Er man gal, så er man gal, da gjør man ting man ikke tør

 

 

 

 

Er man gal, så er man gal, da gjør man ting man ikke tør

I sommer var vi på cruise i Karibien en uke.

Hele reisefølget dro på snorkling og beach.

Og jeg hadde så innmari lyst jeg til å snorkle.

Svømme der nede blant fiskene.

Men i det jeg fikk utdelt snorkel og maske og livvest, skjønte jeg at dette går ikke.

En sliten kropp og vonde knær.

Jeg ville ikke klart å puste med alt det utstyret i ansiktet.

Og det var litt sjø, så jeg hadde problemer med å holde meg fast til jeg fant roen i vannet.

Å skulle slippe seg da og svømme med maske og snorkel, ville blitt umulig.

Jeg må øve først.

Planen er å kjøpe meg maske og snorkel og øve litt på egenhånd.

Når det passer meg selv.

Skal man prøve noe nytt, som også er vanskelig, er det ikke bare å hive seg uti det.

Av og til må det tilrettelegges.

 

 

Men…..

Etterpå når sønn og barnebarn var ferdig i vannet, ble min sønn med meg i vannet.

Da hadde jeg på meg maska og fikk tittet litt under vann, mens jeg holdt pusten.

Og jeg kjenner en sånn inderlig lengsel etter å føle meg fri under vann.

Jeg har altså også litt vannskrekk, hvis jeg får vann i øynene, så enkelt er det ikke.

Men jeg vil ikke slippe tanken, så jeg håper det legger seg mer tilrette nå på neste tur.

Da skal vi 12 dager på cruise, nye Karibiske øyer og det er stor glede.

Det var da jeg fant denne undervannsbåten.

Jeg som ikke bare har litt vannnskrekk men også klaustrofobi.

Men jeg kjente bare at dette har jeg lyst til.

Jeg tror gubben ble litt forundret når jeg presenterte han for ideen.

Men han er jo så rolig og sindig og sier at jeg er jo innesperret i et fly også.

Jeg har ikke flyskrekk så da får jeg satse på at det går bra.

 

Her er reiseruten. Det dumme er at det står fra Fort Lauderdale, men de har flyttet til Miami, så da kjøres vi med buss til Miami, men det går vel fint. Hadde vi visst det, hadde vi jo booket til Miami istedetfor. Men vi får ta det som en ekstra sightseeing tur.

Først skal vi ha to deilige dager i sjøen. Det er tusen aktiviteter ombord, men vi kommer nok bare til å slappe av i skyggen med en god bok og noe kaldt i glasset.  Bokstabelen er under planlegging. Det er nok noen av disse som må være igjen hjemme, men man er litt gal når man begynner å planlegge feriebøker, flere måneder før turen starter.

 

 

Første havn St. Croix, Amerikanske jomfruøyer

 

Neste dag, St. Johns, Antigua

Her har vi meldt oss på en helt vanlig sighseeingtur med buss.

 

Det går slag i slag, så neste dag er det hviledag igjen. I og med at jeg ikke vet hvor sliten jeg blir, er det dumt å kjøpe for mange utflukter. Dessuten er de jo slett ikke gratis. Disse tre utfluktene koster kr 2500,- pr person tilsammen, men vi vil gjerne se oss litt rundt når vi er på nye steder og en utflukt er da veldig fint. Jeg slipper også å bruke energi på å planlegge og finne frem, noe som er supert for en med redusert kraft i kroppen.

Det er noe av det som er så fint med cruise. Man får sett seg rundt i verden, selv om man ikke har en kropp som er i tipp topp form. Det er jo også tilrettelagt for rullestoler, for de som trenger det.

Havnen vi ligger i i dag er Castries, St Lucia. Vi går en tur i land og snuser litt rundt.

Jeg ser i dette youtubeklippet at skipet ligger midt i sentrum, så da kan vi gå oss en tur

 

Så har turen kommet til Bridgetown, Barbados. Det er dette som er så vidunderlig med cruise. Man pakker ut kofferten, bor på luksushotell og kommer på nye steder nesten hver dag. Spenningen med å se ut og se hvordan det ser ut der vi er i dag. De nye skipene er så stille av seg, at man merker ikke at de legger til land og ikke når de forlater havnen heller. Da ser man bare plutselig at man er i bevegelse.

 

 

Her er det jeg skal ned i denne undervannsbåten og jeg kommer nok til å være gruelig nervøs. Vi får bare vente og se om jeg klarer å gjennomføre det, men har veldig lyst.

Dagen etter er vi i St.Georges, Granada

 

 

Ingen tur, da skal vi på land bare og rusle litt. Jeg ser på youtube at det er sightseeingtog i de fleste av disse byene, så det er jo en mulighet for å få sett litt mer, når man ikke klarer å gå så langt. Her er det muskatnøtt og sjokolade som står i fokus. Jeg må nok inn på sjokoladebutikken tenker jeg.

 

Så legger vi turen til Kingstown, St. Vincent

 

Jeg vurderte en utflukt her, men vi får ha det til gode til en annen gang. Når jeg søker på youtube ser det ikke ut til å være den flotteste havnen, men en tur i land blir det nok. Dessuten når man er 14-15 etasjer opp i luften på et cruiseskip, har man også panoramautsikt.

 

Så er vi på vei til siste havn, Basseterre, St. Kitts og nå skal vi på en tur jeg gleder meg til. Togtur

 

 

Dette ser så fint ut og det kan være en fin avslutning på Karibienreisen for denne gang. Enda er det leeeeeeenge til vi drar, men da er det også god tid til å være forventningsfull og glede seg.

Etter dette har vi to dagers sjøreise før vi er tilbake til Miami og så er det veien tilbake til vinteren i Norge.

Jeg har fri Wifi på turen, så dere skal få være med dere også, ihvertfall i ord og bilder, både i blogg og på instagram. marianntokle

I sommer var det så dårlig wifi at det ble brukt minst mulig men jeg synes det er veldig kjekt å lage reisebrev  så jeg håper det går greit nå på neste tur.

 

 

Det var ikke dette vi hadde planlagt

 

 

Ord fra den andre siden. Å skrive ord fra noen som har gått bort uten å vite noen ting, er ikke enkelt. Det er lettere når man får bekreftelser underveis på at man er på riktig vei. Men det jeg vil vite er hvilken relasjon man har til vedkommende og når denne gikk bort. Dette for å ha litt holdepunkt før jeg begynner å skrive. Heldigvis stemte ordene ganske bra. Hvis du ønsker å få tatt ned ord fra noen, ta kontakt på facebook eller sms 9946 7178

 

 

Ja, kjære deg, det var ikke slik det skulle gå

Det var ikke dette vi hadde planlagt

Alt vi fablet om at vi skulle gjøre sammen

Lite visste vi da om det som skulle skje og slik må det jo bare være

Det er vel aldri noe rett tidspunkt å gå på, det var det slett ikke nå heller

Du stod igjen med så mye uavklart

Det ble mye for deg å ta tak i, midt i sorgen

Men når du bare fikk summet deg, gikk det bra

Og du vokste på oppgaven

Du så at du mestret mer enn du var klar over

Og jeg stod og heiet i bakgrunnen, og var veldig stolt av deg

Hadde vi snakket om det på forhånd, ville vi nok ikke trodd det noen av oss

Det har vært tøffe tak for deg

Det var jo også til tider tøffe tak for oss sammen også

Vi har hatt vår motgang gjennom livet

Først hver for oss og så sammen

Men vi har nå tross alt hatt det godt

Det har vært rolig og trygt, en trygg havn

Vi var de rette for hverandre, det er det ingen tvil om

Selv om vi nok kunne være uenige i så mangt

Men slik vi ser det nå, er det bagateller

 

Alle turene vi hadde sammen

Latteren og gleden vi delte

Jeg er jo egentlig ikke en mann med store ord, men alt blir annerledes når man ser det utenfra

Man blir litt andektig og høytidelig på et vis

Jeg er jo den samme, men likevel annerledes

Hva ville jeg ønsket jeg kunne gjort annerledes

Ikke vært så opptatt av fornuft kanskje

Sluppet meg mer fri, vært mer leken

Det var som om leken forsvant i takt med alderen

Kanskje kunne jeg vært mindre streng, mindre opptatt av regler

Jeg likte nok å ha regien men jeg ser at det var du som likevel staket ut retningen og holdt kontroll med det meste

Du hadde en større evne til å ha oversikt enn meg

 

Jeg ønsker for deg at du vil slippe litt mer taket

Finne litt tilbake til lekenheten vi hadde i ungdommen

Ikke ta alt fullt så alvorlig

Vi skulle gjort det mye mer sammen også

Verdsatt tiden vi hadde sammen

Vær så snill å ikke bekymre deg for mye

De som kommer etter oss, må lære seg å ta ansvar selv

Akkurat slik som du og jeg måtte

Jeg tusler litt rundt deg når du tenker på meg

Det er som om du ser tøflene mine fortsatt

Du føler også til tider at du hører meg

Og kanalene på tv har en tendens til å stå der jeg ønsker dem

Har du lagt merke til det

Lyset på badet som blinker

Når du ser sommerfuglene flyr rundt nesen din

Men jeg vil ikke være pågående, for det er ikke slik jeg er

Jeg er jo en rolig og sindig person, kanskje heller ikke så veldig romantisk av meg

Ja, du ler nok nå for det ble vel litt lite romantikk i hverdagen

Husk at kjærligheten ikke bare hører ungdommen til

Hold hjertet ditt åpent, lev livet ditt fullt ut

Og bry deg ikke så hardt om hva de unge sier, de ser jo annerledes på det med alder

Inni deg er du fortsatt ung

Ja, livet ble annerledes enn vi planla sammen

Men samtidig er det tid for deg å blomstre mer

Slappe av, være deg selv og  få ny lærdom, som du kanskje ikke ville hatt om vi var sammen

Så senk skuldrene dine, kjære deg

Grip livet ditt, gjør det til ditt eget, det ønsker jeg så sterkt for deg

Så snakkes vi. kjære, jeg er der når du ønsker det

 

Sangen var jeg i tvil om når jeg følte den skulle være med, men det ble helt riktig

 

 

 

Hannah Beckerman, Alle våre hemmeligheter

 

 

Hannah Beckerman, Alle våre hemmeligheter

Et leseeksemplar fra Bastion forlag

Noen ganger er det svært vanskelig å skrive omtaler. Alle våre hemmeligheter er nemlig en roman med alle våre hemmeligheter. De kan derfor ikke røpes på forhånd for da tar jeg jo spenningen bort.

Boken tar for seg alvorlige spørsmål og dramatiske sitauasjoner. For meg ville det nok vært best hvis jeg visste litt mer tidligere, for jeg synes måten boken skrives på, preges av at vi skal få vite litt etterhvert. Jeg synes det blir litt kunstig på et vis, at elementer plutselig dukker opp, som ikke nevnes tidligere i boken, uten at jeg kan si noe mer om hva det er.

Samtidig så ser jeg at leserne elsker dette å sitte selv og fundere på hva som har skjedd, så jeg skjønner tankegangen bak.

Kanskje blir også alvorlige spørsmål dramatisert litt feil i mine øyne, men samtidig er det en tankevekkende bok, så kanskje må det gjøres sånn for at vi skal tenke selv.

Dette er nok en roman der veldig mange vil tørke tårer, det er jeg sikker på.

 

Hverdagsnett likte boken veldig godt. Her røpes heller ikke handlingen.

https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/skjonnlitteratur/1103-alle-vare-hemmeligheter

Hvis du vil prøvelese de første sidene

https://issuu.com/bastionforlag/docs/beckerman_alle_v_re_hemmeligheter_u

Hannah Beckerman er forfatter, journalist og TV-produsent, og debutromanen hennes har vakt internasjonal oppsikt på bakgrunn av den overstrømmende mottagelsen den har fått fra både anmeldere og lesere.

To søstre gjenforenes etter flere år der de ikke har snakket sammen. Gradvis rulles historien opp om hvordan den engang så sammensveisede familien ble splittet. Nå står jentene overfor en ny, stor utfordring som vil forandre livene deres. Kan gamle sår leges og hva skal egentlig til for å kunne gi tilgi og å få tilgivelse?

Alle våre hemmeligheter er en gripende fortelling om hva som kan skje med en familie når dørene for åpenhet og dialog stenges. Beckerman pirrer leserens nysgjerrighet til siste slutt, og vil garantert bli en favoritt blant høstens utgivelser.

 

Du følte at nå var du på riktig vei

 

Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt i melding på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178 hvis du vil ha dine personlige ord. Du bestemmer selv etter å ha lest ordene om de kan postes i bloggen. Det er helt frivillig.

 

Alt var så toppers når ting la seg til rette
Du følte at nå var du på riktig vei
Endelig skjer det noe liksom
Nå gjør jeg ting riktig
Jeg er med på de rette tingene og ser tydelig veien jeg skal gå
Endringer blir gjort og de fungerer
Men hva skjer så
Jo, så sier det stopp
Plutselig er det som om alt bare stokker seg
Du blir stående forvirret midt i og lurer på hva som skjedde her
Jeg visste jo hva som skulle til og jeg gjorde de riktige tingene
Og så befinner jeg meg plutselig tilbake der jeg var
Nå føles det nesten som om det er enda mer tilbake

Det er det slett ikke, det er bare en følelse du har
Når mye skjer på en gang, må man ha ro til at det setter seg
Du er også på vei inn i ny læring, noe som betyr at du skal ha litt stillstans, mens ting legges til rette
Ofte skal alle brikker på plass før du kan gå videre
Det er ikke vits i å prøve å legge et puslespill uten at man har alle bitene
Mennesker er så opptatt av fremgang og av tid
De vil at alt skal skje i det de tenker det
Men noen ganger er det tid for stillstans
Det er da man kan lene seg tilbake og slappe av
Man kan være fornøyd med seg selv og det man har utført
Og man kan glede seg til toget igjen starter å gå
Det er sånn at tog noen ganger stopper for å vente på andre tog
Slik er det med mennesker og deres spirituelle utvikling også
Så ta det med ro, spis nisten din, nyt utsikten og vit at det er riktig

Det er frydefullt å være utålmodig når du tenker over det
Det å være forventningsfull og undrende og nysgjerrig
Og tenk litt tilbake i tid, tenk på alt du har endret
Tenk på den personen du er i dag, mot det du var for noen år siden
Tenk på alt du har kastet ut av sekken din
Det er som om du har fått en helt ny ryggsekk på ryggen
Den er fargerik, stor og fin, klar til å fylles med ting som er som en fryd å bære
Men sannelig puttet du noen gamle filler ned i den
Det er noe du ikke helt har gitt slipp på
Et sårt minne, en skuffelse, fra langt tilbake
Det har en tendens til å dukke opp fortsatt, forårsake noen innlærte reaksjonsmønstre du ikke er så glad i
Gå litt lengre bak i tid enn du har gjort før for å finne årsaken
En liten skuffelse for voksne kan være smertefullt for et barn
Noe som gjør at du ikke helt våger å tro på at ting skal gå bra, for det gjorde ikke det da
Du ble lovt at alt skulle bli helt fint og så ble det ikke
Det har satt spor hos deg og nå er du klar for å ta det minnet ut

En del av neste læring går på å åpne mer opp for kreativitet og farger
De vil gi deg dypere innsikt i deg selv og det vil gi deg stor glede
Bruk fargene flittig
Når du er ute i naturen, bruk øynene og fokuser på fargene
Lat som om du suger de inn i kroppen og bader i dem
Fargene vil gi deg inspirasjon og energi
Vær fornøyd med deg selv
Gi deg selv en klapp på skulderen og si godt kjempet
Du verden du har forsert mange høye fjell
Hva andre sier, bryr deg ikke så hardt lenger
Jo da, noen ganger kan du bli irritert over de som ikke forstår, men nå kaster du det lett over skulderen, i motsetning til før, når du tok deg nær av det.

Så len deg nå tilbake og nyt dagene
Prøv å ikke stresse fremover, men ta det som kommer, i tur
Legg merke til personer rundt deg
Det er noen der du kan fange opp, som har samme interesser som deg, men dere har ikke helt oppdaget det
Kanskje er det noen du har vært venn med før og kanskje er det nye
Men du vil nå finne flere du har en mer nærhet med
Mennesker du kan være deg selv sammen med og det vil gjøre deg godt
Da kan du enda mer slippe ned skuldrene dine og bare være deg selv
Ja for det er fortsatt det aller viktigste
Vær deg selv, omfavn alt du er, også de sidene du ikke liker
Det var våre ord til deg

Du er så fint et menneske, men du ser det liksom ikke
Du tenker at du skal endre deg så du blir bedre og flinkere
Det er ikke det du skal endre
Du skal ha din personlighet, akkurat som du er
Det du skal endre, er reaksjonsmønstre som ikke gagner deg
De som drar deg ned, gjør at du føler deg liten og usynlig
Du skal plante beina enda mer ned på bakken og si at dette er meg
Gi slipp på gammel kritikk, som egentlig ikke hadde noe med deg å gjøre
Det var bare du som var sårbar og sugde det til deg
Den tid er over, nå har du kontrollen selv og styrer egen skute
Vakre deg, senk skuldrene og grip lærdommen når den kommer
Husk å tenke på kreativiteten din, det er en stor skattekiste der, som skal åpnes.
Takk for det du gjør for dine medmennesker
Du sender ut mye kjærlighet, så ha hjertet ditt åpent og ta imot det du får tilbake

 

Det er bare så inderlig koselig og gledelig og alt som godt er

 

Det er bare så inderlig koselig og gledelig og alt som godt er

Ja jeg snakker om aktivitetene jeg har på Lillasjel om dagen.

Jeg kom nemlig på en brilliant ide.

Jeg har en konkurranse.

Man skal skrive noe fint om seg selv.

Aldri hadde jeg forventet en slik fantastisk oppslutning.

Og det er så rørende å lese at jeg anbefaler alle å lese alle kommentarene.

 

Det er merkelig så lett vi har for å være glad i alle andre, men ikke en selv.

Jeg skal plukke ut de to som rører meg mest og det blir ikke lett.

Jeg blir særlig rørt over de som har gravd frem alt de har av mot for å finne noen gode ord.

Det er så mange som er så streng mot seg selv.

Jeg ser også de som prøver å skrive om seg selv, men ender opp med å skrive om andre.

Ordene vris på et vis bort fra godordene, for det er så vanskelig.

Det er jo innmari trist at det skal være sånn.

 

Vi er blitt opplært til at store ord og det å skryte av seg selv, ikke er lov.

Det er helt tullete.

Man er redd for å virke blærete og selvgod og høy på pæra.

Men det er ikke det det dreier seg om.

Når man er selvgod, hever man seg over alle andre.

Det er ikke det vi gjør om vi ser noe vi selv er flink til.

Å være et godt menneske, innebærer jo at vi må se at vi er nettopp det.

Mange faller også ned i offer-rollen.

Det vil heller ikke hjelpe.

Vi må se at vi kan skape selv, ikke automatisk gå inn i gamle roller, vi bestandig har hatt.

Jeg jobber jo selv med dette.

Jeg har hatt fokus på selvbildet mitt nå siden nyttår.

Jeg har ikke problemer med å se hva jeg er god til og hvordan jeg er som menneske.

Jeg drar meg selv ned i verdi på grunn av overvekt.

Jeg klarer ikke helt å venne meg til å se meg selv.

Også der har det jo med en selv å gjøre.

Jeg ser jo ikke ned på andre, kun meg selv.

Merkelige greier.

Men jeg jobber med saken.

Jeg er blitt flinkere i løpet av året, men er ikke i mål enda.

Men jeg smiler mer til meg selv i speilet, enn jeg gjorde før.

Det betyr at jeg innfører flere gode tanker enn negative så det er fremgang.

Tankemønstre snus tanke for tanke, så hjernen blir vant til nye stier.

De gamle, negative, duger ikke lenger.

 

En slik øvelse er derfor kjempeviktig.

Øve seg på å si ordene høyt.

Jeg er bra nok.

Jeg er et godt menneske.

Jeg er tilfreds med den jeg er.

Finn nå frem papir og penn og skriv noen gode ord om deg selv.

Kjenn etter hva det gjør med deg.

I dag

 

 

Benedict Wells, Ut av ensomheten

Benedict Wells, Ut av ensomheten

Boken er gitt meg som et leseeksemplar.

Ut av ensomheten er en internasjonal bestselger, kåret til Eu’s litteraturpris, oversatt til 30 språk.

Boken handler om Jules og hans to eldre søsken og deres oppvekst og voksenliv. De opplever tragiske hendelser som selvfølgelig preger deres liv. Jeg var nå ikke tenkt til å fortelle hva tragedien bestod av og vil du ikke vite det, ikke les under bildet. Bak på boken stod det nemlig ikke, men når jeg googlet boken, står det i teksten.

Romanen handler om hvordan opplevelser i livet påvirker oss, når vi prøver så godt vi kan å bearbeide traumer, uten helt å forstå at de er der. Dette er en fin roman og jeg anbefaler den til alle som liker å lese om menneskets sinn og relasjoner til både familie og venner.

Å være menneske er ikke bestandig verdens enkleste oppgave.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlaget Press.

De er en vanlig familie med mor, far og tre søsken. Alt er godt – før alt ødelegges da begge foreldrene dør i en trafikkulykke. De tre barna vokser opp på internatskole, og må klare seg alene – ensomme. De tre får helt forskjellige livsløp, avstanden vokser og mellom dem ligger barndommen som en udetonert bombe. Til slutt finner de sammen og da er spørsmålene der. Hvem har de blitt nå? Hva har de av felles minner om sin oppvekst – og hverandre? Og hvordan kan de klare å møte prøvene fra voksenlivet sammen – finne veien ut av ensomheten?

Benedict Wells´ sensasjonelle romansuksess er en enestående rørende roman om kjærlighet, død og samhold; om hva det vil si å finne sin vei i livet – og å håpe at noen vil gå den med deg. Den kloke og gripende romanen om fortelleren Jules og familien hans har på uvanlig vis berørt lesere i 20- og 30-årene og i Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.

Se situasjoner fra ulike sider

 

Du ser disse bildene og lurer nok på hvor jeg vil hen i dag.

Det er jo aldri råd å vite med meg vettu.

Men i dag, handler det om et viktig tema, nemlig hvilke valg vi tar.

Hæ, sier du nok.

Hva har valg med disse bildene å gjøre.

 

Jo, det skal jeg si deg.

Hvis du ser nøye på de, sammenligner de øverste og de nederste, så er de litt ulik.

Ja, utsikten er den samme, men jeg ser den fra ulike vinkler.

Jeg har to stoler på balkongen.

De er i utgangspunktet helt like, men……

Jeg sitter i den ene når jeg vil sitte i solen.

Jeg sitter i den andre når jeg vil sitte i skyggen.

Og ved det valget, endres utsikten.

 

 

Dette kan jo virke som en bagatell, og det er det jo i dette eksemplet.

Men jeg liker å bruke hverdagslige eksempler.

De viser meg nemlig mye interessant, slik som her.

Når du står overfor et valg, er det viktig å se det fra flere vinkler.

Noe som også er viktig er at du ikke dømmer andres valg.

Det kan nemlig hende at de ut fra sin erfaring, har en annen utsikt enn du.

Ja sånn billedlig forklart.

 

Moralen er derfor

Ikke vær for sta og egen så du glemmer å se situasjonen fra flere sider.

I dag

Noen ganger må vi bare trå til selv

 

Noen ganger må vi bare trå til selv

Ja, vi må det.

Det er når vi har behov for en oppmuntring.

Det hender jo at noen overrasker en, men når vi har oppmuntringer hov, ja da er vi ofte litt negativ også.

Er ikke det rart eller?

Da har vi lettere for å si nei når noen vil ha deg med ut på noe.

Vi rører litt i selvmedlidenhetsgryta vår.

Forteller gjerne om våre utfordringer.

Og faller enda mer ned i gryta.

Og den er helt uten krydder, garantert smakløs.

 

Ja de aller fleste har utfordringer fra tid til annen.

Skifte mellom årstider kan være tøft for mange.

Stoffskiftet vårt endrer seg i takt med månedene i året.

Overgangen vil merkes fysisk.

Noen er syke, noen er deprimerte, noen føler seg ensomme.

Livet er ikke bare en dans på roser.

Vi har lov til å anerkjenne at noe er tungt.

Men faller vi dypt ned i gryta, vil det bli enda tyngre å komme opp igjen.

Det gjør vi hvis vi kun har fokus  på våre utfordringer.

Få det ut, snakk om det, lett på trykket og få noe krydder i gryta.

 

Finn på ett eller annet som gir det glede.

Skriv noen oppmuntrende ord på en lapp og heng den opp.

Se deg selv i speilet og smil.

Sett på litt musikk eller se en film.

Sett deg i godstolen og les en bok.

Bruk fargene, fargene er mye viktigere enn vi tror.

Er du kreativ, bruk kreativiteten din.

Gjør ett eller annet som er til glede for deg.

Ja, kanskje hjelper det bare en liten stund.

Kanskje kommer du deg opp på kanten, før du faller nedi igjen.

Men jo mer krydder du tilsetter i gryta, jo mer velsmakende blir den.

For gleden du gir deg selv, gjør noe med hjernen din.

Den vil skape mer av de gode prosessene.

Og for all del, sitt ikke og vent på at noen andre skal hjelpe deg.

Gjør jobben selv for det er du som har ansvaret.

i dag

 

 

Frances De Pontes Peebles, Luften du puster

Frances De Pontes Peebles, Luften du puster

Et leseeksemplar fra Panta forlag.

Ja jeg kommer nok aldri til å huske forfatterens navn, men romanen vil jeg huske, for den var veldig bra.

Det står bak på boken:

En historie om et intenst kvinnelig vennskap, drevet av kjærlighet, misunnelse og stolthet –  og følelsen av å være fortapt uten den andre.

Ja, bedre kan jeg ikke si det selv for akkurat sånn er det.

Romanen er så bra skrevet at jeg måtte google for å se om det hadde en gang fantes en Sofia Salvador i Brasil. Men det har nok ikke det, men jeg er sikker på at slik det blir fremstilt i boken, slik kunne det gjerne vært i virkeligheten hvis du prøvde å bli stjerne på 1930 tallet.

Sitat:

Fra når Dores skriver tekst

Jeg er her, sa de. Alltid ved din side. Jeg kjøper maten din. Jeg rer sengen din. Jeg legger puten under hodet ditt. Men du legger ikke  merke til det. Du bryr deg ikke. Du ser ut til å tro at jeg vil alltid være der. Hva ville skje om jeg dro min vei? Ingen legger merke til luften de puster.

Sitat:

Det gjør meg glad å vite at musikken eksisterte før noen kunne sette navn på den, og at musikk vil være der selv når språket svikter oss. Og det kommer til å svikte oss. Det gjør det alltid. Vi tror vi trenger ord fordi det ligger i vår natur å definere, å tyde, å forsøke å forstå ved å dele ting opp og sette merkelapp på dem, som gjenstander i et museum. Et barn fødes og får navn, men det er ikke navnet som ga det liv. Navn gjør det lett å huske oss, og ved  å huske tror vi at vi vet, ogvved å vite tror vi at vi forstår. Navn gjør det behagelig for oss. Deter det vi ikke kan sette navn på , som skremmer osss mest.

Dette er en roman, en flott historie om to venninner, en fra en rik familie og hennes tjener, som rømmer sammen,  for å bli sangere. Ingen ting her er forutsigbart utenom at i denne bransjen blir man utnyttet og brukt og at rusmidler er dagligdags.

Ofte reagerer jeg på forfattere som skriver inn dopbruk i bøker der historien ikke er avhengig av det, hvorfor i all verden skal man da ta det med, men her er det en del av miljøet og hører derfor naturlig til historien.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bokklubben men boken har jeg fått med Panta forlag som et leseeksemplar. Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese den, ei heller hva jeg i så fall skriver om den.

 

Vil du lese litt fra boken
https://issuu.com/pantaforlag/docs/luftendupuster_kort

 

To jenter – en tjener og en rik arving i 1930-årenes rio de janeiro – oppdager kjærlighet og berømmelse i dette berusende eventyret
En dyp, komplisert kjærlighet mellom to veldig ulike kvinner. Dores og Graca vokser opp på en sukkerplantasje nord i Brasil. Dores er den smarte datteren til en av tjenerne på gården, Graca er den bortskjemte, bedårende datteren til godseieren, som krever at Dores skal være hennes lekekamerat. Det spesielle vennskapet fortsetter etter som jentenes felles lidenskap for musikk bringer dem til Rio og senere til Los Angeles, og Gracas stemme og Dores’ musikk blir verdenskjent. En oppslukende roman om et bånd så sterkt at det er som med luft – du kan glemme at den finnes, men den er avgjørende for at du skal overleve.

Sunn og usunn

 

 

 

Etter forrige ukens aktiviteter, er det hvile som teller.

Da blir det ikke mange avanserte middager.

Det blir type lettvint denne uken.

Veldig lettvint ihvertfall de dagene jeg er hjemme alene.

 

 

Det kom bokpakke i dag.

Det er nok det eneste som kan lokke meg ut av huset.

Da kunne jeg shoppe litt også.

Gilde karbonader og grillpølse og to ferdigpizzaer.

Mer lettvint og usunt kan det vel ikke bli.

 

 

Jeg føyer til med noe sunt.

Lunsjen i dag er paprika, rød løk, rødbeter, bladpersille, olivenolje og spinat i ovnen 30 min.

Toppes med geitost, 10 min til i ovnen.

Serveres med granateplekjerner, agurkskiver og spekeskinke.

I tillegg har jeg hjemmelagd juice i kjøleskapet.

I morgen lager jeg kanskje en salat og smoothie med bær, frukt og grønt.

Slik får jeg ihvertfall i meg noe som er bra for kroppen, i tillegg til at jeg  spiser noe lettvint.

De fleste middager kan være både sunne og enkle å lage, men akkurat nå er det dette som frister.

 

 

Kaldt vær men sol,  og pus og jeg har nesten samme stilling på balkongen.

Vi sløver begge to.

For meg føles det som en stor glede inni meg, når jeg kan hente meg en ny  bok og la den ligge klar til jeg har lest ut den jeg holder på med.

 

 

Jeg er nå ferdig med Luften du puster og den var veldig bra.

Omtale kommer etterhvert.

 

 

Nå skal jeg begynne på Ut av ensomheten av Benedict Wells.

Den er det så mange som sier er fin, så jeg gleder meg.

 

Hva er så moralen i dagens tekst.

Jo, ikke vær fanatisk opptatt av hva som er riktig og hva som er galt.

Tillat deg å gjøre litt som du har lyst til innimellom.

Ikke la deg kun styre av fornuften, men lytt til kroppen og stemmen i hjertet ditt.

Det kan til og med hende jeg skeier ut med en sjokoladebit senere i dag.

Det hører egentlig helga til.

Men kanskje gjør jeg det likevel, på en mandag

Pus og jeg har det godt vi

I dag