Usynlighetskappe

 

Har du sett Harry Potter filmene eller lest bøkene?

Det har jeg og jeg digger de.

Jeg tror jeg har sett alle filmene 3 ganger.

Han har noe som jeg også bruker innimellom.

Han har usynlighetskappe.

Det var en facebookvenn av meg som tipset meg om den.

 

Jeg er nemlig opptatt av grensesetting.

Alle må få være seg selv.

Den eneste jeg kan endre, er meg og mine reaksjonsmønstre.

Jeg er ofte ømfintlig for lyd.

Musikk kan redusere utholdenheten min med et par timer, hvis jeg er i selskap.

Jeg sammenligner meg ofte med han jeg bor sammen med.

Han elsker å sitte med kaffe om morgenen i helga og høre radio og løse kryssord.

Så kommer da fruen og forstyrrer idyllen.

Nå har han en fremragende evne til å skru av lydene rundt seg.

Han sitter i sin egen lille boble og løser sitt kryssord.

Når jeg så kommenterer noe de sier i radioen eller på tv, da har ikke han hørt det.

Han hører det ikke fordi han løser kryssord.

Ja, den knappen har bare ikke jeg.

Jeg har ingen avknapp for lyder jeg ikke vil høre.

Ikke har jeg avknapp og ikke har jeg volumknapp.

Jeg hører derfor når han klikker på kulepennen, radioen, bilene utenfor og eventuelle andre lyder.

Alt det hører jeg samtidig.

Er jeg i selskap, kan høy musikk trekke to timer fra utholdenheten min.

Hjernen min suger til seg musikken som støy, selv om den er aldri så fin.

 

Når man har en høysensitiv hjerne, må man ta ansvaret med grensesetting.

Blir jeg sliten, drar jeg hjem.

Mennesker kan også ha  et høyt “volum”

Er jeg i fin form, kan jeg nok være en sånn selv.

Jeg kan prate mye og høyt og være veldig engasjert og ta stor plass.

Hvis jeg er sliten, måtte jeg nok derfor holdt meg litt unna meg selv.

Men når jeg er sliten, da er jeg mer stille og jeg må har ro rundt meg.

Jeg må da passe på at jeg unngår mennesker som går på høyt gir.

Jeg må omgås de som er mer rolige.

Det er opp til meg å sette mine grenser.

Det er nå en gang sånn at enkelte drar energi ut av en, hvis en ikke setter grense.

 

Nå har jeg fine facebookvenner som kommer med gode råd.

Jeg liker å ha kontakt på  nett med mange. for jeg er glad i å snakke med mennesker.

Der kan man skrive når det passer en og svare når det passer en.

Og det er helt stille, hvis man ønsker det, selv om man prater.

Vi snakket litt om grensesetting og jeg sa at jeg noen ganger ønsket å være usynlig.

Men ikke usynlig for alle, men for enkelte jeg må sette litt grenser..

Det var da hun kom med det smarteste hjerneverktøyet jeg har hørt om.

Hjerneverktøy er da sånne fine bilder som vi bruker når det er noe vi trenger å få hjernen til å forstå.

Ta på deg usynlighetskappen sa hun.

Å du verden, det er brilliant sa jeg.

Usynlighetskappe ja.

Den tar jeg på meg når jeg ikke vil bli sett av andre enn de jeg selv bestemmer at jeg skal være synlig for.

Alt er energi, dere husker vel at jeg har skrevet det.

Når jeg bestemmer meg for å være usynlig, vil energien min endres.

Auraen trekker seg litt sammen så den er ikke så åpen.

Det rareste er at da vil det merkes, også om vi ikke er i samme rom.

Synes du det høres teit ut eller?

Det merkelige er at det funker som tusan.

……………Tror jeg

I dag

 

Og prosjekt bli frisk ruller og ruller

 

Da kommer det endelig en oppdatering fra mitt bli frisk prosjekt.

Det har nå pågått i mange år.

Kort resyme:

Jeg har gått på stoffskiftemedisiner i 20 år.

Disse medisinene fikk jeg fordi jeg var konstant sliten.

Det har imidlertid vist seg at det skulle jeg nok ikke hatt.

Kroppen min  var utslitt etter å ha hatt utallige infeksjoner og antibiotikakurer, helt fra jeg var baby.

Stoffskiftemedisinene gav meg et boost, så jeg fikk bedre perioder, men jeg ble aldri helt frisk.

Allerede i 2012 forstod jeg at jeg kanskje kunne slutte med medisin.

http://lillasjel.blogg.no/1335203835_pippii_inspirasjon.html

Det jeg den gang gjorde feil var å lytte til endokrinologen, som sa jeg kunne kutte alt på en gang.

Det gikk ikke,for kroppen fikk sjokk.

Stoffskiftet ble veldig, veldig lavt og til slutt sa fastlegen at dette går ikke lenger.

Jeg startet så på igjen med medisin.

Da skrev jeg dette innlegget.

http://lillasjel.blogg.no/1354881824_bare_en_liten_pille.html

 

Årene går og jeg blir ikke bedre om jeg får medisin.

Jeg prøvde å bytte ut syntetisk levaxin, med mer naturlig Armour.

Fortsatt kan jeg føle meg bedre i perioder og da helst på sommeren.

Når så vinteren kommer, får jeg infeksjoner og blir satt tilbake i lang tid.

Denne siste perioden har vart fra midten av august frem til nå slutten av februar.

Så selv i perioder der stoffskiftet tilsynelatende skulle vært bra, har ikke jeg kjent noe forskjell.

Og kroppen blir mer og mer utmattet, i og med at jeg ikke får brukt den.

 

Jeg har i  to perioder søkt private leger.

Dette fordi jeg har følt jeg har ikke blitt tatt på alvor hos det offentlige helsevesen.

De har rett og slett ikke hatt kunnskap nok til å rådgi meg.

Nå har jeg Lars Omdal på Balderklinikken, som lege.

Han er en av de fremste ekspertene på stoffskifte i Norge.

Sammen ble vi enige om nok en gang å prøve å slutte med medisiner.

Han sier at hvis jeg ikke blir bedre av medisinen, kan det være at den blir noe av problemet.

Den har ikke samme boost-effekten lenger og de dårlige periodene vil bare bli dårligere.

De siste seks månedene har jeg derfor trappet ned sakte, sakte.

Og denne gangen bestemmer jeg selv tempoet.

Jeg er nå gått ned en tredjedel.

For de som tar armour, er jeg nå nede på 60, 6 dager og 45 den siste.

Jeg går ned 15 hver 14.dag, men hvis formen er fin, går jeg ned raskere.

 

Nå fikk jeg svar på de siste prøvene.

Ja, stoffskiftet er i laveste laget, men ikke noe ekstremt.

Og…………det er ikke lavere enn det var i høst.

Med andre ord, stiger mitt eget stoffskifte, tilsvarende det jeg reduserer i medisin.

Det er bare helt fantastisk.

Det vil si at min egen kjertel produserer mer naturlige hormoner.

Fastende insulin er fortsatt høyt, langtidsblodsukkeret ligger i grenseland og kolestrolet er litt høyt.

Fastlegen sendte melding om at han anbefalte time hos han.

Han skrev jeg hadde for høyt kolestrol og for dårlig stoffskifte.

Jeg har ikke underrettet han om prosessen jeg nå holder på med.

Denne gangen stoler jeg på meg selv og jeg stoler på Omdal.

Han gir råd, men det er jeg som bestemmer.

 

Jeg vil ikke ta mer kolestrolmedisiner.

Jeg tok de først et år, så sluttet jeg og etter fastlegens anbefalinger prøvde jeg igjen.

Jeg blir i dårligere form av de tablettene og sluttet på nytt.

Jeg har ikke noe faretruende høyt kolestrol, selv om det er forhøyet.

Jeg har tatt ultralyd av blodårene og de ser normale ut.

Jeg har heller ikke noe alarmerende høyt fettstoffer i blodet.

Kostholdet mitt er det heller ikke noe å utsette på, selv om det er rom for forbedringer.

Jeg tar heller ikke metformin for blodsukkeret, av samme grunn.

Jeg tror at ved at jeg tar tabletter for alt, holder jeg bare sirkelen i gang.

Jeg tar tabletter for høyt blodtrykk og de kommer jeg ikke til å ta bort….. enda

 

Men…………..

Hvis jeg var i dårlig form, ville jeg ikke fortsatt nå.

Da ville jeg igjen ha økt med medisiner.

Men jeg er i bedre fom.

Jeg er våken om morgenen når jeg står opp.

Før så ville jeg liksom ikke våkne og kroppen var sirup.

Nå kommer motorikken i gang og øynene holdes oppe.

Det er den største forandringen.

Selvfølgelig har det også med at det er lysere ute.

Konsentrasjonen min er bedre, jeg leser bøker så sidene flagrer rundt meg.

Kroppen er raskere i bevegelsene, som om den nå har kommet opp på toppen etter å ha kjørt på for lavt gir opp bakken.

Men fortsatt må jeg ikke stresse og heller ikke hive meg i gang med for mye på en gang.

Etter påske er målet å begynne med turgåing igjen.

Det har jeg savnet veldlig men har ikke fått det til.

Jeg er derfor utrolig lettet, for jeg ble litt bekymret da jeg fikk sms fra fastlegen kvelden før jeg hadde time hos Omdal.

Jeg var litt redd jeg måtte gi opp på nytt.

Men foreløbig ser og kjennes det riktig så bra ut.

I dag

 

Pasienten, Trude Teige

Da har jeg lest min første krim av Trude Teige, nemlig Pasienten.

Boken er lettlest og den er fengende. Ikke for mye dilldall, akkurat slik jeg liker en krim. Akkurat passe spennende til at man ikke helt klarer å løse gåten, selv om jeg skjønte det litt før slutten. Det er viktig serru for da blir man så kry.

Handlingen er lagt til øyene på Sunnmørskysten. Jeg syntes det var litt spennende å lese om forskningen som har pågått og metoder som ble brukt i psykiatrien. Jeg vil ikke røpe mer av innholdet enn det som står på boken.

Pasienten anbefales til alle som liker spennende krim uten bloddryppende og makabre beskrivelser.  Jeg kommer til å lese flere krim av Trude Teige.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, som også har sponset boken

http://www.aschehoug.no/

Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark nesten hele livet. «De dreper pasienter
her,» er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få han hadde kontakt med, var lille Julia.
I 2002 forsvinner 18 år gamle Julia fra hjemstedet sitt, en liten bygd på Sunnmørskysten.
I 2006 skjer det et drap som kaster nytt lys over Julias forsvinning, og over det som foregikk på nervesanatoriet der hun bodde.
Kajsa Coren dekket Julia-saken som journalist. Nå får hun en privat forespørsel om å se på forsvinningen på nytt. Hun havner midt i en etterforskning som både omfatter et ukjent Munch-maleri og psykiatriske eksperimenter som ikke tåler dagens lys
.

Hvis du vil lese litt om hva som inspirerte Trude Teige til å lese boken kan du klikke på linken under.

http://trudeteige.no/forfattaren/

Ordene som hjerneverktøy

 

Jeg er glad i å bruke ordene som et verktøy.

Det er ett av de viktigste verktøyene jeg har.

Og det er bestandig tilgjengelig.

Du trenger ikke penn og papir, du har telefonen.

De fleste har jo den tilgjengelig og kan skrive i notater.

Og går du tur, kan du lese inn ordene i lydopptak.

 

Når jeg er uten krefter og sliten, skriver jeg ut frustrasjonen jeg føler. 

Ved å skrive ut tankene mine, skriver jeg ut det jeg føler er tungt.

Jeg har et hode der tankene går i loop.

Både de glade tankene og de tankene jeg ikke liker.

De bosetter seg i hodet mitt.

De setter opp telt og camperer.

De tenner opp bål, lager seg mat og synger sanger så høyt de kan i kor.

Der kan de være i timesvis, i dagesvis.

Derfor må jeg være bevisst hvilke jeg vil ha der.

Hvilke gjør meg godt og hvilke bryter meg mer ned.

 

Det skjer noe veldig rart, når jeg skriver ordene ned.

De tankene jeg ikke vil ha der, de blir lettere å håndtere.

Noen gange pakker de teltet sitt og forsvinner. 

Da er jeg så glad de drar, for de er slitsomme.

Jeg slukker bålet etter dem og puster lettet ut.

 

Men så har man de gode tankene.

Tankene som er der, når jeg gleder meg til noe.

Eller når jeg føler meg i bedre form.

Slik har jeg det nå.

Jeg har mer krefter og kan være mer aktiv.

Det er en berusende følelse.

Den følelsen lar jeg flytte inn i hele kroppen min.

Ikke noe telt, men et solid hus.

Jeg dyrker gleden når jeg kan.

Det rareste er at når jeg da skriver de ut, da forsvinner de ikke.

Da pakker de ikke teltet sitt og drar

Nei, de tar med seg enda flere fra familien og også de, flytter inn.

Plutselig er de gode gledestankene, mangedoblet.

De fyller hele hodet mitt.

Ja hele kroppen også.

I dag

Mit liv før og etter

 

I dag skal jeg gjøre noe jeg nesten aldri gjør.

Jeg skal skrive om et produkt.

Ja, unntatt bøker da som jeg blogger om ganske så jevnlig.

Og jeg er slett ikke sponset.

I fjor var vi på cruise fra Southampton med Independence of the Seas.

Vi var da med på en tur over hele skipet.

http://lillasjel.blogg.no/1509714379_bak_kulissene_p_independence_of_the_seas_vi_gr_p_motorveien.html

For å bli med på denne turen, måtte jeg ha sko med tå.

Noe jeg ikke hadde med, kun sandaler.

Når vi kom til Gibraltar måtte jeg på skokjøp.

Og jeg fant mine første Scetchers.

Etter det, kommer det ikke til å bli andre sko på meg, ja unntatt finsko da.

 

Lørdag og søndag hadde jeg tatt på meg å være vikar for revymatmoren. ca 32 personer skulle ha varm mat. Jeg tok en reprise på fjorårets meny.

Tacobaguetter på lørdag og  burritos med kylling søndag.

Lørdag hadde jeg på meg crocs når jeg stod ved kjøkkenbenken, men ble helt gåen i ryggen.

Søndag tok jeg derfor på meg scetchers og alt gikk mye bedre.

http://lillasjel.blogg.no/1490876406_nr_mange_munner_skal_mettes.html

 

Når vi var på Amadores på Gran Canaria i november, gikk jeg tur i disse skoene hver dag.

Vi gikk stort sett bare på asfalt.

http://lillasjel.blogg.no/1512031954_endelig_p_toppen.html

Jeg har slitasje i et kne og bruker å få så vondt, både i kne og rygg.

Etter at jeg begynte med Scetchers, er kneet mye bedre.

Jeg var ikke så snill med skoene mine i syden.

Mye sand som gnisset så det ble et lite hull ved tåa.

Jeg skal bøte det men har ikke kommet så langt.

Men nå skal jeg igjen på tur snart.

Jeg har derfor shoppet meg to nye par Scetchers.

Både sandaler og sko med tå.

Jeg gleder meg til å ta de i bruk.

I dag

Med elastiske reimer som passer ypperlig for føtter som bruker å hovne opp i varmen

Jeg får holde disse nye unna sanden og passe på å klippe tåneglene. De er ikke så innmari dyr heller, ca kr 900,- for et par. Til vinteren skal jeg kjøpe Scetchers vintersko.

Du er en av de som ønsker verden skulle sett annerledes ut

Personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske, ønsker du dine ord ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, kr 400,- Du bestemmer selv om de skal publiseres anonymt i bloggen.

 

Du er en av de som ønsker verden skulle sett annerledes ut

Du kan bare ikke forstå ondskap

Dette fordi du ikke har kjent på det i hjertet ditt

Hjertet ditt bærer på det gode, på kjærligheten

Men verden kan du ikke endre, annet enn ved å endre deg selv

Du kan ikke ta alle svake under din beskyttelse

Men du kan sende dem gode tanker, din kjærlighet i form av gode energier

Det vil gjøre både deg og verden godt

Mennesker undervurderer hvilken kraft det er i tankekraften

Gode tanker kan løse opp de strammeste knuter

Mennesket kan skape ved hjelp av tankene

De tiltrekker seg det de har fokus på

Så neste gang du har vondt av noen, send de gode tanker, fremfor bekymring

Det vil hjelpe dem mer og det vil hjelpe deg

For du suger til deg av andres smerte

Du er så empatisk og så åpen

Ofte lurer du på hvorfor du ble så sliten når du nettopp var så energisk

Det kan være fordi du har tatt til deg andres energier

Eller at du har gått inn i et energiavtrykk

Alle vet hvor tungt det kan være, når man gå inn i et hus med tunge energier

Det trekker kreftene ut av en

 

Du trenger å jobbe med akkurat dette

For mye har med å gjøre hva vi er bevisst

Vi må sette grenser, fortelle kroppen at den kun skal ta inn det som godt er

I tillegg skal du tenke på å bygge opp egen kraft

Du skal stole på deg selv og du skal se din styrke

Du skal se alle dine gode sider og du skal sette pris på den du er

Ikke la andres ord så lett få opprøre eller såre deg

Tenk litt avstand, at det dette er dem, ikke deg

Fordi om noen sier noe, betyr det ikke at det må være sant, det de sier

Når du klarer å distansere deg, vil du ikke så lett ta inn følelsene som følger ordene

Ordene ripper nemlig opp i sår du har inni deg

Gamle mønster fra da du var barn

Da du følte deg annerledes og følte du måtte forsvare deg

Du ble misforstått og du ble såret

Nå er du voksen og kan stå for den du er

Ja, du er annerledes, for det er alle mennesker

Alle er unike, skapt i sitt bilde med de kvalifikasjoner de har behov for å utføre sine arbeidsoppgaver

 

Du har ikke helt funnet alle dine enda

Du skal bruke deg selv mye mer

Når du begynner å forstå all den visdommen du bærer på, da vil du utvikle deg enda mer

Du vil forstå hvor mye du betyr for de menneskene som kommer deg i møte

Det er ikke tilfeldig at de kommer nettopp din vei

Du har en godhet i deg, en varme og en kjærlighet som gjør at de føler seg vel

Det er derfor du skal huske at du må få før du gir

Du må ta imot universets healing og sende den videre

Du må ikke tro at du skal gi fra deg selv alene, for da går du tom

Du skal heller ikke ta over andres smerte,

Du har et eget lag med de som små er

Dette fordi du tar dem på alvor, viser dem respekt og ser dem

Derfor kommer de lett til deg også

Du liker også å ta til deg ny lærdom og dette kan det bli mer av i tiden som kommer

I små porsjoner når du er klar, vil det åpne seg muligheter

Stress ikke med det, for det du skal, det blir

Går du glipp av det en gang, vil det komme igjen

Det er viktig at du ikke haster deg avgårde og skal lære alt på en gang

Bare ta det med ro og det vil komme av seg selv

Men vær åpen for mulighetene

Du har litt lett for å finne unnskyldninger, hvis noe virker litt utfordrende

Du ønsker endringen, men er samtidig litt engstelig for dem

Det er naturlig, slik vil det være

Men vær obs på at det kan være du også har litt motstand mot det du skal inn i

Ofte kan man ha nettopp det, fordi kroppen er usikker

Det som har vært, er mer kjent, enn det å gå inn i det ukjente

Man blir litt redd det som man ikke ser bak svingen

Så ha det i tankene neste gang en mulighet kommer opp

La deg ikke stoppe av gamle tankemønstre

Særlig de om at dette greier du ikke eller at andre er så mye flinkere

Når du begynner å ta i bruk det du kan, vil du bli forbauset

Du vil oppdage at du sitter med en forståelse av hvordan ting henger sammen, som du ikke ante du hadde

Det vil bli en god og spennende tid, men også perioder der du river deg i håret av frustrasjon

Læringen kommer nemlig i etapper med stillstans mellom

Så ta det med ro når det blir stillstans, for da skal alt det nye få sette seg i kroppen

Hjernen skal få venne seg til nye tanker og kroppen et nytt frekvensnivå

Så ha tålmodighet, ikke noe kan presse frem

Det var våre ord til deg

 

Du er vakker som en rose

Du er snill og god dagen lang

Men du kan også si fra hvis noe er feil og det er bra

Du skal ikke være så redd for å si meningen din

Tråkker du noen på tærne, ja da får de selv stelle med tærne sine

Du kan ikke hele tiden ta hensyn til andre

Det kan også være at du må la noen gå litt lenger ut fra deg

At du ikke er så mye i deres nærhet

Ikke fordi dere er uvenner men fordi dere er på ulike nivåer akkurat nå

Øv deg på å lytte til stemmen inni deg

Den er ganske sterk, men du har ikke helt forstått at det er hjertet ditt som taler til deg

Følg magefølelsen din for du vet at når du gjør det som blir det riktig

Du kan og vet så mye mer enn du bruker i dag

Takk for kjærligheten du utstråler over alle du møter

Du er et godt menneske å være sammen med

Heldig er de som har deg i  sin nærhet

Du er så sart og så inderlig vakker

Personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske, ønsker du dine ord ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, kr 400,-

 

Du er så sart og så inderlig vakker

En følsom og kreativ sjel

Men du gir ikke deg selv kreditt for den du er

Du skulle helst vært det alle andre er

Du ser ikke helt den vakre skattekisten du bærer på

Det er som om vakker musikk strømmer gjennom deg

Som om du spiller på cello eller fiolin, de vakreste, sarteste tonene

Men så hører du selv bare ompa ompa

Du er slett ikke fornøyd

Du stiller krav til deg selv om å være noe helt annerledes enn det du er skapt til

Det må du bestemme deg for å slutte med

Du må omfavne den du er

Du har så mye vakkert i den kisten din som du fnyser av

Det er som om du tar ting opp fra den, vurderer det, fnyser og så kaster det fra deg

Nei, dette er ikke bra nok og ikke dette og slik holder du på

Slik er du ikke mot vennene dine

De verner du om som fuglemoren om ungene i reiret

Du dytter bomull rundt dem og vet ikke hva godt du skal gjøre

Men med deg selv, er det noe helt annet

Da er du så streng

Det er noe der i ryggsekken din som du har båret på for lenge

Det henger igjen fra du var barn

Da ville du også være en annen

Du ville hoppe høyest og springe fortest og gjøre alt så innmari perfekt

Men så fikk du det ikke til

Det ble et stort nederlag for deg

Du så opp til alle som klarte noe du ikke selv klarte

Og så glemte du å se hva du selv var god til

Og slik er det enda

Det lille barnet strever fortsatt med å skulle gjøre det andre  gjør

Det er da du må huske at det er ikke det du er ment til å gjøre

Du skal gjøre det de ikke greier

 

Du skal gjøre det som er vakkert

Du skal skape, du skal lage harmoni, du skal passe blomstene så de får vokse

Du er her for alt det vakre

Du skal med dine varsomme hender stryke kinn og skape rolig glede

Du skal lindre andres smerte ved å være tilstede for dem

For du ser dem slik ingen andre ser dem

Du ser ikke alt dette vakre inni deg

Du ser ikke det oppkomme av kjærlighet du bærer i hjertet ditt

Som du øser ut over dine medmennesker, små  og store, to og fire bein og alt som gror

Du er som en hage full av de vakreste blomster

Men så har du satt gjerder rundt hagen så ingen får se inn og oppdage skjønnheten

For du ser det ikke selv

Du prøver å luke så det skal se fint ut men du ser bare ugresset

Hei der, dette må ta slutt, du forstår det selv også nå

Det er noe som løsner inni deg når du får ordene foran deg

Nå er tiden kommet da du skal ta deg selv på alvor

Den vakre kreativiteten i sjelen din lengter etter dagslyset

Den vil bli brukt

Og du skal bruke den for deg selv, for å nå inn i ditt innerste gjemme

Og du skal være takknemlig for den du er

 

Det er så rart dette med når vi er barn

Da former vi også voksenlivet

Men vi gjemmer det så godt i underbevisstheten at vi ser det ikke

Likevel viser handlingsmønstrene våre at slik er det

Så blir du usikker og redd, du vil ikke at alle plutselig skal se deg

Du lukker deg inne igjen, brer vingene om deg selv og gjemmer deg i frykt for å sette deg for store forventninger

Ikke gled deg for mye, da blir du skuffet, tenker du

Du skal få åpne opp hjertet ditt i det tempoet som passer deg

Men du må si ja inni deg

Når våren og blomstene og fargene kommer, skal du se på de og bruke energien de gir deg

Bruk fargene for alt det er verd

Det vil gi deg god, healende energi og booste kreativiteten din så du får brukt den

Du skal ikke være redd

Du er ikke noe barn lenger som blir skuffet når det du har sett frem til, ikke blir noe av

Gjentatte skuffelser til du slutter å glede deg

Det er over, nå er du selv sjef, nå skal du selv skape det gode for deg selv

Du skal se deg selv i speilet og si at det fortjener du

Så skal du lovrprise deg selv, hver en rynke, hvert et arr, som viser at du lever

Du skal omfavne livet ditt og tørre å åpne hjertet ditt og la alle se deg

Hva har vel du å skamme deg over

Du er som den vakreste rose og nå skal du blomstre

 

Det var våre ord til deg

Det er tiden nå for å ta mot til deg og fullt ut være deg selv

Du har så mye vakkert og så mye kunnskap inni deg

De rundt deg har sett dette for lenge siden

Det er som om du straffer deg selv med ikke å ville se

Når du bruker kreativiteten din fullt ut, vil du lære deg selv å kjenne

Sakte men sikkert, vil du blomstre mer og mer

Og det vil gi deg en enorm glede

Takk for at du er den du er, du vakre menneske

Heldig er de som får være i din varme nærhet og kjenne kjærligheten du omgir deg med

Ikke la noen knuse deg med harde ord

La de bare være, de vet ikke bedre, det er noe de selv må jobbe med og har ikke noe med deg å gjøre

De har også sin bagasje

Nå skal du ta vare på deg selv.

 

Fjernhealing

 

Jeg prøver når jeg har mulighet, å ha gratis fjernhealing på mandagskvelden.

Jeg legger ut et bilde på Lillasjel og sender til alle som kommenterer under bildet.

Noen tror kanskje jeg gjør dette bare for å være snill, men nei, sånn er det ikke.

Jeg gjør det av flere grunner.

For det første gagner det meg selv.

Jeg synes nemlig at det er deilig å være i de energiene som skapes i den gruppen

Energiene blir veldig sterke, når man “møtes” på denne måten

Jeg har sterk tro på at vi skal samle oss nå i tiden fremover.

Ved at vi setter oss ned sammen og mediterer, vil energiene våre bli sterkere.

Vi vil åpne oss mer opp for healingkraften og komme nærmere åndeteamet som hjelper oss.

Når flere og flere samler seg sånn i gode energier, vil det bre seg utover verden.

Vi har en sterkere kraft enn mange har forstått.

Med tankekraften kan vi spre de gode frekvensene.

Jo høyere frekvens vi får, jo mer vil vi løse opp de lavere.

Når en hel gruppe mennesker setter seg ned sammen, er det et kraftig verktøy.

Så det er en vinn vinn situasjon.

Alle får og alle gir, helt automatisk.

Noen er redde for å være med på fellesmeditasjoner.

Jeg mener det er ikke noe å være redd.

Man omgås energier av mennesker hele dagen og da er man ikke redd.

Derfor er det ikke noe å være redd for nå heller.

Man kan fortelle kroppen sin at den skal ta inn akkurat det som er godt for den og det gjør den.

 

Noen stusser på om fjernhealing virker.

Det gjør den, men vi vet jo ikke hvordan den virker.

Det er ikke noe tryllestav men det gjør godt for kroppen.

For egen del kan jeg si at jeg gir og får mye healing, men foreløbig er jeg langt fra frisk.

Men det har likevel hjulpet meg enormt mentalt.

Selv om jeg sitter alene mye av tiden og ikke har mye krefter, har jeg det godt inni meg.

For meg er det aller viktigst og der er meditasjon og healing viktige verktøy for meg.

 

Andre tror kanskje at man må ta på en fysisk for at healing skal virke.

Men nei, jeg tror ikke det heller.

Ofte kan det være like sterkt, om ikke sterkere, på avstand.

Det er ikke hendene som healer, men energiene.

Jeg bruker åndeteamet mitt når jeg healer.

Jeg formidler bare healingkraften, den kommer ikke fra meg.

 

Og så er det enda en ting som ikke er å være snill, men ganske så egoistisk.

I og med at jeg har aktivitet på Lillasjel, får jeg spredt siden min mer.

Kanskje du forundres over at jeg sier det som det er.

Men hvorfor skal jeg lyve.

Det er bare sånn det er.

Jeg vil være ærlig, ikke ta på meg en være snill glorie som ikke er virkelighet.

Jeg ønsker å nå ut til flest mulig med mitt budskap.

Hvis ikke hadde jeg nok kun skrevet for meg selv, ikke delt.

Det gir meg nemlig enorm glede i hverdagen.

Det gir mening i livet mitt, jeg føler meg mer verdifull og til nytte.

Og da nytter det ikke med en gruppe som ikke vokser.

I alle grupper er det nemlig sånn at man er aktiv en stund og så faller det litt av.

Derfor er nye medlemmer svært viktig.

Og så elsker jeg jo å være i kontakt med mennesker.

Mange av mine lesere tar jo kontakt og det setter jeg pris på.

Noen snakker jeg så mye med at jeg føler jeg kjenner de.

Andre får jeg nå enda nærmere, i og med at de vil jeg skal skrive til dem.

Da slipper de meg jo inn i sin personlige aura.

Det å bli gitt en sånn tillitt er veldig rørende.

Det hender rett som det er at jeg selv feller en tåre når jeg skriver.

Det kommer så mange vakre ord, til mange vakre mennesker.

Det å sitte her hjemme og fysisk føle at dette er et nydelig, godt menneske, full av kjærlighet, det er ganske så fint.

Og ordene gir jo også  kun det gode.

Kanskje får man noen man må jobbe med, men de er aldri kritiske.

De vil bestandig se det som er vakkert i en menneskesjel.

Derfor er det også fint å jobbe med ordene.

Så vil du være med på fjernhealing på Lillasjel, da er du velkommen.

I dag

Jeg har ingen unnskyldning

 

Jeg har ingen unnskyldning.

Ikke en eneste en.

Jeg kunne nok funnet på noen.

Men jeg gidder det ikke.

Jeg sier det som det er.

Og det er nettopp det at jeg gidder ikke.

Jeg surrer rundt uten å gidde gjøre noe.

Jeg har så mye jeg skulle ha gjort .

Men alt har en stor mur rundt seg.

En mur jeg kunne klatre over hvis jeg bare hadde vist litt initiativ.

Og akkurat det mangler i dag.

 

Jeg har lov å ha sånne dager.

Når man hele tiden presser seg til mye av det  man må gjøre, da er det lov å ta litt fri.

Også vi som er hjemmeværende.

Derfor har jeg en “Jeg gidder ikke” dag.

Men jeg skal sette meg og lese litt, for det gjør underverker for kropp og sjel.

Selv om det ikke er romaner i dag.

Jeg har to bøker jeg leser på dagtid akkurat nå.

“Når kroppen sier nei, prisen vi betaler for skjult stress.”

Her kan du lese litt fra den:
https://www.flux.no/shop/nar-kroppen-sier/

Boken handler om hvordan stress og traumer, gjør oss syke.

Men….. den boken er litt tøff for meg å lese, så jeg leser bare et kapittel eller to i gangen.

Den andre er Overgangsalderen, Alt du trenger å vite.

Her kan du lese litt fra den:

https://issuu.com/font_forlag/docs/leseutdrag

Heldigvis er jeg ferdig med mye når det gjelder den, tror jeg, men det er interessant.

Det er jo en periode vi damer må igjennom.

 

Jeg skal lage middag til gubben kommer hjem.

Arkivbilde.

http://lillasjel.blogg.no/1338987637_marinert_laks_med_ida.html

 

Og senere skal jeg på konsert.

Magnus Grønneberg fra CC Cowbys.

Det gleder jeg meg til.

Så kanskje skulle jeg tatt fatt på en del oppgaver, men jeg gidder rett og slett ikke.

I dag

 

Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg

 

Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg.

Jeg sier bare høyt, dette er en ROMAN. En skikkelig ROMAN, hvis dere forstår hva jeg mener. Her er fortellerkunst av høyeste klasse. For et vakkert språk. Egentlig passer ikke boken meg for jeg er sånn utålmodig hurtigleser, men dette er en nyt hver setning bok, så jeg leser litt for fort. Jeg skulle tatt meg enda bedre tid.

Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.

Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mye trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid. Men du verden for en bok, sier jeg. Bør leses av de som liker en vanlig gammeldags fortelling, og da ment positivt. Det er brukt mange gamle ord, som man kanskje ikke forstår, men man skjønner sammenhengen. Noe er nok dialekt og noe er slik man snakket den gangen. språket er så poetisk og vakkert at jeg må bare gi dere noen smakebiter.

Sitat:
For midt i den snøbare flekken på Nordheia står to små strå. Den ene brukket, den andre rakt. Et vinddrag får aksene til å nikke som vil de si; vi er her ennnå. Vi levde en gang, nå synes vi gulbleke, døde, men vi står til det nye kommer. I våre røtter ligger livet gjemt, bare du gir oss tid. For her er vårt sted på jjorden.

Sitat:

Det kommer en fugl flygende inn fra havet. Den kommer fra sør. Langt har den fløyet. Alene er den. Men flere vil følge. I flokker vil de komme med budskap om framtid. Det er håpets fugler. De kommer når vinteren ånder ut og gir solen plass. Mangeartede i fargedrakt og lokkertoner er disse fuglene, men alle er de skattet av menneskene som vneter på varme og sol.

Sitat:
Jeg så gjennom skyene og inn i hjertet av livet. Kan du skjønne? Og det var som fantes det et flytende, glødende hjerte, som lyste lik stjernevrimmelen. Og mellom stjernene hvilte evigheten, og et hav av hellighet. Selv var jeg som et bitte lite menneskekryp som ble båret gjennom det, alt sammen. Jeg var barn igjen. Barn av Eden og det evige hjertet. Trollbundet, oppløftet, henrykt. Mens tiden stod stille, ble liten, for så å velle seg ut og hylle meg inn, lik en vernende kappe.

Er det vel ikke vakkert? Anbefales på det varmeste

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.

Hvis du vil lese mer om den , finner du en artikkel i linken under her.
http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/for-himmelen-roper-deg-hjem-anmeldt-i-kult-et-imponerende-stykke-arbeid/

“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.

Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.

Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.