Jeg forlater Isfjorden igjen, på vei til bokhandelmøte i Trondheim, Gyldendal forlag.
Litt regn denne dagen, men det går bra,
Toget mitt er jo innstilt og de har satt inn et nytt.
Vi har derfor ikke setenummer.
Jeg finner meg tilfeldig et sete og oppdager at det var dette setet jeg opprinnelig skulle ha.
Utsikten blir så som så.
Fjellene gjemmer seg i dag.
Der bak er Trolltindene.
Men det er noe som ikke vises på bildene.
Nemlig at det er nysnø i fjellene.
Ingen bønn om nåde, nå er vi på vei mot vinter enda en gang.
Men denne vinteren blir forhåpentligvis annerledes for meg, for jeg får en pensjonist i hus.
Derfor trenger jeg ikke bekymre meg for snømåking og bilkjøring slik det har vært i alle år.
Vi blir også 6 uker på reisefot i varmere land.
Ikke alle vet at her nedenfor Trolltindene er det mange vikingegraver som er fredet.
I går kjøpte jeg Toogoodtogo pk hos Hvelvet og fikk niste på turen. Nydelige lomper med kylling og bacon og i tillegg en ciabatta som jeg kan spise til lunsj. Ikke verst det for kr 49,-
Dalen med elva Rauma, ble dannet når isen trekte seg tilbake etter en av de mange istidene vi har hatt.
Jeg tror ikke de kalte det klimakrise den gangen.
Jeg vet ikke om det var mennesker på jorda heller når Raumadalen ble skapt.
Fårikålet og lammefrikassén har kommet ned fra fjellet.
Angående miljø.
Her renner Vermafossen, vakker og hvit?
Ser du den?
Nei, den er neddemt. Tørr. Kraftverk.
I dag vil man ha alt over på strøm.
Ok, den strømmen må lages av noe.
Til det trengs det kraftverk eller vindmøller.
Det siste vil ikke folk ha.
Men er dette bedre?
Dette er også inngrep i naturen.
Vi kan ikke bare rope opp om at alt skal gå på strøm for det er logisk at da må noe annet lide.
I Norge er det elbiler overalt, men drar du til andre land, da er det færre eller ingen.
Tenk når hele verden skal ha elbiler.
Og når det blir mangel på strøm, blir strømprisene skyhøye.
Vi lager gass. Men den selger vi ut av landet.
Ja ut av landet sender vi jo strøm i massevis.
Støre signerte jo langsidig avtale med Tyskland om strøm til få øre pr kw, mange år.
I tillegg vil vi ikke ha plast, men trær.
Det tar ganske mange år før et tre blir stort nok.
Etterhvert vil det bli papirmangel.
Dessuten er det ikke så veldig miljøvennlig å lage papir heller.
Kanskje har vi bruk for oljen fortsatt?
Heldigvis renner Rauma fortsatt vakker og fin.
Fra Bjorli blir det bedre vær.
Det er ofte slik, regn i dalen, fint når du kommer høyere opp.
Nå sitter jeg her på Dombås og funderer på så mye.
Buss for tog for de som skal til Lillehammer og videre til Oslo.
Bru på Ringebu tatt av flom.
På meg virker det som om mange tror vi kan stoppe klimaet fra å endre seg.
Det er faktisk helt umulig.
Øyer har dukket opp, øyer forsvinner, storflom eller tørke og varmebølge, kontinenter er blitt skilt, jordskjelv og vulkaner, daler er blitt lagd, istider kommer og går.
Nå tror mennesket at dette kan stoppes.
I tillegg skal vi ta vare på alle dyrearter slik de er i dag.
De får ikke lov til å utvikle seg slik de gjorde før.
Jeg tror vi må innrette oss til det beste etter hva klimaet bringer oss.
Stoppe det fra endring er umulig, men få bukt med forurensing, selvfølgelig.
Da må vi begynne med de land som fortsatt forurenser noe enormt.
Og la oss ta med de som må jobbe i miljøskadelige omgivelser for å skaffe oss rike det vi ønsker oss, til en billig penge.
Vi må se utenfor vår egen nesetipp.
Tenker jeg her jeg sitter og glor og bruker strøm.
Om 140 dager er vi i Sydney, Australia, ute på vårt livs største og fyttirakkern dyreste, eventyr.
Min mor sa alltid at jeg ikke skulle glede meg for mye til noe, for da ble jeg så skuffet, hvis det ikke ble noe av.
Vet du at det er bare noe innihampen tull.
Skuffet ville jeg blitt uansett.
Men all gleden jeg greier å få presset inn i kroppen, skaper masse lykkehormoner.
Det gjør godt.
Og du verden hvor takknemlig jeg er.
Ikke hadde jeg ant at jeg skulle få mulighet til et slikt eventyr.
Derfor gleder jeg meg.
Vi flyr med Emiratene.
Der blir en opplevelse i seg selv.
Vi har bestilt to netter i Sydney, før cruiset.
Selv om vi har bestilt gjennom Celebrity cruises og de må få oss frem, liker vi ikke stress.
Dessuten har jeg booket omvisning i Operahuset.
Jeg bestilte først kun omvisning.
Vel det var fullt nesten ut januar.
Men når jeg bestilte med mat, da fikk jeg billett.
Og mat må vi jo ha uansett.
Dag 4 passerer vi The fjordlands. Nå skal det noe til å imponere en romsdaling med fjell, fosser og fjorder, men det er en fantastisk utsikt høyt oppe på et cruiseskip, så kanskje? Doubtful sound, Milford Sound og Dusty sound
Cruise ships enter Milford Sound and turn around, so you will not miss either side of the fjord if you stay in your balcony. You will also beat the crowds of people trying to take photos on the top deck
Først skal vi rundt hele New Sealand, 12 dager
Vi har 3 hele dager i sjøen før vi kommer til Dunedin, der vi har bestilt en ganske ordinær sighseeing.
Vi reiser ikke så langt og bruker så mye penger, for kun å spasere langs siden av skipet.
Denne gangen må vi på turer.
Og det er billigst å bestille de på forhånd og flere var faktisk utsolgt allerede i vår.
Men de er innmari dyre utfluktene her i forhold til Middelhavet, men cruise generelt har steget i pris noe enormt.
Hadde vi ikke bestilt når vi gjorde, ville ikke turen blitt noe av.
Kjekt å se litt på YouTube fra steder vi skal til.
Så kommer vi til Christchurch.
Byen jeg har lest om i bøker fra da folk innvandret til New Zealand.
Men jeg har ikke funnet noe tur her.
De har doubledecker buss og trikk og en gondol, så vi får se hva vi finner på.
Er vel en grunn til at jeg ikke finner utflukt tenker jeg.
Så kommer vi til byen med mest innbyggere på New Zealand, Auckland, 1,5 million.
Her har vi også en standard 3 timers bussutflukt
Så kommer vi til Tauranga. Her har vi heller ingen utflukt.
Jeg er interessert i Maorikulturen, men jeg orker ikke gå gjennom sånne parker som er oppkonstruert, der man skal nesehilse og se danser osv.
Ikke vil jeg på kanotur heller.
Blir sikkert greit å ta det rolig den dagen.
Siste dag er vi i Bay of Islands, der jeg har bestilt grottetur.
Jeg følger intuisjonen når jeg bestiller, aner ikke hva jeg går til.
Noen ganger blir det fantastisk, andre ganger, jojo, ikke all verden.
Så blir det to dager på sjøen tilbake til Sydney.
Det er deilig med rolige sjødager.
Vi har jo en fantastisk balkong på dekk 9, med panorama utsikt.
Bildet er fra juli 2022, i Middelhavet.
Vi trekker ned vinduet, så har vi balkong.
Vi har samme skip som når vi bestilte turen.
Fin liten by å bo i dette i tre uker.
Når vi nå er i Sydney, må vi prøve å få tatt en hoppe på/hoppe av buss, hvis vi ikke gjorde det første dagen vi var her.
Så er det på vei til sjøs igjen, to dager.
Airlie Beach. Jeg er jo en stor MasterChef Australia fan. Og flere av stedene har jeg sett der.
Cairns
Her er en av de dyrere utfluktene og denne er jeg spent på.
Jeg må begynne å slette gamle bilder så jeg får plass til alle de nye spektakulære.
Port Douglas gleder jeg meg også til.
Tre timers utflukt
Siste by er Brisbane.
Cruise er en fantastisk ferieform der du pakker ut kofferten din og blir fraktet fra by til by.
Men i land med store avstander blir det sjødager.
Vil du se Australia på kryss og tvers, får du ikke med deg all verden på et ti dagers cruise.
Men for meg som ikke har energi til å dra rundt på egen hånd og ha et høyt tempo, er dette et godt valg.
Jeg har lugaren min, all mat og drikke inkludert og kan hvile meg der, når jeg har behov for det.
Nettopp derfor er det mange med handikap som drar på cruise.
Alt er tilrettelagt og servicen er fantastisk.
Flyet vårt hjem går ikke før 10 om kvelden.
Vi bestilte derfor en utflukt der vi blir kjørt på flyplassen etterpå.
Det blir vår siste pust av Australia. Blue mountains.
Men først blir det to turer til Trondheim, en tur til London, ei uke i Mogan, Gran Canaria.
Måtte vi bare holde friske og raske, så vi kommer oss avsted.
Og det tror jeg vi gjør.
Neste gang vi skal på langtur vurderer jeg Asia. Japan kanskje.
