I dag kommer et innlegg som kom etter det i går. De kom noenlunde samtidig men jeg velger å dele de, for jeg føler at jeg her får svaret på det jeg spurte med selv om i går. Det kommer sånne sære innlegg innimellom sånn er det bare.

I går : http://lillasjel.blogg.no/1439536346_14082015.html

Du sier du lengter

Du sier du vil finne veien til kilden

Men hvor er du hen

Hvilken vei går du på

Du tror du kan gå den bredeste veien

Der ingen hindringer er

Der virrer du frem og tilbake

Du innser ikke at der er det ikke noe få finne

Ikke det du søker og lengter etter

Freden i din innerste kilde

 

Du må jobbe deg inn dit

Du må være villig til å la andre ting gå

Ja, kanskje er det mye som føles mye mer lett og morsomt og avslappende, der og da

Men du må se forbi det, skal du nå inn i kilden

Den er så mye dypere

Du må innse at da må du være villig

Det har du nok ikke vært den siste tiden

Derfor har du heller ikke den kontakten du ønsker deg

Ja, du ser det, men du vet og at du ikke har gitt slipp

Men du går andre tider i møte nå

Du vil komme dypere

Du vill finne freden i deg

 

Kanskje skulle du ha denne tiden der du er skilt fra kilden

Kanskje skulle du føle på seperasjonen

Du har jo sett det

Du har jo forstått det

Du har bare drevet videre som et stykke ved i elven

Men elven vil etterhvert renne ut i fjorden

Du kommer dit akkurat når du skal

 

Du skal jo være her på jorden

Derfor trenger du og å være jordet

Du kan ikke fly hele tiden

Du kan ikke leve konstant  tilbaketrukket

Vi forstår at du lengter

Smaken av kontakten med kilden føles nok euforisk for et jordisk menneske

Den evige lykke

Men du kan ikke være der hele tiden

Du har en jobb å utføre

Du skal observere

Du skal samtale, skape kontakter, være tilstede

Det er du ikke hvis du skal kun være i en tilstand av transe

Du må ha jording

Du er et menneske

Derfor må du lære å gå inn og ut av transen

Du må lære at du hele tiden har et valg

Det valget er ene og alene ditt

Du vet det egentlig, ikke sant

I dag

 

 

Hele tiden er den her

Denne lengselen

Det er som jeg har sluppet den fra meg

Og leter febrisk

Noen ganger kjjenner jeg smaken av den

Jeg tror jeg har den, men så glepper den igjen for meg

 

Jeg har ikke ord som beskriver denne lengselen

Det er ikke en vanlig ro og fred

Den er altuoppslukende

Alt annet blir borte

Du får en fraværende tilstand i kroppen

Som en rus du higer etter

Man må nok ha opplevd den for å forstå denne tilstanden

Du er i en annen verden der alt annet ikke eksisterer lenger

Du bare er tilstede inni der

Du har kontakt med en kilde som er så dyp som natten er mørk

Men den er ikke mørk, den er euforisk

Som å være i paradis i levende tilstand

Det er som om du er inne i en boble

Du ser ikke noe rundt deg, du bare føler

Og det du føler er en lykksalig fred

 

Dit vil jeg

Jeg vil dit igjen og igjen

Jeg vil ikke være der hele tiden, men jeg vil nå den lettere

Akkurat nå flyter jeg ovenpå

Jeg kommer ikke helt frem

Jeg er på vei dit, men noe stopper meg

Jeg har ikke vært der på lenge

Det føles som veldig lenge, enda det nok ikke er så lenge som jeg tror

 

Hvordan skal man forklare en slik lengsel

En slik utenomjordisk trang til å nå et sted der du har så inderlig fred med deg selv

Du finner den ikke noe annet sted

Du kan lete i naturen, du kan lete på fjellet, du kan lete i bøkene

Du kan lete overalt utenfor deg selv

Du finner den ikke

Den type fred finner du kun inne i din innerste kilde

Inne i deg selv

Dit lengter jeg å komme igjen

I dag

Det nytter ikke å gruble

Det er vi vel skjønt enige om

Likevel gjør vi det

Ihvertfall gjør jeg det

Jeg sier at nå er det slutt og så fortsetter jeg grublingen

Eller jeg tar en pause og overgir meg

For deretter å begynne på igjen

Jeg blir drittlei av meg selv

 

En kveld denne uken sa jeg på nytt

Nå gidder jeg ikke mer

Nå gir jeg meg enda over

Jeg må jo ha ting inn med teskje virker det som

Sakte men sikkert har kroppen min igjen funnet freden

Energiene er tilbake i meg, de av den åndelige sorten

Det er deilig

I dag

 

 

 

Jeg hadde dette innlegget en dag og det har ikke sluppet meg i tankene

http://lillasjel.blogg.no/1438375684_jeg_vil_vre_meg.html

Bildet hadde jeg fra før

Men som så ofte før, så hadde jeg glemt det

Jeg husker slett ikke at jeg tråklet det sammen

Men så dukket det da opp foran øynene mine den dagen

Og det kom noen ekstra ord

Noen ord som sporet meg inn på det jeg har tenkt mer på

 

 

 

Det høres så enkelt ut, dette å finne seg selv, være seg selv

Det er nærmest blitt en klisje i dag

For meg går det ikke kun på personlighet

Det går mye dypere enn det

Det går helt inn i det åndelige

Hvorfor er nettopp jeg her

Hva er min rolle på jorden

For å finne den rollen, må jeg først finne meg selv

 

 

Jeg har måtte kastet mye gammelt nag

Vonde opplevelser bearbeides og legges bak, som fortid

Man analyser hvordan en er som person

Svake sider og sterke sider

Hva sier hjertet mitt at jeg skal brukes til

Hva er mine oppgaver med de egenskapene jeg har

Man slutter å la seg såre av andres kommentarer, sakte men sikkert

Man blir mer tolerent overfor andre mennesker

Forstår at de også går gjennom ulike faser i livet og må finne sin vei

 

 

Uansett om man er hjemmeværende eller i arbeid

Man er en viktig brikke i noens liv

Selv om det er en liten pus eller hund eller at man maler eller skriver eller er med i foreninger eller what ever

På en eller annen måte påvirker vi andre

Derfor har det vært viktig for meg å finne ut hva jeg er, hva jeg vil

Jeg vil ikke endres på grunn av andres oppfatning av meg

De skal få ha den oppfatningen de vil

Liker de meg ikke, ja da er vi ikke ment til å være sammen

Akkkurat den biten har vært kjempeviktig for meg

Det å innse at alle må ikke like meg

Det gjør ikke noe om det er noen som velger meg bort

Det er helt ok og akkurat som det skal være

 

 

 

Det å oppdage åndeligheten i meg, har jo vært en overaskelse

Kanskje jeg hadde det som barn, men jeg husker ikke noe

Det er ikke mange årene siden jeg ikke trodde på sånt

Men sakte, men sikkert har det sneket seg innpå meg

Det er her jeg har funnet kilden til den jeg er

Den sannferdige delen av meg

Hvordan jeg må leve mitt liv for at jeg skal ha det godt

Lære meg å lytte til min indre stemme, ikke la mitt surrehode forlede meg

Slett ikke enkelt bestandig

 

 

Jeg føler jeg er roligere nå

Jeg er tryggere på meg selv

Står mer støtt i egen kraft og som den jeg er , på alle måter

Jeg har begynt å skrive, det var også en overaskelse, noe jeg ikke så komme

Jeg er healer, jeg er medium, jeg kan ikke fornekte det lenger

Det er det jeg er, samt medmenneske selvfølgelig

Jeg er fortsatt i en læreprosess

Mye skal enda erfares og oppdages

For meg er det veldig spennende

 

 

Tvilen kommer likevel innimellom men går igjen også

Som en god venninnne, sa i dag

Har man først startet denne reisen, er det umulig å reversere

Av og til er det tunge tak

Den fysiske kroppen henger ikke helt med og protesterer så godt den kan

Å åpne opp for den åndelige biten, er ikke bare lett for en fysisk kropp

Men det gamle uttrykket gjelder nok fortsatt

Vi får ikke mer enn det vi tåler

Og for meg er det ingen vei tilbake

Fortiden er et tilbakelagt stadium

Nå ser jeg at jeg er medskaper til mitt eget liv og min egen lykke

Det er ganske så fint og ganske så spennende

I dag

 

Jeg lovte meg selv å ikke gruble

Ikke fundere og ikke tenke på hvordan ting henger sammen

Bare tull med sånne lovnader

Jeg er jo ikke i stand til å holde dem uansett

Å få meg til å slutte å tenke, ja da er ikke jeg meg lenger

 

Jeg har hanglet fysisk denne sommeren

Halsbetennelse og mye vondt i magen

Er på bedringens vei så jeg er ikke ute etter et trøstens ord

Nå liker jo ikke jeg trøsteord heller, så passer jo bra

Men det jeg funderer på er om det må til

Er det sånn at vi skranter litt fysisk, når vi åpner sterkere opp for det åndelige

Kjennes det fysisk på kroppen

 

Trykk over øynene, øm på toppen av hodet, spreng i ørene, vondt i halsen, tett i bringa

Samtidig forsvinner liksom kontakten med meg selv

Meditasjonene funker ikke helt

Jeg finner ikke den salige roen

Jeg bare driver avgårde

Som om jeg svømmer for å holde meg på overflaten

Uten helt å klare å ta inn ting rundt meg

Bra man har bilder fra ferien liksom, for jeg vet ikke helt om jeg var med

 

Det er mulig at det er sånn det fungerer

Men selvfølgelig kan jeg ikke påstå det

Når man så er tilstede igjen, virker det som om man er åpnere

Healingene sterkere, man får mer inn av informasjon

Skal tror hvor jeg finner den store, kloke boken

Boken der alt står

Det er jo mange som har skrevet bøker allerede

Det er bare det at jeg er så innmari skeptisk

Jeg må liksom finne ut av det selv for å være sikker på at det stemmer

Det er nemlig så mange som sier både ditt og datt

Og jeg tror ikke på alt

Men jeg tror det er sånn det må være

Perioder hvor vi må ta livet med ro og trekke oss litt tilbake

Og så kommer vi tilbake, som om vi fødes på ny

Og på ny

I dag

 

 

Av og til føler jeg meg som Tornerose

Jeg føler jeg har sovet i 100 år minst

Jeg er sikker på det er sånn eventyret ble skrevet

Ja, av en sånn som meg

 

Plutselig en dag så våkner jeg opp igjen

Kravler meg ut av dvalen

Og så er jeg tilstede igjen liksom

Hei hei, jeg er her nå

Vet ikke helt hvor jeg har vært

Jo, har vel vært tilstede, sånn rent fysisk

Vekta viser jo det at jeg slett ikke har svunnet hen

Det er bare hodet og sinnet som har vært på langtur

I ukesvis

Flakset avgårde som en hodeløs høne

 

Men nå tror jeg at jeg er tilbake igjen

Etter nesten 7 uker

Jo da, har hatt noen øyeblikk innimellom

Noen dype stunder i sjelens ro har det vært

Men stort sett har jeg kavet for å holde meg på overflaten

 

Det er så rart dette, men det virker som om kroppen og det åndelige samarbeider

Kroppen krangler og åndeligheten forsvinner bak en sky

Og skyer har det jo vært mange av denne sommeren

Kanskje de også forsvinner nå

8 pencillin hver dag skal få kroppen på rett kjøl

Og etter de første 6 dagene , kjenner jeg at jeg begynner å truddelutte igjen

Det vil si det samme som at jeg liksom våkner til igjen

Så nå er det på tide at Tornerose skrider til verket

Hun har kastet mye gammelt avfall på søpla

Hmmmm, faktisk både kroppslig og fysisk i kjelleren hjemme

Sammenheng der og ja, det ryddes opp, gis plass til nytt

Nye energier, nye tanker

Det blir spennende

Det er deilig å våkne opp igjen

I dag

 

 

Du verden hvor vanskelig det er

Det er så vanskelig å bare være

Å gi seg over

Bare flyte gjennom det

Hvorfor all denne tenkingen

Hvorfor ikke bare være

 

Jeg spør hele tiden hvorfor

Jeg vil vite

Jeg vil forstå

Hvorfor skjer dette nå

Hva er det jeg skal forstå

Men svarene kommer ikke

 

Jeg savner kontakten

Jeg savner freden

Jeg savner å ikke være tilstede

Jeg lar frykten fylle meg istedet for å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig å ha tillitt

Det er så innmari vanskelig bare å være

Uten å analysere, uten å forstå

Jeg vil ha svar

Hører dere, jeg vil  ha svar

Og da lurer jeg på hvorfor er det så innmari viktig

Hvorfor skal vi ha svar på alt

Kan vi ikke bare være tilstede

I bakkene oppover og i humpene vi faller i

Kan vi ikke bare være tilstede

Tilstede i det livet vi har

Godta det som er akkurat nå

Kanskje ikke alt er solskinn og glede hver dag

Men hva så

Ingen har lovt oss det

Skal vi smake på gleden, må vi vite hvordan den smaken

 

Jeg tror jeg må øve mer

Øve på å godta og ha tillitt

Lære meg å være i flyten, selv når flyten er litt humpete

Jeg tror humpene har jevnet seg litt ut nå

Kanskje det er nyasfaltert

Nye veier åpner seg foran meg

Aha, før man får ny vei, er det jo ofte dårlig vei

Eureka, sånn er det jo

Da suser jeg avgårde på min nyasfalterte vei

I dag

 

 
 

Hun åpnet døra og gikk inn

Det var mørkt der

Det var tomt

Helt tomt

Hun skimtet et vindu

Et bittelite et

Hun pusset av glasset med ermet på jakken sin

Hun kunne så vidt se ut

Bittelitt

Det var lyst der ut

Men det eneste hun så var grønne enger

 

Det var ikke folk der

Det var vel egentlig ikke noe rart

Folk var vant til at det var stengt

Det hadde vært stengt i mange år

Ingen går dit det er stengt

De kommer ikke til en lukket dør

Det dumme er at når alt er stengt, holder det ikke bare ute de som vil inn

Det stenger og inne det som ikke slipper ut

Man stenger seg selv inne

Man er ikke fri

Det står nemlig folk der og banker på

De vil gjerne inn

Men du ser dem ikke, du ser ikke at de vil inn

De bare er der

Som usynlige skygger i hjertet ditt

 

Man spør seg kanskje hvorfor man ikke bare åpner opp

Å nei du, så enkelt er det ikke

Man må begynne i det små

Et lite gløtt på glasset

Deretter lage seg en dør

En akkurat passe dør

Den har lås på fra innsiden

Det gjør at man har kontroll

Føles det skummelt, kan man låse igjen

Hva er man redd

Man er redd frykten

Man er redd frykten skal komme inn

 

Det dumme er bare at den er der allerede

Den er innestengt sammen med en

Du og frykten din, alene sammen

Hvis man åpner døren, kan ikke bare andre komme inn

Frykten kan få slippe ut

Lyset kommer inn, men enda viktigere er at lyset slipper ut

Lyset som er inni deg får slippe ut

Du setter deg selv fri

Ta kontrollen over døren til hjertet ditt

Sett deg selv fri

Fri til å leve

Leve ditt liv

Leve ditt liv som deg

I dag

 

Av og til trenger man råd fra andre

Jeg gjør ihvertfall det

Som oftest kommer de av seg selv

Som om noen vet akkurat hvor jeg står fast

Jeg har jo min bestemte tanke om healing

Nemlig at jeg ikke er den som healer, jeg er bare kanalen

Energiene går bare igjennom meg

Jeg kan ikke styre hvor de går eller hvordan de skal virke

I så fall ville alle blitt friske

Jeg har ingen tryllestav

 

Men så er det ofte at jeg får beskjeder

Noen ganger om opplevelser personen har har hatt

Andre ganger fra de som står denne nær

Da lever jeg i den tro at jeg hadde ikke fått disse, hvis det ikke var viktig

Jeg så for meg et bilde i går kveld når jeg tenkte på denne teksten

Det har en tendens til å bli hår i sluket på dusjen

Hvis man ikke rensker opp i den, vil håret etterhvert floke seg

Sånn tror jeg det er med følelsesrester etter opplevelser også

Kroppen henger fast ved dem akkurat som hårene i dusjen

Årene går og minnet etter opplevelsene blir til en knute

Den bør fjernes så energiene får gå fritt

Opplevelsen i seg selv kan man ikke fjerne. men man kan gi kroppen beskjed om at det er over

 

 

Når jeg hadde en healing i går, fikk jeg noe informasjon

Jeg overbringte beskjedene og sa at jeg vet ikke om det hører deg til

Likevel sa jeg det jeg hadde sett

Jeg klagde litt over at jeg lett feiltolket

Fikk jeg mor, tenkte jeg at moren var gått bort, men det kunne jo og være andre som ble kalt mor

Hvis jeg ser noen er vitne til noe, er det ikke sikkert jeg trenger å vite hva det er

Da kom det gode rådet

En fin setning som jeg kan bruke

“Kan du ikke bare fortelle hva du ser ”

Eureka, så enkelt

Det er ikke opp til meg å vite hvem det er eller hva situasjonen handlet om

Det er opp til den som tar imot

Jeg skal jo bare formidle

Jeg skal ikke finne historien bak eller løse noe mysterie

Bare si det akkurat som det er

Det var rådet sitt det

Kanskje det var egentlig jeg som skulle betalt for møtet

Tusen takk

I dag

 

Jeg opplever at mange nå tar kontakt for å få hjelp med energier

Noen føler at det er noe rundt dem, de ikke kan sette ord på

Som om det er mennesker der, men de ser dem ikke

Det kan være at de føler at noen står over skulderen deres

De hører folk som går i trapper eller at dører slår, som om noen kommer

Det er rett og slett fordi de er blitt åpnere

Dette skjer nemlig veldig ofte uten av i er klar over det

Ofte er det våre nære og kjære som vil si at de er der

At de passer på oss og gjerne vil ha kontakt

Da bestemmer vi selv om vi ønsker kontakt eller ei

Mange føler jo trøst i å snakke med de som har gått bort

Føl litt på hvem du tror det er og snakk med dem, som om de var her

Hvis du ønsker det

Hvis ikke, ber du om fred, setter grenser

Sier fra tydelig at du ikke ønsker nærvær

Er det andre, sterkere energier du får inn, be om hjelp hvis det føles riktig

Men vær ikke redd

Frykten er ikke noe vi vil ha

 

Mange suger lettere til seg av andres energier uten å være klar over det

De blir irriterert eller sliten uten helt å forstå hvorfor

Da er det lurt å tenke litt over hvem du har vært sammen med

Hvis noen har det vondt, kan det være det man har fått inn

At mye av det man selv kjenner på, ikke har noe med en selv å gjøre i det hele tatt

Mennesker i omsorgsyrker er ekstra utsatt siden de er  mye i nærkontakt med andre mennesker

 

Mange er engstelige for det som skjer med dem

Jeg føler veldig sterkt at vi skal ikke være redd

Det er ikke noe å være redd for

Enkle kjøreregler

Vi setter grense for oss selv

Vi sier inni oss at vi vil kun ha vårt eget

Vi ber kroppen rense oss for andres energier

Rense auraen vår så den skinner i rent, hvitt lys

Hvis man er sliten og gjør dette, vil det ofte føles mye lettere etterpå

 

En fin øvelse er og å sende gode tanker ut i verden

Se for seg kjærlighet og lys

Blåse det ut i verden som om man blåser såpebobler

Større og større bobler forsvinner opp i atmosfæren

Da fokuserer man på det gode og ved det gjør man ting lettere for seg selv

Og for de som er i sin nærhet

Vær bevisst en av de det er godt å være sammen med

I dag