Lørdag? Vet ikke men noe enkelt på dagen, en pizza kanskje og reker på kvelden.
Eller skal jeg lage de spinat pannekakene med røykalaks. Tenke tenke.
Denne har jeg troa på.
Søndag
Salt lam og kålrabistappe
Første bok ut var Shin Kyung-Sook, Jenta som skrev ensomhet.
Jeg leste den på senga, men til slutt la jeg den bort.
Og det synes jeg var trist, for jeg har likt svært godt de to andre jeg har lest av Glenne, Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang.
Det er stillferdige, rolige romaner, men denne ble for treg og omstendelig for meg.
Kanskje leser jeg noen sider nå og da, for har ikke helt lyst til å gi slipp heller.
Men skal jeg få lest noen bøker i januar, må den legges vekk nå.
Hvis ikke blir det vanskelig å få lest noen ut av hylla.
Men jeg begynte i stedet på denne av Jodi Picault.
Hun lar alltid tre personer fortelle historien ut fra sine synspunkt.
Denne gangen er det ei ung jente, 13 år, som går til advokat for å få råderett over egen kropp.
Foreldrene har nemlig født henne, for å redde søsteren som er tre år eldre og har kreft.
Hun må derfor stille opp som donor gang på gang og begynner å føle seg veldig sliten.
Nå vil de at hun skal donere en nyre.
Jeg har ikke lest så mange sidene enda, men Picoults bøker bruker å være hjerteskjærende.
Jeg faller litt sammen hver gang jeg avslutter en diettrunde så i dag skal jeg kose meg med å lese.
Siden Picoult kan bli litt trist, tar jeg denne med på senga i kveld.
Fra omslaget:Under krigen søker fem år gamle Vera tilflukt på en nedslitt gård sammen med moren. Til tross for at hun tilbringer resten av livet her, føler Vera seg aldri hjemme i det store, kalde huset. 60 år senere står hennes niese Anne plutselig utenfor. Hun har reist med sin sønn fra storbyen, etter at hennes ektemann har forelsket seg i en annen. Vera og Anne er fremmede for hverandre, men har mer til felles enn de tror. De to ensomme kvinnene finner etterhvert noe de ikke søkte: en familie.
Men det er fordi jeg ikke helt visste hvilken jeg skulle velge i går.
Men har lest i denne.
Fra omslaget :Ein litterær pageturner. «Der det finst fuglar» er eit opprørande slektsdrama frå Trøndelagskysten. Det dansk-norske stjerneskotet Maren Uthaug har basert forteljinga på historier ho sjølv høyrde i barndommen om si eiga slekt, heilt tilbake til tippoldefaren. Ho skriv med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg – og endå vanskelegare å gløyme – om kva isolasjon, hardt vêr og tapt kjærleik kan drive folk til å gjere. For å redde mor si må Johan gifte seg med Marie, jamvel om det er Hannah han elskar. Den vesle familien flyttar til eit fyr utanfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blæs så sterkt at dei må binde fast barna for at dei ikkje skal blåse ut på havet. Sonen deira trur han er ein kalv. Dottera er besett av menn. Marie luktar feil. Og Johan sit på toppen av fyret med ei kjensle av at livet har lurt han. Men kven er det eigentleg som har lurt kven? «Der det finst fuglar» er ein familiekrønike og ein nordic noir om store tabu, fortald i ein original og usentimental stil med glimt
Og på kvelden blir det tv-titting.
Nå har vi sett Daddy’s home, 1 og 2.
Var litt morsom, men ble veldig amerikansk med mye kjefting.
Så ble lei innimellom, litt overdrevet.
Men må få dagene til å gå.
Og det får jeg til.
I dag
Se det fine bildet tjener/trener venninna mi la ut i dag.
Hun får snart sol igjen hun, som bor høyere oppe i bygda.
Fra omslaget!Endelig kommer det en ny bok fra forfatteren av bestselgeren Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang. Denne gangen om ensomheten hos en ung jente som flytter fra landsbygda til storbyen Seoul. Hun får seg jobb på fabrikk i Seoul under den industrielle blomstringstiden på 1970-tallet. Den navnløse jenta har lange dager på jobben, og hver kveld sliter hun seg gjennom kveldsskole for å oppnå drømmen om å bli forfatter. Shin Kyung-Sook skildrer et samfunn som går gjennom en ekstrem samfunnsmessig omveltning hvor urbanisering og undertrykkelse er to sider av samme sak. Unge jenter betaler den største prisen i en tid der Korea blomstrer og vokser etter vietnamkrigens herjinger. De unge jentene er på bunnen av det stadig større klasseskillet som vokser frem i Seoul. Jenta som skrev ensomhet drar veksler på konfliktene og usikkerheten Shin selv følte da hun flyttet til storbyen, da hun selv var en ung jente som skrev seg gjennom ensomheten. Romanen er regnet blant de viktigste bøkene i Korea det siste tiåret og befester Shins posisjon som en av de mest lesverdige forfatterne i sin generasjon