Lillasjel

 

Da går jeg her og tripper for meg selv

Jeg venter

Jeg venter på at jeg igjen skal dra ut på  det store eventyret

I morgen drar jeg til Arthur Findlay Spiritual College igjen

En ny uke med kurs

Healing, transe, mediumskap

Jeg kjenner kråkene flagre i magen

Prestasjonsangsten ligger på lur

Merkelig at man ikke bare kan slappe av

Jeg vet jo at alt går godt

Jeg fikk jo bevist det i fjor at jeg fikk til

I fjor ante jeg ikke hva jeg gikk til

 

Det viktigste er å ta første steget når noe er skummelt

Man må bare begynne liksom

Har man først begynt, ruller snøballen av seg selv

Jeg husker i fjor når jeg skulle ta ned en fra den andre siden

Jeg hadde forstått at jeg bare måtte begynne å si det som kom først

Få ut de første ordene før nervene kom

Jeg sa: Det første jeg får er stortå

Jeg holdt på å dø på meg

Jeg måtte jo le av det hele

Men stortåen var av stor betydning den og bevis på at det var riktig person

Man må bare følge hjertet

 

 

Du sier kanskje at du kan ikke følge hjertet

Begrensninger stopper deg

Jeg kan fortelle deg at lytter du til hjertet vil du nå dit du skal

Hjertet setter ikke opp mål du ikke kan nå

Da er det hjernen din som lager uoppnåelige drømmer

Følger du stemmen i hjertet, vil du nå målet ditt

Målet kan nemlig også være på veien til det du innbiller deg er dit du skal

Det er ikke sikkert du skal helt frem

Kanskje skal du bare halve veien, men drømmen blir gitt deg som drivkraft

Den sparker deg i gang

Du må bare lytte

Du må føle

Du må føle inni deg hva som er riktig

Ikke la hjernen få dirigere deg i hva du kan eller ikke kan

Følg hjertet ditt og du vil bli overasket over hvordan muligheter åpner seg foran deg

Ikke vær forutinntatt men ha et åpent sinn

Går du feil vei, blir du stoppet

Du vil da se tilbake og vite at det var ikke dit du skulle likevel

Så blir du heller dyttet litt på, i den retningen du skal

 

 

Det viktigste steget er det første

For meg denne gang, var det når jeg bestilte plass på kurset

Det å bare gjøre det, uten å begynne å tvile

Jeg fikk en spørreundersøkelse på mail fra London Hilton etter at jeg bodde der i fjor

Jeg skrev at jeg var misfornøyd med rom og frokost

Da fikk jeg en hyggelig mail hvor de beklaget det

De tilbydde meg et dbl rom med frokost gratis

Det var min gulrot for å lokke meg dit igjen

 

 

Kofferten er nesten ferdig pakket

Nervene er på plass

Jeg ba fint om å få reisefølge og det fikk jeg

Jeg skal møte to damer på Gardermoen

Aldri har vi møttes real life, men det gjør ikke noe

Vi har snakket online, det er nok

Når vi er tre sammen, blir det ikke dyrere med taxi til Stansted, enn buss

Det er fint å bli hentet på flyplassen

Alt ligger til rette for en fantastisk opplevelse

Wow, hvor spennende det er

I dag

 

 

Hvorfor gjør jeg ikke de tingene som jeg vet gjør meg godt

Hva er det med meg

Hvorfor er jeg så unnvikende

Ja, jeg vet det er ikke bare meg

Vi vet hva som er bra for oss

Likevel velger vi det bort

Hvorfor

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

 

Det gjelder valg for oss selv

Det gjelder og forholdet til andre mennesker

Alt vi gjør og alt vi sier som vi vet ikke er bra

Enkle valg i hverdagen

Valg som ligger der rett foran nesen vår

Vi kan bare strekke ut hånden så når vi det

 

For min del er det meditasjon

Stoffskiftet mitt svinger for tiden

Jeg får noen uker med bedre form og så pang, så sitter jeg der igjen

Av og til blir man da motløs

Selv om jeg vet inni meg at jeg skal få det til etterhvert

Det rare er at jeg vet at hvis jeg mediterer, får jeg det bedre

Da roer tankene seg, da bedrer stressmestringen seg, da får jeg bort kroppsverken og får mer energi

Hvorfor i all verden gjør jeg det ikke da

Jeg har sluntret unna hele sommeren

Latt være noe som bare er godt

Ikke koster det noe og det er tilgjengelig hele tiden

Vi mennesker er rare

 

Men i dag gjorde jeg det

Faktisk over en time meditasjon

Jeg krøp opp i healingstolen, dro over meg pleddet, lukket øynene

Du verden hvor deilig det var

Jeg ble som et nytt menneske

I dag

 

 

Jeg skulle ha middagsgjester.

Shopping for ingredienser var ikke noe alternativ.

Ikke orket jeg å bruke mye tid på å lage den heller.

Hva gjør en da?

Jo stikker hodet ned i fryseren og roter rundt.

 

Der dukker det opp 2 pk karbonadedeig.

Kjøttkaker i brun saus er bestandig godt , men jeg gidder rett og slett ikke steke kjøttkaker i dag.

Jeg har karbonadedeigen i foodprossesoren.

Jeg kjører den litt sammen med 2 Ts salt og litt pepper.

Deretter sper jeg den med to egg og 3ss potetmel, før jeg blander inn 1 dl fløte og deretter vann til passe deig.

Jeg planla å ha i en ss tomatpuré men så så jeg noen cherrytomater på benken og vips ble de kjørt sammen med deigen.

Opp i formen og inn i ovnen, ca 1 time, vannbad 200 grader

Tilbehør er rødløk, gulrot og blomkål surret i litt smør, poteter og makaroni 

Kjøttpudding er superenkelt og får du rester er det også godt å spise på brødskiva. 

 

 

Vi bor i et land med mye vær.

Og siden jeg bor på Nordvestlandet kan en god del av det været, være ganske så grått og fuktig.

Det er lett å bli sur og grinete når det er mye dårlig vær.

Det gidder jeg bare ikke.

Det er er bevisst valg jeg tar.

 

Vi er noen vennepar som møtes ganske ofte.

Her er sånn det så ut sist vi hadde grillparty

Denne helgen skulle vi på hyttetur.

Men med værforbehold.

I og med at det ble meldt dårlig vær, avlyste vi turen.

Å dra på hyttetur og bare sitte inne, var ikke det vi ønsket.

Å sitte hjemme og sture fordi det ikke ble tur, var heller ikke noe alternativ.

Det var da jeg kom på at nå kunne vi samles til frokost, laaaaaaaang søndagsfrokost.

Kjekt å kunne gjøre  noe annerledes.

Møtes en søndags formiddag istedetfor en lørdagskveld.

Gjett om vi koste oss, frokost i fire timer.

 

Og se hvordan  været så ut når jeg kikket ut om morgenen.

 

Neste gang du har lyst til å surmule på grunn av været, la være.

Det er helt opp til deg selv.

Finn på ett eller annet du synes er koselig.

Bestem deg for å gjøre dagen så fin du bare kan.

I dag

 

 

Eureka.

Nok en gang får jeg hjelp til å forstå.

I går hadde jeg et innlegg om en usikkerhet jeg bærer på og ikke helt forstår.

http://lillasjel.blogg.no/1470828728_en_nydelig_rose_eller.html

Jeg vet at det er noe jeg selv har skapt inni meg.

Jeg må bare bli bevisst hva som egentlig ligger bak.

Når jeg står fast sånn, bruker jeg ordene.

Når jeg skriver, kommer etterhvert løsningen.

 

Vær klar over at mye av det vi føler som voksne, er følelser vi har bært på fra barndommen.

Jeg blir veldig usikker når jeg er i store forsamlinger blant de jeg kjenner.

Jeg har ikke den samme følelsen blant ukjente.

Jeg har og mange ganger stått på scenen i revysammenheng.

Da har jeg øvd og alt er kontrollert, så da har jeg bare vanlige scenenerver.

Dette er annerledes, utenfor min kontroll liksom.

Derfor vil jeg bli kvitt det, jeg ønsker å være den jeg egentlig er, nemlig trygg på meg selv.

 

Etter at jeg publiserte bloggen i går, fikk jeg denne kommentaren:

Viktig å jobbe med seg selv med sånne ting. Jeg ser jeg lett faller tilbake i min gamle rolle som på ungdomsskolen var sjenert og ubetydelig (i mine øyne) når jeg møter igjen folk fra den tiden. Men sånn er jeg jo ikke lengre.

Kjersti Jørgensen Sandnes.

Hennes blogg finner du på linken under. Hun er rasende flink å skrive, humoristisk vri og masse god mat, hva mer kan man ønske seg

www.minmatgaleverden.no

 

I det jeg leste de ordene, falt alt på plass.

Akkurat sånn er det.

Jeg faller tilbake i min gamle rolle på ungdomsskolen.

Jeg mistet min far på slutten av 5. klasse.

Vi flyttet fra bygda til nærmeste tettsted.

Ikke så mange km, men fra en klasse på 5 til en klasse på over 20.

Selv om jeg var sosial og har lett for å bli kjent med andre, slet jeg nok med å finne min plass.

Livet ble snudd opp-ned i løpet av et øyeblikk.

En helt ny tilværelse fra å være trygg, til å være svært utrygg på hva morgendagen vil bringe.

Ubearbeidet sorg, man snakket jo ikke om sorgen den gangen.

 

Den usikkerheten er det jeg bærer på.

Det er den  kroppen min henter oppigjen.

Det er som jeg igjen skal finne min plass.

Det er som om jeg blir livredd ingen skal like meg.

Følelser og tanker jeg ikke lenger har på samme måte, i dag.

Akkurat sånn er det kroppen vår jobber.

Den gjemmer og gjemmer på gamle følelser og reaksjonsmønstre vi ikke selv klarer å se

Det er spennende å jobbe med seg selv på denne måten.

Vi må plukke gamle tankemønstre ut av sekken vår og kaste de.

Da kan vi få være oss selv, slik vi egentlig er.

Takk for hjelpen.

Nå er jeg et skritt nærmere.

I dag

 

Hva velger du å tro om deg selv

Ser du det som er fint eller kun det du ikke liker

Altfor ofte er vi veldig opphengt i hvordan vi ser ut

Det kan være et skalkeskjul for andre sårede følelser eller opplevelser

Jeg er ikke noe person som sminker meg mye eller har flotte klær

Jeg pynter lite på utseendet

Ingen operasjoner  eller innsprøytninger eller stasj som neglelakk eller løsvipper

Og for all del, ikke noe galt med det for den som ønsker det

Det er bare ikke meg og nå er det meg jeg beskriver

Og hvorfor beskriver jeg meg

 

Jo, fordi jeg vil si er at selv om jeg ikke pynter meg mye, har jeg likevel altfor mye fokus på mitt utseende

Selv uten løse vipper og foundation og pushup

Jeg liker ikke å se bilder av meg selv

Jeg er nervøs i store forsamlinger 

Og hold dere fast, ikke blant ukjente, men blant de som kjenner meg

Kan dere forstå dette

Hva skal det være godt for

Jeg har rett og slett veldig dårlig selvtillit når det gjelder mitt utseende

Og det sier den som skriver side opp og side ned, om at vi må se på det indre

 

Jeg skal snart på reunion for ungdomsskolen

Jeg kan godt innrømme at jeg gruer meg

Selv om jeg er en person som elsker å møte mennesker

Jeg drar jo snart til England og vil møte mange fremmede mennesker

Det er jeg ikke nervøs for, det er bare spennende

Å møte mange fra min ungdom derimot, føles nervøst

Hvorfor er jeg sånn 

Hva ligger bak

Hvorfor denne følelsen av å ikke strekke til, ikke være bra nok

Jeg kan ikke mimre fra den tiden, for jeg husker ikke noe

Jeg har ingen minner

 

Det jeg imidlertid vet er at alt har med meg selv å gjøre

Min far døde året før jeg begynte på ungdomsskolen

Det kan være en av grunnene til at jeg ikke husker

Jeg var ikke tilstede i meg selv

Det jeg og vet er at jeg må bare bestemme meg for å bruke denne anledningen

Jeg må endre meg

Det er kun jeg selv som bestemmer hva jeg skal føle og dette gidder jeg ikke 

Jeg går ut fra at følelsene om ikke å være bra nok, er følelser jeg hadde på den tiden, ung og sårbar 

Kanskje derfor jeg ikke er nervøs for å møte nye mennesker

Da følger ikke energiene av ungdomstiden med på kjøpet.

Da er jeg fri til å selv skape det jeg ønsker 

Jeg skal bruke øvelsen jeg forklarte i dette tidligere innlegget

http://lillasjel.blogg.no/1470822089_lsrivelse.html

I tillegg skal jeg jobbe med de gode tankene

Takk for at jeg fikk denne muligheten til å få sette plaster på gamle sår

Nå skal jeg la sårene gro  så arrene blir mer usynlig

Jeg setter meg selv fri

I dag

 

Jeg er  motstander av å kaste mat.

Når vi må kaste mat, vi må jo det av og til, ja da kaster vi pengene i søpla.

Jeg hørte nettopp på TV at vi kaster hver 5. Bærenett vi kjøper.

Det må da vel være inklusiv innpakning, tror dere ikke?

Vi kan vel ikke kaste så mye mat?

 

Når jeg har hel kalkun nyttårsaften, fryser jeg restene i passe porsjoner.

Her jeg litt kraft eller saus, fryser jeg det sammen med kjøttet.

Denne dagen fant jeg en sånn boks i fryseren.

Etter ferien har jeg nemlig hatt en “bruk hva du har i fryseren ” aksjon.

Den aksjonen skal fortsette utover høsten.

Ingredienser: Kalkunrester( eller andre rester av kjøtt eller fisk), bacon, blomkål, champignon, purreløk, blåmuggdressing,( eller litt blåmuggost), fløte, smør og mel til steking og jevning

Jeg surrer litt bacon først, har så i purreløk og et par champignon. Lar det surre litt før jeg strør på litt mel, blander det godt inn og sper med litt fløte og vann. Jeg lar sausen koke noen minutter og lar den være litt tjukk for det er litt kraft sammen med kjøttet.

Jeg har så i et halvt blomkål i små buketter. Det får koke ett minutt eller to, før jeg blander inn kjøttet. Kjøttet må ikke koke lenge for da blir det tørt. Jeg rører og inn en boks med Remas blåmuggdressing.

Den milde blåmuggsmaken sammen med den gode sausen, var bare nydelig. 

#kalkun #kalkunrester #blåmuggdressing

 

Hva hvis du får det du forventer?

Hva da?

Hva hvis det er sånn?

Det du innerst inne tror du får, det får du

Har du tenkt på det?

 

Hva med å tenke litt på akkurat  dette?

I alle situasjoner du møter i livet

Forventer du å bli møtt med respekt?

Forventer du et nei fra noen?

Forventer du at noen skal oppføre seg dumt?

Forventer du å ikke bli likt?

Forventer du at  alt går bra når du er på tur?

 

Spørsmålene er tusenvis og individuelle

Hva sier du hvis jeg påstår at det du tror på, har større sjanse for å bli virkelighet?

Hva hvis det er sånn det er?

Ville du da prøvd å tenke annerledes?

Er det ikke sånn at noen alltid er “heldige”, har flaks?

Hvorfor er det sånn, tror du?

Kan det være fordi de har en indre positiv innstilling at ting ordner seg?

En ting er ihvertfall sikkert at har du en positiv grunninnstilling, har du det bedre med deg selv

Neste gang du “forventer” noe negativt, jobb litt med å snu til det som godt er

Det krever litt øvelse, for vi er så vant til å følge samme sporet vi alltid har gjort

Vi trenger å gå ut av det sporet og bevisst velge et annet

Men du må være villig til endring 

Du må ønske det selv

Du må ønske det som er bra

Du må ønske å være en av de som føler at de alltid er heldig

Ønsker du det?

Jeg gjør det

I dag 

 

I det jeg hadde postet og gikk tilbake til facebook, lyste denne mot meg. Tilfeldig?

https://www.facebook.com/Numerologensverden/

Sitat:
Dr. Hawkins mener negativiteten i jordens befolkning ville ha ført til selvutslettelse om det ikke hadde vært for at det finnes mennesker på jorden som vibrerer på et høyere nivå som utligner negativiteten. Han mener at om en person klarer å vibrere på optimismens energi (går bevisst inn for f.eks. ikke å kritisere andre) så vil personen utligne negativiteten hos 90000 mennesker på lavere vibrasjonsnivåer.

 

 

Jeg tror vi bærer på historien til våre forfedre i våre energier

Av og til når jeg har healingkunder, bruker jeg øvelser

Jeg lar meg bestandig lede når jeg har medmennesker som ønsker healing

Jeg prøver å være nøytral og lytte innover til hva hjertet forteller meg

Noen ganger kommer øvelser jeg aldri har tenkt på før

Jeg har en øvelse jeg bruker når man trenger å løsrive seg

 

Det kan være fra sin egen fortid, sine forfedres historie, men også egne barn

Det kan ofte være vanskelig for oss foreldre å la barna gå

Å se at de blir voksne og vi ikke har noe rett til å blande oss inn i deres avgjørelser noe mer

Vi gjør det så ubevisst at vi ser det ikke selv

Det er jo noe vi er vant til å gjøre fra vi fødte dem

Å kutte den tråden er ikke enkelt, heller ikke smertefritt

Det er mange følelser involvert

Vi vil dem så vel og vi vil så gjerne hjelpe

Men vi ville vel heller ikke ha så mye hjelp fra våre foreldre når vi selv var blitt voksne

Derfor har vi behov for å ha litt avstand

Det er ikke våre avgjørelser

Vi kan være der hvis de ber om råd, men ellers holde avstand

Dette må vi gjerne øve på, for det er ikke så enkelt å gi slipp

 

 

Jeg ber klienten lukke øynene

Øvelsen er i utgangspunktet tatt fra boken, Lystemplene av Danielle Rama Hoffmann

Jeg ber vedkommende se for seg Nilens bredder

Der ligger en båt og venter

Noen følger deg ned i båten og dere seiler nedover Nilen

Slapp godt av og nyt turen og inntrykkene

Solen varmer og himmelen er blå og du er avslappet

Ved din side følger de hjelpere og guider du ønsker skal være der

Båten legger til og du går i land

Sakte rusler du bort til et enormt stort tempel

Hvordan du ser tempelet er opp til deg selv

Andektig går du inn

Dette er Akasha-biblioteket

Det rommer energetisk alle historier til alle mennesker som har vært og er på jorden

Vær der inne en stund og føl på roen der

Når du er klar ber du om å få legge fra deg den historien du ønsker, enten det er din, dine forfedres eller dine barn

 

Det nye som kom til for meg, var i en healing her i sommer

Jeg sier som så:

Be om å få tilgang til din egen bok og alt den rommer

Jeg ser plutselig at boken er sammensatt av ulike deler

Det er som en perm som kan åpnes og deler tas ut

Hvis du er bærer av din mors eller fars historie, ber du om å få tatt ut den delen av din bok

Be om at den delen settes inn i deres egen bok

Likedan gjør du hvis det er deler av din historie som er over, din fortid

Be om at den delen arkiveres som ferdig utført, at den ikke følger deg lenger i den fasen av livet du er nå

Slik kan du og plukke ut de deler av boken som er dine barns

Det betyr ikke at du lar dine barn gå ut av livet ditt, slettes ikke

Det er bare et symbol på at nå har du gjort jobben din

Nå står de trygt på egne bein og har rett til full kontroll av sin egen bok

Du ser for deg at du tar deres del og setter inn i deres bok

Ta deg så tid til å kjenne etter hva dette gjør med deg

Når du er ferdig, takker du ærbødig for det du har fått lov til

Du går ut igjen av biblioteket og seiler tilbake dit du kom i fra

 

 

Slike øvelser kan virke merkelig på mange

Det er jeg klar over

Men hjernen vår liker å jobbe med slike bilder

Dette er noe den forstår

Mye av det vi opplever ligger i det ubevisste

Sånne øvelser får det frem i bevisstheten vår og gjør det enklere for kroppen å gi slipp

Vær ikke redd for å prøve

Her er det ikke noe som er riktig eller galt, kun din egen opplevelse

Det du opplever er riktig uansett

Og får du det ikke til, da er ikke tiden inne

Da er det noe annet som skal på plass først, så ta det med ro

Når du så føler tiden er riktig, prøver du på igjen

La hjertet ditt lede deg

Lytt til stemmen inni deg som forteller deg hva du skal gjøre

I dag

10 min forberedning, ca 50 min i ovnen. Kyllingen er ikke brent, det er bare marineringen med den søte soyasausen som gjør at det ser svart ut.

Når jeg er innom nabolandet Sverige, kjøper jeg med meg noen sånne digre glass med grillet paprika, denne med hvitløk.

Hvor mange paprika det er i et slikt glass, aner jeg ikke, men sikkert 30.

Jeg lager en marinade til kyllingen og lar den få godgjøre seg på benken noen minutter. Olje,  søt soyasaus, hoisinsaus, sitron, 3 fedd hvitløk, 1 chili, litt karri og pepper 

Jeg kutter 6 paprika og 2 store champignon og en stilk stangselleri.

Grønnsakene fikk selskap av ei pk mandelpoteter og deretter kyllinglårene som fikk bade i marinaden. Saltes.

Dette ble en suksess og skal gjentas.