Tyngst var det etter å ha startet til Sydney fra Dubai og fløyet to timer og visste det var enda 10 og føttene marmor så jeg fikk ikke sove.
Men så dubbet jeg litt, leste litt, dubbet litt og nå er vi her.
Ved min side satt en hyggelig dame fra Australia som tålmodig svarte på alle spørsmål.
Mat og drikke var gratis og maten var god.
De gikk rundt hele natten med drikke og diverse snacks.
I tillegg hadde vi tre måltider.
Klokka er 01.00 her nå og snart er det senga.
Vi har rom med balkong, her er over 20 grader.
Jeg hadde valget mellom rom med utsikt, uten balkong eller med balkong, uten utsikt, og valgte det siste, da vi skal ha 22 dager med utsikt fra lørdag.
Det viktigste er å få sitte ute.
Passkontrollen gikk fint, tok ikke lang tid.
Vi måtte fylle ut et skjema på flyet om vi hadde mat, sykdommer, osv.
Jeg nådde ikke å logge på internett for å sjekke AirTag, for koffertene var allerede kommet.
Nå skal vi lande, bare slappe av.
I morgen skal vi på operahuset på omvisning og lunsj.
Utenom det, ingenting, hvis jeg ikke plutselig hopper på en hoppe på/hoppe av buss.
Vi er klar for Sydney, mellomlanding 2 timer i Dubai.
Det er kaldt her på Oslo Lufthavn.
Jeg skulle hatt på lydopptak for Lucas har aldri hørt at bestefar sier det er kaldt.
Ja men du har jo gåsehud, sier barnebarnet.
Ja, men jeg er ikke kald, sier gubben påståelig.
Men nå var han kald.
Det var kaldt å sitte på rommet og kaldt på badet.
Vi gikk tidlig på flyplassen og innsjekken hadde ikke startet.
Da må kjerringa ha en stol.
Jeg har innimellom litt medlidenhet med han rolige, sindige karen som må dra på den mindre rolige og sindige kjerringa.
Jeg må sitte sa jeg, her er ikke benker, men der er en stol.
Hertz bilutleie stod det.
Der kan du ikke sitte, sa han.
De er jo helt fine å sitte på de stolene der, sa kjerringa.
Det var de.
Så fant vi ut at kanskje vi skal sjekke inn på automat.
Det gikk jo fint.
Utenom at kjerringa klikket på en koffert, ikke to og så for seg scenario at en koffert ikke ble med.
Men så dro hun et langt innpust, innpust er lettere enn utpust med bronkitt, så hun utsatte utpusten og logget inn på nytt.
Vips hadde gubben to kofferter og kjerringa pustet ut.
Slik er det å være på tur sammen med meg nemlig.
Det er ofte noen lett småhysteriske øyeblikk, med små og store verbale uttrykk, slik som når hun gjerne stiller seg opp for å gå av toget, 10 minutt før det ruller inn på stasjonen.
Men da satte han seg på bakbeina gitt, her skulle det ventes.
Og inneklemt som jeg var ved vindusplass, måtte jeg fint vente.
Ja han er en tålmodig mann.
Han venter og venter, kjerringa må stresse ned litt med en meditasjon, hun må sove litt, hun må blogge litt, og for ikke å snakke om å sjekke om hun har telefon i veska. Og pass. Og kort. Og billetter.
Men hun har kontroll, for hun har lagt alle papirer kronologisk i en sånn mappe.
Når vi sjekket inn, dro hun frem både pass og innreisetillatelse og var i sitt ess.
Hvem var det som påståelig i flere år har sagt at en slik mappe er lurt.
Hmmmmm, husker ikke helt.
Kan det ha vært gubben som var ørlite lei av all romsteringen i vesken og frustrerte utrop?
Oj, se en bokhandel.
Skulle vi hatt med flere bøker, tror du?
Nei, 21 bør holde det.
Men på tax-free, der er hun fantastisk.
Hun durer forbi parfymer og kremer og all verdens.
4~pk Fisherman.
Og ja hun må ha hvile innimellom, men bruker ikke tid til sminke og pynt.
Hun kjører ta meg som jeg er stilen fullt ut, så kanskje jevner det seg ut i tid, tross alt.
Glad er jeg ihvertfall at han blir med å reise, selv om helsa mi innimellom gir tegn om at hjemme er best.
Han holder heldigvis ut.
Flyet vårt
Da boarder vi.
Vi ble stuet inn til boarding. Stappfullt av folk.
Jeg må ha en stol sa jeg til gubben.
Det er det ikke, sa han.
Jeg tryller, sa jeg og det gjorde jeg.
Jeg fant en ledig stol jeg.
Å nei, jeg er ikke på cruise enda.
Der får alle sprudlende når de kommer ombord.
Jeg fikk ikke jeg.
Da har vi fått plassert oss. Naboen min var kjempeglad for å få en norsk dame ved sin side.
Men hun kjenner meg jo ikke så skrekk og gru, hun vet ikke hva hun har fått.
Når vi snakker om den stakkars gubben, må han også bivåne når kjerringa tilbyr healing til fremmede mennesker som klager over vonde kne.
Jeg synes jo slikt er gøy jeg og det var et fint menneskemøte.
Vet ikke om min mor er med og planlegge turen for det ser ut til at vi treffer bare finnmarkinger.
Ikke noe ekstra benplass ihvertfall.
Dubai
13,5 time igjen
Vi sees i Sydney
jaggu skal man ikke være dårlig til beins og forvirret når man skal bytte fly.
Først gikk vi langt og så busset vi ca 15 minutt og så gikk vi igjen langt.
I dag var det marked og vi ruslet ut etter frokost.
Rart med julepyntingen og sommer, blir liksom feil for oss nordboere.
Jeg elsker å rusle rundt i gatene her.
Det er bare så fint, både til lands og til vanns.
Massevis av restauranter så man kan sitte og se på folket og slappe av.
Her kommer et knippe bilder fra den lille turen.
Se på det digre treet. Det er så flott.
Markedet er kjempestort. Det er boder overalt.
Og alle vil selge for enhver pris, selvfølgelig.
Det er jo levebrødet deres.
En var ekstra fornøyelig i dag. Han kjente nok igjen dialekten vår, for han ropte “Jeg har spist fiskeboller i Molde”.
Senere så jeg på en kjole og jeg dro på at den var for liten for meg, men nei den passet stooooooor amerikansk dame så den passet nok. Og den ville også passe en elefant 😂😂😂😂 Det ble ikke noe salg. 😂😂
Vi tok en pitstop på moloen.
På andre siden ser dere hotellet
Men disse tok kaka.
Jeg lo og lo og enda mer når jeg hørte de snakket finsk.
Se, sa jeg til gubben. Julenissene fra Finland er på kickoff før de skal dele ut julegavene 😂😂
Se på denne lille fine som står og skinner så fint alene.
Den alvorlige minen er fordi jobben er krevende og det røyner på.
Dere ser her hvor krevende det er.
Men enkelte er blid likevel
Calamaris i dag også, frityrstekt denne gang.
Det pyntes til jul. Samarbeid. En holder trådene til pynten og en henger den på. Sysselsetting er fint.
I dag gikk vi opp på takterrassen.
Her er det deilige, tykke puter på solsengene.
Man skulle tro jeg var så polstret at jeg ikke blir berørt av harde solsenger, men slik er det nok ikke.
Utsikten er som på et cruiseskip.
På klippen der ligger Vistamar, dit skal vi i mars.
Suite Princess heter det nederste hotellet.
Der har vi vært flere ganger.
Anbefaler begge.
Det er all inclusiv hoteller, suite Princess er et voksenhotell.
Vi har ikke vært på badestranden enda, men det er fint å bade i sjøen ved hotellet.
Jeg har bare ikke fått kommet i gang, kroppen er ikke helt i slag, type ustabil.
Et underlig styr, en hel føljetong, har det vært med fruen og dynen. Først en diger dobbeldyne og da får fruen klaustrofobi. Hun må ha beina ut ett på hver side. Du verden hvor sær man blir. Hun fikk jo to dyner, men dagen etter hadde de tatt tilbake en, skrekk og gru. Men nå er alt i sin skjønneste orden og fruen får luftet tærne om natta og sover så godt.
Vi har størst balkong. Derfor samles vi alle her før middag til et glass sprudlende. På butikken kjøpte vi to flasker hver, inkl 2 glass, til 18.95.
De har vi merket med navn.
Hold deg unna vaskedame. Ikke ta glassene våre.
De har masse spennende tapas til middag, nye hver dag. Røkt sverdfisk, squash med tomat, grønnsaksamosa, stekt ost, potet med laks, skinke og ost og noe gulrotgreie.
Etter middag var planen å gå en tur ut for en kveldsdrink, men jeg måtte melde avbud. Kroppen min er ikke samarbeidsvillig. Jeg får være glad for det jeg får til. Og jeg skal ha et par timer sammen med Ruth Galloway og iPaden og det er et fornøyelig selskap. Jeg er svært glad i denne serien, så jeg og Ruth skal ha det hyggelig vi.
