Jeg hadde lagt meg, og plutselig kom ordene og jeg måtte opp igjen for å skrive dem ned. Annerledes føler jeg, kanskje litt rart også. Les hvis det føles riktig
En gang for lenge, lenge siden fantes ikke ordet frykt
Av og til ønsker jeg meg til en øde øy Uten bilstøy Uten en radio som durer og spiller Uten at noen stiller krav til meg av noe slag Men selvfølgelig med cateringlevering av nydelige retter Med bad og dusj og stor, god seng Og selvfølgelig ipaden min med full internettdekning
Der skal jeg være helt alene I min lille forunderlige boble Der opplevelsene står i kø på det dypeste plan Der skal jeg meditere i timesvis Lytte til havet Høre vinden rasle i løvet og en eller annen liten fugl som synger så fint til meg Du verden da skulle jeg nytt livet Da skulle jeg skrevet boken som foreløpig kun lever i mitt hode …….tror jeg
For skal jeg være ærlig Hvor lenge hadde jeg vært der, før savnet kom Savnet etter alt som av og til føles slitsomt Jeg ville nok ganske så snart ønsket at noen stilte krav til meg At jeg kunne være der for noen og noen var der for meg For sånn er vi nok ofte vi mennesker Stadig på leting etter det gode Ønsker om hvordan alt skulle vært Uten å ha øye for hvor bra vi kan ha det akkurat der vi er Hvis vi bare vil sette pris på det I dag
Jeg ser de svever rundt meg Det er to av dem i dag Men jeg skimter en hærskare i bakgrunnen Rundt meg, bak meg, over meg De er overalt, beskyttende, føles det som De ønsker meg bare vel De ønsker å hjelpe meg Sette meg fri De to griper meg i hver sin arm Opp i luften bærer det Hjelp jeg tør ikke Jeg vil ikke Jeg er ikke klar enda
Men opp i luften bærer det De vet jeg kan De vet at jeg er klar De vet at jeg bare er så redd Redd for ikke å greie Redd for ikke å bli trodd Redd for ikke å være bra nok Oppover, oppover, enda høyere Jeg ser alt undervegs som små prikker Men jeg er like stor Alt det som var så vanskelig, ser med ett så lett ut Så bagatellmessig
Så slipper de meg Jeg farer gjennom luften Det går rasende fort Hva gjør jeg Jeg kan jo ikke fly En stemme sier meg at jeg må tro jeg kan Dette er sjansen til å lære meg å stå på egne bein Stå i egen kraft Stole på at jeg kan og at jeg vet Jeg må vite at jeg har tilgang på all verdens kunnskap Jeg må bare tørre å slippe det til Vite at jeg får hjelp når jeg trenger det Vi er her kviskrer det Vi er her……..alltid
Jeg kjenner motet komme Jeg kjenner vinden suse i ørene mens jeg fyker nedover Det går plutselig opp for meg st jeg må Jeg må finne styrken min Jeg må finne den nå I det jeg forstår at jeg kan stå på egne bein
Jeg er ikke redd lenger Jeg må bare stole på meg selv I det jeg tenker tanken, kjenner jeg noe skjer De samler seg rundt meg Som en fallskjerm brer de sine vinger om meg Farten bremses Jeg ler Frydefullt ler jeg Jeg er meg Jeg kan, jeg vet, absolutt alt vet jeg som jeg trenger å vite Jeg må bare stole på egen visdom Jeg må stole på at jeg får hjelp når jeg står fast Jeg kjenner kjærligheten svulme i hjertet mitt i det jeg når bakken Lykkelig kjenner jeg tryggheten fra moder jord under føttene mine I dag
Som en måse som sloss med fire andre på jakt etter den siste matbiten
Ikke finner jeg igjen ting og ikke husker jeg hva jeg skal
Møter du meg på gaten i denne tilstanden, prater jeg febrilsk
Og når jeg så forlater deg, husker jeg ikke hva jeg har sagt
Det er sommerfugler som flakser i magen
Jeg puster og peser i dobbel hastighet
Jeg svirrer rundt min egen akse, og den er ikke liten
Jeg er i fortid og nåtid og fremtid, alt på en gang
Ja, nåtiden farer jeg egentlig forbi i rakettfart
For å si det kort, så er jeg ikke tilstede i eget liv i denne tilstanden
Det er da jeg må roe ned
Jeg må snakkke dypt og alvorllig til meg selv
Dette går ikke an kjære deg
Roe deg nå ned
Pust dypt
Sett deg nå ned og mediter litt
Hvor på jeg svarer, jammen jeg skal bare det og jeg skal bare det og så må jeg huske det og så kommer den hit da, og så må jeg ringe den i kveld og så må jeg huske å …………………..
Stopp
Jammen
Stopp hører du
Du har tid til 10 minutter
Egentlig har du ikke dårlig tid
Du har all verdens tid
Du er bare oppkavet, stresset inni deg
Å ja, ja det er jeg
Så sett deg ned nå, hører du
Noen få minuttter
Sett på en rolig melodi eller en meditasjon på youtube
Om vinteren er det godt å kunne stikke av litt og få se og kjenne solen. Her vi bor er solen borte 3 mnd om vinteren. Vi var 4 par som reiste sammen. Vi bodde på Gloria Palace Amadores. Hotellet ligger mellom Puerto Rico og Amadores
Hotellet var kjempefint. Det var ingenting å klage på. Noen fikk rom med teppe, og ønsket bytte og det fikk de. Maten var god, servicen upåklagelig, det var rent og fint overalt. Flott hotell. Om kveldene var det typisk sydenunderholdning, har du sett det en gang, har du sett nok liksom, men mange liker jo denne typen underholdning og det var fin dansemusikk. Hotellet var delt i to soner, et med barnebasseng og et med kun voksenbasseng. Det passet oss fint siden vi var 4 par i besteforeldrealder.
Vi hadde all inklusiv. Maten var veldig god og utrolig variert. Nye ting til lunsj og middag hver dag og et rikt utvalg. Champagne til frokost er ikke hverdagskost, så det var litt morsomt, men jeg må innrømme at det ble ikke drukket opp, det var litt for tidlig på morgenen, men sprudlende Cava var godt.
Man kunne ta heisen ned til strandpromenaden eller man kunne gå
Det var kun få minutter å gå til Puerto Rico og for min del håper jeg at jeg slipper å reise dit på ferie. For et høl, rett og slett. Det var en bukt og der var det masse hotell og et kjøpesenter der de maste mer enn de gjør i basarene i Tyrkia. Ja, jeg skal bli med hvis de andre i reisefølget insisterer, men du verden hvor mye finere det er blant annet, på Playa Las Americas på Tenerife
Stranden i Puerto Rico
Vi gikk også andre veien, til Amadoresstranden. Det var heller ikke langt, kun noen minutter
Beplantning var nesten et fremmedord, det er nok altfor tørt her Hotellet vårt
Amadores
Og for de som tror det er fullt rundt bassenget på et cruise i Middelhavet så vil jeg bare fortelle at det er like fullt på stranden i Amadores første uken i mars.
Her kunne man være norsk hvis man ønsket det
Her er en morsom type vi møtte etter veien
Flott selskap, fint vær, deilg mat og herlig å slappe av. Men må si at det er andre plasser som frister mer neste gang ja, men hvem vet , kanskje kommer det noen bilder fra samme sted neste år. Hva gjør man ikke for å finne solen og når man bor i grisgrente strøk må man dra til flyene går. Ihvertfall hvis man ikke er villig til å kjøre over 5 timer for å komme til Gardermoen. Både fra Molde og Ålesund, går det fly kun til Gran Canaria om vinteren. Synd synes jeg
Jeg har lest de to første av Dan Brown, Engler og demoner og DaVinci koden. Det drøyde litt før jeg kom i gang med den 3. Det tapte symbol. Det drøyde også før jeg ble ferdig med den. Av en eller annen grunn fenget den ikke like mye som de to første. Klarer ikke helt å sette fingeren på hva det var jeg ikke likte. Det finnes en fjerde bok, Inferno, så nå får jeg satse på at jeg liker den bedre.
Robert Langdon må på kort varsel overta som foredragsholder for å hjelpe sin venn Peter Solomon. En gjenstand blir oppdaget og Langdon gjenkjenner den som en invitasjon til en glemt verden. Når Peter blir brutalt kidnappet, forstår Langdon at hans eneste håp for å redde vennen er å akseptere den mystiske invitasjonen. Dette er den tredje romanen om Robert Langdon.
Så gikk jeg i gang med en av mine nyere bekjentskaper Chris Tvedt. Jeg likte veldig godt de første bøkene hans om advokat Brenna. Jeg er ikke så glad i de siste bøkene om etterforsker Edvard Matre. Vi oversvømmes med krimbøker for tiden. Den ene nye forfatteren etter den andre popper opp, så kanskje jeg er blitt mer kresen kanskje. Eller vanskelig. Men jeg kommer helt klart til å lese den neste boken også, Djevelens barn.
Teksten er hentet fra Bokkilden
Førstebetjent Edvard Matre ved Kripos har fått to drapssaker i fanget. Problemet er at han ikke etterforsker noen av dem. Den ene fordi han ikke får lov. Den andre fordi han ikke vil. Et usedvanlig brutalt ran i Bergen ender med drap. Edvard Matre og hans team blir satt på saken. Sporene peker mot en gruppe voldelige høyreekstremister, men til Edvards store frustrasjon får han beskjed av PST om å holde fingrene av fatet. Samtidig må han slite med en gryende mistanke om at en av hans egne folk kan ha liv på samvittigheten
Etter et par krimbøker følte jeg for å lese et par alternative bøker som dukket opp foran nesen min. Det handler om spørsmålet om hva som finnes eller ikke finnes etter døden. Disse lastet jeg ned som e-bok, noe jeg synes er helt fabelaktig. Et par minutter og du har boken foran deg. Nå kan man også låne e-bøker på biblioteket rett hjem til egen stue. Jeg liker godt å lese på ipaden min, men den er ikke god å lese på ute, men min er en eldre versjon. De nyeste er bedre og likedan lesebrettene er jo fine, så jeg kommer nok til å gå den veien etterhvert. Da vil det heller ikke bli så synlig som i dag, at jeg kjøper mer bøker enn jeg får lest. Bøkene faller ut av hylla, for det er overfylt.
Døden gav meg livet av Anita Moorjani. Sann historie om en indisk kvinne som lå for døden med lymfekreft. Hun lå på sykehuset og de ventet på at organene skulle svikte når hun gikk ut av kroppen sin. Hun kunne senere gjenfortelle alt som ble sagt om henne mens hun var borte. Hun kom tilbake i kroppen sin og 5 uker senere var hun helt frisk. Det forteller meg at ikke bare må det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi er villig til å se, men også at kroppen må sitte på en hemmelighet som gjør at den kan gjøre seg selv frisk.
Teksten er hentet fra Bokkilden
Anita Moorjanis personlige beretning om sin fireårige kamp mot lymfekreft som ender med organsvikt og koma før «gjenfødelse», er en sterk og forunderlig fortelling om sykdom og helbredelse, om døden, og om meningen med livet. Under nær døden-opplevelsen forstår hun verdien av sitt liv – hvorfor hun er på jorden – og samtidig og uunngåelig, for de to er forbundet, den faktiske årsaken til at hun ble syk. Da hun kommer til bevissthet igjen, har tilstanden hennes bedret seg i så stor grad, og fortsetter å gjøre det, at hun kan forlate sykehuset etter noen uker, uten spor av kreftceller i kroppen. Anita Moorjani trosset all medisinsk kunnskap og vendte tilbake fra dødens rom med en dyp forståelse av hvem vi er, hvorfor vi lever, at vi eier kraften til å helbrede oss selv – og at mirakler er mulig! Indiske Anita Moorjani hadde arbeidet i Hongkongs forretningsverden i mange år da hun fikk kreftdiagnosen i 2006. Nær døden-erfaringen og innsikten den ga henne i hva som styrer liv og helse, har endret henne for alltid. Boken er oversatt til rundt 20 språk.
Den andre e-boken heter Himmelen finnes og er skrevet at nevrokirurgen Eben Alexander. Nok en sann historie. Denne gang en lege som er spesialist på hvordan hjernen fungerer, som får sin hjerne tilsynelatende lagt død, for så å komme tilbake helt frisk og med en lærdom han aldri hadde trodd fantes og som han aldri ville trodd på før når andre har hatt lignende historier.
Teksten er hentet fra Bokkilden
Tusenvis av mennesker har hatt nær døden-opplevelser, men forskere mener at opplevelsene kun skyldes fantasier. Eben Alexander, en høyt utdannet nevrokirurg, var en av disse. Han visste at nær døden-opplevelser føles ekte, men at de er fantasier som hjernen produserer i ekstreme stress-situasjoner. Men så ble han selv syk av en sjelden sykdom, og hjernen sluttet å virke. I syv dager lå han i koma og legene var i ferd med å avslutte behandlingen da han plutselig kom tilbake til livet. At Eben Alexander overlevde er et medisinsk mirakel. Men historien han kunne fortelle da han våknet er et like stort mirakel. Mens kroppen lå i koma, dro Alexander ut av kroppen og denne verden, til et sted der han møtte en engel som viste ham veien til en annen dimensjon. Der møtte han en guddommelig kraft, selveste skaperen av universet. Før han opplevde dette trodde han verken på Himmelen, Gud eller sjelen. I dag mener Alexander at god helse bare kan oppnås når vi innser at døden kun er en overgang til en ny tilværelse. Dette er en historie som vil overbevise alle skeptikere. New York Times bestselger!
Da var jeg klar for en liten ferie. 4 par en uke i Gran Canaria gir ikke rom for mye lesing, men et par romaner ble det og to fulltreffere for meg.
Den første var Hele livet på en dag av Alyson Richman. En bok jeg har fått anbefalt av mange og en bok som helt klart falt i smak. Det er nok Lenkas historie som er den mest interessante her, hvordan jødene brukte kunsten til å opplyse om hvordan de ble behandlet i fangeleirene. Anbefales
Teksten er hentet fra Bokkilden
Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg. Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien. New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.» Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.
Den andre boken var Bursdagsgaven av Sue Monk Kid. Jeg elsket jo den første boken hennes Bienes hemmelige liv, også filmen var nydelig. Den andre boken, Havfruestolen falt jeg ikke så veldig for, og den tredje, Granateplene har jeg ikke lest enda, men Bursdagsgaven likte jeg svært, svært godt.
Teksten er hentet fra Bokkilden
Elleve år gammel eide jeg en slave jeg ikke kunne sette fri.»
Charleston, 1803: I den rike, hvite Grimké-familien er alle samlet for å feire datteren Sarahs elleveårsdag. Men da foreldrene presenterer den jevnaldrende slavejenta Hetty Handful som Sarahs bursdagsgave, sier hun bestemt nei. Som straff for upassende oppførsel må Sarah skrive til alle gjestene og be pent om unnskyldning. For jenter i South Carolina skal ikke drømme om å avskaffe slaveriet eller studere jus – de må konsentrere seg om broderi, håndskrift og bibel. Hetty Handful prøver på sin side å finne seg til rette i Grimké-huset, mens hun fabulerer om verden utenfor murene som omslutter slavegården. I Sue Monk Kidds (Bienes hemmelige liv) mektige nye bok følger vi Sarah og Hetty og deres kamp for et verdig liv gjennom 35 år. Bursdagsgaven er en flammende sørstatsroman om håp, mot, frihetstrang og behovet for å ha en stemme i verden. Boken er basert på en sann historie og gikk rett inn på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste. «Sue Monk Kidd har skrevet en bok som vil endre måten vi snakker på. Det er ikke mulig å lese denne boken uten å tenke nytt om kvinners status og alle de glemte heltinnene som spilte en rolle for å ta oss dit vi er i dag.» Oprah Winfrey
Da var det på tide på finne frem en krimbok igjen. Den aller nyeste av Jo Nesbø,Blod på snø. Jo da, Nesbø briljerer med språk og med kunnskap, men dette ble gudsjammerlig kjedelig for meg. Jeg hadde problemer med å komme meg gjennom de 170 sidene, rett og slett. Neste gang Jo Nesbø gir ut bok, skal den ikke i min bokhylle før jeg ser anmeldelsene.
Teksten er hentet fra Bokkilden
Vi er i Oslo. Måneden er desember, året er 1975. Vinteren er iskald. I fire år har Olav vært ekspeditør ? eller rettere sagt leiemorder ? for Daniel Hoffmann, en jålete gangster med tweedklær og hang til det anglofile. Hoffmann kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Nå blir Hoffmanns bande utfordret av Fiskeren, narkoselgeren som bruker butikken sin på Youngstorget som åsted for dekkoperasjoner.
Hoffmann føler presset fra alle kanter. Olav skal få femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Hoffmanns kone, den vakre og forføreriske Corina Hoffmann, skal tas av dage. Problemene oppstår når Olav forelsker seg i sitt offer…
