Der ligger Independence, midt i byen nesten. Det er fint med sånne havner, der man rusler i land, ikke en containerhavn der man er avhengig av skyttelbuss, for det er en del av de i Middelhavsområdet. Man legger til i kjedelige havnebyer, langt fra byen man ønsker å besøke. Men så er det også mange havner der man kan gå til stranden eller inn i byen.
Midt blant alle de vakre husene, var denne betonklossen som er et arkeologisk museum. Der var vi og fikk se film fra hvordan det var i byen mange år tilbake, forskjellige tidsepoker. Det var også utgravinger inne her som viser tidsepoker av hus og hvordan de levde og arbeidet. Det var ganske interessant.
Postkontoret, litt annen inngang enn post i butikk.
Blomstertorget var svært vakkert.
Katedralen bygde de på i 116 år, 5 arkitekter. Arbeidet stoppet opp hver gang det var slutt på pengene. Det er derfor det er brukt to typer stein.
Man får en følelse av å være midt i et 1001 natteventyr.
Flamencodanser på torget.
En passasje i gammel stil midt mellom nyere hus.
De er ikke så gode å gå på i tynne sko, men fine er de gatene og tenk hvor mye tid det tok å lage de.
Mange trange smug
Hvor var elkontrollen, sa du?
Det er stemningsfullt med flamencodans i gatene.
Farvel Cadiz, nå er vi slitne og vil hjem.
4 skip til kai i dag, Det er Indepencence helt bakerst der. Foran en elvebåt. Det ligger to store skip til her fra P & O cruises
For mange år siden leste jeg Vindens skygge og Engelens spill av Carlos Ruiz Zafon og jeg husker jeg likte de svært godt.
Jeg var derfor begeistret over å skulle lese Tåkens hersker av samme forfatter. Først så ble jeg skuffet for dette var en skikkelig spøkelseshistorie. Siden jeg utvikler mitt mediumskap og ikke tror på onde spøkelser, men tror at på den andre siden er det kun godhet, så ble jeg først litt skuffet. Men så ble historien svært spennende etterhvert og jeg ble oppslukt likevel. Jeg måtte bare tenke at dette var eventyr og et spennende et også og jeg vil ha mer. En annerledes spenningsbok for de som liker krim.
Han har også gitt ut Midnattspalasset og Skogens skygge og det er 100 % sikkert at denne fruen skal lese begge og jeg gleder meg allerede.
Spania 1943: Krigen herjer. Unggutten Max flytter med familien til et gammelt hus som viser seg å ha sin helt egen historie, sitt helt eget liv. I enden av stranda, i fyrtårnet, bor jevngamle Roland som tør svømme ned til skipsvraket som ligger like utenfor.
Det var bare én som overlevde da skipet sank, eller er også han død …?
En intelligent, velskrevet og poetisk grøsser.
CARLOS RUIZ ZAFÓN (f. 1964) er en bestselgende spansk forfatter. Han har studert informasjonsvitenskap og arbeidet i et PR-byrå i Barcelona, før han i 1994 ble forfatter på heltid. I tillegg til sitt forfatterskap skriver han manus for film og arbeider som journalist for de spanske avisene El País og La Vanguardia.
Andre bøker av Zafon, er Vindens skygge, Engelens spill og Himmelens fange et must. De to første har jeg lest, er usikker på om jeg har lest Himmelens fange, så det må jeg finne ut 🙂
I 1945 er Daniel ti år, snart elleve. Faren er antikvar. Moren er død. En kveld innvier faren Daniel i en hemmelighet: Han tar ham med til «De glemte bøkers kirkegård» i den gamle bydelen i Barcelona. Her får Daniel lov til å velge seg én bok blant alle bøkene som velter ut av hyllene i de labyrintaktige kjellerrommene.
Grøssende skummel
Daniel velger Vindens skygge av den ukjente forfatteren Julián Carax. Boka holder ham våken hele natta. Han sluker den og blir besatt av å finne ut hvem forfatteren er. Han får høre at Julián Carax er død. Sakte men sikkert, etter hvert som årene går, klarer likevel Daniel, som en annen detektiv, å nøste opp historien om den mystiske Carax. Han blir oppsøkt av en besynderlig og ansiktsløs skikkelse, som lukter svidd og som påstår at han er en av figurene i Carax’ Vindens skygge. Han er ute etter det eksemplaret Daniel fant på «De glemte bøkers kirkegård». Daniel blir nødt til å redde boka unna klørne på denne fæle mannen, for han hadde jo lovet på tro og ære at boka aldri skulle bli borte.
Vakker kjærlighetsroman
Denne labyrintaktige historien om lille Daniel og hans søken etter det gåtefulle i livet, kjærligheten og litteraturen er befolket med de frodigste personer: Den fillete tiggeren, som viser seg å være et oppkomme av et antikvaremne, den homofile urmakeren, den blinde, usedvanlig vakre Clara, Daniels kamerat Tomás og den overlegne, mystiske søsteren hans Beatriz. Vi møter også den ufordragelige politi-inspektøren Fumero og et vell av andre obskure og finurlige skikkelser og opptrinn som gjør boka til både en sitrende grøsser, en intrikat detektivroman, en vakker kjærlighetsroman og en lærerik historisk roman.
Vi er tilbake i Cadiz. Jeg synes dette er en av de fineste byene vi har vært i, i Spania. Det kommer derfor to billedinnlegg herfra. Mange bilder fra husfasader fordi jeg elsker disse husene. De aller fleste var vedlikeholdt fordi huseierne er pålagt av myndighene å holde husene ved like.
Jeg lager disse billedbrevene som en album med minner til oss selv, derfor mye bilder av det jeg liker.
Vi var med på en utflukt denne dagen. En spasertur med guide og det angrer jeg ikke på. Man får sett så mye mer sammen med en guide enn når man vandrer på måfa alene. Og som dere ser, er det ikke langt fra havna.
Vi starter ved denne fantastiske statuen. Hva tror dere det ville kostet å lage noe sånt i dag.
Baksiden på statuen var like imponerende som fremsiden.
Cadiz var en stor handelsby og disse husene er hus eid av kjøpmennene i byen.
Nederste etasjen var butikken, 2.etasje er kontorene, 3.etasje er boligen til kjøpmannen, 4.etasje er for de ansatte og så er det vakttårn på toppen som var bevoktet for å følge med hvilke skip som kom inn til byen, handelsskip eller fiendeskip.
Det ble brukt sand som materiale til bygging og man finner derfor skjell i veggene på husene.
Smale gater ja, fillern også, igjen hadde det vært trangt for meg og x3-en, i likhet med mange av de andre spanske byene vi har vært i.
Her er også mange av disse gamle trærne som jeg synes er bare så fine, se på de stammene.
Her er huset til en kjent spansk komponist, Manuel de Falla. Han døde i 1946. Jeg var mer fascinert av de elektriske installasjonene. Det er ikke mye elkontroll her.
Bybildet vrimler av motiver, hodet mitt virrer fra side til side av henrykkelse.
Byen har mange torg og jeg tror guiden sa at denne var den største. Her er det markedsboder.
Se hvor ren og pen husene er, aldeles fortryllende. Vi ble fortalt at ofte er det de fineste vinduene i de nederste etasjene for der bor herskapet og så blir det dårligere etterhvert oppover etasjene. På disse husene er det ikke så stor forskjell men man ser det godt på flere andre hus.
Hus nummer to fra venstre viser her tydelig at vinduene blir mindre, jo høyere opp du kommer.
Mens her er det flott også på toppen
Fantastisk flotte fasader overalt, nesten i alle gater. Det er tydelig at husene må være eid av rikfolk.
Flotte detaljer overalt, unntatt det elektriske, som er helt forferderlig. Tenk om det begynner å brenne her.
I morgen kommer et nytt bildebrev og det forbauser meg ikke om det kommer noen husfasader der også. For meg er det nesten som å gå på museum eller kunstutstilling.
Den gangen visste jeg at jeg ville prøve å slutte med medisin.
Likevel fikk jeg det ikke til, fastlegen min anbefalte meg å begynne på igjen.
Omdal sier at medisinene blir som et dop for kroppen min.
Jeg får et boost energimessig og føler meg friskere, men så skjer det noe, stress eller sykdom, og så faller kroppen sammen igjen.
Stoffskiftemedisinene stresser derfor hele kroppen min, stresshormoner og insulin, og øker blodsukkeret.
Siden kjertelen min faktisk har overlevd, skal vi igjen prøve å slutte med medisiner.
Akkurat slik jeg ønsket det for flere år siden.
Men nå skal det gjøres veldig sakte, så sakte at jeg lurer kroppen min.
Og nå skal det skje med en god lege som har greie på det.
Forrige gang var jeg så engstelig og det skapte stress i kroppen min.
Jeg var jo på vei til å greie det forrige gang også, men et grufullt gynekologbesøk, gav kroppen et stress-sjokk og det var nok til å ødelegge fremgangen.
Nå vet jeg mye mer og jeg skal være veldig forsiktig så jeg unngår stress i månedene fremover
Så da er jeg tilbake igjen med nye forsøk.
Humøret er fortsatt på topp heldigvis.
Han var veldig imponert over hvor fint jeg tok det.
Han sa at mange ville nok ha protestert iherdig og ikke trodd på han.
Men jeg gleder meg faktisk for endelig skjer det noe igjen.
Og nå skjer det noe som samsvarer med det kroppen hele tiden har prøvd å fortelle meg.
Og så får tiden vise, om vi går på trynet igjen.
Jeg synes selv jeg er både modig og innmari flink.
Jeg er stolt av meg selv jeg og jeg gir meg aldri.
Jørgen Jæger er en av Norges mest leste krimforfattere. Guden er bok nummer 10 med lensmann Ole Vik, selv om herr Vik ikke har hovedrollen i etterforsknigen i denne boken. Jeg likte komplottet i starten der de ansatte på lensmannskontoret blir sperret inne før skudd-dramaet begynner. Det er mye som foregår i boken og det liker jeg.
Dette er faktisk min første Jørgen Jæger bok, selv om det står 4 av de tidligere bøkene, i bokhylla og venter. Jeg var derfor veldig spent. Men jeg henger meg litt opp i detaljer, jeg er nå en gang en irriterende leser på den måten. Noe kan jeg sluke rått, om det er aldri så lite realistisk, mens andre ting irriterer meg, som Reka og hans datter. Det ble altfor urealistisk for meg, han kunne vært jobbet litt mer med. Det blir også litt rart at så mye skal foregå på et sted som akkurat er stort nok til å få bystatus liksom, for stort komplott til antall innbyggere, kanskje
Men for all del, det er mye som foregår. Litt av et komplott og hvem som står bak er ikke så lett å skjønne i og med at alle er i slekt eller bor sammen med alle. Man skal ha tunga beint i munnen.
Jæger er veldig populær som krimforfatter og det forstår jeg. Dette er en tradisjonell krim uten de blodige beskrivelsene og jeg vet mange etterspør nettopp dette. For meg blir det rett og slett ikke spennende nok, ikke driv, så jeg bare må ha neste side og neste side. Kanskje akkurat i begynnelsen og helt på slutten, da hele saken kommer til endes, er det litt spennende. Men etter å ha lest Dødsrytteren av Øystein Wiik, tidligere og nesten ikke klart å legge den fra meg, ble denne mye roligere. Men vi lesere er forskjellig og veldig mange foretrekker denne type krim så jeg forstår at Jørgen Jæger er populær og da er nok Guden en av de bøkene de må ha med seg nå i høst. Jeg kommer nok til å lese de som står i hylla også, fin å putte i feriekofferten de, for det er pocket. 🙂 For de som mangler Jægerbøker, tror jeg de fleste er kommet i pocketformat og det er fint. Lette å ta med seg og til en billig penge.
Hvis du vil lese om hvordan Jørgen Jæger skapte Ole Vik,kan du lese om det her. Her står det også litt om hvordan han arbeider.
Den 10. romanen om lensmann Ole Vik & co Det er fullt av folk på torget i Fjellberghavn når ordfører Janne Wold går på talerstolen fulgt av politistasjonssjef Marte Mellingen. Midt i folkemengden roper en skingrende stemme: «Allahu akbar!» etterfulgt av tre skudd. På scenen står ingen oppreist, og samtidig starter en serie med godt planlagte bankran. Det blir noen svært dramatiske døgn for politioverbetjent Cecilie Hopen der hun jakter på gjerningsmenn med begjær som vanskelig kan kontrolleres. I de mørkeste skygger trekker en anonym person i trådene. Han er Guden. Og Ole Vik? I denne romanen får han helt nye utfordringer privat. Dette er en kriminalroman med dramatiske hendelser og sarte menneskelige relasjoner. Guden er Jæger på sitt beste
Det forbauser meg derfor ikke om det blir en endring, så jeg havner på det kurset istedetfor.
Men det får vi se etterhvert hva som skjer.
Kanskje det storyteller er der, bare for å lokke meg avsted.
Det er nemlig sånn at hjertet gir oss gulrøtter å strekke oss etter, men det er ofte vi ikke skal helt frem til gulroten.
Den kan bare være drivkraften for å få oss fremover, så vil nye oppgaver dukke opp underveis.
Høsten etterpå forstod jeg at jeg skulle skrive til andre mennesker.
Jeg startet med noen frivillige så jeg fikk øve.
Nå er det flere og flere som ønsker seg Lillasjelord.
Det er et svært givende arbeid for jeg ser hvor dypt de ordene går.
De forløser smerte en bærer på.
Jeg fikk en fin melding fra noen som sa nettopp dette.
At de forstod ikke at ord en leser, kan forløse så mye.
Mange spør hvordan jeg gjør det, hvordan jeg kan vite.
Men det er jo nettopp det som er så rart.
Jeg vet jo ingenting.
Jeg får et navn og et bilde til et fremmed menneske og så legger jeg fingrene på tastaturet og skriver.
Og når jeg leser det etterpå, så står det egentlig ikke hva det dreier seg om.
Det rare er bare at den som leser det, vet hva det dreier seg om.
Og nå hvisker stemmen at nå er det mediumskap som står i fokus.
Oppgaver vil komme av seg selv uten at jeg forstår hvordan det skjer.
Men nå er jeg i full tillit til at det kommer det som er riktig for meg.
Jeg stresser ikke med det, jeg bare vet inni meg.
Men spennende er det og jeg gleder meg til å ta fatt.
Jeg håper også det innebærer å få mer ord kanalisert.
Når jeg tar ned de ordene er jeg i en sånn deilig energimodus.
Passe avslappet og ordene bare kommer av seg selv.
Ofte bruker jeg lydopptak på telefonen.
Jeg setter meg ned og mediterer og så når jeg føler ordene kommer, da sier jeg de høyt.
Siden jeg ble minnet på dette nå, forstår jeg at det blir en del av dette i vinter.
Det gleder jeg meg til, for de ordene som da kommer, føles ofte så sterke på meg.
Og nå kjenner jeg lengselen igjen.
Det er høst og tid for ny læring, hører jeg inni meg.
Og jeg forstår at det nå er mediumskap som står i pensum.
Jeg gleder meg til nye oppgaver og nye lærdom
I dag
ps. Og vil du vite mer om skolen, bare ta kontakt. Jeg svarer på spørsmål og vil gjerne at flere opplever det fantastiske med Arthur Findlay. Elever fra hele verden kommer dit. Og nei, jeg har ikke betaling for å si det 🙂
Så det går deg godt, Elen Egeland Å for en vidunderlig vakker bok om noe så sårt som en vond oppvekst.
Dette er en bok for de som føler det de leser. Hun får frem alle følelser i meg uten store ord. Enkelt forklart fra en liten pikes, Inas, hjerte og man kjenner følelsene hennes dypt inn i hjertet og sjelden er jeg blitt så rørt av en bok, uten de store hendelsene. Jeg føler det hun føler og jeg må innrømme at nettopp derfor kom det nok både en og to tårer. Hun skriver så vakkert. Jeg skal gi dere noen ord.
Den lille stuen var så full av møbler at man måtte sno seg mellom dem. På alle bord lå det heklede duker. Over sofaen, høyt oppe på veggen, var det et smalt, avlangt vindu med farget glass. Kveldssolen skinte inn av det og lyset i stuen ble gyllent. Sofaen og stolene var gamel og myke, de var til å synke ned i med bena oppunder seg, som hos mormor. Var det noen som ville deg noe mens du satt og leste, ble det sagt med stemmer som hørte til i et slikt rom. Alt som skjedde og ble sagt, kom fra mennesker som ville deg godt.
Jeg føler hvordan jeg krøller meg ned med boken min her i disse møblene, i dette rommet, trygg for omverdenen.
Så var det de setningene som rommet det som ikke var så godt å føle på:
Sitat:
Ina visste at nå var sommeren over. Det var lenge til neste sommer. Ida trodde ikke på neste sommer. Det å bli glad i noen var farlig. Mennesker blir borte. Men det var godt å ha noen å være glad i for en stund.
Sitat:
Det at hun og mor snakket sammen overskygget alt, det var det som betød noe. Hun savnet ikke gaten hjemme, vennene, for akkurat nå hadde hun alt hun ønsket seg, en mor å snakke med og som hun kunne ha det godt sammen med. Hun forandret på historier og hendelser, noen ble ganske ugjenkjennelige, slik måtte det være, mor måtte like dem.
Og så tar hun opp det som er så viktig. Det at vi prøver å være den ene i møte med våre medmennesker, den ene som ser og som bryr seg, som lytter og viser omsorg, for kanskje møter vi nettopp en som Ina, som er helt avhengig av innimellom å møte denne ene som ser henne og bryr seg om henne, som berger hele oppveksten hennes.
Sitat:
Disse stundene, som reparerte. Alle de rundt, som holdt henne fast, kanskje bare for en kort stund, fordi møtene var så tilfeldige. Alle de som skapte en streng inne i Ina som gjorde at hun stod oppreist. For hvert slikt møte ble strengen sterkere. Hun var i bevegelse, det var ingen stillestående nedbrytning, lik en forlatt bygning som sakte går til grunne og ender opp som en ruin.
Sitat:
Hvem var der for barna? Hvem var der noensinne for dem? Hvorfor var det inten som så? Fantes det ingen som hadde mot og innsikt til å bryte inn i hjem der sårene ikke syntes, der skrikene la gjemt bak smil, bak småbarns trass eller tibaketrekning
Til og med nå når jeg skriver fra boken, kjenner jeg følelsene fortsatt. Dette er nok en av de bøkene som jeg aldri glemmer. Takk for at jeg fikk lese den. Den er sponset av Forlagshuset i Vestfold. Jeg skulle ønsket meg enda 50 sider der forfatteren forteller mer om livet som voksen. Vi fikk et lite innblikk og det er Ina som voksen som forteller sin historie som barn, men jeg ville hatt enda mer om tiden når hun flyttet ut og tok fatt på voksenlivet. En bok jeg anbefaler sterkt og særlig til alle de som har med barn å gjøre.
Som det står utenpå boken “Et barn som blir krenket, slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv”
Så det går deg godt er en oppvekstroman. Den handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vond bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre? Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige?
Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
Når man først sier ja til seg selv, til å følge hjertet, skjer det forunderlige ting
Det er som om hele verden rundt en, starter å endres
Som om omgivelsene forandrer seg
Man klør seg i hodet og forstår ikke hvorfor og hvordan
Men sånn er det, for energiene dine endres
Du tiltrekker deg andre mennesker og andre situasjoner
Du blir som en magnet som tar til deg mer av det ditt hjerte ønsker
Du er kommet nærmere deg selv, nærmere den du skal være
Men fortsatt holder du litt igjen
Det er ikke noe rart, for det må modnes
Men det er viktig for deg å være oppmerksom på nettopp dette
Bli ikke forundret om noen du har vært på kant med, plutselig blir smørblid
Eller om dører åpner seg som du ikke har sett er der
Flere dører på en gang til og med
Du står der forvirret og har plutselig flere valg, der du før følte du hadde en lukket dør
Det er merkelig, men sånn er loven om tiltrekning
Det er nytt for deg dette
Derfor åpner du opp og hører på stemmen til hjertet
Men så i neste omgang lukker du igjen døren
Det er fordi du er redd
Det henger en frykt i deg for gjentagelse
Du er engstelig for at du skal lede deg selv inn i samme fellen
Og du er redd for å åpne hjertet ditt for mye, i tilfelle du vil trå feil
Ting tar tid, la det bare modnes forsiktig
Anerkjenn at det skifter litt
Bruk ordene, skriv til deg selv, skriv ut det du føler
Gjerne hver dag, før du går til ro for natten eller når det er noe du undres over
Da vil du oppdage at du skriver ut stemmen i hjertet
Ordene vil falle ned foran deg og du vil riste på hodet i forundring
Du slipper å fundere, for svarene ramler ned
Det er da du forstår at nå har du et nærere forhold både til deg selv og dine hjelpere
Du vet at du har et helt team i ryggen
Du har bare ikke helt forstått hvordan du skal bruke de
Du har heller ikke forstått hvor mye du kan bruke de til
De sitter nemlig på ganske så mye kunnskap om ganske så mange emner
Så står du fast, spør dem og de vil lede deg inn på veien til svaret
Så vil du plutselig oppdage at svaret blir gitt deg foran nesen din
Akkurat der du stod fast, åpner mulighetene seg
Du vil elske dette og du vil hige etter mer
Og det lover vi deg, at jo nærmere du kommer din egen visdom, jo lettere blir det
Mer og mer vil legge seg til rette
Det kan være at du har hatt for stor fokus på at du skal en vei
Du har ikke helt skjønt at du må inn på noen sideveier i tillegg, for å plukke opp lærdom og informasjon
Der kan det være viktige menneskemøter du får bruk for senere
Tro ikke at de møter du har hatt i det siste, har vært tilfeldig
Det kan se tilfeldig ut en stund, men så plutselig viser det seg svært så nyttig
Undervurder aldri det som kommer i din vei, selv om det kan virke bagatellmessig
Skriv det bak øret eller enda bedre skriv det ned på papir, for en dag får du bruk for å bla frem nettopp de ordene
Du er så på riktig vei, kjære deg
Du er på vei til å ta ut mer av ditt store potensiale
Du har selv sett bare en liten del av alt du kan
Du har på en måte holdt deg selv tilbake
Du drømmer ikke stort nok, du er for redd for skuffelser
Stå trygt i kraften din, plant beina på jorda og stol på deg selv
Ikke la deg dupere av andre meninger, hverken kong Salomo eller Jørgen hattemaker
De kan nok ha greie på sitt fag, men du har greie på det som er riktig for deg
Og blir det feil, ja da blir det feil og så har du lært av det også
Det viktigste er at du nå lytter til deg selv, istedetfor å la deg dytte fremover av noen andre
Ikke ser du deg selv fullt ut heller
Ja, til dels ser du dine kvalifikasjoner, du ser ordene, at du har tak på de
Men ditt indre ser du ikke
Der er det en vakker blomstereng som for deg går i grånyanser
Du ser ikke din egen skjønnhet, dine farger, din varme og din utstråling
Ta deg et titt i speilet og smil til deg selv
Si ja, til at du nå vil se hele deg, ikke bare den praktiske, jeg fikser dette, og jeg gjør det helst selv, biten
Se sjelen din, se hvordan den danser og når den danser
Lær deg å kjenne når den danser av glede
Kanskje er det også på tide å tenke nytt når det gjelder kreativitet
Ta den ut på flere felt, gjerne med det som har med farger å gjøre
Ja, du er knyttet til blå, men det finnes flere farger der ute
La det synke inn i hjertet ditt, om det er noe annet du også skal til med, sånn i det små
Vi sier ikke at du skal kaste det du har og begi deg ut på totalt nye veier
Nei, bare se om du kan tilføre mer til det du allerede har
Så kan du senere føle på om noe skal bli annerledes
Det er merkelig hvor mange veier som åpner seg, når man bare tør å sette seg selv fri
Du pusser vingene dine nå, kjære, vakre deg og det er så fint å se
Nå vil du fly ut i verden og du vil utforske hvem du er og hva du kan
Husk at vi er med deg på ferden, bare en tanke unna
Be om at vi kommer nærmere deg, så vil du kjenne at vi er der
Det var våre ord til deg, du vakre sjel på jorden
For en fryd å se deg vokse
For en fryd å se at du lar sjelen din danse, at du tillater det
Du er så inderlig vakker, på alle plan og nå skal du blomstre
Du skal tillate blomstring
Akkurat det med tillatelse er viktig, for du må si ja inni deg hvis noe skal skje
Et høyt og tydelig ja til det du vil
Enten det er en bagatell du ønsker eller en stor drøm
Og husk at drømmen kan endres, mens du er på veien
Den kan være drivkraften som får deg avsted, ut på hjul, ut i verden
Vær åpen for hjertets stemme, så vil du føle om du likevel skal inn på et sidespor
På livets vei, vil du møte mange sideveier som er fine å gå
Man mister my,e hvis man hele tiden ser bare fremover
Takk for den du er og takk for det du har sagt ja til
Du er et svært vakkert menneske, snill og god og du stråler til de du møter
De kryper inntil deg for å få være i stråleglansen din
Husk på at når du innlemmer andre i din energi, vil de nyte godt av dine gode energier
Det takker vi deg for, dette er dine ord
Sangen over her, kom i det bestillingen ble gjort og da føler jeg at den skal være med. Ikke bestandig føler jeg det sånn, noen ganger vet jeg at det er til en annen, men sånn er det jeg jobber, alltid etter hva jeg føler er riktig. Denne gangen sendte jeg derfor denne sangen før ordene kom.
Av og til starter sanger jeg har liggende åpne, å spille av seg selv og det gjorde denne under her, derfor ville den være med.
Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178. Kr 400,- ,Forhåndsbetaling
I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.
