Norwegian Breakaway, 15. Juli, 2019, dag 2

 

Første frokost.

For gubben og meg, er dette et helt nytt skip. Vi er vant til Celebrity og Rccl og de skipene er jo bygd opp likt, så det er lett for oss å finne frem.

Her ombord blir jeg som en forvirret høne som kaklende følger etter sønnen, som har like stålkontroll og lav puls, som når han kjørte på seksfeltsvei i Miami, på kveldstid. Akkurat da var den kaklende høna litt stille, hun bare klukker litt når hun dro pusten ekstra dypt når det plystrer rundt henne og veisperringene vistes flere og flere på GPS-en.

Sønn hadde orientert seg og visste at det var buffetfrokost med uteservering på dekk 8,

Der var det helt rolig, lite folk og vi fikk bord ute. NYDELIG

 

 

Man blir nesten litt svimmel av å se ned.

Det er ikke alt vi har vært fornøyd med så langt.

Vi hadde betalt 99 euro for ei såkalt Free at sea pakke. Der var det premium drikkepakke og 250 minutts wifi, eller 1 GB.

Vel vel.

I drikkepakken kan man få drinker, vin og cognac med mere,

men…….

Ikke vann på flaske.

Ei flaske vann, 1l, koster 7 dollar.

Vi kan kjøpe ei pakke vann, 6 liters flasker for 18 dollar.

 

 

Nesten kunst det der. Vakkert.

Så var det Internett som er stort sett så tregt at jeg brukte 250 min bare for å få lastet ned bilder til bloggen i går.

Jeg måtte derfor, eller måtte er vel feil ord, jeg valgte derfor å betale mellomlegget på fri Internett, for å få lage reisebrevene mine.

Det er faktisk noe jeg liker godt å gjøre for da kan jeg se tilbake på de senere.

Og mange liker jo også å følge meg på turen og det er jo koselig.

Selv om jeg betalte 120 dollar for internett, som skulle være så bra at man kunne streame film, er det gruelig tregt.

Hvis jeg laster opp kun et bilde i gangen, ser det ut til å fungere bedre.

 

Da var klagene over og forhåpentligvis går resten av uke smooth.

Jeg elsker cruise.

Men jeg forstår at å komme ombord i et slikt stort skip, med så mange mennesker, kan virke veldig stressende.

Har man først reist noen ganger, vil man lære knepene.

Reiser man med samme selskap, lærer man skipene å kjenne.

Det er stort sett de samme restaurantene og de ulike elementene er på samme sted.

Man slipper å bruke mye tid på å finne frem.

Hvilket selskap man reiser med, er også veldig viktig.

Det er også stor forskjell på sesongene.

Sommersesongen er skipene mer overfylt av barnefamilier.

Vi liker best Celebrity Cruises, roligere, bedre service og mat.

Reiser man for første gang, kan det også være lurt å bestille hos et lite reiseselskap, der du får personlig service og kan stille spørsmål og få gode råd.

Vi liker å ha vår egen personlige Tove, hos Cruise & Travel.

Bestandig blid og behjelpelig hvis det er noe vi lurer på.

 

 

Da er cruisedronningen vel installert på et av de stedene hun koser seg som mest.

De mest observante vil se at hun enda ikke har fått lest ut boken fra tidligere innlegg.

Det betyr at det har vært travelt og fruen blir sliten.

Det tok noen dager å venne seg til at når klokken var 23 her, var den 05.00 hjemme.

Nå er vi på vei til Roatan, Honduras og har stilt klokka enda en time tilbake.

 

 

Mahimahiburger til lunsj, fiskeburger, etter en liten enkel cæsarsalat.

Sammen med et glass kald Hvite Zinfandel, som heter hvit men er rosa, nam.

Når vi kom opp fra lunsj litt etter gutta, fant vi lille vennen slik. Under håndklærne har han sekker og bøker. Det kom et skikkelig uvær med torden og lyn.

 

Vi tuslet ned på balkongen og noen minutter etter, var det sol igjen. Det er hurricaneseason i karibien nå. Den starter i begynnelsen av juni og varer ut november.

Man kan derfor risikere uvær denne tiden. Det har allerede vært mange runder med regn, men de varer ikke så lenge.

 

Røkt laksetartar

 

Parmesancrusted svinekotelett

Det ble en rolig ettermiddag i dag. Jeg leste ut boka mi og så ble det tid til en liten lur.

 

Veldig få sitter ute og det er jo bra for oss, for vi nyter å sitte ute etter middag.

Det er nok noe med oss nordiske som har bare en kort sommer, som ønsker å være mest mulig ute.

I natt stilte vi klokka en time tilbake og før vi når Roatan, Honduras, skal vi enda en time tilbake.

I kveld ville jeg på danseshow klokka 21.30, men jeg er så trøtt og sliten at jeg greier ikke, så gutta får gå alene mens jeg hviler kroppen.

Natta.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg