Lillasjel

Noen ganger må vi bare trå til selv

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, vi må det.

Det er når vi har behov for en oppmuntring.

Det hender jo at noen overrasker en, men når vi har oppmuntringer hov, ja da er vi ofte litt negativ også.

Er ikke det rart eller?

Da har vi lettere for å si nei når noen vil ha deg med ut på noe.

Vi rører litt i selvmedlidenhetsgryta vår.

Forteller gjerne om våre utfordringer.

Og faller enda mer ned i gryta.

Og den er helt uten krydder, garantert smakløs.

Ja de aller fleste har utfordringer fra tid til annen.

Skifte mellom årstider kan være tøft for mange.

Stoffskiftet vårt endrer seg i takt med månedene i året.

Overgangen vil merkes fysisk.

Noen er syke, noen er deprimerte, noen føler seg ensomme.

Livet er ikke bare en dans på roser.

Vi har lov til å anerkjenne at noe er tungt.

Men faller vi dypt ned i gryta, vil det bli enda tyngre å komme opp igjen.

Det gjør vi hvis vi kun har fokus  på våre utfordringer.

Få det ut, snakk om det, lett på trykket og få noe krydder i gryta.

Finn på ett eller annet som gir det glede.

Skriv noen oppmuntrende ord på en lapp og heng den opp.

Se deg selv i speilet og smil.

Sett på litt musikk eller se en film.

Sett deg i godstolen og les en bok.

Bruk fargene, fargene er mye viktigere enn vi tror.

Er du kreativ, bruk kreativiteten din.

Gjør ett eller annet som er til glede for deg.

Ja, kanskje hjelper det bare en liten stund.

Kanskje kommer du deg opp på kanten, før du faller nedi igjen.

Men jo mer krydder du tilsetter i gryta, jo mer velsmakende blir den.

For gleden du gir deg selv, gjør noe med hjernen din.

Den vil skape mer av de gode prosessene.

Og for all del, sitt ikke og vent på at noen andre skal hjelpe deg.

Gjør jobben selv for det er du som har ansvaret.

i dag

Frances De Pontes Peebles, Luften du puster

Et leseeksemplar fra Panta forlag.

Ja jeg kommer nok aldri til å huske forfatterens navn, men romanen vil jeg huske, for den var veldig bra.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det står bak på boken:

En historie om et intenst kvinnelig vennskap, drevet av kjærlighet, misunnelse og stolthet –  og følelsen av å være fortapt uten den andre.

Ja, bedre kan jeg ikke si det selv for akkurat sånn er det.

Romanen er så bra skrevet at jeg måtte google for å se om det hadde en gang fantes en Sofia Salvador i Brasil. Men det har nok ikke det, men jeg er sikker på at slik det blir fremstilt i boken, slik kunne det gjerne vært i virkeligheten hvis du prøvde å bli stjerne på 1930 tallet.

Sitat:

Fra når Dores skriver tekst

Jeg er her, sa de. Alltid ved din side. Jeg kjøper maten din. Jeg rer sengen din. Jeg legger puten under hodet ditt. Men du legger ikke  merke til det. Du bryr deg ikke. Du ser ut til å tro at jeg vil alltid være der. Hva ville skje om jeg dro min vei? Ingen legger merke til luften de puster.

Sitat:

Det gjør meg glad å vite at musikken eksisterte før noen kunne sette navn på den, og at musikk vil være der selv når språket svikter oss. Og det kommer til å svikte oss. Det gjør det alltid. Vi tror vi trenger ord fordi det ligger i vår natur å definere, å tyde, å forsøke å forstå ved å dele ting opp og sette merkelapp på dem, som gjenstander i et museum. Et barn fødes og får navn, men det er ikke navnet som ga det liv. Navn gjør det lett å huske oss, og ved  å huske tror vi at vi vet, ogvved å vite tror vi at vi forstår. Navn gjør det behagelig for oss. Deter det vi ikke kan sette navn på , som skremmer osss mest.

Dette er en roman, en flott historie om to venninner, en fra en rik familie og hennes tjener, som rømmer sammen,  for å bli sangere. Ingen ting her er forutsigbart utenom at i denne bransjen blir man utnyttet og brukt og at rusmidler er dagligdags.

Ofte reagerer jeg på forfattere som skriver inn dopbruk i bøker der historien ikke er avhengig av det, hvorfor i all verden skal man da ta det med, men her er det en del av miljøet og hører derfor naturlig til historien.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bokklubben men boken har jeg fått med Panta forlag som et leseeksemplar. Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese den, ei heller hva jeg i så fall skriver om den.

Vil du lese litt fra boken
https://issuu.com/pantaforlag/docs/luftendupuster_kort

To jenter – en tjener og en rik arving i 1930-årenes rio de janeiro – oppdager kjærlighet og berømmelse i dette berusende eventyret
En dyp, komplisert kjærlighet mellom to veldig ulike kvinner. Dores og Graca vokser opp på en sukkerplantasje nord i Brasil. Dores er den smarte datteren til en av tjenerne på gården, Graca er den bortskjemte, bedårende datteren til godseieren, som krever at Dores skal være hennes lekekamerat. Det spesielle vennskapet fortsetter etter som jentenes felles lidenskap for musikk bringer dem til Rio og senere til Los Angeles, og Gracas stemme og Dores’ musikk blir verdenskjent. En oppslukende roman om et bånd så sterkt at det er som med luft – du kan glemme at den finnes, men den er avgjørende for at du skal overleve.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter forrige ukens aktiviteter, er det hvile som teller.

Da blir det ikke mange avanserte middager.

Det blir type lettvint denne uken.

Veldig lettvint ihvertfall de dagene jeg er hjemme alene.

Det kom bokpakke i dag.

Det er nok det eneste som kan lokke meg ut av huset.

Da kunne jeg shoppe litt også.

Gilde karbonader og grillpølse og to ferdigpizzaer.

Mer lettvint og usunt kan det vel ikke bli.

Jeg føyer til med noe sunt.

Lunsjen i dag er paprika, rød løk, rødbeter, bladpersille, olivenolje og spinat i ovnen 30 min.

Toppes med geitost, 10 min til i ovnen.

Serveres med granateplekjerner, agurkskiver og spekeskinke.

I tillegg har jeg hjemmelagd juice i kjøleskapet.

I morgen lager jeg kanskje en salat og smoothie med bær, frukt og grønt.

Slik får jeg ihvertfall i meg noe som er bra for kroppen, i tillegg til at jeg  spiser noe lettvint.

De fleste middager kan være både sunne og enkle å lage, men akkurat nå er det dette som frister.

Kaldt vær men sol,  og pus og jeg har nesten samme stilling på balkongen.

Vi sløver begge to.

For meg føles det som en stor glede inni meg, når jeg kan hente meg en ny  bok og la den ligge klar til jeg har lest ut den jeg holder på med.

Jeg er nå ferdig med Luften du puster og den var veldig bra.

Omtale kommer etterhvert.

Nå skal jeg begynne på Ut av ensomheten av Benedict Wells.

Den er det så mange som sier er fin, så jeg gleder meg.

Hva er så moralen i dagens tekst.

Jo, ikke vær fanatisk opptatt av hva som er riktig og hva som er galt.

Tillat deg å gjøre litt som du har lyst til innimellom.

Ikke la deg kun styre av fornuften, men lytt til kroppen og stemmen i hjertet ditt.

Det kan til og med hende jeg skeier ut med en sjokoladebit senere i dag.

Det hører egentlig helga til.

Men kanskje gjør jeg det likevel, på en mandag

Pus og jeg har det godt vi

I dag

Stina Jackson, Sølvveien

Jeg hadde store forventninger til Sølvveien. Jeg har sett kun gode omtaler og tvilte ikke på de. Terningkast 6, kåret til Sveriges beste krimbok i 2018.

Jeg funderer på hva som er feil med meg. Jeg synes den var kjedelig. Etter de første hundre sidene var jeg lei av røyk, røkte, har røkt, tent sigarett, slukket sigarett, tok frem en sigarett, osv.

Beklager dette var ikke noe bok for meg.

Siden alle andre omtaler er veldig positiv, må du lese boken og bedømme selv for her er jeg tydeligvis på kollisjonskurs med de fleste.

Boken er et leseeksemplar fra Gyldendal

En spenningsroman om en forbrytelse og en studie av menneskets sinn.

I tre år har Lelle tilbrakt de lyse sommernettene med å kjøre bil. Han kjører ut på riksvei 95 som strekker seg gjennom landet og munner ut ved den norske grensen. Veien kalles Sølvveien.

For tre år siden forsvant hans syttenårige datter sporløst, og hennes forsvinning gnager i stykker Lelle innenifra.

Meja og hennes mor flytter til den vesle bygda der Lelle bor. Meja er like gammel som Lelles datter da hun forsvant. Da høsten mørkner, knyttes Lelles og Mejas skjebner sammen, og da ytterligere en ung jente forsvinner, blir livenes deres bundet sammen for alltid.

Sølvveien er en stemningsfull og gripende psykologisk spenningsroman. Med den lille bygda som bakgrunn, der alle kjenner alle, utvikler det seg et drama om å aldri gi opp, om å orke å være sterk når det er som mørkest.

«Plottet er godt, språket er nøye tilpasset den underliggende stemningen. Det er et fåmælt folkeslag som beskrives, men det er sterke følelser som dirrer under overflaten. Det er spenning helt frem til mål.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

«Genuint kreativ krim fra Sverige» Pål Gerhard Olsen, Aftenposten

«Dette er en glimrende psykologisk thriller, med et godt plott, stramt og godt språk og med stigende spenning. Rett og slett en pangdebut.» Liv Lysaker, LO Media

«Ny svensk krimkomet.» Elin Brend Bjørhei, VG

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Man vil jo så gjerne

Jeg er i utgangspunktet en svært sosial person.

Jeg elsker mennesker.

Men som alle andre med noen utfordringer med helsen, er jeg litt redd.

Vi er redde det blir for mye for oss.

Derfor kan vi være veldig unnvikende når vi blir spurt om å være med på noe.

Da gjerne ting vi før, aldri hadde problemer med.

Denne uken har for meg vært utfordrende.

Jeg har hatt mye besøk og jeg har i tillegg vært med på mye utenfor huset.

For meg er det den største utfordringen.

Noen dager har jeg nok med en tur på butikken før jeg må hvile.

Derfor legger jeg det oftest til helg når jeg har sjåfør.

Det er utfordrende at man ikke vet hvordan kroppen oppfører seg dager frem i tid.

Og jeg vet at det høres litt hypokonder ut når man sier at man ikke vet om man kommer.

Denne uken gikk det imidlertid veldig bra.

Jeg har hatt mye besøk av venner, vært på flere besøk selv, vært på kurs og lært om eteriske oljer og  pizzakveld på fredagskvelden.

Vi hadde nemlig skolereunion i helga, 40 år siden vi gikk ut fra videregående.

Derfor møttes vi først fredagskvelden og deretter hele dagen og kvelden i går.

Jeg var der hele dagen og helt til midnatt.

Det var kjempekoselig.

Det er så sykt deilig når man har fått være med  på så mye.

Og for ikke å snakke om at jeg også har fått vasket gulv, så jeg har ikke det hengende over meg.

I dag er jeg ganske så sliten.

Jeg satte en brøddeig og beina skjelver.

I dag og et par dager fremover, har jeg lesedager.

Jeg skal ta livet med ro og bare slappe av.

Så hva er dagens tema utenom min takknemlighet?

Jo det er for det første at hvis du hører noen er unnvikende, når de blir bedt om noe, forstå at det kan være grunner bak, som du ikke vet.

Hvis vedkommende sier hvorfor, tro på dem.

Ofte kan man nemlig se ganske så frisk og opplagt ut når man er ute, selv  om man sitter eller ligger som et slakt når man kommer hjem.

Jeg hviler når jeg sitter og slapper av og jeg har ikke smerter, men mange kan ligge i flere dager, gjerne i mørke, etter å ha utfordret kroppen.

Det andre er oppfordring til de som har utfordringer.

Lytt til kroppen din, lytt til deg selv.

Ikke la noen pushe deg utenfor dine grenser.

Det er ditt eget ansvar å passe på deg selv.

Bry deg ikke med de som ikke forstår.

Det spiller ingen rolle om de forstår eller ei, når du bare forstår selv.

Hver og en av oss må gjøre det som for oss er riktig.

Jeg skal bake ut brødene mine, lage middag og utenom det, nyte solen som igjen er tilbake.

I dag

Det er øyeblikk av tilfredshet

De kunne man ønsket å få pakket inn

Glanset papir som den vakreste gave

Øyeblikk der man kjenner hvor godt man har det

En indre ro og glede

Øyeblikk der man tenker at akkurat nå er alt så fint

Ingen storm og uvær

Stille sjø og rolige farvann

Øyeblikk der hodet er tomt for bekymringer

Som om det en stakket stund er stengt for grublerier

Øyeblikk der kroppen ikke gjør nevneverdig notis av seg

Den bare er der uten å rope og skrike og protestere på alt du gjør

Øyeblikk der den lar være å sparke beina under deg

Den lar deg være i fred

De øyeblikkene av lykke

Bare være i seg selv og være tilfreds

Akkurat nå

Det er øyeblikk der man så gjerne vil utvide holdbarhetsdatoen

Best før men også god etter

Man vil strekke de ut som tyggegummi

Dra og dra for å se hvor langt man kan strekke den

Putte den inn igjen, tygge på den, blåse en stor boble, som sprekker midt i fjeset ditt, mens du fniser henrykt, før du trekker den ut igjen

Det er deilige øyeblikk

Akkurat da er man bare tilstede i nuet

Rolig i seg selv, kjenner hvor godt alt er

Vi vil det skal vare og vare og vare

Akkurat dette øyeblikket av lykke og tilfredshet

I dag

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De som følger meg og ikke er glad i å lese, blir kanskje lei lidenskapen jeg har for bøker.

Likedan med reisene.

Jeg elsker jo å reise og er svært takknemlig for at jeg nå i voksen alder, har fått muligheten.

Jeg prioriterer å bruke pengene i husholdningen, dvs si jeg bruker gubbens inntekt, siden jeg selv ikke bidrar mye, på dette.

Ja, han protesterer ikke heldigvis, så husfreden er sikret.

Nå får jeg jo en del bøker gratis, men jeg kjøper fortsatt på impuls i tillegg.

Dessuten leser jeg tre ganger så mye som før og da må jeg jo ha tilgang på nye bøker.

Jeg elsker å være aktiv i bokgruppene.

En av de tingene som er så morsomt med bøker, er at man liker så forskjellig.

Og det fører meg inn på dagens tema, som er forståelse for andre.

Vi må ha forståelse for at andre ikke liker det samme som oss.

Det er det ikke alle som har.

Det er ofte noen som blir både spydig og kritisk i kommentarfeltet.

Og det forundrer meg ofte, for en av de tingene som jeg liker best med å lese, er nettopp at det gir meg forståelse for andres liv.

Mange bøker har gitt meg en bredere forståelse om hvordan mennesker lever i ulike land, men også hvordan de reagerer i situasjoner, ut fra hva de har opplevd.

At vi skal være forsiktig med å dømme når vi ikke har gått i samme sko.

Her om dagen ble det lagt ut et innlegg i en av bokgruppene om nettopp dette at vi er ulik.

Det var Knausgård sine bøker det ble snakket om og de har ikke jeg lest, så jeg svarte ikke på akkurat det, men så ble det snakk om forståelse for andre og jeg skrev denne kommentaren:

Jeg er også er glad i de bøkene som gir forståelse.

Noen av disse er Kunsten å miste, fra Algerie. Det blir natt i Caracas, fra Venezuela, I skyggen av banyantreet, fra Kambodsja , De som dro og de som ble igjen, fra Iran, Morgen i Jenin, fra Jenin, Dødevaskeren, fra Kurdistan, en lykkens dag, fra den største søppelfyllingen i Kambodsja, Shantaram, fra India. Ja slik kan jeg holde på i det uendelige. Alkymisten som mange ikke kan fordra, men som har endret hele mitt liv og hjulpet meg til å følge stemmen i hjertet.

Etterpå tenkte jeg mye på denne kommentaren.

Bøkene har gitt meg et mye bredere syn på livet.

Og kanskje har alle bøkene jeg leste som barn og ungdom, vært med på å gi meg denne inputen for forståelse.

For selv om man ikke husker alt man har lest, så er det opplevelsen i det man leser det.

I likhet med når man reiser mye, husker man jo ikke alt.

Men i det man opplever, får hjerne og kropp impulser.

Og erfaringene er noe jeg bruker nå,  i skrivingen, men også i kontakten med mennesker, som healer, med Lillasjel.

Når man leser, ser man bilder i hodet av det man leser.

Det har også vært viktig for meg, i healingen men også i mediumskap og klarsynthet.

Da er det å se og tolke bilder i hodet veldig viktig.

Hvis man kun forer hjernen med ferdiglagde  bilder fra skjerm, mister man denne opptreningen.

Derfor er det viktig at barn leser og blir lest for.

Hvis ikke, tror jeg de mister mye av utviklingen av hjernen.

Og det er viktig for oss voksne.

Så moralen i historien er at vi må ha forståelse for vi mennesker er svært ulike og ikke være då snare å dømme hverandre.

Og jeg går fortsatt i den fellen selv også, så jeg får bare fortsette å lese.

I dag Continue reading “Tema i dag er forståelse”

Denne generasjonen har nok startet en opprensking av tunge energier, samt forløsning av gamle traumer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Husk at dette er noe jeg føler og tror.

Jeg sier ikke at jeg sitter på sannheten.

Vi begynner nå å forstå hvor mye våre opplevelser har å si for vår fysiske kropp.

Vi lagrer opplevelser.

Det rare er at vi kan ha glemt disse opplevelsene men kroppen vår husker de.

Enda rarere kanskje, er at vi vil tiltrekke oss flere av de samme opplevelsene, kun i annen innpakning.

Følte vi oss avvist som barn, vil vi gjerne føle oss avvist som voksen.

Ubevisst vil vi gå ut fra at vi ikke blir sett eller avvist og da vil de vi møter, reagere på våre energier og ubevisst svare på disse.

Tankemønstre og reaksjonsmønstre er innlært i hjernen vår og vi handler deretter helt automatisk.

Heldigvis begynner nå flere og flere å forstå at det er slik.

Det som har “satt seg” i kroppen av vonde opplevelser, kan skape sykdom.

Derfor er det viktig å se disse opplevelsene og la de gå.

En gang lå vi ni måneder i vår mors kropp.

Men vår mor hadde egg i livmoren, mens hun lå i sin mors kropp.

Slik er vi forbundet flere generasjoner tilbake.

I tillegg tror jeg vi arver noen av våre foreldres traumer.

De fleste av oss har nok oppdaget at vi gjentar noe fra foreldre eller besteforeldre, også ting vi ikke liker.

Jeg har selv observert tanker hos meg selv, som jeg ikke likte hos min mor og som jeg føler ikke er mitt.

Men nå vet vi dette og vi kan forløse.

Det gjør at vi kan sette neste generasjon fri.

Jobben har nok bare så vidt startet, det er nok ikke bare denne generasjonen som får jobbe.

Men så kommer jeg til det som er poenget mitt i dag.

Vi har så lett for å bære nag til generasjonene bak oss.

Vi føler de burde visst bedre, handlet annerledes.

Hvordan kunne de gjøre dette mot oss.

Vi river oss i håret av frustrasjon.

Det er da vi må huske og forstå at våre forfedre fikk ikke mulighet til å forløse.

Det var ikke snakk om sånne ting før i tiden.

Det var ingen forløsningsteknikker, psykologer, coacher og terapeuter.

De bar sine traumer, helst tiet de om det også.

Tenk på alt våre foreldre, besteforeldre, oldeforeldre opplevde.

De stod på fra morgen til kveld, helst under kummerlige forhold.

Dette må vi forstå og så må vi tilgi for de visste ikke bedre og de evnet ikke å gjøre noe med det.

De arvet jo igjen fra sine forfedre uten at de var klar over det.

Det påvirket deres liv og deres væremåte.

Dette er svært viktig å forstå når vi nå skal forløse det som har vært.

Tilgi det som har vært.

Å tilgi betyr ikke at du sier at det var ok, men det betyr at du sier, ok, dette hendte meg, men nå legger jeg det bak meg.

Ikke sier jeg at det er enkelt heller.

Bare det å få frem hva som ligger i ryggsekken vår, kan være vanskelig, men det tilbys mange verktøy i dag.

Teknikker som får oss til å huske hva vi har gjemt i underbevisstheten.

Ofte under healing, kommer det også opp bilder som sier noe om opplevelser som har satt seg i kroppen.

Så husk når du jobber med å rense bagasjen din, at du sender forløsning og healing, også til de som har båret før deg.

I dag

ps

Legger ved en øvelse

Klipp tråder både forover og bakover

Jeg blogger hver dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slår til med noen repriser innimellom hvis jeg er på reise.

Utenom det skriver jeg hver dag.

Ja jeg må vel ha en utømmelig kilde til et spennende liv.

Ja det har jeg jo når jeg har eventyrlige opplevelser.

Men det er jo ikke hverdagen.

Min hverdag begynner med te med ingefær, kanel, gurkemeie og sitron, ute i godstolen, sammen med pus.

Hvis jeg ikke kommer ut, mjauer hun.

Hun kommer og henter meg.

I dag var det 8,5 grad ute.

Da er det for kaldt for meg å sitte ute.

Termodress er uaktuelt.

Da sitter jeg her inne på rommet mitt.

Det rommet har mange navn.

Healingrommet, (her jeg tar imot de som vil ha healing), datarommet fordi her står PC-en eller bare rommet, fordi det er mitt rom.

Gubben kaller det nå ofte kantina for her finner han både kopper og fat, når han skal sette på oppvaskmaskin.

Så her startet dagen i dag.

Her har jeg bøkene mine også, som gir meg så mye glede.

Her er stabelen med bøker, som kanskje får bli med på neste ferie.

Ja for nytt cruise til Karibien er booket.

7 øyer, 12 dager, men etter ar den verste orkantiden er over, håper jeg.

Vi har bestandig vært heldig med været.

Avsporing som vanlig for hva var det jeg skulle snakke om, jo hverdag.

Jeg kunne altså ikke sitte ute i dag.

Det går mot høst og det er ikke min beste tid på året.

Jeg er et vår og sommermenneske.

Jeg trenger lyset, men når man bor i Norge, må man ta årstidene som de kommer.

Mange blir også deprimert i denne overgangen fra lys til mørke, og omvendt til våren.

Men nå sporet jeg enda mer av.

Her i denne  “ikke spennende”i dag, hadde jeg bestemt meg for å vaske gulv.

Det krever en stor mengde motivasjon.

Belønningen skulle for det første være, gleden over at det er gjort.

At jeg kan kose meg igjen, uten å ha det hengende over meg hvor lat jeg er.

Men jeg lovte meg selv at når jeg var ferdig, da skulle jeg gå opp i postkassa, for det er bokhøst og jeg håpte på fin bokpakke der i dag.

Jeg var så spent at jeg greide ikke å vente til jeg var ferdig.

Jeg hadde gang og entre igjen,  men durte opp til postkassa, ivrig og forventningsfull.

Dagens belønning er reklame fra Rusta og Apotek 1 og Norwegian cruiseline.

De frister jo med et 15 dagers cruise til Asia, men det er uaktuelt i dag.

Og det er egentlig først nå jeg kommer til poenget.

Jeg skriver innlegg hver dag, men de kan ikke bestandig være full av poesi og spennende eventyr, for livet er ikke sånn.

Jeg har mest rolige hverdager uten mange gjøremål.

Jeg er lite ute på farten, for det har jeg ikke krefter til.

Men jeg skaper mine dager så god jeg bare kan, her hjemme.

Kanskje er det det som er den store belønningen.

Jeg har det godt

I dag

Den “gidder ikke” ikke gryta, er diger.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når man faller ned i den, er det et svare strev å komme opp igjen

Eller har dere aldri falt ned i den dere kanskje

Når du ramser opp i hodet alt du kunne gjøre

Og for ikke å snakke om alt du burde gjøre og så går det bare inn ene øret og ut andre.

Ja er det ikke merkelig kanskje.

Ofte sliter man med ting man helst ikke vil tenke på.

Men som i en loop, går det i ring inne i hodet ditt.

Du graver en grøft full av bekymringer og klarer ikke å klatre opp igjen.

Og for ikke å snakke om sanger.

Når du våkner om morgenen med en sang i hodet og den durer rundt der hele dagen.

Ja uansett hva du holder på med, så er det de samme strofene.

Ja, for du kan jo ikke hele sangen, derfor er det bare et par tre strofer som går på repeat.

Om igjen og om igjen til du holder på å tørne.

Men hva når du faller ned i “gidder ikke” gryta.

Jo da tenker du jo ut alt du kunne/burde ha gjort.

Men hva skjer da.

Jo det går rett ut av hodet igjen.

Du når ikke en gang å trekke pusten.

Svisj, svusj borte vekk.

Jeg gidder ikke.

Jeg gidder simpelten ikke.

Da må jeg ta frem min strengeste stemme.

Dette går ikke frue, (kjerring på landsbygda), det må du da skjønne.

Du har falt ned i den samme gryta før.

Mange ganger.

Du må ta deg sammen.

Du vet at livet ikke er rosenrødt.

Det er faktisk skyer på himmelen innimellom.

Noen ganger er de mørke og grå med torden og lyn.

Andre ganger bare sånn litt lettskyet.

Du må bestemme deg for en liten ting du skal gjøre.

En bitte liten ting du egentlig ikke har lyst til.

Noe som tar bare kort tid, egentlig ikke noe å grue seg til i det hele tatt.

Når du da først har begynt serru, da skjer det noe rart oppe i toppskallen din.

Ja ihvertfall stort sett da.

Du gjør da nemlig litt til.

Og hva skjer da med humøret, jo det stiger.

Med ett ser alt så mye lettere ut.

Kun en liten filleting, det greier du vel.

I dag.

ps.

Jeg skal føre regnskapet mitt, scanne bilag. Et bilag først og så ett til og så ett til. Det greier jeg,

Men først skal jeg besøke en venninne for det har jeg lyst til.

Da gjør jeg noe lystbetont først.

Og så får vi se om gryta venter når jeg er hjemme igjen.

Spør meg i morgen om det bilaget?