Jeg ble så inderlig grepet av den første boken hennes, Blomstenes hemmelige språk.
Vanessa Diffenbaugh har gjort det igjen, grepet meg. Hun skriver så fint om oss mennesker. Vi er ikke feilfrie og vi møter utfordringer og noen av dem er tøffe.
Boken handler om Letty og barna Alex, 15 år. og Luna, 6 år. Barna blir oppdratt av Lettys mor, for Letty selv takler ikke ansvaret det er å oppdra to barn. En dag våkner de og finner ut at Lettys mor har reist til hjemlandet Mexico for å lete etter mannen sin. Han dro i morens begravelse og er ikke kommet tilbake. Letty får panikk, forlater barna og drar for å hente henne, men moren blir ikke med tilbake. Letty må nå klare å ta ansvaret for seg og barna.
En hjertevarm bok og jeg likte den svært, svært godt. Jeg ble særlig glad i Alex og for meg er dette en bok som rører meg og det er nesten så jeg tror de er virkelige mennesker.
Og er det noen som enda ikke har lest Blomstenes hemmelige språk, må dere bare lese den også. De er frittstående så hvilken man leser først og sist, spiller ingen rolle.
Jeg koste meg veldig med denne boken, selv om det kanskje er feil å bruke ordet kose, for temaet i boken er alvorlig, nemlig holdningen de hvite har til de med mørkere hud.
Handlingen er lagt til Clarksville, Mississippi, der Roxanne tar på seg oppgaven med å innlemme de svartes historiske bygninger inn i byvandringen.
Hun kommer da i kontakt med den eldre damen, Grace og hennes bekjentskapskrets og får høre deres historie.
Selv om historien er veldig tragisk, er de fornøyelige de eldre damene og litt etter litt må Roxanne endre egen innstilling. Hun lærer mye om seg selv og egne holdninger.
Lynne Bryant har også skrevet Alligarorvannet. Det hadde ikke jeg fått med meg, for jeg var på vei til å legge Alligatorvannet i kofferten og hadde jeg sett at det var samme forfatter, ville den blitt med. Istedet var det en av de som måtte bli igjen hjemme denne gangen, men da har jeg noe å glede meg til.
For alle som liker Barnepiken og tilbake til Tall Oaks og den type bøker, er denne å anbefale.
Det er veldig mye bra nordisk krim for tiden. Det dukker stadig opp nye krimforfattere og jeg liker å bli kjent med nye.
Kommer aldri mer tilbake, er skrevet av Hans Koppel som er et psevdonym for Petter Lidbeck.
Ylva er på vei hjem fra arbeid til mannen Mike og datteren Sanna. En bil stopper og tilbyr henne skyss og på den måten kidnapper de henne. Det er lite hemmeligheter i boken for vi forstår ganske tidlig hvorfor de gjør det. De holder henne fanget i en lydisolert kjeller.
Jeg likte ikke denne boken. Det er ingen som helst etterforskning, politiet fnyser bare av ektemannen og slenger kommentarer om at han har sikkert tatt henne av dage selv, altså ingen spennende utvikling. Vi følger en journalist som graver litt i saken, men det er heller ikke noe spennende.
Hun blir voldtatt gang på gang men det blir beskrevet mer som en fornøyelse der konen til overgriperen oppfordrer han til det.
Det vi følger mest er hverdagslivet til Mike og datteren. Etterhvert må han innse at hun trolig ikke kommer tilbake. Så plutselig på slutten av boken bygger det seg opp en spenning om Ylva greier å rømme eller om andre finner ut hva som har skjedd, men spenningen Koppel prøver å bygge opp, blir aldri spennende, bare merkelig.
Nei, dette var ingen bok for meg. Som gemalen sa det, så er det som om Koppel har prøvd å skrive en krimbok men ikke fått det til.
Mange kjøper ikke bøker som har glansbildeforside. Du verden hvor mange juveler de går glipp av. Denne boken kjøpte jeg på impuls hos Boklageret, tre pocket for 199,- og jeg elsket den.
I starten tenkte jeg at hmmm, er det en skolestil det her, for både språk og historie var enkel, språket forble enkelt og greitt å lese men selve historien ble mer og mer spennende og til slutt var jeg så hekta at tårene rant.
Hovedpersonen er Ann Redfield og boken handler om henne og hennes familie. De er kvekere og passifister og imot all underdanighet og tvang. De vier sitt liv til den underjordiske jernbanen. Det er en fluktrute for slaver som prøver å rømme til friheten i Canada. I starten synes jeg at alt går litt for lett, men etterhvert tilspisser det seg og blir mer og mer spennende.
I tillegg følger vi Anns familie. Hun mister moren og må ta seg av sine søsken og senere også nieser og nevøer.
Slike bokskatter elsker jeg å finne og det er nesten trist at jeg er ferdig med den. Jeg ville hatt flere bind.
sitat:
Livet. Det er vakkert når det begynner og vakkert når det slutter. Vakkert fordi det fortsetter, for når du tror det er over, har det nettopp begynt. Et liv tar slutt og et annet starter og vi er alle en del av det. Ingen er immun mot lidelsene, ingen er utelatt fra gledene.Alt er der for oss alle sammen.
De hemmelige barna ble med meg hjem fra Independence of the seas og når den var lest, ble den lagt i gratiskaseen i Sjømannskirken i Arguiguin. Jeg liker tanken på bøkene som er ute på reise, historier fra hele verden som flytter seg over hele verden.
Jeg liker godt bøker fra India og denne ble intet unntak. De hemmelige barna av Alison MC Queen er en bra bok.
Den handler om to søstre, med indisk mor og engelsk far. Det var jo ofte sånn at de hvite tok seg rette og hadde innfødte elskerinner. Når de fikk barn derimot, vedkjente de seg ikke disse barna.
De giftet seg jo ikke med de innfødte for det var en skam. De ble derfor barn av to ulike verdener, men ikke godtatt i noen av dem.
Vi følger oppveksten til jentene, fra den lykkelige barndommen til usikkerheten i det de blir sendt på klosterskole fordi faren gifter seg. De utdanner seg til sykepleiere begge to men de er svært ulike av vesen. Den eldste, Serafine, søker rikdom mens den yngste, Mary, lengter etter den store kjærligheten. Serafine innprentet i Mary at de aldri måtte fortelle noen om opphavet deres for da ville de bli utstøtt.
Jeg synes nok historien er glorifisert en del, for de fleste fikk nok et tøffere liv enn disse to. Men dette var en bra og fengende bok og jeg anbefaler den gjerne.
Dan Brown er en av de forfattere jeg liker svært, svært godt. Bøkene hans er så annerledes enn andre krimbøker og veldig spennende. Jeg har lest alle bøkene hans om Professor Robert Langdon, men jeg har ikke lest de to der han ikke har hovedrollen, Den digitale festning og Iskaldt bedrag. Den digitale festning er den første boken Dan Brown gav ut, i 1998. Når jeg var på cruise i sommer fant jeg Den digitale festning i biblioteket så den fikk være med meg hjem. Jeg bruker bestandig plukke med meg bøker der det er bibliotek på hoteller og jeg legger så igjen alle jeg selv har lest. Så nå har Den digitale festning flyttet fra Independence of the seas til Terazza de Amadores.
Den digitale festning har handlingen lagt til NSA, USAs mektigste og hemmeligste etteretningsorganisasjoner. Ingen vet at de eksisterer. De knekker hemmelige koder med hele verden som nedslagsfelt.
Alle koder løses superraskt med deres programmer men plutselig får de inn en kode som maskinen ikke klarer å knekke. Dette skal være helt umulig så nå starter kappløpet for å finne ut hvorfor dette skjer og hvordan det umulige likevel kan være mulig.
Hvis de ikke får reddet programvaren kan alle få tilgang til all av hemmelig informasjon over hele verden.
I likhet med alle Dan Browns bøker vet man ikke hvem som er venn og hvem som er fiende.
Litt treg i starten, men så er man fengslet helt til siste side er over og jeg tenker, å nei, nå er det bare en Dan Brown bok jeg ikke har lest. Han kom jo med en ny i høst, Opprinnelse, så nå blir det lenge til neste gang.
Jeg er på ferie og når jeg er det, liker jeg godt lette bøker kun til underholdning. Denne feelgood boken ble nesten for lett. Liker du romantiske, hyggelige bøker uten den store spenningen og ganske forutsigbar, da er nok dette boken for deg.
Advokaten Ellen mister sin mormor og i det mormoren dør, ber hun Ellen levere et brev til en Chet Cummins som bor på det lille stedet Beacon, der mormoren vokste opp.
Egentlig er det ubeleilig for Ellen å reise akkurat nå, for hun planlegger bryllupet med den suksessrike kjæresten Hayden.
Likevel drar hun ut på leting etter denne mannen for å oppfylle mormoren sitt siste ønske.
Og der begynner forviklingene.
Det som forundrer meg er at det er så mange bøker som følger samme mal. Den damen skal gifte seg med er rik og vellykket og så møter hun en helt alminnelig handymann. At det aldri kan være omvendt liksom. Kan hun ikke ha en fattig arbeidsløs kjæreste for så å møte en rik mann. Det er sikkert ikke samme sjarmen det. Det er så forutsigbart.
Så for meg ble dette i letteste laget, hyggelig ja, men gjeeeeesp.
På tvers av solen av Corban Addison, har stått i bokhylla mi lenge. Den har vært med på ferie og blitt med hjem igjen ulest. Nå ble den endelig åpnet på ferie i Amadores, Gran Canaria. Og for en fantastisk bok å begynne ferien med.
Vi følger søstrene Ahalaya og Sita. De lever et lykkelig liv i India, helt til en tsunami raserer hele tilværelsen deres. Familie og hjemmet deres slukes av vannmassene. De prøver å komme seg til en klosterskole men på veien dit, blir de kidnappet av menneskehandlere og solgt som sexslaver. De er uskyldige og derfor attraktiv vare for kyniske, skruppelløse menn. De kommer bort fra hverandre og sorgen er stor.
Vi får følge de frivillige i organisasjonen Case som leter etter de to søstrene.
Spennende, rystende og rørende bok og høyst aktuell. Anbefales på det varmeste.
Tekst under bilde hentet fra boken.
Etter at en tsunami raserer deres hjemby utenfor kysten av India, sitter den 17 årige Ahalaya Ghai og hennes 15 årige søster Sita tilbake uten foreldre og uten hjem. Mens de kjemper for å komme seg til tryggheten i klosteret der de går på kostskole, bortføres de og kastes ut i en skjult verden av seksuell vold og ulovlig handel, en verden hvor et barns uskyld er det mest verdifulle bytte.
Halvveis på den andre siden av kloden, i Washington D. C, opplever advokaten Thomas Clarke kriser både privat og i sitt yrke.
Forfulgt av tankene om sin lille datters tragiske død og med et vanskelig forhold til sin kone, tar han en skjebnefylt avgjørelse når han bestemmer seg for å ta et sabbatår og arbeide gratis i India for en frivillig organisasjon som bekjemper landets menneskehandlere.
Jeg har lest Modig, finn ditt hverdagsmot av Svein Harald Røine.
Det var en inspirerende og morsom bok. Han skriver ganske så fornøyelig, men også med stort alvor, om sin reise mot sin drøm, å bli foredragsholder, lederutvikler og coach og hjelpe folk til å realisere sine drømmer, hjelpe dem å finne det motet de trenger for å finne sin vei,
Dersom du elsker jobben din, da vil du være der ute hver eneste dag og forsøke å gjøre det beste du evner og snart vil alle andre rundt deg bli smittet av din lidenskap- akkurat som feber, siterer han fra Sam Walton, grunnleggeren av Walmart.
Selv er jeg jo uføretrygdet, men tenker at kanskje for oss som blir ufrivillig hjemmeværende, er dette med mot enda viktigere, for vi mister så mye i hverdagen, i og med at vi får begrensninger og kanskje må finne nye drømmer enn de vi egentlig hadde. Det er derfor enda viktigere å finne noe man er god til og noe man elsker å holde på med, uansett hva det er. Det må ikke være noe man blir rik av. Det kan være skriving, maling, musikk, gå på kafe, lage syltetøy, ja hva som helst, bare det gjør oss glad.
For min del har jeg bloggen min og siden min på facebook Lillasjel, som er min lidenskap og drivkraft i hverdagen. Og det motet han skriver om at vi må finne, finner jeg der, ved å skrive til mennesker, tekste vakre bilder og tørre å dele av meg selv. Det krever mot å stå frem og dele av sine svakheter. Det gjør Røine i boken også.
Han legger ikke skjul på sine tabber og vi kan le godt av han når han tabber seg ut og når han blir satt i flaue situasjoner, nettopp fordi inspiratoren hans vil ha han ut av komfortsonen.
Sitat:
Jo mer du vil lære, jo lenger utenfor komfortsonen må du.
Et annen sitat er også ord som er viktig for meg:
Vær snill mot alle. Alle kan ha en vanskelig dag.
Dette er noe jeg er mer og mer opptatt av, for jeg glemmer meg selv ganske så ofte. Vi er så snar til å dømme andre uten å vite hva de går gjennom. Vi blir opprørt over dårlig service eller noen som ikke oppfører seg som vi ville ha gjort, så hiver vi oss over facebook og legger ut om disse situasjonene. Uten at vi kjenner vedkommende. Kanskje har de fått beskjed om at barnet deres er alvorlig sykt, kanskje har de ikke fått sovet på flere netter, kanskje har de mistet noen de er glad i og prøver bare å holde ut så godt de kan og så kommer vi der og kjefter og smeller. La oss heller tie litt mer om de episodene vi møter som ikke er høyst nødvendig å dele. Ved å dele, deler vi irritasjonen vår og vi forsøpler også våre venners dager.
Boken gav meg inspirasjon og mot, og jeg trenger det hver dag når jeg går hjemme. Jeg skal også i gang med nye oppgaver på Lillasjel som krever at jeg er modig og tør å kaste meg uti det uten fallskjerm.
Jeg likte derfor godt boken og takker Svein Harald Røine, som sendte den til meg. Dette er en bok for alle, ikke bare de som er i lederstillinger, men i hverdagen for alle mennesker, både små og store.
Jeg anbefaler også å se de klippene jeg legger ved, lover deg at du ler godt, kjempebra foredrag.
Sitat:
De modige lever som originaler hele livet. Lev modig !
Bilde og tekst under bildet er hentet fra CappelenDamm sine sider
En herlig, forfriskende og innsiktsfull bok om å bli modigere. Denne boken gjør noe med deg! Anbefales!» Mia Törnblom
Tenk deg at hver dag i livet er representert av en Post-it lapp. Hver dag rives en lapp av. Den kommer aldri tilbake. Er du fornøyd med hva det står på lappene? Eller drømmer du om at det står noe annet?
For Svein Harald Røine innledet dette viktige spørsmålet en prosess der han lot seg utfordre til å takle uvante situasjoner og teste sitt hverdagsmot. Det er en historie med humor og driv, overraskende situasjoner og tankevekkende vrier. Du får nyttige verktøy til å kartlegge hva du ønsker å gjøre med livet ditt, og gode teknikker for å forankre beslutninger og mål. En engasjerende beretning som inspirerer deg til å bli modigere, til å utfordre din egen komfortsone, prioritere det som er viktig i livet ditt, og leve mer i tråd med det du drømmer om!
Mischling var en rasistisk betegnelse på mennesker av delvis jødisk avstamming.
Dette er den sterkeste boken jeg har lest på flere år og jeg kommer aldri til å glemme den.
Den handler om hvordan dr Mengele eksperimenterte med tvillinger og trillinger i Auschwitz under 2. verdenskrig.
Dette gjorde han for å finne ut om de kunne øke antallet fødte med den ariske rase. Disse barna ble utsatt for grusomme handlinger. Ikke nok med at de var innestengt, skilt fra familien sin, med svært lite mat, men de ble forsket på og de fikk injeksjoner med ulike virus og bakterier. De fikk stukket hull på trommehinnen i øret og dryppet øyne så de mistet synet. De ble holdt fra hverandre for å se om de reagerte på hverandres smerte. Time etter time, dag etter dag måtte de oppholde seg i laboratoriet der de ble undersøkt og torturert. Ofte ble en av tvillingene så tatt live av for å se hvordan den andre reagerte eller fordi denne ble for syk til å gjøre nytte for seg noe mer.
Det er derfor grusomme handlinger som blir skildret i boken, men på en eller annen måte får Konar til å skrive historien på et svært vakkert språk. Jeg bruker ofte å si at når jeg leser bøker føler jeg om forfatteren skriver fra hjertet eller kun dikter, og Affinity Konar skriver så fra hjertet at man skulle trodd hun selv hadde opplevd alt sammen.
Hun beskriver hvordan tvillingene brukte fantasier for å overleve. De så for seg fine historier sammen og med familien og de så også for seg hvordan de skulle ta hevn over Dr Mengele.
Konar er inspirert av en virkelig historie om tvillingene Eva og Miriam Mozes og Eva forteller selv i klippet under hvordan hun klarte å tilgi det som skjedde. Dette gjorde hun for å klare å leve videre, at ikke hendelsene også skulle ødelegge resten av hennes liv. Etter at søsteren Miriam ble gravid, fikk hun store problemer med nyrene og det viste seg at nyrene hennes var ødelagt av Dr Mengele. De hadde størrelse med et barn på 10 år.
Dette er ikke noe snill og mild bok, så tåler man ikke å lese om den torturen disse barna levde med, da bør dere ikke begynne på denne boken. Siste del av den handler om hvordan de kommer seg ut av leiren for flukten var heller ikke enkel. De hadde vansker med å finne mat, kroppen var svekket og de visste aldri hvem de møtte, om det var venn eller fiende.
Jeg anbefaller alle som klarer det, om å lese denne boken.
I klippet under her forteller Eva Mozes litt fra denne tiden og hvordan hun til slutt fant ut at hun var nødt til å tilgi for å klare å leve.
Boken er sponset av Font forlag og teksten under her er hentet fra deres side og det er teksten som står bak på boken
Kåret til ÅRETS BESTE BOK av blant annet New York Times, Amazon, Publishers Weekly og Elle.
«Konar har en uortodoks tilnærming til [Mengeles] grusomheter: Hun skildrer dem vakkert, lyrisk, med fabelens språk.» ? The New York Times
Adskilt av krig. Forbundet av blod.
I 1944 ankommer de 12-årige tvillingsøstrene Pearl og Stasha til Auschwitz sammen med sin mor og bestefar ? og tusenvis av andre jøder. De to jentene havner i den delen av leiren som gikk under navnet «Mengeles Zoo», der Josef Mengele utsatte tvillinger og krøplinger for redselsfulle genetiske og kirurgiske eksperimenter. Pearl og Stasha søker tilflukt i sin mystiske tvillingidentitet, et privat univers av hemmelige leker, gåter og språk som skjermer dem fra leirens grusomheter, og de fordeler byrdene: «Stasha skulle ta det morsomme, framtiden og det vonde. Jeg skulle ta det triste, fortiden og det gode.» Men Mengeles grenseløse ondskap ribber dem for deres felles identitet, og gradvis mister de båndet til hverandre under vekten av skyldfølelse og smerte.
En vinterdag forsvinner Pearl. Stasha sørger over sin tvillingsøster, og etter at Den røde armé frigjør leiren, tar hun seg gjennom det krigsherjede Polen og trosser hungersnød, kaos og fiendtlige landsbyboere med to mål for øye: Å finne sin forsvunne tvilling og stille Mengele til regnskap for hansgrusomheter.
En rystende og brutal, men svært vakker og poetisk roman om kjærlighetsbånd og håp.
