Jeg har ny skriveøvelse på Lillasjel.
Jeg vil ikke ha enkeltord, men setninger.
Hva som helst som faller ned i hodet ditt der og da.
Eller noe du har skrevet før og gjemt.
De første ordene jeg tar fatt på er:
Nei, du får ikke mine ord, sa hun. De kan ikke deles. Hvorfor? spurte han. Hun skalv lett…..
Hvorfor de grep meg, det vet jeg ikke.
Slik er det ofte med inspirasjon.
Men for meg handler dette om å ta føringen over eget liv
Bestemme selv
Hva vil jeg dele med andre, hva er mitt?
Veldig mange går i et spor der de dilter etter andre
De lar andre bestemme over dagen sin
De sier det som er forventet at de skal si
De gjør det som alle andre gjør eller det som andre forventer av dem
Men hvor er du oppi alt dette?
Hvem er du?
Hva vil du?
Hvordan er du mot deg selv?
Er du kritisk?
Er du misfornøyd?
Lar du deg styre av andres misnøye?
Blir du aldri perfekt nok?
Nei, du får ikke mine ord, sa hun. De kan ikke deles. Hvorfor? spurte han. Hun skalv lett…..
Det å vokse i egen styrke og egenverd, tar tid
Kanskje må noe eller noen legges igjen, bak deg
Kanskje må du stå alene en periode for å vokse, for å finne deg
Finne hvem du er, bak fasader du selv har skapt
Er du redd ingen vil være der når maskene faller?
Er det det som holder deg tilbake?
Når du setter deg selv fri, fra andres krav, er det mye av forventninger til deg selv, som faller bort
Du vil lettere finne de menneskene som er riktig for deg
De som lar deg få være deg selv fullt
Uten å ville endre deg
De vil ha deg som du er
Nei, du får ikke mine ord, sa hun. De kan ikke deles. Hvorfor? spurte han. Hun skalv lett…..
Det kan være tøffe tak å bli sjefen over eget liv
Men vanskeligst er det å ta avgjørelsen
Stol på deg selv
Ta steg for steg
Kjenn at du føler deg friere og gladere
Men jo da, det følger også frustrasjon med… og kanskje tårer og fortvilelse
Slik er det med all løsrivelse
Hva holder deg tilbake?
I dag
