Noen blomster er svært fargesterk

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Noen blomster er svært fargesterk

Sterke, gode, varme energier som når langt

Du er en sånn blomst, men det visste du ikke

Eller rettere sagt, du vil ikke vedkjenne deg det

Det er om å gjøre å være så alminnelig som du bare greier

Forsvinne i mengden helst

Vet du hva som skjer med sånne blomster som ikke får stell

Ja, det skjønner vi nok alle

De må næres og pleies, dulles med for at de skal trives

Hva gjør du for at du skal trives

Tenker du på det

Ja, du tenker på det men så putter du den tanken i skuffen og lukker godt igjen

Så setter du på repeatknappen

Så hver gang den tanken kommer, ja da lukker du skuffen

Igjen og igjen

For kroppen din prøver å fortelle deg at du må bli oppmerksom på hva den ønsker seg

Men du putter den i skuffen også

Alt som har med egenpleie å gøre, det gjemmer du lengst bort

Du tror det er egoistisk å tenke på deg selv

Sier du det til dine venner også

Sier du at de slett ikke skal tenke på seg selv, for det er egoistisk

Nei, da er det annerledes

De må pleie seg selv og passe på å hvile nok

Men ikke du nei, for det er visst ikke så nøye med deg

Du skjønner at dette må endres

Det er ikke egoisme å ta vare på seg selv

Det er faktisk ditt ansvar

For gjør du ikke det, har du ikke noe å gi til andre heller

 

Helt fra du var liten, har du vært vant til å måtte vente

Andre måtte få komme først

Andre måtte bli tatt hensyn til, før det ble din tur

Og så ble det sjelden igjen noe til deg

Slik lærte du deg et mønster

Det mønsteret handler du etter nå som du er voksen også

Enda du begynner å se det selv

Du vet bare ikke helt hva du skal gjøre med det

Hver gang du tenker tanken på hva du skal gjøre for deg selv, så er det som om noe alltid kommer i veien

Plutselig er det noen med et behov for hjelp, akkurat som før

Det du må gjøre, er å begynne å ta små skritt

Så små at hjernen din ikke tenker på å stoppe deg

For ubevisst er det du som trekker til deg disse situasjonene

Du er som en magnet

For å avlære deg, må du begynne å endre og det må gjøres forsiktig,skal du få det til

Begynn med å unne deg små ting, som friske blomster, lytte til musikk, gå deg en tur alene

Små steg som er gjennomførbare

Da vil du gradvis begynne å tenke annerledes

Ikke stress med det, men la det komme naturlig

Da vil du oppdage at de som før har gått foran deg, vil komme sjeldnere og i mindre porsjoner

Men du må si ja inni deg til å ville øve

 

Du er så oppofrende uansett hva du skal gjøre

Alt du er med på, skal gjøres så veldig skikkelig

Er det ikke perfekt, ja da er du ikke fornøyd

Du kan bli veldig irritert på deg selv hvis du føler du ikke yter makimalt

At ikke resultatet er helt upåklagelig

Igjen spør vi, er du sånn mot andre

Neida, du er retteligen så snill mot de andre

Det er bare deg selv du er streng mot

Det er som om du er fornøyd når du kan kritisere deg selv for noe

Som du ikke unner deg å være fornøyd og glad

Glede er et nøkkelord for deg

Unn deg selv gleder

Så mange gleder du bare klarer å sanke

Skriv ned på et ark hver gang du gjør noe som gjør deg selv glad

Når du så får taket på dette, vil det dukke opp nye veier

Ny lærdom og utvikling

Det vil skje raskt når du først setter i gang

Men det skjer veldig lite før du lærer deg å bli glad i deg selv

 

Du er ganske ivrig

Det er som om du står på startstreken og tripper

Men så føler du at du kommer ikke helt avgårde

Men det er like før nå

Så snart du sier ja til deg selv, så vil du gjøre kjempehopp fremover

Du vil oppdage en helt ny verden

Og plutselig vil ikke disse prestasjonskravene mot deg selv, være så viktige lenger

Du vil føle deg så annerledes

Du vil finne en fred inni deg, du ikke ante at du hadde

Nye mennesker vil komme deg i møte

Vi hører allerede du ler en befriende latter

Latter er nemlig veldig forløsende og befriende

Du går fine tider i møte

Nå er det din tid til å prioritere deg selv

Du vakre blomst, vi gleder oss på dine vegne

 

Det var våre ord til deg

Du er så vakker og nå skal du se det selv

Det er ikke bare alle andre, nå er det deg det gjelder

Gamle tankemønstre skal filleristes

Anerkjenn gamle følelser, det er ok at de er der

De skal bare ikke få ha så stor del av livet ditt noe mer

Ryggsekken din har plass til tonnevis av nye, fine opplevelser

Takk for at du er den du du vakre blomst

Takk for at du er den du er

Si nå også takk til deg selv

Klapp deg selv på skulderen og si takk til den jobben du har gjort

Nå skal du få vinger så du kan fly litt lengre

Av og til gråter jeg litt

Av og til synes jeg det er godt å gråte litt.

Jeg så på fødeavdelingen på TV.

Jeg gråter for hvert barn som er født.

Det er slik et mirakel å sette et barn til verden.

Men av og til kommer det mer tårer når først løsner.

Særlig etter en litt slitsom periode.

Da er det godt å åpne ventilen litt.

Slippe litt løs tårene og la de rense ut noen følelser.

Ofte holder vi jo inne for å mestre hverdagen.

Jeg er nå en gang et følelsesmenneske så mange tanker og mange følelser går gjennom meg i løpet av et døgn.

I tillegg er det mange som deler sin historie med meg.

Selv om jeg har lært meg, ikke å ta inn deres følelser, vil det nok likevel være noe av dem der.

 

Derfor føler jeg det godt av og til å gråte noen tårer.

Fint å kunne få renset seg.

Kanskje er det derfor vi trenger å irritere oss av og til også eller bli sint.

Vi har behov for å få ut litt frustrasjon og negativitet.

Etterpå føles det nemlig lettere på et vis.

Vi kan stenge igjen ventilen og slappe av.

Følelser skal anerkjennes, ikke fortrenges.

I dag

Skjønnhet for aske, Cecilia Samartin

En av mine favorittforfattere er Cecilia Samartin. Jeg har lest alle hennes bøker og jeg elsker de. Fra ulike land og ulike problemstillinger, men likevel skrevet fra hjerte. Jeg gledet meg derfor stort til å lese Skjønnhet for aske.

Denne gangen tar hun for seg et hett tema, trafficking. Unge jenter som nådeløst blir kastet inn i sexindustrien, solgt som et stykke brød hos bakeren, men i motsetning til brødet man takker for,  blir disse jentene mishandlet på det groveste. Hvem har sagt at slavetiden er forbi. Den er her i høyeste grad fortsatt rundt om i hele verden. Det er derfor et viktig tema Samartin tar opp i boken.

Vi følger tre unge jenter, deres opplevelser som kaster dem ut i en hard verden. Vi følger historien deres hver for seg, men også etter at de finner hverandre og planlegger flukten vekk fra sine tyranner.

Det er så moderne i dag å dele bøkene i forskjellige tidsepoker. Det har også Samaritin gjort og for meg ødelegger det en del av spenningen. I det jeg tidlig i boken leser at de tre jentene har klart å rømme, blir spenningen borte i det å vente for å se om de greier å rømme sammen. Hadde den vært bygd opp i tid uten å vite så mye på forhånd, hadde den blitt enda mer spennende.

Jeg føler også at Samartins ikke helt har hjertet med seg i starten av boken. Jeg funderer på om tidspresset for å få ferdig manus ødelegger litt, at hun rett og slett ikke har tid til å bearbeide karakterene nok. For jeg får ikke den samme dypden og følelsen jeg bruker å få, når jeg starter på en av Samartins bøker. Jeg ville ønsket meg mer fra jentenes liv og følelser, før de blir kastet ut i den brutale verden. Gjerne 100 sider mer. Vanligvis synes jeg bøkene kunne vært kortet ned, men i dette tilfellet ville jeg hatt mer.

Men når jeg kommer et stykke ut i boken og situasjonene tilspisser seg og rømmingen planlegges, er jeg oppslukt.

Så sitter jeg igjen der da og må vente på neste bok. Kanskje skulle jeg ikke lest den så raskt.

For de som enda ikke har lest Cecilia Samartin, anbefaler jeg henne på det varmeste. Hun ble født på Cuba men flyktet til USA og bor utenfor Los Angeles.

Cuba står sterkt i hennes hjerte og noen av bøkene hennes har handling derfra, Drømmehjerte og Dona Maria. Andre bøker hun har skrevet er trilogien, Le Peregrino, La Peregrina og Los Peregrinos.  Hun har også skrevet Salvodarena, der hovedpersonen flykter fra borgerkrigen i El Salvodor og Mofongo, om Sebastian som har hjertefeil og må stå og se på når de andre gutta spiller fotball. Hadde jeg ikke hatt så mange bøker i hylla som jeg enda ikke hadde lest, tror jeg at jeg ville startet forfra og lest alle om igjen, så glad er jeg i Cecilia Samartins bøker. 

En oversikt over hennes tidligere bøker finner du her:

http://lillasjel.blogg.no/1504979743_los_peregrinos_cecilia_samartin.html

Tekst hentet fra http://juritzen.no/

Skjønnhet for aske

Cecilia Samartin

På landsbygda i Moldova er 19 år gamle Ines i ferd med å forberede bryllupet sitt når hun brutalt blir kidnappet og revet bort fra sin elskede familie.

I en meksikansk småby opplever 15 år gamle Karla at moren forlater henne og hun blir forført av en farlig sjarmerende mann.

Lille Sammy fra Ohio i USA drømmer om et par rosa tøysko og mat til katten sin. Når stefaren misbruker henne, flykter hun ? og barndommen er brått revet bort.

Alene og redde møtes disse tre jentene i neonbyen Las Vegas, hvor de kastes inn i en mørk og uhyggelige verden. De har nesten gått til grunne når de finner sammen i tro, håp og kjærlighet.

Fellesskapet gir dem mot og styrke til å flykte mot frihet og et eget liv.

Når gamle mønster ikke gagner deg, tråkk opp nye stier i hjernen din

Jeg er ingen bursdagsfeirer.

Jeg bryr meg ikke om jeg har bursdag eller om noen husker de.

Egentlig har jeg vært veldig fornøyd med å sitte alene den dagen.

Hadde jeg ikke fått en eneste gratulasjon, ville jeg blitt fornøyd.

Og jeg surmuler ikke, jeg koser meg, hvis ingen vet at jeg har bursdag.

Jeg har skjult dagen min på facebook så ingen skal se det.

Det morsomste den dagen er å gratulere andre som har samme dag, som ikke vet at du også har bursdag.

Men nå er det jo sånn at noen vet og noen husker og da er ikke facebook noe gjemmested lenger.

Når noen skriver, ser andre det og gratulasjonene kommer.

I fjor begynte jeg for alvor og fundere på hvorfor det var sånn.

Hvorfor er det så om å gjøre å holde det hemmelig.

Det er ikke det at jeg bryr meg om at jeg blir et år eldre ihvertfall.

 

Bloggeren Frodith bruker å huske sine bloggervenner på facebook.

Min bursdag hadde hun selvfølgelig ikke, men i et innlegg hadde jeg røpet dagen min 20.09.

Jeg har nemlig et spesielt minne om den dagen som betyr mye for meg.

Det var første gangen jeg kjente fysisk energiene på kroppen, 20.09 2009.

Jeg har skrevet om det før og skal skrive et innlegg senere om mer som har skjedd den datoen.

Hun la derfor ut et eventyr og det var jo koselig.

Det finner du her:

http://frodith.blogg.no/1505882055_tre_bukkene_bruse_eller_var_det_fire.html

Det har gjort at jeg har tenkt mer på dette.

Hvofor i all verden er jeg sånn motstander av at noen vet hvilken dag jeg har bursdag.

Ikke er jeg redd oppmerksomhet, jeg liker å bli sett, jeg er et sosialt menneske.

 

Jeg drøftet saken med mine venninner.

Det som er mest sannsynlig er at det har med barndommen å gjøre.

Det å lære seg å ikke ha noen forventniinger om dagen.

Mens jeg skriver dette, kjenner jeg tårer i øynene.

Det sier meg at nå er jeg på rett spor.

Jeg husker ikke bursdagene mine som barn.

Kanskje fikk jeg feire hver gang, jeg er ikke i stand til å  huske det.

Men muligens var det noen skuffelser over ikke å bli sett kanskje.

Kanskje jeg  gledet meg til dagen min, men når dagen kom, var det ingen som husket den.

Det er bare spekulasjoner.

Kanskje var mine forventninger større enn det som faktisk skjedde.

Det jeg vet at etter at jeg ble voksen, var det ikke bestandig min mor husket hvilken dato jeg hadde bursdag.

Og igjen kjenner jeg en reaksjon i kroppen.

Hun kunne spørre om det var den 24. jeg hadde dag.

Kroppens reaksjoner nå forteller meg  at jeg er definitivt inne på noe.

Den bærer på en skuffelse når det gjelder denne dagen.

Akkurat hva den innebærer, det vet jeg ikke, men det har helt klart noe med forventninger som ikke ble innfritt.

Derfor lærer man seg å ikke glede seg eller bry seg.

Ettersom årene går, blir dette et innlært mønster.

Hvis jeg da sitter alene og ingen husker meg, blir det en tilfredstillende bekreftelse.

Det er nemlig sånn vi er vi mennesker.

Vi er fornøyd når vi får bekreftelser, selv om de er negative.

Da kunne jeg ubevisst klappe meg selv på skulderen og si bra jobbet lille venn.

 

Men………….

Sånn vil jeg ikke ha det lenger.

Jeg vil bort med de gamle mønstrene som ikke gagner meg.

Jeg fikk et godt råd av en god venninne.

Skal vi endre et mønster, må vi lage et nytt spor i hjernen.

Hjernen følger nemlig de samme gamle, innlærte mønstrene fra vi var barn.

Vi må tråkke opp en ny sti.

Og som hun sa, så skal du tråkke opp en ny sti, er det ikke nok med å gå der en gang.

En tur gjennom skogen, skaper ingen sti.

Du må gjenta det på nytt og på nytt og på nytt, et par hundre ganger.

Da har du en ny sti.

Da har du en sti som du har tråkket selv.

Da har du formet et mønster som du har valgt skal gagne deg.

Jeg vet inni meg at jeg har flere mønstre og tanker som kommer fra min mor.

Vi arver nemlig våre foreldre.

Det rare er at vi også arver det vi ikke likte med våre foreldre.

Det er det mest merkelige.

Og det irrriterer meg noe så grenseløst når  jeg merker at jeg tenker de tankene jeg vet hun hadde.

Derfor er det flere nye spor som skal tråkkes.

Jeg er i bedre form igjen og har fått begynt å gå tur.

For hver tur jeg går, skal jeg også se for meg at jeg skaper nye stier i min hjerne.

Mine egne stier

De skal ose av kjærlighet både til meg selv og de rundt meg.

I dag

 

ps og for de som er opptatt av tallene. 20.09 = 2 og 9 = 11

I det jeg klikker publiser så lyser klokken mot meg 11.11

Det er for meg en sterk bekreftelse på at jeg er på riktig vei,

Jeg klapper meg selv på skulderen og sier godt jobbet, lille venn.

Neste år skal det feires.

 

La stresset gå, lille venn Slipp taket

La stresset gå, lille venn

Slipp taket

Du kjenner at kroppen er i helspenn

Du må hjelpe den å få slippe taket

Senk skuldrene dine 

Slapp av i kjeven

Lukk øynene dine og la stresset renne ut av kroppen

Vær tilstede akkurat her i øyeblikket

Kjenn at det slipper taket

I dag 

http://lillasjel.blogg.no/1505392521_er_frem_og_tilbake_like_langt_skal_tro.html

Jeg tenker på det legen sa at medisinene stresser opp kroppen min.

Kanskje er det sånn.

Kanskje er det derfor kroppen min er stresset uten grunn.

Kanskje er det derfor blodtrykket blir høyt.

Kanskje er det derfor beina dirrrer når  jeg må stå.

Kanskje er det derfor hendene skjelver så maten faller av gaffelen.

Ja, det vet jeg ikke enda.

Jeg vakler litt frem og tilbake.

Jeg er trygg og sikker i ene minuttet, for så å bli usikker i det neste.

Skal jeg i gang med enda et år uten krefter.

Jeg vet jeg må prøve å trappe ned på medisiner.

Det kan være at jeg har vært feilbehandlet i snart 20 år.

Jeg fikk stoffskiftemedisiner i januar 1998.

Tenk hvis jeg kan feire 20 års jubileum med å la de gå.

Jeg vil jo så gjerne, men jeg er også redd.

Kanskje det er derfor stabelen med uleste bøker er høy.

De skal hjelpe meg å holde stresset nede.

Jeg husker for over et år siden, da var jeg overmedisinert.

Da trappet jeg forsiktig ned flere ganger, men prøvene var like høye.

Så ble jeg utålmodig og halverte de, da ble jeg for lav.

Kanskje det er slik det må skje, sakte, sakte

Jeg tar 90 hver dag.

I første omgang har jeg gått ned 15 to dager i uken.

Prøver med det de to første ukene.

Deretter skal jeg gå ned en dag til. 

Det blir en spennende tid utover vinteren.

Jeg sier fra meg alt stress, indre uro er mitt stress.

Det må jeg la gå.

 Formen er litt bedre.

Jeg gikk en tut i finværet.

Jeg så denne lille stien opp mot et hus.

Jeg liker sånne stier der du ikke ser bak svingen.

Det er så symbolsk for meg, dette at vi må gå denne veien som heter livet, uten å vite hva som venter oss.

I det jeg skal ta bildet, dukker denne lille pusen opp.

Han setter seg ned og ser på meg.

Så rusler den videre og setter seg ned igjen under denne lille portalen.

Det føltes så fint.

Det var som om den ville vise meg veien.

Jeg drømmer mye om katter for tiden.

Der er som om de med meg, samme hva jeg gjør i drømmene.

Jeg har også fått bok som heter Samtaler med katten.

Kanskje jeg skal lese den nå.

I dag

 

Visste du at viljelageret ditt kan bli tomt, ihvertfall kan det føles som om det er tomt

http://lillasjel.blogg.no/1482320493_21122016.html

 

 

Du verden hvor godt det er, når bare alt går godt

 

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Du verden hvor godt det er, når bare alt går godt

Ja, det synes nok alle mennesker

Men du er flink til å sette stor pris på nettopp det

For det har ikke bestandig være så enkelt

Det er ikke og har ikke vært, bare lette dager

Det ligger mange dager med tungt innhold i din ryggsekk

Du bærer ganske så tungt

Noen ganger føler du at sekken subber bakken

Men så er det dager der du synes den plutselig er lettere

Det er de dagene, når du tillater deg å ta fri fra det som har vært

Og da er løsningen ganske så klar

Du må ta oftere fri

Du må ha enda mer fokus på det som er når alt er bra

De gode dagene må være gode skatter for deg

Det er det også, men av og til holder du de tilbake

Du tenker at noe hadde vært kjekt, men så lar du være

Du tenker fornuftig og sier at nei, nå må jeg holde meg i skinnet her

Jeg kan ikke være med på alt

Jo,det kan du

Unn deg selv alle gleder du bare kan finne, små og store

Føler du at det er tungt, ta frem gledene

En tur ut i naturen, kafe med en venninne, en god bok

Bøker er fantastisk tankeflukt

Ha ikke dårlig samvittighet for å unne det det som gleder deg

Det hjelper kroppen din til å være friskere

Det er mentalt veldig verdifullt

Og det gleder ikke bare deg, men når du er glad, smitter det på alle rundt deg

 

Og hva gjør man med bagasjen

Det er ikke bare å kaste den fra seg, som søppel i naturen

Så enkelt er det ikke

Det første er å anerkjenne at ting har skjedd

Slik har det faktisk vært for deg

Så må man tillate seg å føle

Man kan ikke skubbe følelsene unna og tro at de forsvinner

Nei, holder man dem hele tiden tilbake, setter de seg som harde steiner

Da blir de enda tyngre i sekken

Man trenger ikke grave seg ned i dem, men akseptere at noe kan være vondt

Det man anerkjenner, det blir oftere lettere å bære

Skyldfølelsen man har med å føle, er nesten tyngre

Derfor bestem deg for at det som har vært, det er fortid, men den kan smake vondt

Det har du lov til både å si og føle

Deretter kan du se fremover

 

Du har mange blanke ark og mange fargestifter som nå er dine til odel og eie

Du bestemmer hvilke farger og innhold

Ingen skal bestemme over hodet på deg

Det er du som skal ta dine valg

Du kan lytte til andre, men bestem deg ikke før det kjennes riktig ut inni deg

Du har en sterk magefølelse

Du vet når noe er riktig og noe er galt

Du skal ikke gjøre noe som du bare vet inni deg er riv ruskende galt

Sett ned foten, grav gjerne i jorda som en illsint okse, det er lov

Kanskje må det av og til, til, for at noen skal forstå at du mener alvor

Ingen skal få trykke noe nedover deg som ikke er riktig for deg

Den tiden er definitivt over

Gå gjerne barfot ute på gresset

Se for deg at du er et stødig tre med dype røtter

Dra pusten inn og kjenn du finner styrken din

Da vil det være lettere å være deg og stå opp for deg selv

 

Du har så mange fine egenskaper

Men du fnyser av dem, du blåser dem bort og sier nei det var da ingenting

Men andre ser dette og de kommer til deg for hjelp

Dette fikser du, sier de, du er så flink til akkurat dette

Hvorpå du igjen sier at ja, det kan du hjelpe med, men flink er du ikke

Jo, du er flink, anerkjenn de sidene ved deg som er så positiv

Du er flink til mye mer også, mye du ikke har oppdaget enda

Men det ligger der og lurer og er på vei frem

Du har tenkt tanken, men så har du kastet de igjen, jeg nei, nei aldri i verden om jeg kan det

Men det kan du faktisk

Det er en hel verden der for deg å utforske

Og vi lover deg at du vil elske det

Det vil føles som et eventyr

Og du, du vet at du er ikke nødt til å fortelle det

Det kan være din egen lille hemmelighet

Det er noen som ikke vil forstå likevel og da er det like godt bare å tie

La det være ditt eget, men oppsøk de som forstår

Det vil gi deg fine opplevelser og fine menneskemøter

Du verden for en blomstring du får

Det gleder oss å se at du vokser i selvtillit og du faller mer på plass i deg selv

Endelig vil du bli stolt over den du er og det du gjør og det du har gjort

Du er et flott menneske

 

Det var våre ord til deg

Det er på tide du gir deg selv litt anerkjennelse

En klapp på skulderen for alt hva du har mestret

Har du selv tenkt over hvilken indre styrke du bærer i deg

Nei, du har ikke tenkt tanken

Postive tanker om deg selv, ligger ikke for deg

Men det skal du gjøre, for det postive du sier til deg selv, gjør godt for kroppen din

All glede og positive ord, gjør kroppen og sjelen godt

Det er jo derfor du er her på jorden

Spre din kjærlighet utover som om det var såkorn

Vær raus og imøtekommende overfor de som du møter

Forstå at du har noe å gi dem, noe å lære dem

Du er nå under full blomstring, du vakre rose på jorden

Husk at roser trenger stell og oppmuntring

Så vær en liten gartner for deg selv

Toril Brekke, Alle elsket moren din

Alle elsket moren din av Toril Brekke er hva jeg kaller en ordentlig gammeldags roman og med det mener jeg på en god måte. En oppvekstshistorie om Agathe som vokser opp med en mor som er mest opptatt av seg selv og sin karriere og ikke tid eller interesse, for sine barn. Agathe passer på seg selv og etterhvert også broren sin. Det var jo mer vanlig før i tiden at ungene gjorde som de ville og i dagens samfunn ville vi jo tilkalt barnevernet. Jeg liker svært godt at vi får følge Agathes historie uten alle disse hoppene i tid som er så moderne nå. Brekke skriver Agathes historie rett frem uten de store følelsene for jenta forteller det jo slik hun ser det, selv om det kommer frem at det er sårt for henne at moren ser andre, men ikke henne og at hun så gjerne ville visst hvem hennes far er.  Heldigvis har hun en stefar som lager mat og er mer tilstede enn moren og også sin mormor og morfar. Toril Brekke er en flott historieforteller, boken anbefales.

Sitat:

Mamma var musikken. Den hang sammen med rommet med de lange, fratrukne gardinene, påtrykket vinranker og blå drueklaser og lyset som vellet inn, selv på dager med blek sol. Jeg hadde det for meg at dette særegne, sterke lyset stammet fra bjerken og almene der de stod høye og majestetiske i hellingen ned mot fjorden, som om de grønne kronene strålte av seg selv, som om vinden gjorde bladene til blafrende små hender som kastet gullglitter mot vinduene, gjennom rutene, slik ellers bare Jesus kunne gå rett gjennom en vegg, av tre , av glass. Jesus og solskinnet, sa mormor

Sitat:

Jeg tenker på melodier uten tekst. Jeg tenker at ord fanger tanken, at toner alene får tankene til å flyte, fordampe, jeg tror at harmoni betyr skjønnhet og ro, og godhet; alt dette greier jeg å tenke, tivnger meg til å tenke, for ikke å bry meg om at jeg er lei meg på grunn av mamma.

Bilde og tekst er hentet fra Aschehoug, som også har sponset boken

https://www.aschehoug.no/

Året er 1949. Agathe blir født inn i en fargerik familie der hver især har lengsler de bærer på i det skjulte. Men aller størst er Agathes lengsel; etter å bli sett og passe inn.

“Hvem er faren min?” Agathe spør flere ganger, men moren hører det visst ikke. Hun vokser opp i skyggen av en mamma som ikke ser henne, en pianistinne som helst ville vært et helt annet sted, på et konsertpodium i London eller Paris. Mormor, som er Agathes trygghet, måtte selv en gang gi opp drømmen om å bli operasangerinne da hun forelsket seg og ble med barn. Attpåklatten onkel Jannik ønsker aller mest å oppleve verden og slett ikke studere, slik foreldrene vil.

Vi befinner oss i Oslo på 50- og 60-tallet. Istedenfor å finne faren sin, får Agathe en ny stefar og må flytte fra mormor og morfar på Bekkelaget til et nytt boligfelt på Valle-Hovin. Der får hun gjøre som hun vil, og det hun vil, er både fantastisk og iblant livsfarlig.

Det er noen ganger vi føler vi faller mer på plass i oss selv

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Det er noen ganger vi føler vi faller mer på plass i oss selv

Som om vi har forstått noe som har ligget der og ventet

Det er så mye ubevisst vi bærer på

Det styrer oss og vi ser det ikke selv

Når vi så får det opp foran oss, blir det lettere

Da funderer vi litt på hvordan i all verden vi kunne unngå å forstå dette

Sånn er det bare

Noen ganger skal man igjennom opplevelser, rett og slett for å lære

Livet er ikke silkeglatt og mykt og behagelig til enhver tid

Men det virker som om du har funnet en mer fred med deg selv i det siste

Som om du har godtatt mer den du er som person

Og enda godt er det, for du er så et fint menneske at det skulle bare mangle

Det er rart dette at andre ser en helt annerledes enn en ser seg selv

 

Det virker som om du har drevet med skattejakt i deg selv

Som om du har oppdaget mye du ikke har sett før

Og vi kan love at det er enda mer der

Du er så behagelig et menneske

Når du nå blir enda tryggere på deg selv, så stråler du mer

Du blir mer tilfreds og glad

Og det merkelige er at da er det som om det åpner seg for mer glede også

Som om man  plutselig oppdager ting man ikke har sett før

Man får mer initiativ og inspirasjon, man blir mer kreativ

Det er som om fargene dine er blitt sterkere

Du står mer i egen kraft

Men du kan også lukke deg litt hvis noen kommer for brått innpå deg

Da trekker du deg unna

Men det er en besluttsomhet der at nå skal jeg bestemme selv

Ingen andre skal få tråkke over mine grenser

Jeg skal plassere beina på bakken og stå stødig i min kraft

 

Det virker som om du er så på rett vei nå

Ja, selvfølgelig er det humper og dumper, man faller nedi og man reiser seg igjen

Men du takler det på en annen måte

Du er en rolig person

Du har en sterk inutisjon, men ofte hører du ikke på den

Du velger det fornuftige og logiske og tenker at nei, det kan du ikke gjøre

Men prøv å slippe deg litt mer løs

Vær gjerne kreativ for da vil du komme enda nærmere deg selv

Og det er frigjørende på et vis

Det vil lære deg å enda mer følge hjertet

Du har begynt å lytte litt mer, men holder fortsatt igjen

Det er som om du er en blomsterknopp som har tillatt deg selv å begynne blomstring

Det er fint å se

Du er et vakkert menneske

 

Det var våre ord til deg

Fortsett på jobben du gjør for deg selv

Unn deg mer uten å ha dårlig samvittighet

Det ligger fortsatt en liten frykt inni deg for å være egoistisk

Den kan du legge fra deg

Å utvikle og ta vare på seg selv, er ikke egoistisk

Du blir tryggere og gladere og det kommer alle til gode

Du har mye godt å se frem til

Bestem deg for å lære noe nytt, det liker både hjernen og sjelen

Gjerne noe du så vidt har tenkt på, men ikke hatt mot til før

Nå skal du ut i full blomstring, du vakre rose

Vi gleder oss over den du er som person, du er et fint menneske

Hjertelig andesalat

I dag var det løksuppe her på dagtid. Fint å ha litt enkel mat på lørdag. Jeg hadde lyst på noe lett og fresht til kvelds. 

Derfor lagde jeg noe jeg hadde på en tapaskveld. And, anrettet på hjertesalatblader.

Andebryst, 2 stk. Jeg fjernet skinnet, vakumerte filetene, 58 grader 3 timer 

Skinnet klipte jeg i strimler med en saks og stekte de i olje.

http://lillasjel.blogg.no/1385990951_ofte_er_det_nok_at_no.html

Jeg brukte agurk, tomat, vårløk, granateple, broccoli og hoisinsausc. 

Hjertesalat som har fått bade i isvann en stund. Tørk av de på papir, det glemte jeg.

Kjøttet var mykt, mørt og nydelig.

Så var der bare å dandere og slafse i seg. 

Noen ganger møter man noe usj og æsj på veien som heter livet

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

 

Noen ganger møter man noe usj og æsj på veien som heter livet

Utfordringer man ikke vet helt hvordan man skal hanskes ved

Man vet ikke helt i hvilken ende man skal begynne

Det virker litt uoverkommelig

Når man møter sånne hindringer, så føler man seg litt hjelpesløs

Det er gjerne nye situasjoner og man har ikke løsningen

Man ser ikke hvilken løsning det er heller

Det er som om man sitter midt inne i en knute

Når man så pirker med en nål for å få opp knuten, kjennes det som om man pirker seg selv midt i hjertet på et vis

Ikke får man opp og vondt er det

Så hva gjør man da

Jo, for det første, må man bare akseptere at sånn er det akkurat nå

Slik situasjonen er, kommer jeg rett og slett ikke videre

Ikke ser jeg løsningen og ikke vet jeg hvordan jeg skal få til å se den

Det er rett og slett bare sånn det er

Man må akseptere og så må man vente

Man må ta en dag i gangen og følge hjertet

For på en forunderlig måte er det som om kroppen likevel vet hva en skal gjøre

Men den gir ikke fra seg alle svarene med en gang

Men man kan få små hint

Om så det er bare for å lette situasjonen der og da

Det er nå en gang sånn at man skal ikke se bak neste sving

Derfor må man håndtere det som er akkurat nå

Og på best mulig måte, så langt man greier det

Og ikke kan man straffe seg selv, om man ikke helt får det til heller

Man gjør så godt man kan og mer kan man ikke

 

Gi deg selv gleder i hverdagen

De trenger ikke være så store og ta så lang tid, men hyppige små gleder

Om det så er å høre på musikk eller være ute i naturen

Det er god healing i de tingene

Være sammen med venner, spise god mat og le

Latter er vel det mest befriende som finnes

Det forløser spenninger i kroppen og gir tankeflukt

Gode prosesser settes i gang i kroppen når man ler

Se morsomme filmer og tillat deg selv å le

Det er lov til å le, selv om ting kan være litt vanskelig også

 

Du er en person som bestandig yter maks

Det er liksom alt eller intet

Skal du engasjere deg i noe, ja da går du fullt ut inn for det

Du kan ikke fordra når noen gjør noe bare halvhjertet

Det irriterer deg for du vet de kan bedre hvis de vil

Du er egentlig ganske så flink til å se hva andre kan gjøre bedre

Du har så store prestasjonskrav både på egne og andres vegne

Det kan være at akkurat nå er tiden fin til å lære deg at akkurat passe, innimellom får være akkurat nok

Det er ikke alle som hele tiden klarer det du klarer

Du er litt et sånt overmenneske

Du er så dyktig på alt du gjør, du kan så mye og vet så mye og så glemmer du litt at ikke alle er lik deg

At noen stiller uten evner til samme kunnskap

Så vær litt mer overbærende overfor de du møter som ikke mestrer

Og innlem deg selv i dette også

For det kan komme dager der du ikke kan få til å mestre alt hundre og femti prosent, slik du liker det skal være

Og da er det faktisk bra nok at du gjør så godt du kan

 

Du kan faktisk mer enn du vet om også

Men det har du ikke helt forstått rekkevidden av enda

Det er noe du føler er litt uforståelig så du skubber det unna og later som det ikke eksisterer

Skeptisk til å lære mer om det foreløbig

Men det trenger seg på, om du vil eller ei, for det er en del av din livsvei

Og det ender opp med at du vil lære mest mulig her også

Og du vil være der for andre som også vil lære

Også her, som i andre situasjoner, vil du bli en som går foran

Og du vil like det, for nå vil det bli på et helt annet nivå

Ikke med samme stressfaktor som du eller er vant til

Og du liker jo egentlig å lære, for du er nysgjerrig og eventyrlysten

Så hold ikke tilbake, men kast deg ut i det, selv om du føler du ikke mestrer

Det kommer til å gå helt fint

Du vil oppdage helt nye sider ved deg selv du ikke ante var der

Og det vil føles veldig fint og gi deg mange fine opplevelser

 

Det var våre ord til deg

Du er et flott menneske

Blid og hjelpsom mot de du møter på din vei

Du er klar i talen og har selvtillitt i de emner du er kjent med og kan mye om

Så er du litt mer på sviktende grunn på andre områder

Prøv å ikke være så engstelig for at det ikke skal være bra nok, om det er noe du ikke kan også

Prøv nye ting, ting du har holdt deg unna til nå

Det vil gå helt fint

Selv om du føler du står fast til tider, vil nye veier åpne seg etterhvert

Ta bare tiden til hjelp og se for deg hva du ønsker deg

Tro så på at det ordner seg

Vær stolt av det mennesket du er, åpen og ærlig, viser omsorg og kjærlighet

Det er fine egenskaper å ha i sekken