Juratind og Moanebba
Jeg møter så mange som sliter med helsen.
Jeg hører de forteller hvor sliten de er.
Og i samme sekund forteller de om alt de skal gjøre, hvor travelt de har.
De skal bare, skal bare, skal bare.
Det eneste jeg kan si er prøv å stoppe opp litt.
Når kroppen streiker, er det for en årsak.
Den sier fra at nå er det på tide å lytte til den.
Og hvis du overhører signalene vil kroppen reagerer sterkere og sterkere.
Infeksjoner, muskelsmerte, hodepine og det som verre er.
Kroppen roper stopp og du hører ikke etter.
Store vengetind. Der oppe i dalen starter turen over Romsdalseggen.
Jeg har ikke levd et mer stresset liv enn andre.
Noen vil påstå at jeg bestandig har vært lat.
Det har jeg ikke, men de må nå få lov til å tro det.
Jeg har bestandig prøvd å gjøre så godt jeg kan.
Helst ville jeg gjøre alt perfekt.
Jeg higet etter gode tilbakemeldinger på vel utført jobb.
Og jeg gjorde en god jobb der jeg var.
Men gang på gang, spente kroppen beina under meg.
I mange år prøvde jeg stadig nye jobber for å se om det var en jeg kunne greie.
Hver gang ble jeg syk, nye infeksjoner og feber og mer og mer utslitt.
Men hos meg var det mer indre stress som tappet meg enn det at jeg hadde det så travelt fysisk.
Selv om to barn på to år, skrantende økonomi og da utallige infeksjoner helt fra jeg var baby, var tøft nok.
Kroppen ble mer og mer sliten og til slutt ville den ingenting av det jeg ville.
Jeg klarte kanskje å stoppe i tide, så jeg har ikke fått de livstruende sykdommene.
Jeg har fått det som er til å leve med og som jeg kanskje kan bli bedre av.
Derfor anser jeg meg selv som veldig heldig.
Jeg prøver derfor å lytte veldig nøye til hva kroppen min ønsker.
Og selvfølgelig er jeg klar over at jeg kan lure meg selv.
I går sa den at den ønsket ut å gå litt.
Da gjorde jeg det og som bildene viser, så var det en vakker tur.
Jeg bor jo i et område der jeg er omringet av fjord, fjell og vakker natur.
Bare på den lille turen min på ca 30 minutter, hadde jeg denne fantastiske utsikten.
Jeg fikk kaffebesøk på balkongen og hadde en nydelig dag.
I dag våknet jeg derimot og følte meg enda mer sliten.
Da blinker varsellampene, orange.
Ikke rødt enda heldigvis, men orange er obs, vær forsiktig nå.
Derfor skal jeg ikke ut å gå i dag.
Jeg skal heller kjøre meg en liten tur og besøke ei venninne.
Utenom det, skal jeg ikke gjøre stort i dag.
Annet enn å lese og skrive, se litt på tv og la kroppen hvile.
Energiene er supersterke om dagen, så kroppen føler seg litt salig av de.
Jeg kjenner det er god healing i de og jeg nyter det.
Det er godt å være meg
I dag
Kjenner meg jo igjen av dette slik det var…og innimellom er. Og som du sier så er det indre stresset det som sliter mest. Det handler jo om å kjenne seg sjøl. Noen ganger kan vi bli sjuke fordi vi ikke vil ta en utfordring også…Det kan være en mer eller mindre ubevisst reaksjon fordi vi vil slippe. Ikke alltid like enkelt å vite hva som skjer…💕
Det er mye viktig i det du sier om å høre på kroppen fordi den faktisk gir beskjed om hvor langt det er trygt å strekke strikken.
Jeg har med legens hjelp over tid kommet frem til et svar på hvordan kroppen og jeg kan leve sammen – men… så var det NAV da. De er helt uenig med både legen, meg og med kroppen min. Diagnosen legen har satt er underkjent.
Så godt at du har muligheten til å legge opp dagene dine slik at du kan holde dine plager mest mulig i sjakk. Så fantastisk vakkert det er rundt deg! Helt nydelige bilder.
Helga Sriskantharajah: Jeg var heldigvis veldig heldig med navprossessen og det var faktisk de som mente at jeg skulle søke ufør. men vet du at jeg har enda ikke lest brevet som legen skrev. Kanskje jeg snart er klar for det, 1,5 år etter eller er det 2,5 , hmmm, går i surr her
karidansen: Ja, det har du rett i, mostand mot endring og for å forsvare og beskytte oss. Det er dette som er så innmari vanskelig å vite, er det hjernen som lurer oss eller er det reelt.
Nydelig natur rundt deg, og det er deilig å gå å suge til seg lukter, lyder og se alt det vakre. Men å lytte til kroppen er viktig, og det høres ut som du hører etter hva din kropp sier. Du er så bevisst på hva du skal og det tror jeg er noen jeg skal øve på 🙂
Jeg prøver og blir flinkere, men det er lett å lure seg selv også 🙂 margarites:
Vakker natur der hos deg. Ikke rart du vil ut å gå….
Ja, man skal lytte til kroppen, og de to neste ukene har jeg tid til det…..:)
Det blir godt for deg 🙂 Ja er glad i å gå men når kroppen har vært dårlig, har jeg ikke kunne belaste den for mye så det er veldig positivt at den nå vil gå 🙂 maiken: