Jeg savner ordene 

Jeg savner meg selv

Den ekte meg, den jeg er skapt til å være

Jeg savner det å være i min egen rytme

Den flytende, skapende rytmen

Der jeg flyter gjennom dagen, jeg og stemmen i hjertet

Når jeg og sjelen er samstemt

Slik det har vært nå, har jeg vært som en fisk på land

Jeg får ikke puste, jeg får ikke svømme

Jeg blir holdt fanget i bur

Jeg går ikke brukt meg selv

Jeg bare kaver rundt uten å finne noe åpning ut

Jeg lengter etter å være fri igjen

Jeg skjønner at jeg igjen blir holdt tilbake

Jeg vet på et vis at det må til, for utvikling og læring

Kanskje nærmer neste semester seg

Kanskje derfor er lengselen så sterk

Jeg vil kjenne kontakten med kilden

Jeg vil igjen føle flyten

Jeg vil være i boblen som oppstår når jeg er meg

Når ordene flyter lett og innsikten strømmer på

Det er så tungt når man ikke når inn til sitt indre

Som om man er bare et tomt skall

Jeg er ikke her bare for å være en fisk gaspende etter luft

Nei, jeg vil være fisken i vannet

Jeg vil være i mitt rette element

Der ordene flyter fra kilden og energiene smyger seg rundt meg

Der jeg føler meg i ett med verden rundt meg

I ett med energien til mine medmennesker

Jeg vil være meg, den ekte skapende meg

Jeg fylles av lengsel etter å få være meg

Ikke bare være tilstede i eget liv, som en statue

Jeg vil være vibrerende, levende, ekte og fri

I dag