Ja, i dag er jeg på venterommet.

Oppgaven er å slå meg til ro med det.

Jeg vet når “bussen” går.

Molde mandag, Trondheim onsdag.

Men det tenker jeg ikke på.

Og lyver så det renner av meg.

Men jeg prøver å ikke tenke på det.

Frokost med omelett fra airfryer i dag.

Bøkene ligger og venter.

Jeg plikter å si at det er bilder av Leseeksemplarer i innlegget.

 

 

Her er vekta mi.

 

 

Her er også vekta mi.

Og her.

For når jeg veier meg, får jeg tre ulike tall.

Jeg er litt opptatt av vekta mi for tiden, for endelig etter mange år, har jeg funnet noe som gjør at tallene går bittelitt nedover.

Men den viser ikke det samme overalt.

Vet du? Da flytter jeg den litt rundt omkring til jeg finner det som er lavest.

Er ikke det morsomt.

Da tror jeg at jeg er lettere enn jeg kanskje egentlig er, ikke sant?

Trodde du at du skulle få vite hva vekta viser?

Nei, kommer ikke på tale så fremt jeg ikke går ned veldig mye.

Men det jeg ikke om det skjer.

 

Jeg funderer litt på helgas meny.

Jeg har lagt klippfisk i vann til i morgen når gubben kommer hjem.

Da skal jeg lage en ovnsform med klippfisk og pesto.

 

 

 

Forrige helg hadde jeg vårruller lørdag og burritos søndag.

Begge deler er suverent for å få bruke opp rester.

Jeg hadde invitert en gjest lørdag på resteruller og fikk litt panikk for det viste seg at vårrulldeigen, hadde tørket ut i fryseren.

Den var umulig å brette.

Alt tørker ut i det nyeste kombiskapet.

Heldigvis hadde jeg en uåpnet pakke og den kunne brukes.

Flaks, for jeg visste ikke at jeg hadde den.

Og her skulle dere få bilde av vårrullene, men det bildet hadde jeg visst glemt å ta.

 

Jeg samler opp lomper fra taco og lager burritos.

Her var også noen tørket og ødelagt så jeg fikk ikke brukt de.

Også her greide jeg å lete frem en overraskende redning.

4 små åpne lompeformer, gjemt nederst i nederste skuff, akkurat nok til at jeg fikk brukt opp fyllet jeg hadde.

 

Disse kom som Leseeksemplar fra Cappelen i dag.

Da ropte jeg hurra høyt her for meg selv.

Bok 5 og 6 i krimserien om arkeolog Ruth Galloway.

Jeg koser meg veldig med den serien, men de må vente til vi skal på tur.

 

 

Tror du vel ikke at jeg allerede stabler feriebøker?

Det er jo bare tre måneder til.

Hver gang jeg titter opp fra stolen her på venterommet, ser jeg bøkene og drømmer om ei uke i Mogan, Gran Canaria.

Sier hun som skulle være her og nå og ikke hele tiden vente på å dra på tur.

I dag skal jeg skrive bokomtale av Jenny Colgan, Bryllup på øya og jeg skal lage en oversikt over høstens bøker fra Aschehoug, som jeg planlegger å lese.

Jeg skal lese ut Anders de la Motte, Døden går på visning, den liker jeg godt.

Utenom det,  og noen  avtaler innimellom, har jeg ingen andre planer enn å lure meg unna husarbeid.

I dag

Prøv å ikke planlegge

Bare være her og nå

Ja, det sa hun psykomotorisk fysioterapeut

 

Ojoj.

Det er jeg så lite god til.

Jeg gjør jo veldig lite

Hvis jeg ikke skal planlegge, er jeg redd jeg ikke får gjort noe som helst

 

Og det er jo der stresset kommer inn

Jeg stresser med det jeg ikke får gjort

Jeg blir sliten av å planlegge det som skal gjøres

Men hva har jeg igjen hvis jeg ikke har noe planlagt

 

Vil jeg miste verdien i hverdagen?

Har jeg ingenting?

Når jeg planlegger får jeg en følelse av å være aktiv

Men jeg er jo ikke aktiv

Så hva er da vitsen med å stresse med planlegging

 

Det er som om jeg innbiller meg at har jeg mye jeg skal, ja da har jeg et bedre liv

Men livet mitt er jo det samme

 

Sukk, de tankene

Jo jeg har en liste over hva jeg burde gjort

Men oppgaven min er å kjenne etter om jeg må mobilisere for å gjøre det

Hvordan kjennes kroppen min ut akkurat nå

Er det ok å bare sitte her?

Ja, nå slo jo den logiske hjernen inn, nå skriver du jo.

Da gjør jeg noe

 

Helledussan er det rart kroppens indre hopper.

Så mange tulletanker den må bearbeide

Og er jeg mindre verd om jeg fokuserer mindre på det som kommer fremover

Jeg bruker egentlig hjemme som et venterom

Der sitter jeg og venter på bussen til neste opplevelse

Men i og med at jeg vet at jeg må vente, kan jeg vel likegodt bare slappe av

Så jeg setter meg godt til rette her på venterommet.

Leser boken min og lar alt annet fyke forbi.

I dag

 

Hun her greier fint å ta det med ro😂😂

 

Noen synes jeg skriver for mye om helse og det må de få lov til.

De kan bla forbi.

For meg er det viktig

Jeg bruker det å skrive som et verktøy for å forstå for i det jeg skriver, får jeg ofte svar på ting.

Hvorfor skjer dette og hva kan jeg gjøre

Og i det jeg får svarene til meg, kan også andre få hjelp til det samme.

Men jeg er ingen lege eller psykolog så jeg skriver kun mine tanker og hva som kan hjelpe meg.

Det kan være helt feil i forhold til det fagpersoner vil lære deg.

Det kan ikke jeg ta ansvar for, jeg har ansvar kun for å gjøre det som er riktig for meg.

og for meg, er det viktig å forstå min kropp og mine reaksjoner.

De må jeg nemlig leve med på best mulig måte.

 

Møtet i går ble ikke helt som forventet ut fra erfaringer fra i fjor og med det følger ingen kritikk.

Dette er et møte for bokhandlere, ikke bokbloggere.

Derfor var fokuset på hva som vil selges i butikk før jul.

En gjennomgang av katalogen.

Den hadde jeg lest før jeg kom, de bøkene som interesserer meg.

Men noen nye ble jeg nysgjerrig på og jeg skal ha en presentasjon i bloggen over bøker jeg ønsker å lese av høstens nyutgivelser.

Av forfattere var det kun to, Vigdis Hjort og Nadia Ansar.

Hvorav den siste grep meg veldig med sin historie.

Jeg tror ikke det var et tørt øye i salen, når vi så hvor berørt hun var selv.

Dette var hennes premiere med å presentere boken sin.

Og det var for meg så velkjent, når følelser fra oppvekst som du tror du har jobbet deg ut av, plutselig overmanner deg igjen.

Hotellrommet derimot kan jeg ikke klage på.

Presidentsuiten en vanlig mandag, var en fin opplevelse.

Helledussan, det var en morsom overraskelse

 

Det som så overrasket meg var at stresset i kroppen min nektet å slippe taket.

Magen var fortsatt en stor klump.

Hele natten og også til frokost.

Norges beste frokost, munnet ut i at jeg greide å få ned et halvt rundstykke, før jeg lurte det andre halve i veska.

Jeg greide ikke å spise.

Jeg hadde vel en time å slappe av på sofaen før jeg har et avtalt møte med familie.

Da gikk det plutselig opp for meg hvorfor jeg stresset.

Reisen, toget, billetter

Toget som plutselig går til nye tider, der billetten min ikke har rett sete

Toget går 14.19, over en time tidligere og det er siste toget for dagen.

Jeg må være ute i god tid.

Usikkerheten og stresset med billetten som kun er i appen og som plutselig forsvant.

Stressdag, men kos også

Jeg ser at billetten fra i går har plutselig en qrkode den ikke har hatt før.

Billetten i dag, har ikke det.

Jeg føler meg hjelpesløs uten papirbillett akkurat nå

Det skal jeg ha med neste onsdag.

Og det er litt av stresset at der har jeg gått Mail om endring, ikke på denne reisen.

 

Når jeg først forstod hvorfor kroppen stresset, ble jeg svært lettet.

Jeg var jo litt engstelig hvorfor jeg var som jeg var.

Skulle det være slik hele tiden liksom?

Da slapp stresset taket heldigvis.

Nå kunne jeg bruke samme taktikken som i går.

Avslappet, likegyldig, bryr meg ikke.

For en stund.

men så nærmet det seg avreise og da var det pån igjen.

 

 

Jeg forlot mine venner og gikk ned på perrongen.

Og i det jeg kom ned, kom toget på plass.

Jeg forklarte til en søt blid konduktør om at jeg kanskje ikke hadde plass.

Gå på toget og finn deg den beste plassen du, sa hun.

Så nå sitter jeg her og er trygg.

 

 

Og se der, solen sender sine oppmuntringer på veien.

Titter inn mellom togvognene.

Mange finner ro sier de, sammen med meg.

Og det er jo merkelig siden jeg innimellom kan ha nervene utenpå, som vi sa i gamle dager.

Men jeg vet om andre som lett føler seg stresset som jeg får ro sammen med, så det kan ikke ha noe med hva vi sender ut å gjøre.

Takk og lov.

 

Nå strømmer det på med mennesker som ikke vet hvor de skal sitte.

men alle får beskjed om bare å finne seg en plass.

Jeg synes det er så moro at jeg når jeg skulle dra i går, fant flere på perrongen som var like nervøs som meg.

Vi er mennesker, ikke roboter.

Det fine møtet jeg har hatt i dag, med familie og venner har beriket meg.

De har lært meg noe.

Fine møter med utveksling av erfaring og energier.

Det var nok det jeg skulle denne gangen.

Jeg er rørt over det å greie å gjennomføre reiser, selv om det kan være tøffe tak.

Men som de sier i kompani Lauritzen, at selv om noe er skummelt, er det ikke nødvendigvis farlig.

Og vi må innimellom finne mot til å utfordre oss selv litt.

Gå utenfor komfortsonen.

Som Nadia i går som tok plass på scenen, for å presentere boken sin for første gang.

Høyt utdannet innen psykologi, med doktorgrad, men likevel veldig nervøs.

 

 

Har du noe du har lyst til, men ikke helt tør?

Er det noe som er farlig? Da dropper du det?

Hvis ikke, oppfordrer jeg deg til å prøve.

Hvis du ikke klarer å gjennomføre, vær stolt av at du har prøvd.

Så hviler du deg og prøver på igjen.

Selv drar jeg igjen neste onsdag.

Nå har jeg gjennomført en gang og det går bra.

Neste gang blir det lettere.

Jeg føler definitivt at jeg har utført det jeg skulle på denne reisen.

Det er jeg takknemlig for.

I dag

Nå har konduktøren sjekket billett og ikke kastet meg av. Hurra 😂😂

Og etter at konduktøren har vært her, da dukker qr-koden opp.

Hvordan skal jeg greie å forstå alt dette. Sukk

 

 

I dag er jeg superstresset, av absolutt ingenting.

Energiene i dag er så sterke og jeg blir dratt inn i meditasjon.

Men samtidig koker det innvendig over alt som haster.

Som er bare filleting, ikke noe viktig og haster ikke i det hele tatt.

Men da kan jeg bruke det til det jeg lærte i går hos psykomotorisk fysioterapeut.

 

Til og med glede skaper stress.

Ja, nå skal man ikke slutte å glede seg, men ta noen minutter å roe kroppen.

Jeg fikk melding fra ei venninne som hadde tatt med leseksemplarer fra meg fra Bonniermøtet.

Det var nok til at jeg er som en liten unge julaften.

Jeg er så entusiastisk at jeg hopper opp og ned inni meg.

Jeg gleder meg så innmari.

Og når jeg i tillegg skal på bokmøte hos Cappelen i Trondheim mandag, hjelper ikke det på.

Det er helt baluba inni meg i dag.

Det er visst fullmåne også, kanskje det påvirker energiene.

 

Så legger Mette Kvalsvik ut bloggen sin og jeg titter innom den.

Jeg må innrømme at jeg leser svært lite blogg.

Jeg har nok med bokstablene mine og jeg vet at begynner man å klikke innpå, ja da forsvinner tiden.

Men Mette er jeg innom, når hun dukker opp foran meg.

Hun har en fin blogg og mange flotte bilder fra Sunnmøre.

https://mettejosteinsdatter.blogg.no/

Mette og jeg møttes i Ålesund i 2016, tenk at det er så mange år siden, kjære vene.

 

 

Hun har de siste dagene fortalt om yogaøvelser.

Jeg tenkte det må være noe for meg.

Om det er to øvelser jeg kan gjøre i starten.

Men når jeg ser på de øvelsene tenker jeg, ojoj, knærne mine, hendene mine.

Men det hadde vært gøy å prøve i det minste.

Kanskje første målet er å klare utgangsposisjonene.

 

 

 

 

Hun skriver blant annet om en posisjon, som kan gi ro i kroppen.

Det er jo akkurat det jeg har bruk for.

Men huttetu, å brette kroppen sammen slik da.

 

 

Jeg kunne gått på mediyoga og jeg har prøvd, men bare det å komme seg avsted en gang i uke, blir for mye for meg.

Ihvertfall har det vært sånn.

En annen ting er at jeg er dritdårlig på rutiner.

Jeg går i gang, er flink noen ganger og så borte.

 

Så vi får se om jeg kommer i gang, det er aldri sikkert.

Det jeg skal gjøre, er å kjenne etter hvordan stresset er inni kroppen min i dag.

Anerkjenne at det er der og se om det kan gå.

For jeg har det ikke travelt, det har ikke noe med det å gjøre.

Jeg kan sitte på rævva hele dagen om jeg vil og kanskje skal jeg det også.

Det er første dagen i ny måned og ny lesestabel.

Men det jeg skal prøve på er å ikke vente.

Jeg bruker hjemme som en busstasjon der jeg venter på neste avreise.

Alle slike ting skaper et nervesystem i ubalanse, særlig når det allerede er overbelastet.

Jo,jo, det er nok å ta tak i.

Bare sitte her, ikke vente.

Og får jeg plutselig lyst skal jeg opp i skogen.

Foreløbig har jeg slett ikke lyst ut.

Nå skal jeg skrive månedsrapport over leste bøker.

Jeg har kommet meg opp på loftet og fått startet pc-en

Bare det er bra til meg å være.

 

 

Og se nå glitrer sjøen der ute i sola.

Det betyr at jeg kan holde pus med selskap på balkongen.

Jeg innbilte meg at det var fredag i går også, men det ble så som så.

Ikke ble det mye snacks spist, og det er jo egentlig bra.

Men jeg fant ikke helt roen jeg ønsket meg da heller.

Jeg skal prøve på i kveld, om jeg kan slippe litt taket.

Jeg tror jeg må snakke litt med den utålmodige lille piken inni meg.

La henne få komme til orde.

Trøste henne med at jeg skal ikke ta fra henne gleden og entusiasmen.

Men at vi sammen kan roe oss litt ned, istedetfor å ta alt før det kommer.

Sukk

Ja, det er ikke lett, skal jeg si deg

I dag

 

Jeg tok i ettermiddag en beslutning.

Denne uken skal jeg ha to fredager.

Fredag er noe godt å spise foran tv, med snacks og sjokolade.

Det kan hende hvis jeg føler for det, at jeg gjentar det i morgen, slik at det blir to.

 

Jeg har vært hos psykomotorisk fysioterapeut i dag.

Jeg lovte å kjenne etter når jeg må mobilisere for å klare å gjøre noe.

Og jeg lovde å øve på å prøve å bare “være”, uten å vente på noe.

Jeg venter jo hele tiden på neste morsomme aktivitet eller reise.

Hun lot meg også kjenne på det stresset jeg hadde i kroppen i går.

Stressdag, men kos også

Hvordan kjennes det ut, akseptere at det er der, istedetfor å prøve å bekjempe det.

Det blir som å be en unge som trassig sitter på gulvet og skriker, om å ta seg sammen, sa hun.

Det hjelper veldig lite.

Aksepter og slipp taket.

 

Vel, jeg har sluppet taket og i helga skal jeg prøve å la være å sitte og vente på turen jeg skal på mandag.

For riktig å komme i gang, bestemte jeg meg derfor for å ta en ekstra fredag.

Jeg er vanligvis nøye på å skille mellom hverdag og helg.

 

 

 

Det var ferske krabbeskjell på Rema i dag.

Jeg har lagd chili/hvitløksmajones.

Jeg er blitt helt avhengig av det på hummersticksen jeg er glad i å spise til frokost.

Det måtte jeg ha til krabben, pluss litt fermentert rødløk og paprika, troppet med mango.

 

 

Jeg har funnet frem snacks og dip og sjokolade.

 

 

Jeg har lest ut Tonedød, digget den, omtale kommer og tenkte å lese Tove Alsterdal, på senga.

Egentlig tilhører den stabelen i august og jeg blir ikke ferdig i kveld, men den passer også inn i stabelen for september, bøker som har ventet.

Lesestabel august 23, Bøker i serier

Lesestabel september 23, Romaner som har ventet

 

 

Men jeg har ikke før gått inn, før jeg hører mjauingen.

Tutta liker ikke at vi går inn.

Da mjauer hun for å få oss ut.

Det blir ikke før i morgen.

Hvis jeg kjenner jeg har lyst og energi, skal jeg gå tur i skogen i morgen.

Hvis ikke, skal jeg sitte på balkongen og lese.

 

 

Men nå skal jeg se tv.

MasterChef England har begynt på igjen, og jeg er ikke ferdig med første episode en gang.

Jeg har vært for sliten til å se tv og jeg syntes jeg har måtte lese bøkene mine, da jeg har sluntret litt unna.

 

Og så har jeg et prosjekt jeg skal bli ferdig med her, dress til Ella.

Så i kveld og sikkert i morgen kveld, ja kanskje til og med lørdag kveld, nei, da er det mulig jeg får besøk, skal jeg kose meg foran tv.

Det kjennes fabelaktig ut å få to fredager

I dag

 

Noen dager er rare dager.

I dag har det vært litt stress.

Takket være Hans, er det ganske mye tull med tog for tiden.

Jeg skal til Trondheim mandag og fant ut at jeg må sjekke billetten min.

Jo, der står det tog fra Åndalsnes 9.25.

Men så ser jeg på Sjnord sine sider:

 

Jeg har bilde av billetten min.

 

Jeg sitter i telefonkø hos entur, det er jo stor pågang for tiden.

Jeg kommer igjennom og spør om toget mitt går.

Akkurat da, oppdager jeg at billetten min er blitt borte.

Det er ingen billett der.

Jeg skal avsted den 13. også, da har jeg Mail, men når jeg bestilte i app her, fikk jeg ikke til det.

Men jeg har bilde sa jeg.

Det skal ikke stå på det, tenkte jeg.

Må ikke tro jeg bare tuller.

Vel, bildet er uten reservasjonsnummer, så billett finner han ikke.

 

Gjett om jeg blir stresset.

I tillegg sier han at de har ikke fått lagt ut togbilletter enda, det kommer i løpet av de siste dagene.

Jeg rev nesten av meg håret i frustrasjon, men det var ikke hans feil.

Han gjorde så godt han kunne.

Vel, så restartet jeg iPad, åpnet app og der var billetten min tilbake.

Er det rart man kan føle seg gal.

Gjett om det var ei som tok bilde av reservasjonsnummer og ringte Entur igjen.

Jo da han fant billetten og alt var bare fint.

Men går ikke toget tidligere spurte jeg, Neida sier han, bare 5 min.

Å? Igjen blir jeg litt forvirret kjerring.

Er det ikke en time?

Neida alt var bare solskinn og glede.

 

Jeg takket og bukket, men når jeg skal ut og reise er jeg en nervebunt uten like.

Jeg må ha kontroll.

Så går jeg inn på sj igjen og der står det svart på hvitt at toget går 8.30, ikke 9.25.

Pån igjen.

Denne gang ringer jeg Sjnord.

Når går toget mandag?

9.25 fra Åndalsnes sier damen.

Hvorfor står det 8.30 da?

Hvor står det?

Jeg geleider henne inn på sj nord sine sider.

Hmmmm sier hun.

Jeg må sjekke dette.

Så kommer hun tilbake og sier at dette må hun undersøke, vil ringe meg opp.

 

Slik har min dag vært.

Å nei da, ikke bare det.

Så har jeg gått tur sammen med ei venninne.

Når vi hadde gått tur og kom hjem, da fikk jeg ikke opp kodelåsen på døra.

4 ganger prøvde jeg, null respons.

Så tenkte jeg at jeg må inn på Verisure og åpne med telefon.

Da måtte jeg ha kode på sms.

Ok, den var på 6 siffer men jeg greide kun å skrive inn 5.

Herlighet hvor jeg stresset.

Så prøvde jeg døra igjen og nå hadde den våknet.

 

Når hun dro, slukte jeg lasagnerester og tok i mot neste gjest.

Her går det unna ja.

Kjempekjekt med besøk, men kjedelig med det billettsurret.

De sier de sender både Mail og sms med endringer, men du vet hun tre eksemplarer av hvert papir dama, hun blir stresset.

Men jeg må roe meg ned.

Blir det krise kan jeg ta buss, om Molde.

Så ble jeg alene igjen og alarmen gikk på telefon.

 

Jeg hadde bestilt too good to go, på Bunnpris.

Lenge siden jeg har hatt det nå. Hadde satt på alarm. Skrudde av alarmen og glemte tiden.

Skvatt opp 10 min før og fikk hentet.

Her var det mye for kr 39,-.

Brød og 6 rundstykker til krisebrød i fryseren.

Moreller, plukket ut 10, de andre var like fine.

Sjokolade til helga.

2 wienerbrød. Jeg bør vel fryse de også, hvis ikke spiser jeg begge selv.

Og en pk ost, bare litt krasjet pakke.

 

Har jeg fått lest noe?

Nei, men bedre med besøk.

Planen var å lese ut denne i dag, men det må vente til i morgen.

 

 

Litt dumt , for jeg hadde planlagt å få lest denne også i august.

Leseeksemplar fra Gyldendal.

Da må jeg ha en augustdag til.

Det har jeg ikke, spørs om jeg klarer å lese lenge i natt og ta en hel lesedag i morgen.

Da ble de både stress og kos.

I dag

 

 

 

 

Hva skriver man om når man ikke har opplevd noe spesielt.

Rester til middag, ikke spennende det heller.

Litt spennende  har det vel vært.

Jeg har jobbet med energier i dag.

Det er bestandig spennende.

Så har vi hatt øving her og fått ned input på helse.

Gode råd er aldri å forakte.

 

Blant annet at sur mage, oftest har for lite syre, ikke for mye.

insulin, som jeg har så mye av, hemmer magesyreproduksjonen.

Det har jeg ikke visst.

Når jeg er på ferie, tar jeg tabletter for magesyren.

Vel, da gjør jeg det nok bare verre.

Nå skal jeg ha med meg eplecidereddik og ha sitron i vannet mitt.

Ikke drikke til maten, er også lurt, for drikken tynner ut magesyren.

Der er jeg faktisk veldig flink, for drikker du mye når du spiser, vil ikke kroppen produsere nok vann i munnen.

Da blir du avhengig av drikke for å svelge og det er ikke bra.

Alt du gir kroppen, gjør den lat og den lar vare å produsere selv.

Jeg lærte også her en dag at spiser man mye Ibux, jobber nyrene på spreng.

Aha, er det de to tablettene som gjør at jeg springer på do hele natten, når jeg er på ferie.

Slik går nå dagene her.

Stadig nye tips for å gjøre kroppen friskere.

Og at de som har angst, skal være obs på menstruasjonssyklusen.

At angst og frykt er verre når hormonene svinger.

Alt dette er logisk, men ofte tenker vi ikke over det.

 

Jeg har ført regnskap i dag.

Gratulerer, sier jeg da.

Tenk at du har kommet i gang.

Januar og februar er ferdig.

Flink pike.

 

Gubben dro igjen, ny arbeidsperiode.

2 uker, hjemme bare lørdag ettermiddag  til søndag ettermiddag.

Jeg innbiller meg at jeg koser meg alene.

Men jeg kjenner jo det at det er bare tull, jeg blir litt molefonken.

Egentlig ville jeg hatt han hjemme.

Men jeg må jo innbille meg at jeg koser meg alene, når det er det jeg må.

Vi har nedtelling, 5 perioder igjen til han blir hjemmeværende.

Det blir rart.

En ny fase i livet vi ikke har prøvd før.

Jeg er redd han vil synes det er kjedelig i lengden.

Og kanskje vil jeg savne alenedager.

Nå er det jo ingen som ser hvor lat jeg er 😀

 

Jeg leser en spennende bok.

Bok 2 i Erla-serien, vanskelig å legge fra seg, så den skal leses ut nå.

Leseeksemplar fra Harper Collins.

Det er tre bøker i denne serien og den er så spennende at gubben ba om å få lese to og tre etter å ha lest den første.

Det er ikke ofte det skjer.

Stort sett spør han om hva han skal begynne på når han er ferdig med en bok.

Jeg har jo temaer hver måned.

Nå studerer jeg litt på hvilke temaer det blir i januar, februar og mars, når vi er mye på reisefot.

Da må det bli mange pocketbøker. Men tema?

Jeg vet ikke helt, må gruble litt. Har god tid.

Vi kan ha 35 kg hver til Australia, men 25 hjem igjen, er ikke det merkelig?

Vel, det betyr god plass til bøker.

Her må det stables ja.

Jeg oppdaget også at det har kommet en ny sesong MasterChef England.

Hvis jeg er flink og leser ut boken, kan jeg kanskje se litt.

Men kroppen vil ha ro og stillhet, sier den, ikke tv.

Vel, slik er mine dager stort sett.

Hele uken blir rolig.

Men neste mandag skal jeg til Trondheim.

Det gleder jeg meg til.

I dag

 

Summm, zummmmm

Ja, det høres sånn ut på stua.

Selv sitter jeg på rommet mitt.

Formel 1 hører gubben til.

Kun 15 grader ute og regn, så i dag fikk ikke pus selskap på balkongen.

Det ble en rolig innedag.

I går fikk vi bestilling på middag så jeg kastet meg rundt og lagde lasagne.

Det er så koselig å få middagsbesøk.

LASAGNE HJEMMELAGD

 

I dag har jeg sittet her i stolen min og slappet av.

Det merkes nemlig mer og mer at ferritinet har blitt for høyt for meg.

Heldigvis har jeg nå fastlegen på parti, så jeg får tappe.

Nå begynner jeg å kjenne symptomene.

Først blir jeg trøttere enn vanlig, gjerne allerede i nitiden og kan sove 12 timer.

Så får jeg sirup i kroppen, så den blir mindre bevegelig.

Jeg blir akutt sliten og da kan jeg bli uvel og må sette meg ned.

Så kommer stivhet og vondt i ytterste fingertupper og tåledd.

Lett hodepine, trykk bak øynene, hjertebank og hjertet “hopper”.

Jeg er derfor overbevist om at jeg har hemokromatose som følge av mange års insulinresistens.

Vet ikke helt om legen tror meg enda, men jeg slipper ihvertfall være redd for ikke å få tappet.

Nå var jeg på 93 igjen. Vanlig er 30-80. Men mange kan ha mer uten problemer.

Jeg tror jeg bør ligge mellom 20-50, så jeg må sikkert tappe ca hver 3. måned.

Jeg må spørre om det er ok.

Frustrert og fortvilt, men likevel optimistisk, med koffertene pakket

Det er litt slitsomt å gå og kjenne på det, for så å vente med å ta blodprøve, for jeg er redd det er for lavt.

Så må jeg ta prøve, så vente på svar og så bestille tapping.

Men jeg føler at jeg steg for steg, knekker koden med å bli friskere.

Det er bra

 

I dag ble det asiatisk til middag.

http://Www.altasiatisk.no

Jeg brukte ei pakke biffstrimler.

 

Kjøttet ble marinert ca 30 minutter for jeg la inn ei hvilepause.

 

Jeg følger aldri oppskriftene slavisk. Jeg hadde mindre broccoli, 2 champignon. 1 boks bønnespirer og en boks mais, istedetfor Minimais.

Det står en boks babymais delt på langs. Huff det er ikke enkelt å dele boksen på langs. 😜

Lager chilisausen klar for koking.

 

Kjøttet surres. Jeg koker ris.

 

Grønnsakene blandes inn, surres litt sammen med kjøttet.

 

Jeg blander sammen alt.

 

Jeg tømmer over sausen og lar alt koke noen minutter. Min saus ble litt tynn så jeg rørte inn litt mer maisenna.

 

Dette ble en av de beste wokrettene jeg har lagd. Sinnsykt godt rett og slett.

Og jeg har middagsrester hele uken, nå når jeg blir alene igjen til lørdag.

 

Nå har jeg skrevet omtaler av disse to leseeksemplarene fra Aschehoug.

De vil bli publisert i morgen og tirsdag.

Nå skal jeg lese denne fra Harper Collins. Bok 2 i Erla-serien. Den første var utrolig bra.

Da ble det en fin dag.

I dag

I dag har jeg hviledag.

Formen er veldig variabel, men slett ikke ille.

 

Det var mye rart på brødskiva mi i dag.

Hummersticks, rogn

Okserull

Pesto

Kyllinglår med pesto og salsa

I går lagde jeg litt italiensk salat. Kun med litt kål, gulrot, sylteagurk, majones, rømme, sitron, salt og pepper. Lagd på 5 min.

Påleggsalater

fermentert rødløk, den ble så nydelig denne gangen, nyløk

Nei, ikke tatt livet av han

Litt av en sammensurr det der.

Men impulsivt la jeg på det som stemmen inni meg sa og godt ble det.

 

Tutta er fornøyd når mor er ute. Går jeg inn, står hun i døra og skriker og vil ha meg ut.

 

 

Jeg sendte meg selv opp på soverommet for å ta av sengetøyet.

Det er slik jeg gjør det når jeg må lure meg selv.

Har man tatt av, må det nemlig på igjen.

Gubben ble sendt samme vei med roboten.

Den fikk i oppdrag å vaske gulvet.

Sengetøyet er kommet i vaskemaskin og dette er det eneste fornuftige jeg skal gjøre i dag.

Gubben har dratt på oppdrag, sønn bygger garasje og jeg coolern.

 

Jeg har et par timer sett på sushilaging på YouTube.

Fasinerende og jeg plukker opp tips.

Gleder meg til Australia/new Zealand i januar.

Da skal jeg booke 3  besøk på sushi restaurant.

Eneste vi bruker penger på når vi først har kommet ombord.

Utflukter, oppgradering av drikke og wifi, gjør vi på forhånd.

Fy fillern hvor jeg gleder meg.

Jeg har booket mange utflukter og skal se på de en dag, her i bloggen.

Det øker gleden å skrive om det, forventningene får blomstre da,

Skal skrive en blogg med reiserute og utflukter planlagt.

Jeg kjenner magen hopper allerede.

Men imens sushilaging.

 

 

 

wow. Den så ikke enkel ut. Tror jeg må prøve den, men med noriark.

 

Her ble jeg inspirert av den mangosalsaen, men vil lage min egen versjon, med majones, mango, sitron, tomat, rødløk eller vårløk, agurk, persille.

Til det vil jeg bruke røykalaks.

 

 

Jeg skal ikke lage middag, hverken i dag eller i morgen.

Jeg ba venninner på spicy kyllingsuppe tidligere i uken.

Kyllingsuppe med fersk pasta

Ikke fersk pasta denne gang.

Jeg har rester som vi skal spise i dag.

I kveld blir det reker og loff.

Det blir rester i morgen også.

 

I går hadde vi kalkun med broccoli og blomkål.

Kalkun, inspirasjon til bruk av rester

Det blir da både suppe og kalkungryte.

I morgen kveld vil jeg ha ost og kjeks.

 

 

Søndag har jeg tenkt wok, med biff.

Jeg har derfor saumfart de to asiatiske kokebøkene mine.

Mens jeg skriver, kom jeg på at jeg har en gammel en også.

Ja den gidder jeg ikke se på nå, for jeg har bestemt meg.

Jeg vurderte å begynne å planlegge neste diettmåltider, men det får vente.

Det er flere uker til.

 

Det blir biff i szecuansaus, ikke biff.

Jeg må skrive handleliste til i morgen.

Har ikke handlet siden forrige helg.

 

Jeg leser krim denne måneden, stort sett.

Jeg har faktisk lagt bort flere, etter å ha lest halve.

Jeg kjenner at jeg orker de ikke, hvis de er for voldelige.

Greit nok at det fortelles hva som har skjedd, men jeg orker bare ikke følge gjerningsmannen i tanke og handling.

Jeg vil ha roligere etterforskingskrim.

 

Jeg har derfor begynt på Johanna Mo, bok 2 i serien fra Öland.

Johanna Mo, Nattsangeren

 

Slik blir min dag i dag.

Den blir nok avsluttet foran tv med potetgull og rømmedip.

Kyllingvinger i djevelsaus med rømmedip og tortillachips

 

Det er ikke sol, men likevel deilig å sitte ute, med varmepleddet.

I dag

 

 

Turistskip på Åndalsnes i dag.

Kan se ut som det er en Aida. De er her ofte.

Jeg skulle til Spjelkavika.

En venninne kjørte.

Noen ganger må en bare på jentebytur

Det var vakkert utover fjordene.

Vi kom frem en time før avtalen min og nådde nesten å handle det vi skulle.

 

Her var det et lite drama.

En hadde kastet seg naken ned foran en mann.

Og en annen kastet klærne og eglet seg innpå han.

Hvem som vant vet vi ikke, for vi gikk.

 

Et par nye topper er kjærkomment.

 

Fint å ha med seg støttekontakt på slike steder.

Venstre, venstre, opp her, høyre.

Jeg er som en robot, går dit jeg blir programmert.

Bra å ha med en som holder stø kurs og leder vei.

Jeg virrer jo rundt som en lettskremt høne.

Klukk klukk

 

Jeg fant denne fine dressen til veslejenta i familien.

Jeg har ikke kjøpt så mye til henne enda.

 

Lunsj på Jordbærpikene.

Spør meg ikke hvor det er hen.

Opp her, bort dit, ett eller annet.

Og så hjem igjen det bars.

Tresfjordbrua

 

Ble en tur innom Asiabutikk og helsekost.

Litt krydder, himalayasalt og soyasaus og litt til.

Take away ble det også.

Da ble gubben svært fornøyd.

Ja jeg også, som slapp å lage mat.

Fin dag ble det

I dag