Det ble en kjempekoselig dag med god lunsj og deretter kaffebar før vi avsluttet i solen utenfor hotellet.
Eva tok oss med til Fargegaten og her var det koselig.
Det var overskyet og vind i starten av dagen og mens vi spiste, regnet det. Men så ble det blå himmel og nydelig vær.
I smuget her pilte det to rotter. Æsj.
I dag har vi vært på farten mye og etter at Eva dro og jeg hadde hvilt litt, tok vi en tur ut igjen, så gubben fikk en utepils.
Det var tydelig at solen var tilbake for det var yrende liv på uterestaurantene.
Det var flere sultne ut, både små og store.
Måsen kom så snart jeg kom med tallerken min med mat.
Den var diger, måse ja, ikke tallerkenen min.
I dag var det torsk med grønnsaker på inkl kveldsmat menyen. Det var kjempegodt.
På andre siden av vågen ligger den gamle trehusbebyggelsen. Eva fortalte at når cruiseskipene la til, måtte de som bodde der låse dørene for turistene trodde alle husene var åpne for publikum og gikk rett inn.
Vi har ikke sett så mye av Stavanger denne gangen, men vi får se mer neste gang.
Kjekt å møte mennesker du har skravlet mye med på messenger.
Været er skiftende. Vi satt på uterestaurant og hadde varme i taket.
Men så kom varmen fra himmelen og nå er det veldig fint.
Kroppen min er litt knipen på krefter så det ble bare lunsj og deretter en tur på uterestaurant før den ville inn og hvile seg igjen.
Vi bor på Clarion Hotel Skagen brygge. Det ligger midt i sentrum.
Vi bestilte superior rom til kr 200,- ekstra for natten, men det er bare et vanlig rom. Kun en stol så bloggeren er henvist til sengen.
Det er litt annerledes å bo på hotell under coronatilstander. Man må booke tid for både frokost og kveldsmat og det er ingen buffet. Maten blir derfor ikke helt som det ellers vil være. Kveldsbuffeten bruker jo å bugne av både bakte og rå grønnsaker. I går fikk vi kjøttkaker med tilbehør og cæsarsalat. Frokost eggerøre med pølser og kjøttboller, men også vanlig pålegg. Man kan spise så mye man vil.
Ellers tenker man ikke så mye på virus. Det er mange mennesker ute, smekkfullt på hotellet og når vi spiste på Egon. Men ser jo at folk spriter hender og det er ikke alle man får sitte på fordi man skal holde avstand.
Jeg ser jo sjøen så jeg kan ligge her og innbille meg at jeg er på cruise. Jeg hører jo bølgene også.
Og en ekstra bonus vil det bli hvis vi får til et møte med Myriam Bjerkli, forlagssjefen i Forlagshuset Vestfold, som nylig ga ut bok 3 i Kodalstrilogien, Djevelens yngel.
Overalt så vi sauer og kyr som gikk ute og beitet. Hva er vel herligere enn det.
Og i Valldal ventet den dyrebare lasten vi skulle ha med oss hjem igjen. Han er glad for at nå er det lov å spille fotball igjen og han er spent på om han kommer med på kretslaget.
Min mor sa bestandig at jeg ikke skulle glede meg, for da ble jeg skuffet, hvis noe ikke ble som jeg tenkte.
Jeg tenker at slik er det ikke.
Jeg planlegger og blir det ikke, så var det ikke meningen.
Inntil det i så fall hender, gleder jeg meg helt sykt.
Og dere kan få være med hvis dere vil, ihvertfall på bloggen.
Vil dere være med real life, er jo også det hyggelig.
Særlig til Arthur Findlay college på kurs.
Der har mange blitt med meg etterhvert, noe som er veldig kjekt.
Første reise er i februar og er kun til avslapping og kos.
Vi er en vennegjeng som har funnet et hotell på Gran Canaria, Suite Princess, som passer oss bra.
Vi har all inclusive, rolig område uten barer og restauraner, men bare noen meter til sjøen.
De som vil går på fjellet, gjør det og de som vil slappe av, gjør det.
En uke med god mat, god drikke og godt selskap, uten noen planer om mer enn å le og slappe av.
Det er et voksenhotell så det er veldig rolig her.
Definitivt ikke et hotell man booker hvis man ønsker action.
Det er tredje gangen vi drar hit nå, for vi er veldig fornøyd.
9. mai er jeg klar for et nytt kreativt kurs på Arthur Findlay College.
Course 19b 2020
(09 May – 16 May 2020)
Spirit Art & Altered States
When we paint, write, compose or connect with creative energies we are naturally drawn into an altered state. As we deepen this connection we open to our inspired talents and the skills that arise from our natural blending and closeness with the Spirit World.
Dedication and patience are usually required to achieve an evidential likeness or high standard of communication. A focused approach and willingness to work can make a big difference to our work. Students will be guided in the art of drawing and the ability to be able to draw a portrait.
Experiencing art and mediumship in differing levels of awareness can advance the potential of the Spirit Artist. Blending through the altered states with our inspirers reveals and enhances the quality of our creativity in the passive state. Embracing the ‘Trance’ state can gently encourage a special creative adventure and sense of freedom. The result for some can become quite magical.
An opportunity for ‘Cabinet’ work will also be offered to students wishing to experience this traditional approach. We shall touch into exploring properties of ‘precipitated art’, colour and the auragraph, automatic drawing, and writing plus the use of 3D materials. Music can also bring new depths and influences to our style and experience.
Working as individuals and in pairs extends our abilities. Become familiar, confident and comfortable with the Spirit World to bring forward colourful, inspired and evidential art. “THE SPIRIT ARTIST” booklet by Alan Stuttle NDD RCA is a useful guide available from Amazon and the AFC Bookshop.
Jeg var på et kreativt kurs i fjor og startet å jobbe med symbolbilder så snart jeg kom hjem. Jeg vet at kreativiteten min er noe jeg skal jobbe mer med. Lære meg å komme i kontakt med det indre i meg, slippe meg løs. Jeg har ingen planer om å lage kunst, det er jeg slett ikke flink nok til heller, men auragrapher er moro å lage.
Alt i alt satser jeg på å bli god i mange ting, så jeg kan levere og jeg gjør det jo allerede, både readinger, healing, kontakt med den andre siden og symbolbilder/auragrapher. Jeg må bare øve og bli flinkere, det er bestandig læring å hente.
Så kommer sommerferien og igjen drar vi ned til Middelhavet.
Nå har vi vært tre turer til Karibien og det er fantastisk strender der for bading, men for oss som ikke bader, men liker å se oss rundt, er MIddelhavsbyene fantastisk.
Vi drar med ett av de eldste skipene til Celebrity Cruises, Celebrity Infinity. Det er bestandig mye dyrere å reise med de nyeste skipene og Infinity skal renoveres til høsten, så her fant vi et cruise til akseptabel pris for oss. Fellesferien er bestandig dyrt.
Fra Roma til Messina, Sicilia, ny havn for oss.
Deretter til Valletta på Malta, en sjødag, Kotor i Montenegro, deretter to nye havner i Kroatia vi ikke har vært, Zadar og Rieja, før vi kommer til Venezia.
I Venezia går alle i land da dette er et sju netters cruise, men vi går på igjen og blir med tilbake til Roma. Skipet ligger over natten i Venezia, noe som betyr at vi får to dager der. Første dagen skal vi rusle litt rundt, men andre dagen skal vi på utflukt til Dogepalasset og gå over Sukkenes bro. Vi har bare sett de fra utsiden, så nå vil jeg på guidet tur og gubben han henger på, velvillig til alt jeg foreslår.
Vi går så til Split, Kotor, Corfu og Napoli før vi er tilbake i Roma. Alle havner vi har vært før. Corfu har vi vært bare en gang.
14 dager med sol og varme og mange opplevelser, vi gleder oss veldig.
Jeg blir 60 år i år og jeg er ingen bursdagsfeirer. Jeg ser på hver dag som en ny dag, om jeg er et år gamlere, betyr ikke mer for meg enn en annen dag. Vi planla derfor å reise bort, men så fant jeg dette kurset og det er et kurs jeg virkelig er nysgjerrig på. Siden gubben har bare to uker ferie til gode, når vi kommer til høsten, velger vi derfor å reise bort to uker i november sammen, istedetfor en uke når jeg har bursdag.
Det er vel ikke mange sekstiåringer som feirer dagen sin med å øve på transemediumskap. Det viser bare at vi ikke blir for gamle til å prøve nye ting og jeg fikk ikke begynne før jeg var godt voksen, så da må jeg gjøre det nå så lenge jeg har helse til det.
Course 38b 2020
(19 Sep – 26 Sep 2020)
The Science of Trance Mediumship
The one thing that I hear most as a tutor is that the student lacks in confidence or they want to be pushed. On this course, we will help you not only with your trance mediumship, but also with your confidence in all that you do within your mediumship and hopefully your everyday life. We will be looking at the different Spirit influences that work with you, the trance energies and how to work with them in your trance mediumship.
We will help you to develop a strong trance state, from where you will be able to pursue and develop any one or all of the trance mediumship disciplines of Philosophy, Healing, and Communication. We will be concentrating on how focused you are within your mediumship and teaching you meditation and trance state exercises that will ensure that you become more confident when working in the trance state.
You will be assessed on your ability and put in the right group with the tutor we feel will get the most out of you. You will have the chance to develop and demonstrate your ability, whilst working with, supporting and being supported by the whole course. We will be giving demonstrations of trance mediumship throughout the week, with the opportunity for those who wish to, to demonstrate in front of the course to measure their progress.
We will also have an experimental group, where we will carry out experiments, with different equipment. We will be exploring the altered states of consciousness and finding out what can be achieved at the different levels. We will also be investigating physical mediumship, to help unlock your potential in these areas. Exploring the different energies involved in the phenomena that the Spirit World wish to produce.
You will be assisted by the tutors, who will help get the best out of you on this week, packed with exercises, demonstrations and presentations. No matter what experience you have, we are confident that we can push you even further in your trance mediumship. We will also give you exercises to take home with you to continue your development until we meet again to measure your progress.
I november har vi ikke helt bestemt oss for hva vi skal gjøre, annet enn at vi ønsker oss bort fra vinteren.
Vi snakker om 14 dager på Tenerife, men prisene er skyhøye på Kanariøyene. Skal vi ha fire stjerners hotell, blir det like dyrt som å reise på cruise. Derfor sitter vi litt på gjerdet og venter og ser hva som skjer. Gubben må bestemme hvilke uker han skal ha fri, men da kan vi jo ta en hoppe på tur, for vi har jo flere flyplasser å reise fra. Ingenting avgjort her enda.
Vi liker oss godt på Tenerife men det dumme er at fra Molde og Ålesund flys det kun til Gran Canaria og det er ikke så attraktivt å være der i 14 dager. Skal vi til Tenerife må vi reise fra Gardermoen eller Værnes. Vi får se når det nærmer seg om det dukker opp et supertilbud. Det er lenge til november.
Celebrity Silhouette, Kingstown, St. Vincent, dag 9, 9.des 2019
Utsikten fra balkongen kan vi ikke klage på i dag heller.
Rett under oss, forberedes landgang.
I dag lurte jeg gubben. Han er oppe i seks-tiden. Ca 7.30 kommer han ned med kaffe, så vi kan drikke kaffe på balkongen. Jeg bruker å sove til han kommer, men i dag våknet jeg litt tidligere, lot lyset være av og lurte meg ut på balkongen, så når han kom listende inn døra, var fruen borte.
Frokostutsikten var også bra.
Vi vannet plena før vi gikk i land,
Det ser veldig fint ut her. Dette er en øy der man burde reist på utflukt, men jeg har ikke nok energi til å være på farten hver dag og det koster jo penger. Kjøper man utflukt på land, blir det nok mye rimeligere, men jeg er kontrollfreak og jeg liker tryggheten med å kjøpe utflukter ombord, der de har ansvaret for meg. En halvdagsutflukt koster fra 400 og oppover. De tre utfluktene vi bestille på denne turen, kostet kr 2000,- pr person. Ubåten var rundt 900,- så den var dyrest.
Vel vel, vi dristet oss en tur på land. Vi gikk bare et par hundre meter før vi snudde og gikk tilbake. Det første er alle selgerne som skal selge deg turer til stranda eller rundt øya. Alle de i grønt. Det var nesten slik at vi var glad for å bli “satt i fengsel”, bak gjerdet.
Dette er jo levebrødet deres, så jeg forstår de må selge, men jeg får ikke puste når de maser rundt meg.
Gamle norske ferger. Når vi synes de er for dårlige, ja da selger vi de. Så er de på vannet i fattigere land, til de faller fra hverandre.
I dag kan jeg derfor ikke presentere mange bilder fra bybildet, for vi rømte hjem igjen. Det var kaos i havnen med biler som slukke på ferga og vi så det som lite sannsynlig at hovedgatene var så mye vakrere her enn på de andre øyene.
Men lokalt brygget øl, ble det. Jeg tror det er første gang vi har satt oss ned på kafé på selve havnen.
Som regel er det mange turistbutikker inne på området. I sommer ble vi veldig imponert over uteområdet når vi var i Mexico. Der hadde de lagt det kjempekoselig med mange lokale varer. Her var det typisk turist.
Vi rømte ombord igjen, men i morgen, Basseterre, er siste havn og der skal vi på tur.
Nå blir det avslapping på dekk, i skyggen, så jeg kommer nok hjem uten å bli brun, men det bryr meg ikke. Soling er for varmt for meg.
Vi har så langt vært fire turer i teateret. Vi var på konsert med disse to, Raegar. Vi har hørt de før og de er dritbra. Skikkelig trøkk, country og rock.
Showet Cosmopolitan, det var veldig bra.
Vi var også på en komiker med kortkunster som var veldig gøy.
I går var vi på en sjonglør
Jeg tror det var den samme som i fjor, her på bildet, men er ikke sikker. Det jeg vet er at han i fjor var veldig morsom. Det var ikke han i år. Var mest bare tullprat som vi ble lei av.
Middagen i går ble sprøstekt innbakt kylling og den ser akkurat likedan ut som denne, men bildet er fra i fjor.
Årets versjon.
I kveld skal vi på offiserparty. Der er det gratis drinker, men vi har jo drikkepakke så det spiller ingen rolle. Det er oppe i 14. I sky lounge og der liker vi oss godt. Det er fra der jeg bruker å ta oversiktbildene mens vi tar en drink og spiser kanapeer. Moro å gjøre noe som er langt fra det man gjør i hverdagslivet hjemme.
Vi rusler i land for å se oss rundt. Kroppen er mørbanket etter gårsdagen så det blir ikke gått så langt. Det er som om beina ikke flytter seg fra første til andre gir.
Det ser ut til å være en flott øy.
Ved kaia ligger et merkelig skip. Det ser gammelt ut. Se på den Langangen. Med sikkerhetsnett.
Når man ser Freevinds, forventer man nesten å være i en annen tidsalder.
Siden kroppen ikke spiller på lag i dag, tar vi turisttoget og det er jeg glad vi gjorde, for hadde vi bare gått rundt ved båten, ville vi ikke fått sett noe.
Ikke så mye å se her.
Det som er veldig karakteristisk på alle øyene er kontrastene mellom velholdt og forfall.
Like forundret blir vi når vi ser strømnettet. Det må være mye branner, kan ikke forstå noe annet.
Noen ganger trenger man ikke si mer.
Det er også en annen stor forskjell fra Middelhavsbyene. Ingenting er vedlikeholdt av det som er turistattraksjoner. Bare ruiner. Det så vi på programmet til Bachstad på TV også.
Bestandig moro å se hjem.
Mange har banantrær i hagen.
Freewinds blir liten i forhold til Silhouette, men den tar over 500 passasjerer og over 300 mannskap, bygd på sekstitallet.
Som bildene viser, er det både vakkert og stygt her på samme tid.
I denne bukta var det mye finere enn der vi lå docked.
Presten har akkurat hatt vielse for vi møtte et stivpyntet bryllupsfølge.
Dette er utenfor den kirkeruinen, så kanskje var vielsen der.
På bildene over, ser dere kontrastene, mellom gammelt, nytt, forfall og velstand.
Se der er huset vårt, det ruver i bakgrunnen.
Så er det man funderer. Når det er så vakkert, hvordan finne på å bruke malte bildekk som blomsterkrukker.
Vi kjører tog.
Dette er en kunst og teknologi skole. Det jeg reagerte på, er piggtråden rundt skolen. På alle disse øyene er det forbudt å gå med militærlignende klær. Da kan man bli arrestert. Derfor var jeg veldig forundret når de solgte denne type klær på taxfree butikkene på havna.
Er dette et papayatre skal tro. Grenada kalles gjerne muskatøya eller krydderøya, da det dyrkes mye muskat her, blant annet.
Vi får ta med en statue.
Rudolf er ute på tokt, vel vel
Dette treet lå nede, men har fortsatt å vokse.
Jeg vil også ha hus og banantrær i Hagen.
Se på denne tykke stammen.
Plutselig en lysende lukket port. Her bor nok rikmannsfolk. Det er mye kriminalitet på de karibiske øyene.
Denne restauranten var søndagsstengt.
Brann og politi, så ikke så verst ut her.
Denne tunnelen skiller bydelene.
Gubben liker å kjøpe lokalt øl, så etter togturen, lette vi etter en uterestaurant for å leske oss litt, men uterestauranter er mangelvare på disse øyene.
Men det stod en blid dame foran hovedinngangen og solgte brus og vann og når vi spurte etter øl, fulgte hun oss over gaten, der døtrene hennes stod og der hadde hun iskald lokal øl. Hun tilbydde seg å rydde benken hun hadde så vi kunne sitte, men vi tok ølen med oss. Det er slike situasjoner, som blir til gode minner.
Litt avslapping i skyggen. Amanda Prowse og en alkoholfri drink.
Vi er noen rutinedyr og hver ettermiddag før middag, liker vi å gå opp i Sky lounge for drinker og kanapeer. Det er så lyst og lett å sitte her oppe. I dag stod drinkene og ventet på oss når vi kom.
Og utsikten må nytes, for her er klokken 17. Før klokken er 18, er det mørkt.
Celebrity Silhouette, Bridgetown, Barbados, dag 7, 7.des 2019
Utsikten fra balkongen i dag, var til de andre cruiseskipene som lå her.
Vi vet egentlig ikke hvordan det ser ut på Barbados, for vi har vært på en annerledes utflukt.
Nemlig under vann.
Gubben holder styr på hvor vi er.
Kaia var superlang så det var skytteltog og buss.
Gjett om jeg var spent. Under vann i en ubåt, vil jeg greie det.
Jeg fikk testet klaustrofobien allerede på vei til ubåten. Jeg kan ikke fordra å sitte slik at jeg ikke har dør så jeg kan komme meg ut. Her var det bare å legge fra seg kontrollen og fobien.
Slik ser den ut, huttetu.
Vi måtte ta en ferge ut til ubåten.
Vi sitter på ferga og venter på at den skal komme opp fra forrige tur.
Der er den. Båten man ser ved siden av kommuniserer hele tiden med ubåten
Jeg hater vanligvis slike landganger, livredd for at det skal bli smerter i de vonde knærne, men de oppførte seg eksemplarisk. Og jeg hadde både energi og styrke i beina.
Tenk, jeg var helt rolig, ikke stresset i det hele tatt. Her er jeg klar for å gå ned.
Førstemann ned, 11 trinn, var meg. Det roet meg at det var med en svaksynt og en som hadde vansker med bevegelse. Når de tør og de klarer, da skal ihvertfall jeg.
Da har vi funnet plassene våre. Jeg har sett film på YouTube, så jeg var forberedt
Her ser vi bunnen på ferga. Vi er 6 feet under, men fortsatt over vann, som dere ser hos kapteinen.
I det vi startet opp, var det luftbobleshow, det var så vakkert, kunstverk.
På dette punktet var jeg litt smånervøs, for jeg trodde vi skulle bare 50 feet, men vi skulle jo 50 m ned.
Jeg prøvde ikke å fokusere på at vi var under vannet eller hvor dypt. Det var aircondition og helt greit, men litt vonde seter.
En fisketype var visst særlig nysgjerrig for det var som den trodde vi var en av flokken.
Vi så flere baracudaer, men de virket ikke sultne for de angrep ikke stimene med småfisk.
Nesten 50 m ned
Han der så skikkelig irritert ut.
Vi kommer ned til vraket. Det dumme er jo at alt er blått så vi ser lite fargene på korallrevet.
Dumt at alt er blått, men heldigvis var jeg forberedt på det.
De siste kommer ombord.
Vi vinker farvel til Atlantis Xv (15)
I denne gata, like ved havna, hadde visst artisten Rihanna vokst opp.
Jeg er veldig stolt av at jeg har gjort dette, utfordret meg selv, så tårene bare rant når jeg satt på ferga igjen. Vel blåst. Flink pike.
