Men under morgenmeditasjon gikk det opp et lys for meg ihvertfall.
Og etterhvert kom solen ute også.
Jeg tenkte litt på det med at jeg ikke hadde fått til det jeg ønsket når vi skulle ta ned beskjeder.
Jeg har vel forstått at det var en årsak bak, så jeg har tatt det ganske rolig.
Likevel er jeg jo litt utålmodig og har lyst til å få til alt.
De har jo sagt her at har du litt erfaring vil åndeverden gi deg nye oppgaver.
Plutselig så jeg hva som hadde foregått.
Når jeg tok ned den første personen, fikk jeg personligheten til vedkommende, stille, hadde ikke ord, pratet lite.
Ved den neste fikk jeg omgivelsene, jeg så ei som kjevlet og bakte flatbrød eller lefse, hun holdt på kjevlet til meg.
Da fikk jeg også et objekt som hørte til denne personen.
På den tredje, fikk jeg utseende, selv om jeg ikke klarte relasjonen.
Dette kan hjelpe meg videre, for det kan være et visst mønster å jobbe etter til jeg blir tryggere.
……………..tror jeg.
Som jeg skrev i går er transe ikke noe skummelt.
Når du skal sove må du få kroppen til å slappe av, hjernebølgene blir roligere.
Når du drømmer er du i en annen bevisshetstilstand.
Slik er også transe, det er ulike stadier.
Lett transe lukker jeg øynene og er litt i min egen verden, men beveger armer og bein.
Går jeg litt lenger ned, da blir kroppen tyngre og du føler deg nesten som når du kjenner kroppen er tung før du dovner.
Du hører liksom alt, men du greier ikke løfte en finger.
Går du enda dypere, forsvinner du helt inn i deg selv, men fortsatt hører du det som skjer.
Det er mange stadier av transe.
En er hvis åndeverden healer gjennom deg, du er passiv og lar de styre det hele.
En der de som kan det, lar åndeverden tale gjennom dem.
Læreren demonstrerte det i dag, det var ganske sterkt.
En annen bevisshetstilstand må til for å la pårørerende tale gjennom mediumet.
Det har jeg selv fått opplevd, da min mor kom igjennom i fjor og talte gjennom læreren.
Vi øvde på å gi hverandre healing både ved å holde hendene på, der vi ikke gikk så dypt og så satt vi ved siden av hverandre og gikk dypere.
Når man healer på denne måten, styrer man ikke noe, man stilner tanke og sinn og lar bare healingkraften jobbe.
Lunsj i dag var panert kyllingfilet og riskrem med friske bær
Etter lunsj øver vi mer på bevissthetsstadier.
Vi kjenner på forskjellen i energi når vi gjør transehealing og når vi ønsker åndeverden skal tale gjennom oss.
Vi skulle ikke tale, bare kjenne hvordan energiene kjentes ut.
De var mye sterkere enn når vi healet.
Vi observerte hverandre mens vi øvde og så hvordan ansikt og pust forandret seg.
Healingenergiene var også kaldere.
Dette var spennende.
Det kan høres rart ut at noen taler gjennom deg, men det er ikke så mye annerledes enn når jeg skriver.
En del av mine innlegg er kanaliserte budskap.
Siste økt i dag hadde vi igjen mediumskap.
Jeg brukte det jeg hadde lært fra de første mislykkede seansene, som da var læring, ikke feilgrep.
Nå fikk jeg ned det jeg skulle.
Endelig var det informasjon som kom, selv om det dog ikke var flytende.
Men nå har jeg lært at hvis det føles som om man må trekke ordene ut av noen, kan det være noen som var sånn når de levde.
De forandrer ikke personlighet om de går over.
Da ble det en dag jeg er svært takknemlig for.
Middagen var nok en gang en suksess, biff med sopp og tomat og pavlova med bringebærkrem
Kveldsseansen i kveld var det lærerne som stod for.
Først var demonstrerte den ene tale, at åndeverden talte gjennom henne.
For de som tviler på dette, kunne de nok trodd dette var fake.
Så de deretter den andre læreren som lot en mor tale gjennom seg, ja da skjønner jeg jeg ikke h orden de kan bortforklare det.
Hun snakket lenge med datteren og sa en masse detaljer som ingen andre enn datteren kan kjenne til.
Og datteren gir ingen informasjon så her blir ingen ledet.
Det er forbløffende å se på og veldig rørende.
Det var sånn for meg i fjor også, jeg fikk episoder jeg ikke en gang hadde husket hvis hun ikke hadde mint meg på de.
Som at jeg fikk skoene hennes hjem fra sykehuset og bar dem ut i søpla.
Da var hun der, fortalte hun.
Det er en fantastisk verden dette, å kunne få beviser på at livet er ikke slutt om vi dør.
Nei, da begynner vi bare på en ny etappe med ny lærdom og utvikling.
Etter all healingen hadde jeg litt energi igjen så da ble det en tur i baren.
I dag
