Rhodos, mai 22. Vi feirer 17.mai, dag 4

17. mai feiring i dag.

Vi må jo gå i tog.

Etter frokost, tar vi gåskoene på og durer avgårde inn i byen.

Siden det er 17.mai, fikk støtteapparatet fri, til i kveld når vi skal spise middag.

De trenger nok å hvile seg litt.

Det røyner på å være støtteapparat til denne dama.

På vei inn til byen, passerer vi denne bilen.

Jeg måtte bare le.

 

 

Ja, for dette nederste bildet her er fra i fjor.

Samme bil stod på samme plass.

Jeg husker det, for jeg kommenterte den i fjor at standarden på biler her er ikke som hos oss.

Nå er det 2,5 euro for en liter bensin her.

Vi klager vi som har helt andre lønninger enn her.

De som har bil, får 50 euro fra staten hver 3. måned.

Laura som jobber på Veto har 2 jobber, en på dag og en på kveld og 20 km å kjøre en vei.

Vi har ikke spurt hva hun har i lønn, men vi vet det er ikke mye.

Og tenk når alle turistene ble borte i nesten to år.

Nei, vi må reise vi som har mulighet.x

 

 

En sånn engel på toppen der, med de hvite blomstene, var det jeg kjøpte når vi var i gamlebyen.

 

 

Det var mange norske flagg å se. Mange barer hadde pyntet med norske farger.

Alt for å lokke kunder. De er jo avhengig av inntekt. Mange har også norsk familie.

 


Det er to norske barer i sentrum, vegg i vegg med Red restaurant, der Sissel er. Disse barene var stappfulle av nordmenn som skulle gå i tog.

Håper ingen blir fornærmet over å bli fotografert.

 

Vi gikk til Sissel og Stavros, for litt forfriskning før toget.

Melina er barnebarnet deres. Hun ble født i det 17.mai toget gikk forbi, for 4 år siden.

 

 

Sissel har lagd kransekake.

 

Stavros gjør klart det norske flagget.

Vi gjør ingenting.

 

Vi trodde toget skulle starte 12 med 10 på, dro de avgårde og vi skyndet oss å følge på.

 

Det var et utrolig langt tog. Jeg trodde det var bare 10-12 personer som kom til å møte opp, så jeg var kjempeoverrasket.

Når vi kom til havna, hoppet vi av.

Det var nemlig en annen der på besøk i dag, som vi ville hilse på.

Det var ikke denne.

 

Og ikke her.

 

 

Men der ligger den, Celebrity Edge, hvor vi skal feriere 14 dager i juli.

Da skal den ikke hit til Rhodos. Vi skal til Spania, Frankrike og Italia.

 

 

Gubben er jo oppe så tidlig at han kunne se henne komme.

Hun er ikke så fin utvendig, synes jeg.

De nye skipene ser ut som noen bulldosere.

På midten ser dere The flying carpet.

Det brukes når man kommer ombord og som bar og restaurant.

En kveld i uka kan man booke restaurant der. 75 dollar, hvis jeg ikke tar feil. Da har du mat og drikke, hvor mye du ønsker.

Det er visst fullbooket, så snart man kommer ombord.

 

Det er mange katter i gatene. Grekerne er glad i katter. De er velstelte og fine.

 

Vi derimot, må snu nesen hjemover igjen.

På veien dit, går vi innom Red igjen og spiser lunsj.

Det er herlig å se at cruiseskipene er på sjøen igjen, bringer inntekt inn til de som bor her.

 

 

Skipet som kommer der, har vi ikke sett før.

Meno cruises. Israelsk, sier gubben som googlet.

Vi er jo cruiseidioter og elsker å se skipene og se om vi kjenner dem.

 

 

Gresk salat, bestandig deilig.

 


Det er mange som prøver å tjene penger. Her selges det hvitløk.

 

Så var det å vandre tilbake for å hvile seg litt.

På vei inn til byen i dag tidlig, gikk jeg uten pause.

Nå derimot, måtte det bli et forfriskende stopp.

Hele kroppen roper om hjelp.

Den føler jo den er utsatt for rakettangrep om dagene.

Å gå fra å sitte i en stol og lese til å traske gatene rundt her, vel, det kjennes kan du si.

Men kroppen er lettere å ha med å gjøre, enn den har vært på årevis.

Den har ikke så mye sand i systemet, beveger seg lettere, så jeg pusher den litt hardt.

Kanskje får jeg svi for det senere, men nå er det bare en uke og jeg kan hvile når jeg kommer hjem.

Nå er vi vel klar til å gå sa han og så satte han seg ned og leste.

På Red for å spise 17.mai middag. Først ble vi servert  blomkålsuppe.

Grillet halloumi.

 

Kleftiko. Her servert som lammeskank.

God natt. Det har vært en fin 17.mai

Vi inviterte gjester på rommet men etter å ha tråkket rundt hele dagen, var det slik tåfislukt at hele selskapet ble ført inn i tåken. Men etter en tur i dusjen, lettet det så mye at vi kan ta en liten skål før vi sier takk for i dag.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg