Gode leveregler ved lavt stoffskifte


 

Jeg har hatt lavt stoffskifte i mange år.

Jeg har tatt medisin fra 1998, men hadde symptomene på at noe var galt mange år før det.

Lavt stoffskifte og stress er en veldig dårlig kombinasjon.

Stoffskiftet vårt regulerer stressnivået i kroppen.

Når vi tar kjemiske medisiner, er det en del prosesser vi ikke får erstattet.

Blant de er akkurat stressmestringen.

Skal man leve godt med stoffskiftet er det derfor en del ting man bør lære seg.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er kun mine egne regler. Jeg påstår ikke at det er sånn for alle.

Lik gjerne siden min på Facebook. http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

1: Kast dårlig samvittighet på bålet.

Hvis man ikke skal stresse, må man passe på å roe ned. Man blir fortere sliten enn andre og trenger derfor hvile. Da har man slett ikke bruk for dårlig samvittighet. Det er også noe vi kun skaper i eget hode. Kan derfor kastes, men er ikke så enkelt så det bør øves på. Man har det mye bedre uten.

 

2: Ikke bry seg om hva andre mener.

Hva andre mener om deg og din sykdom og hva du bør gjøre eller ikke gjøre, det trenger man ikke bry seg med. Å hele tiden prøve å få folk til å forstå er bortkastet. Man får ikke endret andre mennesker og deres mening om en ,har en slett ikke bruk for.  Man må lære seg å stole på seg selv og stå i sin egen kraft. Andres mening er kun nettopp det, noens mening.

 

3: Trim og bevegelse er viktig for å regulere stoffskfiftet.

Lær deg å lytte til egen kropp. Høyintensitetstrening skal man utøve med forsiktighet. Det kan være for tøft for kroppen og man kan miste energi, fremfor å få mer energi. Å gjøre litt er mye bedre enn ingenting. En tur ut i naturen i sakte tempo kan være mer enn nok. For å bygge opp energilageret i kroppen er 1 minutts trening superbra. Tren 1 minutt så du blir andpusten. Det kan være fint å gjøre de dagene man klarer

 

4. Kostholdet er viktig.

Kostholdet er viktig men samtidig skal man ikke stresse sånn med det at det virker mot sin hensikt. Man må ha et kosthold man kan klare å holde. Harde slankekurer anbefales ikke, men et normalt kosthold der man spiser små, men hyppige måltider med mye grønt. Å unngå mye sukker er en stor fordel, men å kose seg litt av og til må man unne seg, hvis ikke vil man bare sprekke og det gjør alt vondt verre. Min regel er å unngå godterier og brus og snacks midt i uken og så koser jeg meg litt med det jeg ønsker meg i helga, men selvfølgelig ikke i store mengder

 

5. Meditasjon

Meditasjon er for meg det aller beste hjelpemiddelet jeg har. Starter jeg dagen med en halv times meditasjon, har jeg mye mer energi og ro utover dagen. Har man dårlig tid, er 5-10 minutter gull verd for kroppen. Så snart jeg sluntrer unna meditasjonene mine, daler min fysiske form. Det er jo også helt gratis. Mye fint som ligger på youtube, finn noen klipp du liker.

 

6. Søvn

Mange har vansker med å sovne eller sover urolig. Etter å ha innført et par knep sover jeg godt. Jeg tar medisinen min om morgenen. Jeg vet at mange liker å ta den om kvelden, det er individuelt, men for meg gikk det utover søvnen. Jeg våknet midt på natten og fikk ikke sove igjen. Etter å ha funnet senga, ligger jeg på ryggen noen minutter og gjør avslappingsøvelser eller litt meditasjon, ca 15 minutter. Jeg hever fotenden i senga så beina kommer litt høyere. Hvis kroppen er veldig urolig, og ikke vil slappe av, da ligger jeg noen minutter på plastspikermatte. Da blir jeg superavslappet.

 

7: Sett grenser

Når man er sliten er man ofte mer nærtagende. Det er lett å ta inn andre sine energier, å la seg dra ned i humør og energi. Lær deg derfor å sette grenser for hvem du er sammen med. Kjenn etter inni deg. Er det noen som drar deg ned, så minuser den kontakten. Finn deg ikke i ting som er urettferdig. Trekk deg unna og hvis det ikke er umulig,da må man si fra. Gå ikke til personangrep, men si kun hvordan en selv føler det. Andre må få være som de er. Det er ikke vår oppgave å endre andre, bare gjøre livet lettest mulig for oss selv. Gjennomfør så de endringene du har behov for, men ikke ha noen forventning om at andre skal forstå det. Forstår de, er det fint, hvis ikke lar vi det bare være.

8: Ikke la hodet lure deg

Ofte lurer vi oss selv trill rundt uten å se det. Vi har lettere for å se hva andre gjør og ikke gjør, enn oss selv.  Det å lære seg selv å kjenne er gull verd. Det å klare å se når gamle tankemønstre stopper oss eller presser oss mot stupet. Gammel frykt og innlærte mønstre vi handler etter. Vi er ikke psykisk syke, men psyken kan spille oss et puss på mange vis. Kun noen få prosent av det vi tenker og gjør er bevisst, resten går på gamle innlærte tanke og handlingsmønstre, og er ubevisst. Et dypdykk inn i eget sinn, er derfor å anbefale. Da kan man få mange ahaopplevelser og få ryddet unna mange hindringer så man får en bedre hverdag.

9: Sjekk nivåer av vitaminer og andre ting kroppen trenger. Det kan ofte være ubalanse i disse, da cellene våre ikke så lett nyttegjør seg med de vitaminene de skal ha. Man kan bli slapp av både b- og d-vitaminmangel og jern og mange andre ting. Man kan og tro at man er underdosert medisinmessig men så viser det seg at det er ting kroppen mangler. Det er derfor viktig å sjekke opp alle sånne ting.

10: Slutt fred med deg selv og sykdommen

Å sitte og synes synd i seg selv, det gagner en ikke. Da får man det bare verre. Man kan se situasjonen man er i og så handler man ut fra det.  Har man lavt stoffskifte, så har man det. Man må gripe fatt i det og prøve å gjøre det kjemiske best mulig. Søke hjelp til man finner den. Deretter må man gjøre det beste utav ting og se mulighetene, fremfor kun å se begrensningene. Mye av det som har hjulpet meg til å få et godt liv med stoffskiftet, er nettopp det å jobbe med egen tankegang. Jeg lever derfor et godt liv i dag, med mine stoffskifteutfordringer, men det har vært en lang lærekurve, for man må gjøre jobben selv. Samtidig er det fint å gjøre jobben selv, for da har man full kontroll og kan gjøre det i eget tempo, helt uavhengig av alle andre.

 

Det å ikke bli trodd, er en vond,vond følelse

 

Det å ikke bli trodd er en vond, vond følelse

Nå har jeg kommet langt med å jobbe med meg selv

Jeg har blitt sterk, står støtt i min egen kraft

Ja, kanskje var det derfor jeg ikke ble trodd

Var det universets måte å pushe meg på, så jeg måtte jobbe

For jobbe har jeg definitivt gjort

 Jeg har snudd tankemønster etter tankemønster

 

 

Jeg skrev i går om at jeg er litt pinglete

http://lillasjel.blogg.no/1435653910_jeg_er_en_pingle.html

Det er jeg når det kommer til mye

Kanskje er jeg pinglete på det jeg ikke har øvd på

Men det er helt i orden

Vi trenger ikke være sterk på alle felt

Vi trenger styrken på akkurat der vi er i dagen

 

Jeg var mye syk før jeg søkte hjelp for stoffskiftet mitt

Eller rettere sagt jeg gikk til legen og spurte om denne kunne løse et mysterie for meg

Jeg var syk hele tiden, den ene infeksjonen avløste den andre

Jeg var konstant sliten

Legen mente det kunne være en depresjon

Nei, sa jeg, tror ikke det, for jeg har jo så mye glede i meg

Føler meg ikke deprimert annet enn at jeg blir nedfor av å være så sliten

Å mestre hverdag med jobb og unger når man subber beina etter seg, det er tungt

Likevel skulle jeg prøve antidepressiva

Jeg gjorde det en måned og det funket ikke

Jeg kaldsvettet og ble enda mer slapp

Jeg gikk til ny lege og lurte på om det ikke kunne være noe med stoffskiftet mitt

Jeg hadde jo nesten hvert eneste symptom

Han sa at ja, det kunne det og satte meg på medisiner

Det gikk en uke og formen steg og jeg var i himmelen

Det var bare det at det varte ikke,  formen svingte og jeg ble ikke helt frisk, tross justering av medisin

 

Kan ikke ta hele historien her, men kort fortalt

Den legen reiste, en ny kom til

Formen svingte hele tiden

Jeg ble ikke trodd

Det måtte være psyken

Ja, kanskje var det psyken i tillegg

Det kan være at jeg hadde så mye ubearbeidet at jeg ville hatt nytte av å få hjelp til det

Hjelp til å finne meg selv, hjelp til å snu tankemønster

Den hjelpen fikk jeg ikke

Men jeg var ikke deprimert

Til sllutt måtte jeg nok en gang prøve antidepressiva

Saksbehandleren jeg hadde den gang fortalte meg at alle hadde tunge dager på jobb en gang i blant

Jeg måtte gjøre som legen anbefalte hvis ikke mistet jeg sykepengene mine

Da følte jeg meg som Frodith blogget om i dag

http://frodith.blogg.no/1435686300_jeg_m_jobbe_litt_med_.html

 

 

3 dager prøvde jeg på  ny antidepressiva, en annen type

3 dager der jeg spydde som en gris

I tillegg var jeg helt apatisk

Jeg som brukte å være høyt opp og lavt nede, som en sprettball mellom følelsene

Jeg lå rett ut på sofaen

Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen

Jeg mistet rett og slett hele meg

Det var en syk, vond opplevelse

Kroppen min hadde ikke behov for denne type medisin

Hadde jeg vært deprimert, ville jeg sikkert ikke reagert sånn

Jeg gikk tilbake og sa at nok er nok

 

Det var da jeg gikk til privat lege

Det var og en merkelig “tilfeldig” opplevelse

Denne legen var veldig opptatt

Jeg visste at det var vanskelig å få time

Bare det å komme gjennom på telefon var vanskelig

Jeg tenkte at nå prøver jeg

Jeg ringte og vips der svarte det

Kontordamen forteller at “tilfeldigvis” hadde legen avlyst en ferieuke og bestemt seg for å ta inn nye pasienter

Om jeg kunne komme til Oslo neste uke

Det kunne jeg

Min kjære tok fri fra jobb og vi dro avsted

Der begynte min historie hvor jeg igjen ble trodd

En lege som lyttet og ikke kunne forstå hvorfor leger ikke trodde på pasientene sine

Da startet også min vei fremover

Den har vært lang, men lærerik og er nok en del av det jeg nå bruker fritiden min på, nemlig skrivingen

 

Det å ikke bli trodd, det er noe av det verste man opplever

Det tar fra en all integritet, all verdighet og tro

Enda den dag i dag, etter all jobbingen min med å snu, reagerer jeg når jeg tenker tilbake

Jeg kjenner følelsen

Aha, og da forstår jeg hvorfor jeg hele tiden er så redd for å bli misforstått

Redd for ikke å bli trodd eller mistrodd

Ja, der kom den løsningen

Se der ja, det hjelper å skrive til seg selv

Da er jeg nok slett ikke ferdig med den

Den trenger å kastes

For nå har jeg en helt annen situasjon

For det første tror jeg på meg selv

Jeg ser veldig klart mine sterke og svake sider

Jeg blir trodd igjen

Jeg har fått en fantastisk løsningsorientert saksbehandler på Nav

 

Så uansett yrke man har og likedan i vennekretsen

Tro på det du blir fortalt

Det er ikke sikkert du føler det likedan

Du ser kanskje andre ting, andre løsninger,  enn det vedkommende selv ser

Men det er sånn denne føler seg

Det betyr ikke at du må jatte med og være enig i alt

Bare ha respekt for at akkurat sånn føles det akkurat nå, for den det gjelder

Lytt og ha respekt for den du har foran deg, uansett hvem og hva du er

I dag

 

 

 

I endring

Det er ganske så fint å være i endring

Ja, når det er en positiv endring

Og for ikke å snakke om at jeg har gjort det selv

Jeg endrer tankemønstre i hodet mitt

Jeg snur gamle, jeg greier ikke, tanker

De smuldrer på en måte bort og forsvinner

Nå faller ting mer naturlig

Jeg tenker mer som en frisk person

 

Det har gått mye raskere å endre dette enn jeg trodde

Jeg er ikke så redd lenger for ikke å greie

Før var det nok at jeg skulle et par ting i løpet av uken

Jeg var engstelig jeg skulle være for sliten

Nå er jeg mye mye friskere

Men tankene snudde ikke automatisk

Jeg måtte hjelpe til selv

Jeg måtte bli bevisst dem og så endre dem

 

 

Jeg er ikke i mål enda, men jeg ser fremgang

Enda har jeg mer ting jeg skal innføre

Mer trim blant annet

Jeg fikk feber forrige uke og halsvondt

Vanligvis blir jeg da veldig slapp i 2-3 uker

Nå er jeg allerede mye friskere før det har gått en uke

Immunforsvaret mitt må være mye sterkere

Forsvarskrigerne mine må ha vært på treningsleir

 

Jeg har fått ryddet matboden og jeg har sortert alle bøker

Jeg er ikke ferdig, veldig mye ligger på gulvet

Det ble en pause for vi reiste jo bort og så ble jeg syk

Men det er en forskjell nå, en stor forskjell

Jeg får ikke panikk ved tanken på at det skal gjøres

Jeg undres ikke over hva jeg greier

Jeg vet inni meg at jeg får til dette

Rom for rom blir ryddig

Det er aldeles ubeskrivelig herlig

 

 

Nå kan jeg og være mer barnevakt

Jeg kan hente i barnehagen uten å bli utslitt

Jeg kan derfor glede meg over samværet med barnebarna på en helt ny måte

Det er ubeskrivelig godt

Du verden hvor mye jeg har lært de siste årene

Lært om hvordan vi lurer oss selv i eget hode

Hvordan vi med enkle trinn kan snu uten at vi helt forstår at vi gjør det

Det er så mange prosesser som foregår i oss, som vi ikke ser

Det å bli bevisst disse, har vært veldig spennende

Først var det redselen med endring, som jeg hadde lært meg som barn, var aldri positiv

Så var det at kroppen holdt meg tilbake, den var redd

At kroppen på en måte ikke forstå at nå var jeg fysisk bedre

Den var vant til å passe på at jeg fikk nok hvile

 

 

Jeg har litt “hypokonder” tanker enda

Litt redd og kjenner etter hvordan formen er

Men det kommer sjeldnere og sjeldnere

Fortsatt er jeg litt forsiktig med gjøremålene

Passer på at jeg får hvilen min, men nå er aktivitetene mangedoblet

Jeg skal også over på 2 faste dager i uken i arbeidspraksis

Jeg har og overskudd til healing og husrensarbeid

Det gledes iinni meg

Tenk å gå sommeren i møte med mer energi

Det vil bli fabelaktig

I dag

 

ps, Og det er jo litt morsomt at praksisplassen min er i Rauma Energi 😀

Hjelp, jeg henger ikke med

Jeg er ute på tynn is for tiden

Eller kanskje er den tykk

Det er bare jeg som er vant til at den er tynn, så jeg er redd for at den sprekker

Det å endre seg er ikke så enkelt

Selv om det egentlig nå kun er positivt

Jeg er jo så mye friskere

Så du verden, dette er ingen klage

Kun en gledesutfordring

Men likevel er den ikke enkel, selv om den er god

 

 

Jeg skal jo øke aktivitetsnivået mitt

Jeg er vant til å passe på at jeg får nok hvile

Men nå koker det rundt meg, så jeg kjenner jeg blir febrilsk

Hjelp, dette er ikke gjort over natten

Og når jeg synes det er skrekkelig travelt, ja da ville nok du synes at det skjer veldig lite hos meg

Det er dette som er så forskjellig fra person til person

 

 

Det blir lite skriving og lite nye bilder

Jeg har ikke tid

Det er bare det at jeg fortsatt har all verdens tid

Jeg ser det bare ikke selv

For meg føles det travelt

Jeg er vant til å ha et par ting som skal gjøres hver uke

Kanskje barnevakt noen timer en dag og et møte en annen

Nå er det jobb et par dager eller mer

Det er henting i barnehage og barnepass

Jeg må ut og trimme

I tillegg ser jeg jo nå rotet rundt meg, så jeg har en ryddeaksjon på gang

Før måtte jeg hvile meg for å gå ned trappa og hente noe

Nå er kroppen mye lettere til beins og jeg kan småløpe trappen

Fantastisk overgang er det, men du verden hvor livredd jeg er

 

 

Skjønner dere tegningen

Å øke farten fra 0-100 er ikke gjort i en fei

Man må skynde seg sakte

Øke farten, men samtidig ikke over fartsgrensen

Og den er usynlig

Speedometeret mitt virker ikke

Jeg ser ikke hvor grensen er hen

Så når du møter noen som har vansker med å presse seg

La de få den tiden de trenger

Vær der støttende og oppmuntrende, men push dem ikke utfor kanten

De må finne veien selv

I dag

 

Bli frisk prosjekt

http://lillasjel.blogg.no/1408613188_bli_frisk_prosjekt_op.html

Bli frisk prosjektet mitt fortsetter. Jeg ser at for min egen del har det vært ok å skrive disse innleggene. Nå kan jeg se tilbake, for du verden hvor fort man glemmer. 

Man snur og vrir på historien inni seg på et vis og husker ting annerledes enn det faktisk har vært.

 

Nå har det gått et halvt år til. Jeg har ikke følt meg helt frisk i vinter. Jeg har ikke hatt så mye energi. Likvel har jeg nok vært friskere enn jeg har vært på flere år. 

 

Jeg føler meg veldig heldig og at ting legger seg til rette for meg. Jeg var en av de siste som fikk Armour på bllå resept. Plutselig sette Helfo ned foten og begynte å nekte. Er ikke dette rart. Det er en medisin som får mange til å føle seg bedre og så skal det stikkes kjepper i hjulet for at de ikke skal få det. Jeg må si at jeg undrer meg over hvilke krefter som står bak.

 

Før jul fikk jeg begynne i arbeidstrening, en dag i uken. Jeg sitter på et stille kontor, tar telefonen, scanner fakturaer, kontrollerer dem og har lært litt bokføring. Jeg jobber når en av de fast ansatte har fri, så det er fint, for da føler jeg meg nyttig. Det er nemlig mye som skjer med oss ubeivsst. Jeg var på biblioteket og det var også fint. Men det rare var at jeg fikk dårligere arbeidsmoral av å være der. Jeg ble så opptatt av å kjenne etter hva jeg ikke greide, istedenfor å være positiv.  De var så hyggelig mot meg på alle mulige måter der, men jeg tror hodet mitt visste at det var ikke noe jeg kunne bruke det til. Jeg var jo i skranken og behandlet kunder, men den type arbeid har jeg lang erfaring i. Jeg lærte ikke noe jeg kunne ta med meg ut i arbeidssøking. Jeg kunne tenkt meg å jobbe der, men visste jo også at det var nedskjæringer i kommunen og uten bibliotekutdanning kom det aldri til å bli jobb for meg der. Dette viser hvor mye det underbevisste jobber med oss og hvor mange mekanismer som er i oss uten at vi helt er klar over det. Det kan være vanskelig å se. Nå lærer jeg å bruke regnskapssystemer som de har i mange bedrifter og hodet mitt vet at det er nyttig. Vi kan faktisk ubevisst få hjernen vår til å tro mye som ikke er virkelighet, så vær obs på det.

 

Formen min har steget veldig mye nå utover våren. Jeg føler meg friskere og friskere. I dag, lørdag, var jeg våken klokka 8 og stod opp, i fin form. Det er ikke så lenge siden jeg ikke greide å stå opp. Jeg måtte stå opp og hvile før jeg dusjet og så hvile før jeg spiste. Nå er disse utfordringene borte. Jeg er våken og opplagt, selv klokken 7 om morgenen når jeg skal ut på jobb.

Arbeidspraksisen min skal utvides til to dager i uken, fulle dager. I tillegg jobber jeg ekstra ved behov. Jeg har prøvd meg et par uker på å jobbe hver dag. Da har jeg gått ned i tid, så jeg har jobbet 9-14. Det har gått fint. Selvfølgelig er jeg sliten, men nå henter jeg meg inn igjen. Jeg har også begynt å gå tur igjen.

Jeg har bedt et par venninner å hjelpe meg, for jeg innså at det å skulle presse seg selv opp  i aktivitet er ingen enkel sak. Kroppen er vant til å passe på deg, så den holder deg igjen. Igjen er det underbevisstheten vår som setter opp veisperringer. Det å skulle gjøre mer, men samtidig passe seg, så det ikke blir for mye, det er veldig vanskelig.

Når kroppen blir overbeskyttende

Så der er jeg nå. I full gang med å lære kroppen min å gjøre mer. Det er også en tilvenning. Jeg må nemlig ikke glemme å hvile.  Hviledager er viktig, sier legen på Balderklinikken. Hun er og positiv til å bruke meditasjon og healing, som rekreasjon. Meditasjon er en av de beste hjelpemidlene mine til å gi kroppen ro og healing.. Hun har og gitt meg et godt tips til trening. Jeg har et elipseapparat, sånn der man bruker både armer og bein, og trår som på en sykkel. Et minutt sier hun. Bli andpusten ett minutt. Det vil bygge opp energilageret i kroppen og gjøre at man blir bedre form. Før jul brukte jeg den nemlig en halv time hver dag, og over natten, fra en dag til en annen, gikk jeg rett ned i kjelleren og måtte bruke et par måneder på å hvile igjen. Det er dette som er så innmari vanskelig. Man skal trimme, gjøre mer, men samtidig holde igjen, selv om man har gode dager. Når man har lavt stoffskfite henter ikke kroppen seg inn igjen på samme måte som hos friske. Vi må kanskje hvile 5 dager, der andre hviler en times tid. Samtidig er trim veldig viktig for å regulere stoffskiftet bedre, så man må hele tiden bestreve seg etter å være mer aktiv.. Et minuttsregelen er derfor fin.

Det går derfor veldig fint med meg nå. Jeg er på full fart fremover. Nå gleder jeg meg over sommeren som kommer og alle turer jeg skal på. Jeg skal til Alta på søskenbarntreff.  Jeg skal på 14 dagers cruise i Middelhavet, en uke på healingkurs i England og en uke på Kreta i oktober. Alle disse positive tingene er med på å gi meg gode tanker som igjen gjør kroppen friskere. Nå mener jeg ikke at alle må reise mye utenlands, men at man må finne gode ting man gleder seg til, for det gjør kroppen friskere. Det kan være turer i skog og mark, besøke gode venner, osv.. Selv om man ikke er frisk nok til å gå på fjellet,kan man bruke bilen og finne steder å kjøre til. Så kan man sitte ute og nyte tilværelsen. Man må ikke gå i timesvis.

Hele tiden må man prøve å tenke og fokusere på det man kan, ikke hele tiden tenke på sine begrensninger. Enten vi tror på det eller ei, er vi medskapere til vår egen hverdag. Underbevisstheten vår jobber på spreng. Det samme gjør hjernen. Det vi forer den med av tanker, er derfor uhyre viktig. Vær aktiv i å tenke postivit. Gled deg over alt som du kan glede deg over. Det gjør nemlig kroppen friskere. Fryd deg over de små ting, som blomstene i hagen og en blå  himmel og at solen skinner og at man har noen man er glad i . Alt dette er den beste medisin kroppen vår får. Fokuser også på de menneskene rundt deg som gjør deg godt. De som slenger med leppa og ikke forstår, la de bare være der. De trenger ikke å forstå og du trenger ikke å bry deg med hva de sier, hvis de er ekle. Bli sterk i deg selv.

 

Prosjektet mitt er ikke slutt enda. Jeg har enda en vei å gå for å komme dit jeg skal være. Insulinen må ned, for den hadde gått opp igjen, så det er fortsatt ting å ta tak i. Mer aktivitet, så man kan gå mer ned i vekt, for vekten har også stoppet opp igjen. Jeg gjør nå et forsøk med melkesyrebakterier og ekstra b6, for å se om det kan ha noe virkning.
Jeg jobber også hardt for å venne meg til å føle meg frisk, å tenke som friske personer gjør. Kroppen er så vant til hele tiden å bli redd for hva som kommer av oppgaver. Hadde jeg to ting jeg skulle ut på i løpet av en uke, så ble jeg engstelig for hvor sliten jeg kom til å bli og om jeg ville klare det. Nå må jeg venne meg til at jeg klarer.  Jeg må legge bort frykten og stole på at alt går bra.
Jeg anbefaler alle å ta en titt ned i underbevisstheten sin og se om det ligger veisperringer der. Vi sier ofte at det er ikke psykisk og vi er heller ikke psykisk syke om vi har lavt stoffskifte, men i psyken vår ligger det så mye mer enn vi aner.

Gå så ut og erobre verden, akkurat som du er. Du er god nok, selv med dine begrensninger. Ha en god dag. I dag.

 

Når kroppen blir overbeskyttende

Kroppen vår er ganske så merkelig

Av og til setter den opp veisperringer i underbevisstheten din

Dette er det veldig mange som ikke er klar over

Samtidig er det viktig å lytte til kroppens budskap

Den er også ganske så vis

Det er bare det at noen ganger går den seg rett og slett fast

Den er så opptatt av å passe på oss, at den overdriver

Den blir som en gammel bekymrret bestemor

Å avsløre den er litt av en utfordring

Vi må finne volumknappen og få skrudd opp litt i takt med at helsen blir bedre

Hvis ikke blir vi stående på stedet hvil

 

Jeg er nå mye friskere enn jeg har vært de siste årene

Jeg greier mye mer enn før

Jeg må derfor øke aktivitetsnivået

Jeg må tørre å gjøre mer

Men det er ikke så enkelt å få til

Kroppen min passer nemlig veldig godt på meg

Den jobben har den jo hatt nå i noen år

Den skal passe på at jeg ikke gjør for mye

Det har den nemlig dårlig erfaring med

Den vet at gjør jeg for mye, da går jeg en tur ned i kjelleren

Dit vil den ikke flere ganger

Den er derfor veldig opptatt med å fortelle meg at jeg trenger hvile

Den innser ikke at jeg ikke trenger like mye hvile, som jeg gjorde før

 

 

Det rare er at aktivitetsnivået er blitt presset opp av seg selv

Barnevaktoppdrag, besøk, selskaper, arbeid, det hagler inn

Ja, kanskje ikke så mye for alle andre, men for en som synes et oppdrag i uken er mer enn nok, så er det mye

Mens kroppen protesterer høylytt og roper om å hvile

Sakte, men sikkert ser jeg derfor at jeg greier så mye mer

Jeg kan ikke høre på kroppens rop hele tiden

Den må lære noe nytt

Den må rett og slett lære at skal jeg bli frisk, må jeg være mer aktiv

For nå er kroppen friskere

 

Det er en ganske så tricky sak dette

Vi har så lett for å lure oss selv

Noen ganger gjør vi for lite

Andre ganger for mye

Gjør vi for mye, for mange ganger, setter kroppen bremsen på

Vær derfor obs på at du prøver av og til å slippe bremsen litt opp

Vær obs på veisperringene som kroppen har satt opp

Kanskje tiden er inne til nå å forsere noen av dem

Vær likevel årvåken og passer de i forsiktig tempo

Øk farten veldig forsiktig

God tur videre

I dag

 

BLI FRISK PROSJEKT OPPDATERING

Et innlegg til de som  følger med på min egen bli frisk kampanje.

Lenge siden det har vært en oppdatering der nå

Historien er for lang til å ta her, så de som vil ha hele historien,får bla bakover i innlegg.

http://lillasjel.blogg.no/1379970898_bli_frisk_uten_medisi.html

Kort fortalt har jeg lavt stoffskifte, selv om legene i sin tid påstod at det ikke stemte.

Det stemte likevel og jeg har gått på Levaxin, men ikke blitt frisk.

Det rare er at når du kommer til leger og forteller at du ikke er frisk, så tror de ikke bestandig på deg.

Det har vært årsaken til at jeg har gått mine egne veier.

Som jeg sa til Nav i går, så har jeg nå snudd hver en stein på veien.

Jeg har gjort alt som står i min makt for å bli frisk.

 

 

 

Jeg har til og med sluttet med medisin og gått uten i over et år.

Prøv å gå med et veldig lavt stoffskifte så kan dere få se hvordan det smaker.

Alle de som har vært der, vet at det er tungt å gå uten energi.

Når kroppen er tom, da er den tom.

Det var som ei sa til meg i går at du kan kjøre på reservetanken en stund, men når det da er tomt, da stopper det opp.

Sånn føles det for kroppen også.

Det er ikke noe mer der å ta av.

Da orker man hverken å sette på en oppvaskmaskin eller gå en tur.

Og begrepet ta seg sammen, kan vi le av, for det er ikke noe der å ta seg sammen med.

Likevel nå når jeg ser tilbake, har det vært ok å opplevd dette.

Ihvertfall når jeg nå jobber som healer og får mennesker på besøk som sliter med det samme.

 

 

Men det var den oppdateringen.

Jeg gikk jo igjen til privat lege, Balderklinikken.

Jeg ba om å få prøve en annen medisin, Armour.

De ville jeg skulle gå på kombinasjon Armour og levaxin.

Jeg så gjorde og elendig var jeg.

Til slutt ba jeg om å få prøve kun Armour.

Da startet bedringen.

Sakte, men sikkert er jeg blitt friskere.

 

 

Armour er egentlig den type medisin de brukte før i tden, før de hadde den kjemisk fremstilte levaxinen.

Man må betale den selv og den er ganske kostbar.

Prisen varierer også fra apotek til apotek.

Jeg har aldri fått komme til hormonspesialist.

For å få Armour på blå resept må man til spesialist.

Balderklinikken søkte meg inn hos endokrionolg og jeg fikk time.

Hurra

Det var en behagelig opplevelse.

På grunn av tidligere erfaring var jeg nervøs.

Jeg hadde med ei venninne som støttekontakt.

Hun kjørte meg dit og fulgte meg inn.

Legen, Ståle Skare, sykehuset i Ålesund, var utrolig sympatisk.

Han visste hvordan denne kampen hadde vært.

Han visste hvor slitsomt det kunne være med et stoffskifte som ikke fungerer

Han søkte om blå resept for meg med en gang

Nok et hurra

Endelig etter 16 år ble jeg trodd av det offentlig og hadde deres godkjenning.

Blåresepten min ble innvilget og jeg fikk refusjon for det jeg hadde betalt 6 mnd tilbake.

 

 

Det er mye positivt som skjer nå

Vekta har begynt å røre på seg, rett vei denne gangen, uten at jeg har gjort noe ekstra.

Joda, litt økt aktivitet, men før kunne jeg gå 3 timer hver dag uten at den rørte seg.

Nå går det sakte, men sikkert nedover, helt av seg selv.

Det er stort for en som bærer på 40 kg overvekt

Insulinen min hadde gått ned med over 30 %

Jeg har jo  hatt nok insulin til tre personer.

Da legger man også på seg, for insulin produserer fett.

Alle vitaminer og mineraler er bra.

Jeg skulle kutte både c-vitamin, d-vitamin og folsyre og k-vitamin og fozfat.

Så måler vi igjen om to måneder.

Nå går det endelig fremover

Og jeg blir trodd og får hjelp

Det er storartet

Føles vidunderlig

I dag

HVORFOR ER DU SYK

Jeg leste denne artikkelen og ble veldig inspirert, dette tror jeg på

http://www.zuna.no/2013/08/19/jeg-ble-syk-for-a-bli-sett/

 

 

Hvorfor er du syk

Ja, jeg kan se for meg alle som allerede reiser bust

Jeg ser hvordan mange holder på å lade opp til en lekse av de sjeldne

Ro dere helt ned

Jeg skal ikke angripe noen

Jeg har nemlig ikke svaret

Jeg skal bare si hva jeg tror

 

Jeg tror nemlig mer og mer at bak all sykdom ligger det en årsak

Jeg skal ikke påstå det, men jeg tror det

Jeg tror også at veldig mange av oss kan bli friske igjen

Ihvertfall friskere

Hvis vi vil nok

Hvis vi klarer å finne årsaken bak vår sykdom

For egen del tror jeg det er noe av det samme som i artikkelen over her

Jeg ble syk for å få oppmerksomhet

Blant annet

 

 

 

Jeg ble født av en mor som bar på et lass av traumer fra sin oppvekst

30 år gammel fikk hun sitt tredje barn –  meg

Hun var en stor bylt av indre stress

I full fart, uten å ha tid til å vente på termin, kom et jentebarn på ca 2,5 kg

3 mnd gammel hadde jeg skjønt tegninga

Jeg er smart serru

Jeg er i tillegg født med en høysensitiv hjerne

En hjerne der det er mer tanker enn hos gjennomsnittet

En hjerne der man grubler og analyserer for å finne sammenhenger

Man drar til seg andres energier og følelser, suger de til oss

Vi tar og gjerne  på oss følelsesmessig skyld for andres lidelser

I tillegg hadde jeg et behov for å bli sett

Og hørt

 

 

 

Jeg ble nok født med indre stress

Ingen klarer å lure seg unna det man ligger i, i ni måneder

Ni måneder inne i en livmor tilhørende en mor som allerede hadde fått nok av utfordringer i livet

I tillegg ble mitt egg dannet i min mor mens hun var foster i sin mor

Hennes mor som hadde født 11 barn før min mor ble den 12. og siste

Hvilke opplevelser fikk man med seg gjennom den livmoren tror dere

På sekstitallet var det visst vanlig å la babyene ligge og skrike

Skal tro hvor mye jeg skreik, ja det aner jeg ikke, men kan ikke forstå at jeg var taus, for det har jeg aldri vært

3 mnd gammel fikk jeg astma

Jeg ble båret rundt mens jeg pustet og peste

Mor og far ble egstelige

Plutselig kom jeg i fokus, jeg ble sett

All oppmerksomhet dreide seg om meg

Så fint

 

 

 

Ja, dere tror kanskje ikke det kan være sånn

Nei, kanskje dere har rett

Eller kanskjer dere tar feil

Dette kan vi ikke vite

Mer og mer forskning tyder likevel på at vår barndom og oppvekst skaper sår

Sår i kroppen som vi som voksen ikke aner at de er der

Hva kan vi gjøre med de

Vi kan ikke spole klokken tilbake og få de fjernet

Vi kan ikke gjenoppleve de og endre de

Det vi kan , er å akseptere det som har skjedd og så la det gå

La det gå til en plass der vi bruker å si at det er varmere enn i glohaugen

Rett og slett bare si at ok, sånn var det, men nå er jeg her

Jeg kan selv ta styringen

 

 

Hvis alle som har livsstilsykdommer i dag, ser litt tilbake

Forsker litt på sin historie, sin mors, sin bestemors

Det kan være en del overaskelser der

Det kan være mange ahaopplevelser der

Er det rart at ting ble som de ble

I alle barneår var jeg syk

Astmaen gikk over ved skolealder, ble erstattet av halsbetennelser

Syk hele tiden, dårlig immunforsvar

Hormoner kommer i ubalanse, stoffskiftet, insulin, indre stress, østrogen

Det ruller og går

Dårlig selvbilde, oppmerksomhetstrang, behov for å bli  sett

Og hørt

Veslevoksen frøken som tror hun vet bedre enn alle andre, prater til døve ører

Ingen hører

Jeg satt under kjøkkenbordet hjemme syv år gammel og ropte

Ingen ville høre og ingen ville forstå

Hva gjør man, jo man blir syk

 

 

Fortsatt ler kanskje mange og tror dette er tull

Ja, fortsatt kan det være at dere har rett

Men jeg tror

Jeg tror at alle vi som feiler ett eller annet i dag, vi kan bli friskere

Ihvertfall flertallet av oss

Du må ikke tro det, fordi om jeg tror det

Jeg tror på historien i artikkelen over her

Det er nemlig mye som sitter mellom ørene våre som vi ikke er bevisst

Vi vet rett og slett ikke at det er der

Ingen kan klandre oss for ikke å se det, ikke vi selv heller

Noe skyldfølelse har vi slett ikke bruk for

 

Det kan være mange sånne historier

Hvis vi er åpen for å se

Hvis vi tør å forske litt på oss selv

Hvis vi tør å være ærlig nok

Har vi det motet som skal til

Vil vi nok skal tro

I dag

 

TRENGER VI FORSTÅELSE

Facebook Martha Sofies bilder

har du prøvd ditt, har du prøvd datt,hvorfor ikke, ja men du kan jo bare, det er bare å gjøre sånn vet du, hadde du bare rørt deg litt mer, hadde du bare prøvd, du kan ikke bare sitte der, du må komme deg ut, alle har tunge dager av og til,det er psyken vet du, jeg har hørt om noen som gjorde det, det skulle du også gjort, kan du ikke ta deg sammen litt, klarer du dette du som er så syk da, hvordan kan du klare det, som ikke klarer det vi vil, det har kommet noen nye vitaminer nå,noen kost-tilskudd, noe blåbær og noe annen frukt fra en regnskog et sted, når du ikke prøver noe, kan du heller ikke bli frisk skjønner du, helledussan det må du da vel greie, ja men det er da ikke noe å bli sliten av, ja men du har da sittet i en stol hele dagen og hvilt deg så nå må du vil kunne være med, litt må du vel holde ut du og, kom igjen nå da, ikke vær så treg, alle andre kommer jo, ta deg sammen

 

Ja, har vi ikke hørt det ………alt sammen

Kan vi bry oss med det

Nei, det kan vi ikke

Uansett hvilke begrensninger du har i livet

Lær deg å leve med det

Det er dine begrensninger, ingen andres

Du må lære deg selv på hvilken måte du imøtegår disse begrensingene

Du må lære deg hvordan du kommer deg videre på tross av disse

Du må lære deg å ikke la deg stoppe

Du må lære deg å ikke bry deg med andre

Andres ord, andres manglende forståelse, det har ikke noe med deg å gjøre

Ska du oppdra alle andre, da sliter du med en kamp du ikke kan vinne

Bestandig vil det være noen som ikke forstår

Bestandig vil det være noen som må fortelle deg noe lurt

Kanskje kan det være lurt, kanskje er det ikke lurt

Det er opp til deg å vurdere

Du er ikke nødt til å forsvare deg, for du er ikke i krig

Du er kun deg selv

Ja, med noen begrensinger, men de er en del av deg

Du må lære deg å leve best mulig og mest mulig

Selv om du har begrensninger ,har du også utallilge muligheter

Fokuser på de mulighetene, ikke p begrensningene

Ta vare på deg selv, slik du føler det er best for deg

Ingen andre kan vite det, de har ikke gått i dine sko

Du kan derfor ikke bry deg med de

De må bare få være der

La de si hva de vil

Ta det ikke inn i kroppen, men la det seile forbi

De har rett til å ha sine meninger i livet

Det er helt ok at de mener, men du må ikke tror på deres mening

Du kan ta meningen deres og sette den på en sky og se den seile avgårde eller du kan kaste den i peisen og tenne på eller du kan bruke den hvis det føles nyttig

Du har rett til å ta til deg det som føles riktig, og kaste resten

Det er ditt liv

Det er du som bestemmer

Kast det du ikke vil ha

Sett dine grenser

Vær trygg på deg sevl

Og pass deg så du ikke vet bedre om noen andre som har andre begrensninger, for da er du likedan

Bre ut vingene dine og fly

Fly så langt du vil og dit du vil

La ingen stoppe deg

I dag

 

 Lillasjel på vegne av alle kronisk syke


BLI FRISK UTEN MEDISIN- HMMM, SER DÅRLIG UT AKKURAT NÅ

For to år siden startet jeg et bli frisk prosjekt

Jeg har lavt stoffskifte og for høy insulin og var insulinresistent

For de som vil vite mer, kan de lese tidligere innlegg

http://lillasjel.blogg.no/1350307534_m_jeg_gi_opp_bli_fris.html

Det er flere innlegg under Bli frisk kamanje hvis noen er spesielt interessert

 

Jeg har brukt snart to år på dette prosjektet

Mange skjønner ikke hvorfor

Grunnen var rett og slett at jeg ville se om sykdommen hadde brent ut

Jeg har nå hanglet rundt her i to år, med minimalt med energi

Det har ikke gått min vei

Jeg  måtte begynne igjen med Levaxin

Det gikk ganske bra en stund, men plutselig datt det tilbake igjen

 

 

Jeg har beina på jorda og jeg vet at det er ikke om å gjøre å ha rett, men å gjøre det riktige

Jeg har derfor trappet gradvis opp levaxin igjen

Levaxin er kjemisk fremstilt Thyroxin, som er det hormonet vi produserer i skjoldbruskkjertelen

I sommer fant jeg ut at jeg kan ikke holde på lenger alene med dette prosjektet

Ja, jeg gikk til fastlege , men hun tar prøver og skriver ut Levaxin

Jeg vil vite mer og jeg vil lære mer om hvordan dette fungerer

Når prøvene mine ikke bedret seg i sommer, bestilte jeg time hos Balderklinikken

Der skal jeg nå få prøve en kombinasjonsbehandling av Levaxin og Armour

Armour er en medisin som er lagd av naturlige stoffskfitehormoner fra gris

Mange som ikke fungerer maksimalt på Levaxin får det ofte bedre med Armour

Det må søkes om å få prøve denne medisinen

Min søknad er innvilget og onsdag starter jeg opp

Gjett om jeg er spent

 

I tillegg var jeg i dag på en ultralydhelsjekk av hele kroppen

Både denne undersøkelsen og Balderklinikken er privat og jeg må betale alt selv

Det er nå ofte sånn at vil man ha hjelp, får man betale for den

Det har for meg vært lite å hente i det offentlige helsevesen så takk og lov at man kan ha råd til noe bedre

I dag fikk jeg beskjed om at skjoldbruskkjertelen så liten ut

Radiologen spurte med en gang om jeg hadde lavt stoffskifte

Når kjertelen er så liten er det tvilsomt om den kan produsere nok hormoner

 

Nå kunne jeg satt meg ned og gitt meg enda over

Da er prosjektet gått over til å bli et bli mest mulig frisk prosjekt, med medisin

Jeg gir meg ikke over

Når det først er sånn, var det faktisk veldig fint å få vite det

Hvis ikke , hadde jeg kanskje prøvd å trappe ned igjen medisinen senere

Kanskje jeg skulle angret på at jeg har prøvd i utgangspunktet

Jeg gjør ikke det heller, for det gagner meg ikke

 

 

Så kan man spørre seg hva jeg har fått ut av dette prosjektet

Jo, jeg har fått visshet i  at jeg har faktisk lavt stoffskifte

Hovedproblemet mitt i årevis har nemlig vært at jeg ikke har vært trodd

Mine verdier lå nemlig i grenseland og jeg var “frisk”

Det å ikke bli trodd er ganske utfordrende og utmattende

Jeg vet nå hva jeg har å forholde meg til

Jeg vet at jeg har gjort alt som står i min makt for å bli frisk

Jeg har vist at jeg har viljestyrke og pågangsmot

Jeg er faktisk ganske stolt av at jeg har klart å gjennomføre det

Jeg kom ikke i mål på den måten jeg håpet på, men hvis man aldri tør prøve noe så kommer man ingen vei

 

Romsdalseggen

 

Nå skal jeg  starte med ny medisin

Jeg er klar til å begynne å bli mer aktiv igjen

Gå turer, være sosial, gjøre de tingene man kan når man har energi til det

Sette pris på å få gjøre ting, kanskje til og med gjøre litt mer husarbeid

Av og til kan det være sunt å smake litt på hvordan det er å være uten krefter

Det gir en større forståelse når man møter medmennesker

Det positive er at insulinen min har krøpet innenfor normalområdet

Fortsatt høy, men både insulin og resistens har kommet innenfor normalen

På Balderklinikken tar de massevis av prøver

Ikke har jeg allergi, ikke er jeg matintolerant, jeg har bra av de alle mineraler og vitaminer, ingen binyresykdom

Alt i alt står det faktisk ganske bra til

Når jeg nå får begynne å trene og bli mer aktiv, kommer mer på plass etterhvert

Prosjektet min egen blir frisk kampanje fortsetter derfor

Eneste forskjellen er at nå blir det med medisin

I dag

 

Facebook: www.facebook.com/Lillasjel