurant fremfor buffet, mye roligere. Første dagen er som regel kaosdag i buffeten, for alle kommer til lunsj stort sett på samme tid.

 

 

Popcornshrimps

Phillysteak

 

Creme caramel.

 

Vi har lugar 13774

Fin lugar men balkongen er liten i forhold til Celebrity cruises.

 

Fint bad.

Butleren henger på plass klær. Cruisefølelsen tar plass. Å komme fra er hotell på land til cruise, det er bare himmelvid forskjell. Når man er på et cruiseskip er alt tipp topp, mat og renhold, service, insektsfritt, det er bare så innmari nydelig. Man slipper å tenke på penger og stress, bare nyte.

Og utsikten er jo også fantastisk når man er på dekk 17.

 

     

 

 

 

Der forlater vi South Beach, Miami, sjødag i morgen før vi går i land i Roatan, Honduras.

 

 

 

Miami, til lands og til vanns, juli 2019

 

I dag dro vi på Ducktour. Det er en buss men den er også en båt, så den går både på veien og i sjøen.

Turen varte 90 min, kostet 32 dollar. Det var kjempekjekt. En flink guide fortalte oss mye om Miami.

 

Det er et konglomerat av byggestiler her.

 

Fisherman Island

 

Vi passerte cruisehavnen. Her troner flaggskipet til Rccl, Symphony of the Seas.

 

På rekke og rad ligger de, to Carnival, Msc Seaside og Empress of the Seas. Vi vurderte å dra med Seaside denne gangen, men valgte Norwegian Breakaway.

Msc Seaside

 

 

Men nå kjører «båten» vi er på i dag, ut i sjøen.

 

Folk bor i disse båtene året rundt. Her betaler de ingen husleie.

Under orkanen som herjet så fælt sist gang, havnet mange på land og ble knust. Ofte er det en som synker, slik vi ser det her.

 

Kajakk kan man leie.

Det var en del fine hus og båter. Det bor haugevis av kjendiser i dette området.

 

Jackie Chan, er det riktig navn skal tro, han eide visst huset i midten her.

Huset med kuppelen var med i 6 Miami Vice episoder. Det er spilt inn mange filmer og serier her i Miami.

 

Jeg kunne klart med med det lille der jeg.

 

   

Blide turister

Her durer vi opp på land igjen.

 

Parkeringshus

Midt inni alt det fancy, er det et lite, søtt ett.

I Collins Aveny bodde vi, South Seas Hotel

 

Enkelte steder var kjempepopulære

 

Mens det var tomt hos naboen

Men det var litt av en drink hun fristet med.

Lunsjen tok vi i dag på Maxines bistro og bar, rett ovenfor hotellet. Her er det smekkfullt av gjester hele dagen og maten var kjempegod,

Qesedillas med kylling. Nam

 

Etter lunsj, dro vi på stranden mens denne besøkte svømmebassenget. Så ut som den var lagd av grønn gelé.

Det er ettermiddag og cruiseskipene seiler ut.

Her er Symphony på vei og i morgen drar vi.

 

 

Kvelden ble avsluttet på restaurant som serverer mat fra Cuba. Vi bestilte et måltid bestående av småretter av kylling, biff og svin, servert med plantains, sorte bønner, ris og salat. Det var kjempegodt med klarte jo ikke spise opp alt dette, kan du skjønne.

Plantains har jeg ikke spist før. Det er en kokebanan og kan ikke spises rå, som vanlige bananer. De var gode, ikke så søte som banan, litt mer potet, på et vis, men likevel banan. Grønnsak, ikke frukt.

Enkelte i reisefølget syntes vi hadde hatt en rolig dag, men fruen synes det er travelt, så etter middag bars det rett på hotellrommet for å blogge og hvile. Takk for nok en fin dag.

 

 

 

Enda et av de øyeblikkene

 

En øyeblikk å lagre

Og tenk, der kom enda et av de øyeblikkene

Et av de øyeblikkene der man kjenner man fylles av lykke og tilfredshet

Man må ikke være på ferie for å finne de

Man må ikke betale dyrt, ofte er de rett foran nesen din

Hvis du bare tillater deg å være tilstede

Akkurat nå, i nuet

Jeg ser denne planten

Den står alene, men lener seg inntil treet

Som om det store treet, er den brskyttelsen planten trenger

Den er så vakker, så levende

Jeg leser i boken min

Den er også vidunderlig vakker

Jeg hadde ikke så stor tro, for jeg hadde sett noen dårlige omtaler

Men jeg elsker den, for meg er den då langt, bare vakker

Så spilles det Adele, Just like a movie

Øynene mine fylles av tårer

Disse tårene av at man er berørt

Jeg faller inn i rytmen, jeg nyter

Takknemlig lever jeg i enda er lykksalig øyeblikk av fred

Takk

I dag

 

 

Tur til Key West, fra Miami, juli 2019

Vi starter turen til Key West. Vi kom ikke i gang før nesten 9, for vi fikk ikke bilen før. Det ble en laaaaaaang tur for fruen, som lett blir både sliten og nervøs, når det blir for mye stress.

Men nå blir det et langt innlegg med typisk amerikansk

Først passerer vi Cruisehavna, hvor vi skal dra fra, på søndag.

Skolebussen som vi ofte ser i amerikanske filmer.

Fruen syntes det var snodig når bilene krysset på skrå, og tre felt.

 

Vi kjører Cadillac og Vi lar oss imponere av det store bagasjerommet.

 

Stilig bil, er vi enige om.

 

Siden vi skal ha en typisk amerikansk dag, starter vi med frokost på Dennys.

 

Det ble litt for mye mat, både omelett og pannekaker.

 

Typiske båser vi ser i amerikanske filmer.

 

 

Vi starter utover mot Key West

 

Skal det være en flamingopostkasse?

 

 

Mange av husene var bygd på påler med plass til både bil og båt under. Det er nok for å beskytte huset mot oversvømmelse.

 

Amerikanske trucker så vi mange av. De er litt stilige

Vi hadde ikke med privatfly denne gang

 

7 mile bridge

Ved siden av 7 mile bridge, gikk en smalere bru, kanskje den gamle? Men noen steder manglet deler av den

Litt morsomt med en busk midt ute på broen

En merkelig liten øy, med et hus. Alle trærne var døde,

Det var mange områder med døde trær, helt merkelig

 

Vi nærmer oss

 

Det er store sumpområder her og vi har litt lyst til Everglades og se alligatorer, men vi får se i morgen om vi orker.

 

Flere jagere og store militærfly tyder på at det nok er en militærbase her. Det er jo ikke langt til Cuba.

Endelig Key West. Veien ned var egentlig ikke så flott som vi forventet, men selve Key West var veldig fint, men oversvømmer av biler og mennesker og vi skulle hatt mye bedre tid.

Små koselige butikker og kafeer.

 

Vi hadde tenkt oss på stranden men vannet var brunt langt utover og ingen badet. Vi funderte på om det hadde vært uvær i natt, for det regnet mye hele natten i Miami. Det lynte og tordnet når jeg var på dorunde.

På tur hjem var vi innom Dunkin Donuts, enda en typisk amerikansk kjede. Og i Key West hadde vi lunsj på Jimmi Buffet Margaritaville.

Enda en liten paradisøy

7 mile beach hjem igjen

 

Skal det være noe tvil, så serveres det hummer her.

Og så kom mørket og GPS fortalte om veisperringer klokken 21 og fruen ble mer og mer stresset men sjåføren var like rolig og så ikke noe problem med stor trafikk, tre felt hver vei, mørkt og at veier skulle stenges og at han ikke helt visste veien.

Men hjem kom vi heldigvis. Og når jeg nå er trygt tilbake på rommet, var Miami by night, litt stilig.

En øyeblikk å lagre

 

Et av disse øyeblikkene som sjelen elsker

Sitter alene med en kaffe latte på starbucks i Miami

Reisefølget mitt er på leting etter en leiebil og den jakten står jeg over

Så her sitter jeg

Laaaaaangt fra hjemme

Studerer mennesker og spiller Candy Crush og koser meg med kaffen min

Det å være på reise er for meg slike øyeblikk

Politimannen er innom, brannkonstabler fyller kaffekoppene sine

En uteligger er innom og rydder opp i pikkpakket sitt

Han bærer med seg alt han eier

Hele verden samlet på et sted

Alle typer mennesker,  mange nasjonaliteter og hudfarger og bakgrunner

Alle med sin bagasje

Og merkelig kanskje, men det er så fredelig

Så innmari fredelig, midt i mengden av menneskeskjebner

En gammel dame kommer innom med gåstolen sin.

Hun støtter seg på stolen sin, har på seg lebestift og maskara

Og alle smiler

Betjeningen serverer deg med navn

Det er sjel her på et vis, har ikke noe annet navn på det

Musikk i bakgrunnen og det slår meg at musikk er et språk alle forstår

Dette er hva lykke er for meg

Disse øyeblikkene

Kanskje vil jeg ikke huske alle steder jeg har vært

Men sjelen min husker disse øyeblikkene av lykke

I dag

 

 

Rebecca Rasmussen, Svanesøstrene

Rebecca Rasmussen, Svanesøstrene

Svanesøstrene er et impulskjøp, kanskje på tre for 199,- på Boklageret, hvis jeg ikke tar feil. Der kan man også gjøre mange fine kupp.

Dette er en oppvekstroman om søstrene Milly og Twiss. Rett og slett, en fin historie om en oppvekst, full av utfordringer. Angrer ikke på dette kjøpet og boken anbefales. Teksten bak på boken, oppsummerer  egentlig det meste.

 

Beates bibliotek

https://beathesbibliotek.no/2012/10/03/bokanmeldelse-svanesostrene-av-rebecca-rasmussen/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra bokklubben

Når en fugl flyr inn i et vindu i Spring Green, Wisconsin, får søstrene Milly og Twiss besøk. Twiss lytter til fuglens hjerteslag og finner ut hva som kan gjøres for å redde den. Milly lytter til hjertets anliggender hos menneskene som har bragt fuglen til dem. De to ugifte søstrene har viet sitt liv til å være reddende engler for fugler og mennesker. Men en gang for lenge siden, sommeren 1947, da visste ikke Milly og Twiss noe om å reparere det brukne og vonde. Det var sommeren faren deres hadde en ulykke, moren endelig kom til en erkjennelse, fader Rice erklærte at Gud ikke finnes og stakk av til Mexico, og Milly forelsket seg i en gutt som het Asa. Men det som likevel var vanskeligst å glemme, skjedde da kusinen Bett kom på besøk fra en by kalt Deadwater, og forandret livene deres for alltid. Rebecca Rasmussens mesterlige debutroman er full av håp og skjønnhet, hjerteskjærende levet liv og offer, kjærlighet og kraften mellom søstre . og byr leseren på vidunderlige overraskelser hele veien.

Første møte Miami, juli 2019

 

Første møte med Miami.

Vi fløy Norwegian da vi liker svært godt Dreamlineren.

Etter at vi hadde bestilt, viser det at Norwegian har leid inn fly og mannskap fra Privilige Style.

Fly var ok, men underholdning var jo ikke noe tess.

Norwegian er jo helt topp der.

Men vi fikk mat og drikke og turen gikk fint.

Immigration tok ikke så lang tid denne gangen.

Litt kø må vi tåle.

 

 

Vi sjekker inn på hotellet, South Seas

Utsikten fra hotellrommet er jo bare helt fantastisk. Haha. Akkurat som på bildene på nettet? Neppe. Men stor, god seng.

Når man først har fått smaken på cruiselivet, blir man noe bortskjemt med at alt er så tipp topp.

 

 

Vi har hotell med frokost. Når man bestiller hotell på nett, er det en del å være oppmerksom på. De fleste hotell har ikke frokost, hos mange på man betale en skatt PR natt i tillegg. Har man bil, koster det gjerne 30 dollar PR døgn. Ikke alle hotell har solsenger på stranda.

Så alt i alt, er vi fornøyd med hotellet. Vi betalte kr 8000,- for fire døgn, for et dobbeltrom.

 

 

Vi sovnet nok før klokka ni, lokal tid i går kveld, 6 timer bak Norge. Da hadde vi vært på farten siden klokka ringte 4.30, norsk tid.

Jeg har ikke reist så mye i mitt liv, ikke før de siste årene.

Selv om det er slitsomt for en kropp, som ikke er helt i slag, elsker jeg å reise.

Derfor er det også viktig for meg å reise mens jeg enda kan.

Det blir nok mindre strevsomme reiser om noen år, for jeg tenker på de som er gamle og skrøpelig til beins, når man forserer de lange flyplasskorridorene og det er travelt med flybytte.

Når man flyr om England, slik vi gjorde, må man gjennom sikkerhetskontroll på nytt og det tar tid. Vi hadde 1.20 min, men vi var litt forsinket og boarding var i full gang, når vi nådde gaten videre.

 

Men nå er vi her.

South Beach, Miami.

Lettskyet, over 30 grader og fruen har plassert seg under parasollen.

Tenker på hvor tullete det er at noen strender liksom skal være så mer famous enn andre, slik at alt koster skjorta.

Vel, for meg er en fin strand, en fin strand.

Folk er folk, uansett yrke eller rang eller hvor mye penger de har.

 

 

 

11åringen har hatt sitt første dykk i havet og insisterer på at disse fine skjellene må være med i bloggen

 

Fruen nyter tilværelsen og er svært takknemlig.

Imorgen leier vi bil og kjører til Key West.

 

Legg bort bekymringer

 

Hvis vi skal ha det godt i hverdagen og ha en god helse er bekymringer noe av det første vi må kaste over bord.

Jeg mener ikke reele bekymringer over våre nærmeste som er syke og sånne ting, men unødvendige bekymringer som vi ikke kan gjøre noe med.

Bekymringer skaper negative kjemiske reaksjoner i kroppen vår og gjør oss syke.

Det er derfor det er så viktig å prøve å se positivt på ting og være glad og fornøyd.

Av alle ting vi er redde for i hverdagen vil 95%  aldri inntreffe.

Det er med andre ord mye bortkastet negativ energi rundt oss.

 

Når mine sønner er ute og kjører bil, gjerne om natten, er det vanskelig å la være å være redde for dem.

Selvfølgelig er vi redde for at noe skal skje dem.

Men det nytter ikke å bekymre seg over hva som kan skje.

Jeg måtte spørre meg selv: Hjelper det Mariann at du ligger våken og grubler på hva som kan skje dem?

Nei

Det skjer ikke noe mindre om jeg ligger og vrir meg i sengen og er redd.

Det beste hvis noe skulle skje, er at jeg er uthvilt

Det beste jeg kan gjøre for mine barn er å være avslappet og uthvilt, så skulle de ha behov for hjelp, har jeg energi til å stille opp.

Jeg gjentar denne prosedyren hver gang jeg er engstelig for noe, og det hjelper.

Jeg skjønner selv at det gagner hverken meg eller de det gjelder, å bekymre seg for noe jeg ikke kan påvirke og da kan jeg like godt la det være.

Dette er ikke så vanskelig som man kan tro, man må bare ville det og starte å trene.

Å lære nye ting er det beste vi gjør for hjernen  vår og det er gratis.

Det gjelder å bytte fokus.

Neste gang du kjenner at du begynner å bekymre deg så stopp litt opp.

Spør deg selv om det vil hjelpe på situasjonen.

Hvis ikke, skift fokus.

 

Se for deg drømmesituasjonen din

For meg ville det være at jeg ser for meg mine sønner kommer  hjem, smiler og har hatt en topp tur. Vi snakker om hvor fint bilturen har gått og hvor kjekt de har hatt det. Det er ikke så vanskelig er det vel?

VI FOKUSERER PÅ DET VI VIL HA, ISTEDENFOR DET VI IKKE VIL HA

Lag deg en oppgave å trene på.

Ta for deg en kollega du synes er bare sur og grinete. Hver gang du tenker på denne personen eller snakker med vedkommende,se denne for deg blid og fornøyd og hør i hodet ditt hvordan dere snakker sammen når alt er tipp topp

Barna er på vei hjem fra skolen. Se for deg hvordan de koser seg på skoleveien, og hvordan de kommer hjem glad og fornøyd.

Skal du ha eksamen, se for deg hvor godt det går og hvor glad du er over resultatet.

Har du lyst ut og reise, se for deg at du er der allerede.

Er du syk, drøm deg frisk, se for deg at du er frisk og har det godt.

Drøm deg bort i hodet om hvor herlig det er at alt går godt, uansett situasjon du er i.

Kjenn på følelsen du har når du opplever situasjonen

Fryd deg over hvor deilig det er

Det er mye bedre for kroppen og det mirakuløse er at det du drømmer om faktisk skjer;)

Prøv da vel

I dag

Margit Walsø, Parmfymeorgelet

Margit Walsø, Parfymeorgelet

Walsø er en ny forfatter for meg og jeg likte boken.

Likevel følte jeg noe manglet på et vis, at det skulle vært litt mer om hovedpersonen og hva hun følte og hvordan hun handlet som hun gjorde og kanskje bittelitt mindre parfymelaging, selv om mye av det var interessant. Jeg ville også at det ikke sluttet når det gjorde, ble litt uferdig.

Så ja jeg likte men ville hatt mer kjøtt på beina.

 

Andre bokbloggere

https://medbokogpalett.blogspot.com/2018/05/margit-wals-parfymeorgelet-roman.html

https://beathesbibliotek.no/2018/05/22/parfymeorgelet-av-margit-walso/

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad og Bjørke. Boken har jeg fått av forlaget som leseeksemplar, men er ikke forpliktet eller har noe avtale om å skrive om den og står fritt i å mene hva jeg vil.

Parfymeorgelet

Ingrid er tjuefem år gammel og mistrives i jobben ved et laboratorium i Trondheim.

I barndomshjemmet finner hun en dag et parfymeorgel i kjelleren: en spesiallagd hylle med farens samling av parfymeessenser. Hun bestemmer seg da for å reise til Grasse i Provence, på jakt etter de skjulte delene av den avdøde farens liv. Det leder henne til den mystiske Sonja Remy på den berømte parfymefabrikken, med kunder som Chanel, Dior og Guerlain. Ingrid får jobb på fabrikken, men forteller ikke Sonja hvem hun er.

I parfymebransjen er det økende konkurranse om å lage nye, syntetiske duftmolekyler. Dette skaper uro blant innbyggerne i Grasse, som i alle år har levd av sine appelsintrær, roser, jasmin og lavendel.

Det bygger seg opp en maktkamp mellom den eldre og yngre kvinnen, som topper seg når Ingrid gjennomskuer Sonjas hemmelighet.

Margit Walsø (1968) er direktør i NORLA, Norwegian Literature Abroad, og har tidligere arbeidet mange år i forlag. Parfymeorgelet er hennes tredje roman. Forfatteren kommer fra Sunndalsøra på Nordmøre, men hun bor i Oslo med mann og to døtre.