Celebrity Silhouette, Castries, St. Lucia, dag 6, 6.des, 2019

Nydelig innseiling, fint med balkong.

Før hadde vi innvendig lugar, ingen drikkepakke, ingen wifi. Ikke følte vi noe behov for det. Ikke drikker vi så mye, vi var lite på balkongen og Internett hadde vi da ikke bruk for  på ferie.

Så dukker det opp noen tilbud med disse fordelene inkludert og vips har man skapt et behov.

Å reise på cruise er jo som å dra på et flyttbart luksushotell. Utsikten ved morgenkaffen er det ikke noe å si på.

 

 

Det er fantastisk hvor liten plass disse skipene trenger. Vi kom gjennom denne smale passasjen.

Vi spiser frokost mens vi legger til uten at vi merker bevegelse i skipet. Noen skip rister litt når de går ut, dette er helt stille.

 

Alle disse husene er taxfree butikker og souvenirer.

Jeg digger jo bilder som viser logistikk og små detaljer og denne bilen stod der hele dagen. Kan se ut som den henter spillolje.

Vi skulle nok vært på tur rundt denne nydelige øya, men jeg har ikke energi nok til å dra på tur hver dag, så vi tar en tur til sentrum. Det er ca 1,6 km å gå, men det er en liten ferge som tar oss til sentrum, t/r 5 dollar.

Det ble en fin tur.

 

 

 

 

De er grenseløst masete. Det føles som om man blir angrepet av gribber. Det var ei på ferga som sa hun følte det stod target, mål, på brystet. Men de er jo avhengig av inntekt så det er forståelig men jeg følte det klaustrofobisk og svært stressende.

På leting etter en uterestaurant passerte vi grønnsakmarkedet, i tillegg til dusinvis av turistbutikker.

 

De er ikke så nøye på veivedlikehold.

 

 

Er de ikke søte, storebror knytter skoene til lillebror.

Vi finner et vannhull og betrakter gatebildet.

 

Ny forsyning av det lokale ølen, Piton

Det var ikke gullbelagte stoler, men de dugde.

 

En liten søting på balkongen.

 

De har visst skoleuniformer her også.

Veldig mange bærer all verden på hodet. Grønnsaker og pakker av all slag.

Vi er ikke så lenge på land før vi tusler oss hjem igjen. Jeg liker nok de europeiske byene bedre for byvandring. Der er det vakre husfasader og uterestauranter mens det er en helt annen standard her. Vi er nok ganske bortskjemt.

 

Det er en litt mer moderne by dette.

Livbåtøvelse og testing av livbåter.

 

Søppelbil. Tror den er moden for utskifting.

Foran skipet venter de bestandig med vann og våte vaskekluter. Deilig på varme dager.

 

 

Ettermiddagen tilbrakte vi på balkongen, leste og så på folkelivet. Herlig.

 

Det ble en regnbyge og det så litt komisk ut de to med håndklær  på hodet.

Som sagt, litt annen standard på utstyr.

Fly inn for landing

Her skal vi straks ut igjen

 

Her kastes trossa og vi sier Goodbye Castries.

 

Celebrity Silhouette, St. John’s, Antigua, dag 5, 5.des 2019

Klokken er 07.00 på morgenen og vi nærmer oss St. John’s Antigua.

90000 innbyggere. 12 % arbeidsledighet, hovednæring turisme og jordbruk. Mye fruktdyrking.

 

En av de tingene jeg elsker med cruise, er nettopp dette at vi er i bevegelse. Ny utsikt hver morgen.

 

Det er veldig fint her, ser helt annerledes ut enn i går. I dag skal vi på sightseeing med buss.

 

Mens vi ventet på Avreise, fikk vi litt skulder og nakkemassasje, noe jeg var svært glad for, for jeg hadde begynt å stivne. Hun som masserte meg hadde varme hender, det passet meg fint med litt healing og massasje til å starte dagen med.

 

Det var kvinner fra Syria og Libanon, som hadde butikkene med håndarbeid. Det er et yrende folkeliv her med butikker og restauranter. 4 cruiseskip lå til kai.

 

 

Ett digert flunkende nytt og moderne bygg og der var det tele og Internett som holdt hus.

travel gate. Jeg tror det lå 4 cruiseskip her i dag.

Hver buss hadde sitt eget navn.

 

Morsomme var også skiltene. Land of sea and sun.

 

Guiden vår var entusiastisk og sprudlende. Hun fortalte at hver landsby var oppkalt etter den personen som en gang eide jorda her og hadde slaver. Når slavene ble fri, ble så området kalt opp etter landeierne.

 

Ishona heter guiden og her forteller hun om cricket som er nasjonalsporten her på øya. Det er også venstrekjøring her, så de har mye etter engelskmennene.

Hun fortalte at det var en mann PR 7 kvinner på øya, så mennene skiftet fort fra den ene til den andre. Hennes far hadde 23 barn med ulike kvinner. Sjåføren vår hadde 14 unger og selv hadde hun 5.

 

Det var utrolig mange flotte hus på øya.

Mange hus var bygd av stein og betong for ikke å bli ødelagt av orkaner.

Sukkerroer. I gamle dager lagde de sukker på øya, som på flere av de andre øyene, men mange får malt opp sukker til eget bruk.

 

På alle øyene vi har vært til nå er det stor variasjon. Mye velholdt og mye forfall.

 

Det er stor variasjon i frukttyper som blir dyrket på øya. Her bananer og plantains, det siste er kokebanan, den kan ikke spises rå. Den smakte vi når vi spiste på Cubansk restaurant når vi var i Miami i sommer.

Ananas, paprika, mango, papaya, agurk, blant annet.

Brødfrukt og cassava, ble også mye brukt.

Jeg har prøvd å lage stappe av cassava, det blir som en potetstappe.

Brødfrukt har jeg ikke noe kjennskap til.

Typiske farger her i Karibien

 

Politiet så du ikke sa hun, de var nest opptatt av å glo på TV. Hun var morsom den dama der.

 

Her er et undergrunnshotell. Når du sjekker inn her, sjekker du ikke ut igjen. Løgnere gravde de ned på 12 fot i motsetning til resten på 6 fot, sa hun, dette for å forsikre seg om at de ikke kom opp igjen.

Men de var nå trist de gravstedene vi så. Jeg lurer på om det var mange private gravsteder for det var så få graver.

De bruker ikke kremasjon på Antigua.

 

Veiene hadde ikke all verdens standard, smale og humpete.

 

Første stopp var ved denne nydelige havnen.

 

 

Vi passerte utrolige mange kirker. Jeg synes hun sa det var 23 trossamfunn på øya, men er ikke sikker. Vi så blant annet Jehovas vitne og Adventistene.

 

 

Jeg tror ikke det blir disse fargene når vi skal beise hus.

 

Her selger de gas.

 

De ser nå litt triste ut disse gravstedene.

Skolene er gratis frem til college. Alle trinn må bruke uniformer.

8 uker sommerferie, 3 uker i jula og hvis jeg husker riktig, var det enda er par uker.

 

Det er plantet mye trær på øya. Mahognitrærne er plantet som vindstoppere, for de står stødig selv om det er orkan. Det er store bøter hvis noen sager ned et mahagnitre. Fra minimum 500 dollar.

Her er det høstet ananas. 18 mnd tar det fra den er plantet til alt kan høstes.

 

Vi var innom en urtehage der vi fikk lukte på ulike urter og høre hva han brukte de til, men det var vanskelig å få med seg hva han sa.

 

Her er et fenomen vi så veldig mange av. Det står et forfallent skur på ei tomt sammen med et flott nybygd hus. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje er rønna det opprinnelige huset på tomta. Man arver jord etter sine slektninger så det kan være årsaken.

 

Det var noen nydelige strender underveis og der var det selvfølgelig flotte femstjerners hotell. Men de hadde ikke lov å stenge strendene for vanlige folk.

 

 

 

 

Se på det nydelige havet og den nydelige stranda. Sukk.

Her viste hun oss flagget og sang første vers i nasjonalsangen.

 

Som sagt, ikke alt var like lekkert. Det var også mye forfall.

 

I sentrum var det alle typer marked.

Elkjøp

Vi ser hjem.

 

Ser du nøye på bildet, ser du to rekker a to prikker. Der seiler vi mellom.

 

Farvel St. John’s, Antigua.

Celebrity Silhouette, dag 4, 4.des 2019, St. Croix, U.S.Virgin Islands

En regnbyge gikk over St. Croix i det vi la til kai, men så kom solen.

Vi er nabo med Grandeur of the Seas i dag, en litt mindre og eldre Rccl.

Vi rusler en tur i land.

Det er ofte de små opplevelsene man husker, som denne lille skilpadden som var oppe og luftet seg, før den dykket igjen.

 

Fredriksted heter dette lille stedet og det var ikke all verden å se her. Vi har jo vært mest i Middelhavet og der er jo hver by vakker. Vel, vel, det er en annen standard her.

Jeg liker å ha med noen smakebiter av miljøet, ikke bare strand og sol.

 

 

 

 

Slik som dette skiltet her. Slike har vi ikke i Norge.

Vi leter etter et vannhull, en uterestaurant med leskende kald drikke.

Tja, her gikk vi videre.

 

Rauma Energi, her er jobb for dere.

 

Å helledussan, så søt.

 

 

Her prøvde vi oss med å sette oss ned men det var ikke noe servering. Vi må nok inn for å få kjøpt noe.

Litt spesiell standard her i byen, fascinerende og vi føler oss litt

bortskjemt.

 

 

Politikammeret

Å se gubben min, der er vannhullet

 

Her var det vel bare fantastisk. Vi fikk det plakatene lovte, nemlig kald drikke. Selskap fikk vi også, våre nye venner fra Harstad, kom ruslende og det var koselig.

Hvorfor spikre vinduskarmer når man kan bruke tape.

 

Det er slett ikke overbefolket på solsengene.

Vi er tilbake på skipet. Det ble ikke noe lang tur i land.

Nå lukter vi lunsj.

 

Jeg valgte Meksikansk i dag, en biff og en kylling fahita og litt nachos. Nam

 

I går skulle vi stille klokka frem en time. Jeg hadde ikke sett så nøye på det så jeg trodde det var i natt.

Når jeg syntes jeg hadde klart å sitte lenge oppe, hadde jeg ikke det, den var bare åtte på kvelden.

Det er ikke enkelt å innstille kroppen på at vi er flere timer bak i tid, fra den er vant til.

 

Bilder tatt fra en av heisene.

min favorittvin, Hvite Zinfandel fra Beringer. Det blir ikke drukket mye alkohol når vi er på cruise, bare som kos.

 

Som et glass på balkongen etter lunsj

Og en Apple martini og en cosmopolitan til kanapeer, i Sky lounge, før middag.

 

 

 

Det er slutten på orkansesongen og det går mot regntid. Det kommer derfor noen regnskurer innimellom, for så å klarne opp igjen, etter få minutter.

her er fra ene siden av skipet.

 

Og her er andre siden, på samme tid.

 

 

Snegler i hvitløksaus er en av rettene som kan bestilles hver dag. Noen retter er fast hver kveld, mens resten er nye hver dag. Jeg spiser snegler sikkert 7 ganger for de er bare så innmari gode.

Pancettarullet svinefilet

Lavakake, den er himmelsk, men så mektig at man må ha is til. Det er samme meny på de ulike Celebrityskipene så en del av rettene er kjente. Jeg hadde derfor gledet meg til lavakake.

 

Klokken er 7.00. Gubben har hentet kaffe til oss og vi ser vi nærmer oss St. Croix.

 

 

 

vi har lagt til kai og vi koser oss med frokost. En stor regnbue ønsker oss en god dag på St.Croix.

En ny sjødag, på vei til St.Croix.

Bildet er desserten min til middag i går.

Nam, fylt med sitronkrem.

Forrett, laksetartar og hovedrett indrefilet.

Og det gikk jo som det måtte gå.

Det ble ingen show for jeg ble for trøtt, men holdt ut til 21.45, før øynene ikke ville være åpne

lenger.

 

To sjødager etter en lang reise, er ypperlig.

Så kommer 7 havner på rad, det blir mer hektisk.

Vi skal på tre utflukter, en med buss, en med ubåt og et tog.

Dagen i dag vil derfor bli som i går.

Først ligge ute og lese, så lunsj og etterpå balkongen.

I går ble det til og med en liten middagshvil

 

Jeg er ikke ferdig å lese Mine drømmers land enda, så det blir min aktivitet i dag, selv om vi har fått ny dagsavis med dusinvis av aktiviteter.

 

Denne lille fine lå og ventet på meg.

Midt ute på havet.

Ikke så mye å rapportere i dag, mer i morgen, når vi går i land.

 

Mange foretrekker svømmebassengområdet.

Det er disse to ute og så er det ett inne, det har 16 års aldersgrense.

Når man reiser på denne tiden av året, er det nesten ingen barn med og ingen ungdom, et mye eldre klientell.

Det er helt annerledes om sommeren og på de skipene som satser på barnefamilier.

Celebrity sies å være for de mer voksne og de har ikke så mye aktiviteter for barna.

 

 

 

Her er løpebanen som går rundt skipet.

Det er utrolig mange som er ute og går eller løper.

Mange bruker jo også trimrommet flittig og for de som vil trene, bruker det å være ulike treningstimer og danseklasser.

Vi har det ikke så verst her.

30 grader i skyggen

Det er bare utrolig deilig.

Jeg er veldig takknemlig.

I dag

 

 

 

Hjelp snø.

Heldigvis bare i baren.

 

 

 

En liten avslapping på balkongen før vi seiler.

 

Vi liker å spise på den første bordsettingen. Ca 5.45. Vi kan velge 8.30, vi kan spise på restauranten på dekk 4, til den tid vi ønsker. Vi kan også spise i buffeten på 14. Dekk.

Mange muligheter, men vi liker å ha er fast bord hver kveld for da får vi de samme kelnerne og det er rolig for de har bare to bordsettinger, de trenger ikke fly beina av seg.
Man er ikke nødt til å pynte seg lenger, men ikke shorts til middag i restauranten. På buffeten går man i det man ønsker, men ikke badeklær

Vi beveger oss sidelengs. Fantastisk hvordan de store skipene kan

manøvrere.

 

Så er vi på siden av Msc og kan skli ut fra Miami.

Goodbye Miami. Se hvor mørkt det er. Klokka var vel litt over fem eller noe sånt.

 

Vi klarte ikke å holde oss våkne lenger enn til klokka ni. Gubben var på dekk og drakk kaffe mens jeg sov litt lenger.

Her ser vi helt til Bahamas.

 

 

Morgenkaffe 06.40. Det er tidlig for meg men når man har sovet siden ni, er det ok.

Dagens program for de som tror man kan kjede seg

 

Ikke mange oppe til frokost enda og de fleste spiser inne. For oss er halve feriegleden, det å kunne sitte ute hele dagen. Vi satt derfor ute i går kveld etter middag også. Nydelig.

 

I dag ble det en omelett med tomat og skinke og ost, nylagd appelsinjuice og cappuchino. Maten er noe av det beste med Celebrity , det er veldig variert. På Rccl, er det mye mindre utvalg.

 

Programmet er stort og variert og noe for enhver smak. Jeg hørte noen i heisa snakket om at det var 3 Trivias hver dag. Quiz bruker å være veldig populært.

 

Her er vårt program for dagen:

Ligge her og lese, lunsj, balkongen på ettermiddag, middag, Show (hvis jeg klarer å holde meg våken) Kunne tenkt meg å gå på et 22.30 også men ville forundre meg om jeg ikke sover da. The mind reading show, men vi får se hva vi orker. Jetlag enda og slitsom reise og ei trøtt kjerring.

 

 

 

 

 

Fort Lauderdale i går kveld. Det er faktisk mørkt klokka 18.

Mye trafikk på en søndag formiddag.

 

Veier i mange høyder.

 

Der ligger skipet og venter på oss.

Det ventet oss ingen kø, bare å gå rett ombord.

 

Mye må lastes ombord til en flytende småby på 4000 mennesker.

Fruen er fornøyd etter lang reise og mye

venting.

 

 

Utsikten fra balkongen. Lugar 7284

Vi kjører indisk lam curry til lunsj.

 

 

 

 

 

 

Er man gal, så er man gal, da gjør man ting man ikke tør

I sommer var vi på cruise i Karibien en uke.

Hele reisefølget dro på snorkling og beach.

Og jeg hadde så innmari lyst jeg til å snorkle.

Svømme der nede blant fiskene.

Men i det jeg fikk utdelt snorkel og maske og livvest, skjønte jeg at dette går ikke.

En sliten kropp og vonde knær.

Jeg ville ikke klart å puste med alt det utstyret i ansiktet.

Og det var litt sjø, så jeg hadde problemer med å holde meg fast til jeg fant roen i vannet.

Å skulle slippe seg da og svømme med maske og snorkel, ville blitt umulig.

Jeg må øve først.

Planen er å kjøpe meg maske og snorkel og øve litt på egenhånd.

Når det passer meg selv.

Skal man prøve noe nytt, som også er vanskelig, er det ikke bare å hive seg uti det.

Av og til må det tilrettelegges.

 

 

Men…..

Etterpå når sønn og barnebarn var ferdig i vannet, ble min sønn med meg i vannet.

Da hadde jeg på meg maska og fikk tittet litt under vann, mens jeg holdt pusten.

Og jeg kjenner en sånn inderlig lengsel etter å føle meg fri under vann.

Jeg har altså også litt vannskrekk, hvis jeg får vann i øynene, så enkelt er det ikke.

Men jeg vil ikke slippe tanken, så jeg håper det legger seg mer tilrette nå på neste tur.

Da skal vi 12 dager på cruise, nye Karibiske øyer og det er stor glede.

Det var da jeg fant denne undervannsbåten.

Jeg som ikke bare har litt vannnskrekk men også klaustrofobi.

Men jeg kjente bare at dette har jeg lyst til.

Jeg tror gubben ble litt forundret når jeg presenterte han for ideen.

Men han er jo så rolig og sindig og sier at jeg er jo innesperret i et fly også.

Jeg har ikke flyskrekk så da får jeg satse på at det går bra.

 

Her er reiseruten. Det dumme er at det står fra Fort Lauderdale, men de har flyttet til Miami, så da kjøres vi med buss til Miami, men det går vel fint. Hadde vi visst det, hadde vi jo booket til Miami istedetfor. Men vi får ta det som en ekstra sightseeing tur.

Først skal vi ha to deilige dager i sjøen. Det er tusen aktiviteter ombord, men vi kommer nok bare til å slappe av i skyggen med en god bok og noe kaldt i glasset.  Bokstabelen er under planlegging. Det er nok noen av disse som må være igjen hjemme, men man er litt gal når man begynner å planlegge feriebøker, flere måneder før turen starter.

 

 

Første havn St. Croix, Amerikanske jomfruøyer

 

Neste dag, St. Johns, Antigua

Her har vi meldt oss på en helt vanlig sighseeingtur med buss.

 

Det går slag i slag, så neste dag er det hviledag igjen. I og med at jeg ikke vet hvor sliten jeg blir, er det dumt å kjøpe for mange utflukter. Dessuten er de jo slett ikke gratis. Disse tre utfluktene koster kr 2500,- pr person tilsammen, men vi vil gjerne se oss litt rundt når vi er på nye steder og en utflukt er da veldig fint. Jeg slipper også å bruke energi på å planlegge og finne frem, noe som er supert for en med redusert kraft i kroppen.

Det er noe av det som er så fint med cruise. Man får sett seg rundt i verden, selv om man ikke har en kropp som er i tipp topp form. Det er jo også tilrettelagt for rullestoler, for de som trenger det.

Havnen vi ligger i i dag er Castries, St Lucia. Vi går en tur i land og snuser litt rundt.

Jeg ser i dette youtubeklippet at skipet ligger midt i sentrum, så da kan vi gå oss en tur

 

Så har turen kommet til Bridgetown, Barbados. Det er dette som er så vidunderlig med cruise. Man pakker ut kofferten, bor på luksushotell og kommer på nye steder nesten hver dag. Spenningen med å se ut og se hvordan det ser ut der vi er i dag. De nye skipene er så stille av seg, at man merker ikke at de legger til land og ikke når de forlater havnen heller. Da ser man bare plutselig at man er i bevegelse.

 

 

Her er det jeg skal ned i denne undervannsbåten og jeg kommer nok til å være gruelig nervøs. Vi får bare vente og se om jeg klarer å gjennomføre det, men har veldig lyst.

Dagen etter er vi i St.Georges, Granada

 

 

Ingen tur, da skal vi på land bare og rusle litt. Jeg ser på youtube at det er sightseeingtog i de fleste av disse byene, så det er jo en mulighet for å få sett litt mer, når man ikke klarer å gå så langt. Her er det muskatnøtt og sjokolade som står i fokus. Jeg må nok inn på sjokoladebutikken tenker jeg.

 

Så legger vi turen til Kingstown, St. Vincent

 

Jeg vurderte en utflukt her, men vi får ha det til gode til en annen gang. Når jeg søker på youtube ser det ikke ut til å være den flotteste havnen, men en tur i land blir det nok. Dessuten når man er 14-15 etasjer opp i luften på et cruiseskip, har man også panoramautsikt.

 

Så er vi på vei til siste havn, Basseterre, St. Kitts og nå skal vi på en tur jeg gleder meg til. Togtur

 

 

Dette ser så fint ut og det kan være en fin avslutning på Karibienreisen for denne gang. Enda er det leeeeeeenge til vi drar, men da er det også god tid til å være forventningsfull og glede seg.

Etter dette har vi to dagers sjøreise før vi er tilbake til Miami og så er det veien tilbake til vinteren i Norge.

Jeg har fri Wifi på turen, så dere skal få være med dere også, ihvertfall i ord og bilder, både i blogg og på instagram. marianntokle

I sommer var det så dårlig wifi at det ble brukt minst mulig men jeg synes det er veldig kjekt å lage reisebrev  så jeg håper det går greit nå på neste tur.

 

 

 

Er det dette man kaller skyskraper?

 

Vi vender nesen hjem og reflekterer derfor over nye cruiseerfaringer. Dette er vel cruise nummer 17 tror jeg, nummer 3 med Norwegian  cruiseline.

På bildet ser dere 8 solsenger noen har reservert. En person la håndklær på 18 solsenger klokka 07.30 og fire timer senere hadde ingen kommet. Når noen til slutt begynte å klage, ble hun sint og rapporterte til vakta. Noen er utrolig frekke. Vi måtte si som sant var, at det hadde ikke vært noen der. De var utrolig dårlig på å tømme senger ombord. På Celebrity sjekker de jevnlig. Er senga tom, setter de på en lapp med tidspunkt og har du ikke kommet tilbake når de sjekker om 30 min, tar de tingene dine.

 

Siste dagen lå vi bare og slappet av i skyggen. Jeg lot skliene være i fred. Det er nok ikke noe for meg. Svømmebassenget fikk også være for her var det rett og slett overbefolket. 4000 passasjerer og svømmebassenget er ikke noe større enn på skip med 2000 passajerer, heller mindre. Og her svømmer man ikke. Man sitter man som sild i tønne på bassengkanten eller står i kø, i bassenget. Vel vel, stod over jeg. Slik sett liker jeg voksenbassengene på Celebrity bedre.

 

Vi var på show med Alan Chamo fredagskvelden. På sjødagen, var det foredrag som jeg ville ha med meg. Han snakket om hypnose og det er jo egentlig mye likt meditasjon, noe han også påpekte.

De ulike stadiene vi går i og det dypeste er når vi sovner. Hypnose i likhet med transe, er ikke farlig. Man våkner jo opp av søvn også.

Han snakket om hvordan vi ved hjelp av tanker mens vi er i hypnose, kan snu ting positivt.

Noe jeg selv må bli flinkere til.

Hvis dere går inn på denne nettadressen, kan dere laste ned 3 programmer.  Jeg skal teste de selv senere.

 

Det var fint når vi kom til Miami igjen søndag morgen.

 

 

Her står lastebilene klar med påfyll.

Norwegian Breakaway midt i skoleferien er ikke det jeg vil anbefale en førstegangscruiser. Det var hektisk på sjødager, mye folk og man må lete etter rolige steder. Amerikanerne er høylytte og engasjerte, så de høres.

Det er freestylecruising på Norwegian. Det betyr at du spiser når du vil og hvor du vil. Det er tre hovedrestauranter men det var samme many på de alle, så jeg forstår egentlig ikke vitsen.

Vi foretrekker spisesalen med faste spisetider. Der er det to bordsettinger. Det gjør spiseopplevelsen roligere for slik det var her, var det ofte stress hos kelnerne som skulle få mest mulig gjester gjennom på kortest mulig tid.

Jeg synes derfor servicen ble dårligere og smilene og personligheten til kelnerne mer fraværende. Har man samme bord og kelnere hver dag, blir det mer personlig. Men dette er jo en smakssak.

 

Vi vinker farvel til Breakaway. Det var kø for å forlate skipet selv om vi ble oppropet i grupper, men immigration var fantastisk. Køen for å gå av skipet skyldes at vi ble sendt kun i små grupper til immigranter og det eneste vi trengte å gjøre var å se inn i kameraet. Ansiktsgjenkjenning. I fort Lauderdale i desember var det jo ei mil kø.

Skorpiontower i midten, den billigste leiligheten her ble oss fortalt koster 5,8 mill dollar.

 

Ikke langt utenfor bykjernen, er det vanlige byområder med småhus.

 

Og det er ikke langt til flyplassen, ca 20-25 min

 

Fruen testet en donut til før hun forlater Usa

 

Ingen innsjekkingskø, rolig fin flyplass, den deler der vi var. Vi fikk sjekke inn fra klokka 13, selv om flyet går først klokka 17. Litt kø gjennom sikkerhetskontroll men ingen kø inn til England. Ganske så smooth hele turen, så langt.

Nå sitter vi på Gatwick og er litt tidsforvirret. Vi startet fra Miami 5 pm og plutselig er natten borte og klokka et 7 om morgenen, 6 timer frem.

Vi hadde bestilt Norwegian men det ble ingen drømmetur med Dreamlineren men mindre Style, nemlig Privilige Style. En mann var flyvert og smilte, de kvinnelige dro ikke på smilebåndet i det hele tatt,  de så ut som roboter.

Underholningssystemet som er så supert på Dreamlineren, var erstattet med en liten skjerm der de sendte film med dårlig bilde og skurrete lyd. Vi håper vi får Dreamlineren når vi drar igjen i desember.

De som tror det er kjedelig å være på cruise, tar ihvertfall grundig feil. Hvis du ønsker det kan du ha dager smekkfulle av opplevelser.

Denne uken har vi vært i Honduras, Belize, Costa Maya og Cozumel i Mexico. Samt 4 dager i Miami.

 

 

Cozumel, Mexico i dag

Losbåten ferdig med jobben sin.

Msc Armonia er nabo i dag også.

I dag sang de til oss under frokosten, Washing hands 🙂

 

 

    

 

Litt vittig med drugstore. Ja vet at det er apotek. I dag gikk de gjennom bagasjen vår når vi gikk i land, også med narkotikahund.

 

Vi skal til Chankanaab Adventure Beach club. Det er også en resort bygd opp for turisme.

Ikke alle dekorasjoner som er like lekre kanskje. Her har dere frihetsgudinnen.

 

 

Det ble ikke noe bra bilder på turen i dag, gikk for fort, hadde taxi.

 

Slike biler kunne man leie.

De er fine disse fargerike papegøyene

Vi hadde meldt oss på Beach og snorkeling. Mest for gutta for snorkling ble for stor utfordring for fruen, så hun pyset ut. Man skal ha litt energi for å klare dette. Til og med de to yngste syntes det var utfordrende, ihvertfall var de enig om at det var riktig av gamlemor å holde seg på land.

 

Men fruen har det ypperlig her hun.

 

Guiden vår Jorge, lager guacamole. Avocado, løk, tomat, salt, pepper lime. Han bare moset den med en gaffel og finhakket resten. Han lagde en dressing av habonerochili, lime, salt, pepper. Den grønne er den mildeste. De som ville hadde på dressing. Sterkt men godt.

 

Det var et veldig fint område

 

Så var vi klar for tequilasmaking. Fruen er ikke glad i tequila men hun var med på smakingen. Kan jo ikke være pyse i alt.

Deretter var det sjøløveoppvisning, også morsomt

 

 

Noen måtte til og med nusses.

Her er delfinområdet. Det så rent og pent ut og området rundt var stort så her har de tumleplass og for ikke å snakke om, at det er i sjøen, ikke et lukket basseng.

Se på denne luringen her.

 

Jeg var mindre imponert over sumpen til krokodillene

Svart iguana har vi ikke sett før. 

De har bygd en kopi av en Majalandsby og det var veldig fint.

 

Porten til landsbyen.

 

 

Her fikk vi smake lomper med en slags bønnestuing, vel vel, ikke noe vi kommer til å lage hjemme tror jeg.

 

 

 

Så går turen hjem igjen. Vi var litt lenger i parken enn turen egentlig var lagt opp til, men guiden fikset taxi for oss.

Fruen kom seg omsider i havet, hadde på meg maske så jeg fikk se de fargerike fiskene som svømte rundt meg.

Veldig morsomt, det var litt sjø og ikke så lett tilgjengelig så jeg greide ikke så lenge, men gutta var jo som fisken i vannet, ja utenom han som ikke flyter, heller ikke med flytevest. «Ja, han blir litt kjærlig mobbet «

Utenfor kjøpesenteret stod det fire soldater med våpen og slike transporter som dette virket det som om var veldig vanlig, for taxisjåføren var forundret når vi sa at militære med våpen, så ikke vi i Norge.

 

Sjåføren prøvde å slakke litt på når han skjønte at jeg prøvde å få med bilde av ett av disse vakre trærne. Han fortalte at de blomstret bare tre måneder, mai, juni og juli. Jeg sa ikke at vi kun har sommer i 3 måneder.

 

Etter å ha passert tusen turistsjapper, ser vi hjem. Fruen er ganske så sliten etter en innholdsrik dag.

 

 

Se hvor rent vannet er. Vi ble oppfordret til ikke å ha på solkrem før vi badet for å spare havet. Men vi nordboere kan jo ikke være ute i varmen uten, desverre, så den var allerede på.

 

 

Kvelden ble avsluttet med show av en mentalist før middag, briesalar og lammeskank. Nam.

Fruen sier god natt. De andre spiller nok bordtennis tenker jeg. De er jo ikke trøtting som meg.

God natt nest siste kveld på Norwegian Breakaway.