De fleste av oss har nok lyst til å være en hjelper.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

En som er der for andre, en som stiller opp.

Ja, ofte også en lærer.

Det er jo sånn når jeg blogger også.

Jeg ønsker jo å inspirere, hjelpe, være til nytte for noen.

Var ikke det et ønske som lå bak, ja da hadde jeg vel ikke skrevet offentlig.

Samtidig er det en del ting jeg har lært i årene som har gått.

Blant annet at jeg kan ikke hjelpe andre enn meg selv.

Når vi så prøver å skulle hjelpe andre, er det lett å føle seg såret.

Vi vil bare vel, men plutselig blir vi misforstått og da velger vi å bli såret

Å ikke la seg såre av andres ord, er vel noe vi alle har jobbet oss gjennom.

Og ofte kommer de nærmere og nærmere oss.

Først er det bekjentskaper vi lar oss såre av, vi jobber oss gjennom det og står støtt.

Så er det mer nære venner og kollegaer, da blir vi enda mer såret, men jobber oss gjennom det og står enda mer fjellstøtt.

Så kommer de vi føler står oss aller nærmest og som burde kjenne oss best, og da svir det noe enormt.

Helt til vi innser at de kjenner oss ikke.

De dømmer ut fra seg selv og sin ryggsekk.

Vi er ikke nødt til å la oss såre.

Det er et bevisst valg vi tar.

Vi vet selv hva vi er og det må være nok.

Da kan andre si hva de vil, for vi vet at det er bare ord.

Ord.

De vil ikke bety noe for oss lenger, for vi kjenner sannheten.

Gå videre med hevet hode og beina godt plantet i jorda, stå stødig i egen kraft. 

Når det gjelder våre aller nærmeste, vil det nok være vanskelig, men jo mer vi kan luke bort av sårhet, jo bedre får vi det med oss selv.