Lillasjel

Dette er ord skrevet på bestilling til noen. Nå skriver jeg også ord fra noen du har kjær, som ikke er lenger blant oss. Ønsker du dette, kan du ta kontakt på http://www.facebook.com/Lillasjel  eller sms 9946 7178

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du er et menneske som på et vis har orden på livet

Du er der du skal være og du gjør ting riktig

Du liker å ha orden, du liker at alt fungerer

Når du ser noe ikke er som det skal, fikser du det, så fremt du har mulighet

Du lar deg litt lett irritere. hvis du ser noe er enkelt å gjøre bedre, men så skjer det ikke likevel

Da prøver du å komme med gode råd og hjelper gjerne til med å legge til rette

Hvis det da ikke skjer noe, ja da gremmes du litt

Samtidig er du en menneskekjenner og du vet at du må gå forsiktig frem

Du er interessert i menneskets natur og du funderer litt i disse situasjonene, hva som skjer

Du er flink til å se sammenhenger, slik det er i dag

Du kan lett legge sammen to og to og få riktig svar

Men du bruker ikke sansene dine nok

Du kan og vet mer enn du forstår

Tenker du noen gang over hvor du tar svarene dine fra

Når du plutselig forstår eller vet noe, om noen du ikke kjenner

Når du bare kaster et blikk på  noen du møter og du vet akkurat hvordan de er som mennesker

Du skubber det litt til siden og er redd for å dømme

Men du vet hvordan det henger sammen

Hvis du legger sammen det faglige og det intuitive, vil du bli enda sterkere

Ja, selvfølgelig kan du ikke legge frem det du sanser, men du kan bruke det for å forstå bedre

Også i det med å skille mellom løgn og sannhet, noe som kan være svært nyttig for deg

Du har mye humor og du føler mye glede

Stort sett har du det veldig godt

Du har en god ballast med deg i ryggsekken og du har brukt den klokt

Likevel er sjelen din klar for litt mer utfordring

Kanskje er tiden inne til å bli litt mer kreativ

Du har sterke farger i deg og det ville glede deg å få begynne å bruke de

Kanskje gjøre noe helt annet enn det du har gjort før

Tørre å ta steget ut i en ny verden, en kreativ verden

Finne noe som kan glede deg, men samtidig sparke deg litt bak, utfordre litt det du ikke liker

Det kan hjelpe deg mange ganger til å tenke nytt, tenke kreativt og annerledes

Følg litt med i tiden som kommer

Se hva som dukker opp foran deg

Det kan være en inspirasjon fra et medmenneske, det kan være et kurs eller en sang

Hva som helst som får deg litt på stien ut i noe du ikke er så trygg på

Det er som om du går på en bred vei, du kjenner den godt, men så er det en masse små stier ut fra den veien, som du ikke ser

Kanskje fordi det ikke har passet før nå eller er det at du liker best at veien er bred

Vær litt åpen for noe nytt nå i tiden som kommer

Det vil gjøre deg godt og du vil kunne bruke det både faglig og som egenutvikling

Og glem ikke at egenutvikling er spennende og leder gjerne til nye kunnskap

Det var våre ord til deg

Du er så fint et menneske

Du er der for så mange, på så mange plan

Du ser sammenhenger og du er ikke redd for å kalle en spade for en spade

Noen ganger kunne du ha pakket inn den spaden bittelitt

Du når enda bedre frem, hvis du formulerer deg sånn at den du vil nå, finner svarene selv

Da vil de forstå det mye bedre

Sjelen din venter på litt mer farger, litt mer kreativitet, litt mer løssluppenhet

Du er sterk og trygg og har god selvtillit i det du gjør

Det gjør at du seiler avgårde i høyt tempo

Husk å lytte til egen kropp innimellom

Den sier fra hvis du skal la tempoet dale litt innimellom

Du er en svært vakker,strålende rose, men enda har du noen kronblad du kan brette ut

Da vil du føle deg enda tettere opp til ditt egentlige jeg

Kristin Harmel, Der valmuene vokser

Da har jeg lest min tredje bok av Kristin Harmel. Hun har gitt ut fire på norsk. Den første er min favoritt så langt. Den likte jeg svært, svært godt. Så lenge det finnes stjerner på himmelen. Den andre heter Livet som var ment for deg. Jeg likte også den godt, men den grep meg ikke slik som den første. Den tredje heter Når vi møtes igjen. Den skal jeg kjøpe også for Harmel er en forfatter, som har historier,  jeg liker å lese.

Nå leste jeg den aller nyeste Der valmuene vokser. Det er også etter min smak en fin bok å lese og det ble vanskelig etterhvert å legge den fra seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Språket er litt enkelt til tider, men så lenge historien fenger meg, så er det til å leve med. Jeg er helt sikker på at veldig mange vil like denne historien fra Paris under den andre verdenskrig. Jeg føler nok at historien hennes er forenklet, at det var vanskeligere å skjule piloter, enn det kommer frem i boken, så for min del kunne hun nok gjort historien enda mer virkelighetnær. Piloten Thomas virker også å ha få problemer med å gå opp i cockpit gang på gang for å gjøre bombetokter. Det var nok litt tøffere enn hva Harmel fremstiller det som.

Men det er en fin bok og jeg anbefaler den. Jeg vet at ikke aller pirker sånn som jeg gjør og Kristin Harmel er en forfatter jeg fortsatt kommer til å lese. Jeg gleder meg til å lese Når vi møtes igjen.

Her er omtalen av Livet som var ment for deg

http://lillasjel.blogg.no/1501743921_bker_lest_juli_2017.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.

http://www.cappelendamm.no/_der-valmuene-vokser-kristin-harmel-9788202553685

Når amerikanske Ruby kommer til Paris i 1939 sammen med sin franske ektemann, ser hun for seg at de skal spasere arm i arm langs de store bulevardene. Men krigen lurer i horisonten, og snart inntar nazistene Frankrike.

Charlotte er elleve år når tyskerne kommer til den franske hovedstaden. Etter at jødene har fått ordre om å gå med den gule stjernen, kan ikke Charlotte forestille seg at det kan bli verre, men så begynner massedeportasjonene.

Thomas går inn i British Royal Air Force for å forsvare landet sitt, men da moren dør i et tysk bombeangrep, begynner han å lure på om han kan gjøre noen forskjell. Men når han havner i Paris, oppdager han en ny grunn til å slåss.

Når skjebnen bringer dem sammen, må Ruby, Charlotte og Thomas finne mot til å trosse nazistene ? og åpne sine egne hjerter ? samtidig som de kjemper for å overleve.

Vi er noen venninner som møtes jevnlig, til litt åndelig samvær.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er fint å kunne møtes og meditere sammen og gjøre noen øvelser.

Vi starter oftest med å meditere sammen og sitter noen minutter og kjenner på gruppeenergien.

Hvis man møtes på denne måten, gjentatte ganger, blir det som om energifeltet blir styrket.

Man bygger en gruppeenergi, der er det godt å være sammen.

Denne kvelden hadde vi to fine opplevelser, opplevelser som viser at vi blir ledet og at vi får hjelp.

De to som var her denne kvelden, er fra to forskjellige bygder i området her, men det var ca 8 mil mellom dem.

De kjente ikke hverandre, før de møttes hos meg.

En av de spør meg om jeg ikke kan ta ned noen fra den andre siden.

Umiddelbart får jeg panikk, blir nervøs.

Nettopp dette er det på tide å komme over så jeg sier ja, det kan jeg prøve.

Jeg føler det kommer en mann og han har tilknytning til en av de, i barndommen.

Det er ikke en bestefar, men en form for onkel eller noe sånt.

Jeg ser han tøyser mye med henne når hun var barn.

Gjemmer ting bak ryggen sin og gjør ablegøyer.

Jeg ser også at han tar frem en kam som han spiller på.

Jeg forklarer hvordan han ser ut.

Hun forstår så hvem denne mannen er og det jeg har fortalt stemmer.

Det var en venn av familien som hun og faren brukte å besøke.

Så sier hun andre at hun kjenner han også, for de har vært kollegaer.

Da blir de så ivrig de to og forteller om denne mannen, så jeg tar ikke ned mer.

Men plutselig når de sier noe, ler jeg med en merkelig latter og de utbryter at akkurat sånn  lo han.

Læringen i dette er at åndeverden lar det komme ned en mann, de begge kan gjenkjenne.

Det selv om de to aldri har møttes og har bodd ganske langt fra hverandre.

Er ikke det spesielt eller?

Slik er det vi får hjelp, når vi jobber med det åndelige.

Etterpå skulle vi meditere sammen og det ble også en sterk opplevelse.

Vi har mange likheter vi tre som satt der, blant annet har vi hver vår mor i åndeverden.

Vi har gått veien mye alene, blitt selvstendige og sterke i oss selv.

Så ser jeg i et bilde at mødrene våre står bak oss og holder hendene på skuldrene våre.

Bak de igjen, står bestemødre , oldemødre, tippoldemødre, osv

De står bak oss i vifteform.

Med det viser de oss hvilken sterk kvinnekraft vi har i ryggen.

De er der for å støtte oss og hjelpe oss fremover i livet.

Det var så fin en opplevelse.

Når vi så taler sammen igjen, forteller de to andre at de også har sanset mødre og bestemødre sammen med oss.

Det var så fint for oss alle tre.

På slutten av kvelden får jeg også ned ord til en av de.

Sterke, fine, oppmuntrende ord.

Jeg sier bare at jeg skulle ønske at alle forstå kraften det er i det spirituelle.

Det er så mange vakre opplevelser.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

I dag
 

Ingegerd Henriksen, I min fars hus

Det er mange temaer i dagens samfunn man kan være engasjert i. Jeg prøver å holde meg utenfor de fleste, for det blir for mye for meg og jeg føler at jeg kan ikke bedre noe om jeg engasjerer meg. Når det gjelder misbruk av barn derimot, da kan jeg ikke tie.

Å tie er overgriperens sterkeste våpen, så det å lese, snakke og skrive om overgrep mot barn, er veldig viktig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er en svært viktig bok og den griper deg så inderlig, for du vil så gjerne være den som tar denne lille piken på alvor og du kjenner hjelpesløsheten rope inni deg.  Den griper deg fordi den snakker barnets språk, noen ganger så veslevoksent, andre ganger så barnslig, noen ganger så funderende på rett og galt, noen ganger så spontant.

For et barn under 6 år å skulle tolke voksne ord og forstå hvorfor noe noen ganger er riktig og noen ganger galt, ja det er forvirrende for en liten sjel.

Og det at ingen griper inn, er det tristeste av alt. Kanskje er vi kommet litt lenger i dag, at skolevesen og barnevern vil bli alarmert, men ofte er det ikke sånn i dag heller. Barna blir truet og er redde og de tier. De lider i taushet.

Og det aller tristeste er at det virker som om at det istedetfor å bli mindre av det, for folk blir mer opplyst, så øker det i omfang. Vi rystes av saker der det blir avdekket store ligaer som selger og misbruker barn seksuelt. Foreldre og besteforeldre som selger de som de skulle ha vært mest glad i, i hele verden. De som de skulle ha beskyttet med sitt liv, påfører de med viten og vilje sår, både fysisk og psykisk, sår som ødelegger hele livet deres. Jeg har ikke evne til å forstå den slags ondskap, for det er vel ingen i dag som ikke vet hvor store traumer de dermed påfører barna.

Dette er en bok som må ut til massene, foreldre, lærere, helsepersonell, politi, barnevern, osv.

Dette er en bok som må leses. Ja, det er trist, veldig trist lesestoff, men å lese boken og gi barna en stemme, er veldig veldig viktig. Barna er vår fremtid, vårt hjerte, vårt håp, de skal beskyttes, ikke misbrukes. Så om du føler du ikke greier å lese, så les likevel og tenk at det er det minste du kan gjøre for disse barna.

Tine Sundals anmeldelse 

https://tinesundal.blogspot.com/2018/08/i-min-fars-hus-av-ingegerd-henriksen.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen forlag og de har også sponset boken:

https://juritzen.no/boker/i-min-fars-hus

Innlegg om debutanten Ingegerd  Henriksen

http://juritzen.no/aktuelt/hostens-modigste-debutant

Catharin er fem år og burde ha vært et lykkelig barn. Far er prest, mor en vakker sykepleier. Men alt er ikke som det skal i huset. Catharin er redd hun ikke vil oppleve den neste fødselsdagen sin. Er det ingen voksne som kan se hva som skjer? Dette er en sterk fortelling om misbruk av barn. Teksten er unik fordi det er barnet selv som forteller på sin enkle, naive måte. Historien vil fange deg, og det vanskelige overskygges av behovet for å lese mer.

John Sylte, Sorg

Sorg er en fin, liten bok. Den er lettlest og ikke mange sider, 54, derfor er den fin å lese også for de som er yngre.

Den er så fint skrevet ved at vi møter en ung gutt, Morten,  som har mistet sin far og presten kommer han i møte, som en hjelper. Dette er ikke noe religiøs bok. Det er en bok for de som har mistet noen eller for noen som er en rundt de som har mistet noen, som kan være en støttespiller.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Boken tar for seg reaksjoner som ofte kommer ved sorg og gode tips for støtteapparatet rundt.

Sitat:

Fordi det er ikke alt vi kan trøste bort. Noen ting må man bare jobbe seg gjennom – det finnes ingen utveier. I alle fall ingen sunne utveier. Morten trenger å gråte nå. Det er slik han føler det. Om vi trøster, for å få ham til å slutte å føle sorg, kan det virke som om vi ikke tar sorgen til Morten på alvor. Det er unaturlig å ikke kjenne sorg når man har mistet en kjær. Det er ikke han som må slutte å gråte, det er vi som må tåle tårene. Vi må være der han er. Og tårer er i grunn bare saltvann, de er ikke farglige, smiler Knut.

Hvert kapittel avsluttes med noen råd til hjelperen.:

Eksempler:

Selv tanker vi ikke forstår, trenger å bli luftet og hørt. Det er viktig ikke å dømme innholdet. Lytt godt før du eventuelt kommer med innspill.

Ikke tving ditt eget verdensbilde, eller dine “sannheter”, på den sørgende. Spør og utforsk , mer enn å konkludere og lede.

En del pårørende opplever å se “glimt” av den døde. Dette er faktisk et vanlig fenomen. Dette oppleves som oftest ikke som skummelt, men gir heller en slags ro. Også i oldtiden beskriver man slike opplevelser. Slike “syn” var et sikkert tegn på at vedkommende var død.

Vær obs på fysisk kontakt, som for eksempel klemmer. Spør den pårørende hva som er greit og ikke. Det er også stor forskjell på hvor man gir en klem – om det er i et privat hjem, eller på et offentlig sted hvor man risikerer å blottstille følelsene til den sørgende. Det kan kreve mye energi bare å komme seg til butikken , og da kan en omfavnelse på feil tidspunkt føles veldig ubehagelig. Ikke fordi den ikke er godt ment, men fordi den kan være den følelssesmessige dråpen for får begeret til å renne over.

Her er siden til John på facebook

https://www.facebook.com/Sorg-1538171222895036/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken

http://forlagshusetivestfold.no/sorg

I denne boken tar presten John Sylte oss med inn i et vanskelig, men viktig tema. Han inviterer oss inn i sårbarheten gjennom hovedpersonen Morten, en 15-årig gutt som plutselig og helt uventet må ta imot beskjeden om at pappa er død. Boken skildrer opplevelsen, smerten, følelsene og prosessene med å motta og bearbeide et dødsbudskap, og samtidig konkrete råd til deg som hjelper gjennom prosessen.

Når vi opplever sorg, kan vi bli deprimerte, frustrerte og sinte. Sterke reaksjoner som vi ikke har hatt før, kan gjøre oss usikre og redde. Kunnskap om hva vi kan oppleve i sorgens landskap, gir oss mulighet til å takle våre egne reaksjoner.

Hør også gjerne på sangen John fremfører sammen med sin datter

John Sylte har også begynt å holde foredrag:
https://www.athenas.no/flx/foredragsholdere/john-sylte

Her er klippet fra Tv 2

En link til et innlegg jeg selv har skrevet om sorg:
http://lillasjel.blogg.no/1462007908_kroppen_min_husker.html

Dette er Lillasjelord tatt ned til et medmenneske fra en noen har kjær som har gått bort. Ta kontakt hvis du ønsker slike ord fra noen du er glad i, som ikke er her blant oss lenger.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ta kontakt i melding på www.facebook.com/Lillasjel

Eller på sms 9946 7178, så avtaler vi.

Det jeg vil vite er hvem du vil ha kontakt med og gjerne et bilde av vedkommende hvis du har, jeg er ikke nødt til å ha bilde.

Vet du , kjære deg, at jeg er her fortsatt

Jeg er her akkurat som jeg var før

Jeg er der, bare en tanke unna deg

Det er så mangt og meget jeg ville ha sagt deg

Det skulle vært sagt når jeg var hos deg

Men slik ble det ikke

Livet blir ikke bestandig slik vi ville ønsket det, blir det vel

Hadde du sagt at jeg skulle snakke til deg på denne måten, ville jeg ristet på hodet

Jeg ville nok ikke sagt så mye, for jeg var ikke av de snakkesalige

Var jeg uenig, gikk jeg heller og lot som ingenting

Jeg ville ikke ha krangel, ikke noe ufred, la oss heller gå

Konfliktsky er kanskje det rette ordet

Det skjedde ting der jeg skulle snakket, men lot det være

Jeg skulle stått opp for deg i situasjoner, der jeg nå ser du føltte deg alene

Da skulle jeg stått rett bak deg og vært din støtte

Det gjorde jeg ikke og det er jeg litt lei meg for

Jeg står der nå men selvfølgelig blir ikke det den samme nytten

I og med at det bare er du som vet at jeg er der

For jeg vet at du føler mitt nærvær

Det er vel bestandig noe man ønsker skulle vært annerledes, hadde man fått gjort det om igjen

For meg særlig dette med at jeg var så unnvikende

Jeg gikk til dels i min egen verden, opptatt av det praktiske

Jeg gjemte meg til tider bort, holdt meg for meg selv

Det var tider dere lurte på hvor jeg var og dere måtte hente meg

Da hadde jeg drømt meg bort i min egen verden, helst med praktiske gjøremål

Jeg sa ikke noe når jeg visste tiden min var kommet heller

Innerst inne forstod jeg det, men jeg lot bare tiden gå, til det ikke var noe mer som kunne gjøres

Jeg taklet dårlig følelser og det var lettere å fortrenge

Nå ser jeg at det gjorde ting verre for dere som ble igjen, for dere fikk ikke tatt farvel

Jeg forstod ikke at dette kom til å bli viktig for dere

Men kjenner jeg meg selv rett, ville jeg vet gjort det om igjen på samme måte

På den måten som ble lettest for meg selv

Beklager lille du, men det er bare sånn, store følelser blir for vanskelig for meg

Selv om jeg ikke var den mest åpne og snakkesalige, hadde vi to et godt forhold

Det var egentlig du som forstod meg best, var det ikke

Du har litt av det samme selv også

Dette at du går din vei, når noe skjer, du rømmer unna

Ikke gjør det, kjære deg, ikke gjør det

Det går lettere over hvis du bare står oppreist og møter motstanden ansikt til ansikt

Det er ikke så skremmende som du tror

Av og til gråter du over meg fortsatt når minnet kommer opp

Da er jeg der hos deg

Jeg er der sammen med deg når du besøker graven min

Når du pusler med blomster og ugress

Når du folder hendene og taler til meg

Jeg hører hvert eneste ord i takknemlighet

Du er alt det jeg skulle ha vært

Du er den solide støtten for de som trenger deg, slik jeg skulle vært for deg

Jeg er der også når du er ute og går tur

Jeg er der i hver blomster du bøyer deg ned og plukker

Jeg smiler sammen med deg i gleden over blomstene

Da er det nesten som du er den lille piken igjen

Den lille piken som elsket å sitte på mitt fang om kvelden før du skulle legge deg

Når du gjerne sprang og gjemte deg så vi ikke kunne finne deg

Du ville vi skulle lete, du ønsket å bli sett

Og så hjertelig var latteren din, når jeg fant deg og kilet deg

Det var fine stunder vi hadde sammen du og jeg

Du føler deg litt som den lille jenta enda, når du minnes meg, for det var da vi stod hverandre nærmest

Du vokste til og du ville vise at du greide deg selv

Det var tider du ikke ville ha hjelp fra meg også

Du ville vise meg at du greide ting på egen hånd

Du likte særlig, når det var ting du kunne vise til, som jeg hadde lært deg

Ser her, jeg greier dette selv, jeg trenger ikke hjelp til dette

Da humret jeg litt i skjegget og gledet meg på både dine og mine vegne

Hvis det var noe du ikke fikk til, da ble du hissig og du likte ikke å måtte gi opp

Det hendte seg at du likevel måtte ha hjelp og du var ikke så glad da

Som når du klatret høyt opp i et tre og jeg måtte ha stige for å få deg ned igjen

VAr det en katt der oppe i treet, som du skulle redde ned, skal tror

Ja, slike minner har vi sammen du og jeg

Vær klar over at jeg bestandig har vært og er glad i deg, kjære deg

Jeg er hos deg når du ønsker det

Helt til vi en gang møtes igjen

Reklame |

Ingegerd Henriksen, I min fars hus

Det er mange temaer i dagens samfunn man kan være engasjert i. Jeg prøver å holde meg utenfor de fleste, for det blir for mye for meg og jeg føler at jeg kan ikke bedre noe om jeg engasjerer meg. Når det gjelder misbruk av barn derimot, da kan jeg ikke tie.

Å tie er overgriperens sterkeste våpen, så det å lese, snakke og skrive om overgrep mot barn, er veldig viktig.

Dette er en svært viktig bok og den griper deg så inderlig, for du vil så gjerne være den som tar denne lille piken på alvor og du kjenner hjelpesløsheten rope inni deg.  Den griper deg fordi den snakker barnets språk, noen ganger så veslevoksent, andre ganger så barnslig, noen ganger så funderende på rett og galt, noen ganger så spontant.

For et barn under 6 år å skulle tolke voksne ord og forstå hvorfor noe noen ganger er riktig og noen ganger galt, ja det er forvirrende for en liten sjel.

Og det at ingen griper inn, er det tristeste av alt. Kanskje er vi kommet litt lenger i dag, at skolevesen og barnevern vil bli alarmert, men ofte er det ikke sånn i dag heller. Barna blir truet og er redde og de tier. De lider i taushet.

Og det aller tristeste er at det virker som om at det istedetfor å bli mindre av det, for folk blir mer opplyst, så øker det i omfang. Vi rystes av saker der det blir avdekket store ligaer som selger og misbruker barn seksuelt. Foreldre og besteforeldre som selger de som de skulle ha vært mest glad i, i hele verden. De som de skulle ha beskyttet med sitt liv, påfører de med viten og vilje sår, både fysisk og psykisk, sår som ødelegger hele livet deres. Jeg har ikke evne til å forstå den slags ondskap, for det er vel ingen i dag som ikke vet hvor store traumer de dermed påfører barna.

Dette er en bok som må ut til massene, foreldre, lærere, helsepersonell, politi, barnevern, osv.

Dette er en bok som må leses. Ja, det er trist, veldig trist lesestoff, men å lese boken og gi barna en stemme, er veldig veldig viktig. Barna er vår fremtid, vårt hjerte, vårt håp, de skal beskyttes, ikke misbrukes. Så om du føler du ikke greier å lese, så les likevel og tenk at det er det minste du kan gjøre for disse barna.

Tine Sundals anmeldelse

https://tinesundal.blogspot.com/2018/08/i-min-fars-hus-av-ingegerd-henriksen.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Juritzen forlag og de har også sponset boken:

https://juritzen.no/boker/i-min-fars-hus

Her er et innlegg om debutanten Ingegerd Hennriksen.

 http://juritzen.no/aktuelt/hostens-modigste-debutant

Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske, på bestilling. Ønsker du dine ord, ta kontakt på Lillasjel, her

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

eller på sms 9946 7178. Ordene blir sendt deg først og så bestemmer du selv om de skal postes anonymt i bloggen.

Alt jeg trenger av opplysninger om deg, er navnet ditt og et profilbilde

Du har en sterk indre drivkraft i deg

Hvis det er noe du virkelig ønsker å gjennomføre, går du på med krum hals

Så blir du ganske så skuffet, hvis det viser seg at det ikke blir slik du ønsket det skulle bli

Slik har det vært noen ganger nå, og du blir fortvilt

Det har vi forståelse for, men det kan være du må tenke litt nytt

Kanskje prøver du å gjennomføre noe som ikke er nødvendig

Eller at du går i litt feil retning

Kanskje er du bare litt ute av kurs.

Eller skal du inn på helt nye veier

Du har tenkt tanken, men så virker det så riktig det du har gjort

Og for all del, det er ikke feil, for det ligger stor lærdom der

Og det kan være at du skal videre på veien du er også

Men det kan være du skal ha noe annet på plass først

Eller at du må vente fordi det er ikke klart enda

Du er jo litt utålmodig, når du starter nye prosjekter

Da er det lett å glemme at kanskje er ikke alle klare, like raskt som du selv

Noen eller noe, må du muligens vente litt på først

Så ta livet med ro

Se deg litt rundt, der du er akkurat nå

Hør godt etter hva hjertet ditt sier

Du lar litt lett fornuften og hjernen din vise vei, og så overhører du stemmen inni deg

I  det siste har den vært høyere

Jo da, du har tenkt den tanken, men så har du duret videre likevel

Hjertet ditt kjenner nemlig veien bedre enn hjernen

Hjernen tenker lite nytt, den vil gjøre det slik du har gjort det før

Skal du inn på en ny vei, et nytt pensum, må du først tenke de nye tankene

Du må lage nye spor i hjernen

Og du vil elske nettopp dette

Det vil gi deg ny inspirasjon og glede og utvikling

Du vil lære kjempemye, som du ikke før har tenkt tanken på

Og du vil bli overasket over alt du kan, som du ikke før har oppdaget

Alt det nye, vil berike livet ditt

Du vil riste på hodet og le og si at hvorfor i all verden så jeg ikke dette før

Og så vil det plutselig bli mulig å gå den veien du nå finner ganske så stengt

Alt vil legge seg til rette når tiden er inne

Vær klar over at du kan og vet mye mer, enn du er klar over

Dine sanser har uviklet seg

Du har åpnet opp og er klar for å bruke mer av deg selv

Du blir bedre kjent med deg selv som person

Du har modnet og du har falt mer til ro og du ser helt annerledes på mye, enn du gjorde for noen år siden

Du trenger å bli klar over dette og se deg selv i et nytt lys

Se mer på hva det er du gjør bra, heller enn å kritisere deg selv

Du roser andre og du drar ned deg selv, det er ikke lov

Du skal være din egen bestevenn

Du skal bygge opp deg selv mentalt, slik du gjør helt naturlig med de du møter

De føler seg vel sammen med deg og du skal også føle det godt å være deg

Den jobben må du ta selv, ikke vente på bekreftelser fra andre

Dessuten hører du ikke på de gode ordene du hører

Dette fordi du ikke tror på de selv

Dette blir en viktig oppgave fremover, for at du skal bli enda mer tilfred i livet

Kreativiteten din er også viktig

Du trenger å blomstre, du trenger å få bruke deg selv, nå inn i ditt innerste kammer

Det sitter et lite barn der som er full av tiltakslyst

Det vil gjerne vise deg alt det kan

Mange fine nyanser av farger inni deg, som trenger å bli brukt

Farger er energi, så omfavn fargene, for alt det er verd

Kreativitet kan være så mye, så finn noe som utfordrer deg litt, ikke velg alt det trygge

Det vil komme mye glede og inspirasjon ut av det

Det var våre ord til deg

Du er så fint et menneske

Du har en sterk indre styrke og kraft

Du er så flink til å sette ting i gang

Du organiserer og får ting gjort

Ikke ta det så hardt om noe ikke går din vei

Ikke ta automatisk på deg skyld

Kast det over skulderen og gå videre

Det er ikke verdens undergang

Du har dette livet du skal leve

Gjør det til en livsoppgave å gjøre det best mulig for deg selv

Når du har det bra, ja da får alle rundt deg det bra også

Det er på tide å blomstre nå, du vakre rose

Kronbladene dine skal brettes ut ett etter ett, så du får stå i full blomste

Da vil du stråle enda mer

Takk for at du er den du er og alt du gjør for de rundt deg

Reklame |

Kjersti Annesdatter Skomsvold, Barnet

Mitt første møte med Kjersti Annesdatter Skomsvold, var i bilen på vei hjem fra ferie. Jeg lyttet helt henført til stemmen hennes og tenkte at hun der må jeg bare lese. Så ble jeg så himla glad når hun hadde bokbad på biblioteket her og jeg kunne få høre henne igjen.

Jeg leste Monstermenneske, en koloss av en bok, man må bruke tid på. Det er ingen slukebok, men lese sakte bok, men hun skriver så fantastisk. Hun bruker slike vakre bilder på det hun vil si og hun har så mange tanker, tanker jeg kjenner meg igjen i.

Jeg leste så den første boken hennes. Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg. Hun var jo så syk når hun skrev den at hun skrev på små gule lapper og hengte opp på veggen, noen dager klarte hun kanskje bare en, andre dager litt flere og slik ble boken til.

Hun har et så vakkert språk at jeg blir helt tårevåt fordi jeg blir berørt, det er som om hun skriver direkte i hjertet mitt.

For de som liker Linda Olsson, er dette Norges svar på henne.

Barnet er ikke noe stor, tykk bok. I likhet med debutboken er det en tynn, liten sak på 120 sider, men det trengs ikke mer, for å gi meg en leseopplevelse, jeg vil huske.

Når språket er vakkert, bruker jeg ofte å ta med noen sitater i anmeldelsen, mne her var det som om hele boken ble et sitat, den ene vakrere enn den andre.

Sukk, jeg vil ha mer av deg Anne Kjertisdatter Skomsvold.

Hun har skrevet en roman  til, 33, som jeg enda ikke har fått tak i så da gleder jeg meg til å kjøpe den, Hun har også skrevet en diktsamling, Litt trist matematikk.

Jeg tror at alle som har vært med på en fødsel kan kjenne dette øyeblikket i hjerte:

Sitat: Hun trakk i den ene enden, og jeg trakk i den andre, vi var i hver vår ende av et tau, et hjemmelaget tau, hun hadde laget det av et laken, knyttet en knute i hver ende, og nå trakk vi alt vi kunne i hver vår ende av det hjemmelagde tauet. Det hvite repet var redningen min, den hvitkledte jordmoren var redningen og armene mine trakk mens beina spente fra, og livmoren og jordmoren og jeg presset og trakk og dyttet og dro barnet og livet og himmelen ut av kroppen min. Så var smertene borte på et øyeblikk, som en ballong som forsvinner uta av en barnehånd og opp i skyene.

Sitat:

Det gjorde fysisk vondt når noen andre holdt barnet, tok på ham med fingre som jeg ikke visste om var rene nok, når jeg ikke visste om de holdt hodet hans godt nok, når de snakket med alfor høye stemmer , og det gikk et ras inni kroppen min når han gråt og noen andre prøvde å trøste ham. Jeg ville rive barnet ut av armene deres og gjemme meg i et svart rom, og rundt dette rommet var det andre svarte rom, helt tomme, rom på rom, det ene utenfor det andre og utenfor de svarte, tomme rommene var det bare en skog så stor at den dekket hele jordkloden med sin ro, og da jeg klarte å tro at vi var så godt gjemt at absolutt ingen noensinne kunnne finne oss, at ingenting kunne nå oss, klarte jeg å puste igjen.

Sitat:
Vi snudde oss vekk fra hverandre, vi såret hverandre, det var som å bli gredd gjennom av en stor kam, alle tennene på kammen gikk gjennom hele meg, ripet meg opp på innsiden, fikk kroppen min til å skjelve.

Anne Kjerstisdatter Skomsvold, mine damer og herrer, hun er den beste av de alle. Ikke mange er det som klarer å skrive så vakkert.

Noen dager er sjelens dager, mitt første og andre møte med Kjersti Annesdatter Skomsvold

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Monstermenneske

Bilde og tekst under bildet er hentet fra siden til Oktober forlag og de har også sponset boken.

http://www.oktober.no/Boeker/Skjoennlitteratur/Romaner-noveller/Barnet

I sårene vi påfører hverandre, eller om det er det samme såret som for hver gang blir litt større, dypere, så har vi plantet et barn, to barn, og fra dette såret skal barna våre vokse frem.

Dette er en kjærlighetshistorie.

En mor forteller sitt nyfødte barn om de hendelser som har ført fram til dette barnet. Det er historier om lang tids sykdom, ensomhet og sorg. Om redselen for å elske noen, men å våge det likevel.

Romanen undersøker eksistensen med en uvanlig sårbarhet og et veldig klart blikk for hva som gjør oss i stand til å knytte oss til andre, og hva som gjør det umulig.

Healingord skrevet på bestilling. Hvis du ønsker å få skrevet “dine” ord, ta kontakt på Lillasjel, her eller på sms 9946 7178.   

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I linken under forklarer jeg litt om disse healingordene.

http://lillasjel.blogg.no/1493290789_jeg_tror_ikke_jeg_dikter.html

Kjære deg, du holder tilbake

Du tør ikke vise verden hvem du er

Ditt innerste jeg er gjemt

Et bittelitte hjørne der det sitter alene

Tidlig lærte du å lukke ditt hjerte

Du lukket det for ikke å bli såret

Du er reservert, litt redd

Hva vil skje hvis du viser verden hvem du virkelig er

Du orker ikke å bli såret flere ganger

Du orker ikke mer smerte

Du må ta tilbake kraften din

Du må åpne hjertet ditt på nytt

Det krever mot

Men du har det motet som skal til

Du har det inni deg

Inni deg sitter en liten pike

Hun ønsker å bli sett

Hun ønsker å bli anerkjent for den hun er

Hun ønsker å se deg le

Hun ønsker å se deg stråle

Fordi hun er en del av deg

En del av deg du nå gjemmer

En del av deg du nå ikke tør å vise frem

Det er så mye vakkert i deg

Du er som en rose som er i ferd med å slå ut i full blomst

Men så er du så redd samtidig

Redd for hva som kan skje hvis du stråler for mye

Vær ikke redd strålene dine du

Ta kraften din tilbake

Stå støtt i deg selv

Åpne hjertet ditt igjen

Gjør det forsiktig så ikke frykten tar deg

Det er så mange som vil møte deg

Det er så mange som vil gi deg glede og kjærlighet

Det var en gang en tid

Men den tiden er nå over

Du er voksen nå og kan ta kontroll over livet ditt

La ingen andre bestemme noe mer

Nå står du på terskelen til ny lærdom

Du steller med vingene dine og gjør deg klar til å fly

Nå skal du ut og erobre verden

Nå er tiden inne til å vise verden hvem du er

Det lille barnet i deg lengter etter nettopp det

Du vil bli så forbauset over det gode som venter på deg

Alle opplevelsene som står i tur når hjertet er åpent igjen for nye møter

Endelig roper det, endelig

Tør å stole på deg selv

Tør å stå i kraften din

Det vil gå bra, skjønner du

Det vil gå bra

Forsiktig, forsiktig, steg for steg

Gjør det i ditt eget tempo, på din egen måte, slik du ønsker det

Det er du som nå skal være sjefen i ditt liv

Det var vårt budskap til deg

Time to shine

Det er derfor du er her på jorden

Du er her for å spre ditt lys til de som lever i mørke

Du er her for å spre kjærlighetens ord

Takk for at du har tatt på deg oppgaven

Takk for at du er den du er

En vakker sjel i en vakker kropp

Vern om dine grenser og din integritet

Nå er det du som bestemmer